Author Archives: admin

bevisste drømmere er smartere

Har det noen gang slått deg, for eksempel mens du sitter i sofaen mellom svigermor og Barack Obama i banankostyme, at dette er en drøm? At du egentlig ligger i senga di og sover?

I så fall har du hatt en bevisst drøm. Noen mennesker har slike opplevelser ofte, kanskje flere ganger i måneden. Og nå mener forsker Patric Bourke fra University of Lincoln at nettopp disse menneskene har bedre evne til å løse problemer også i ordentlig våken tilstand.

Det handler om å ha større innsikt, sier Bourke og kollega Hannah Shaw, etter å ha testet evnene til både bevisste og ubevisste drømmere.

Ordgåter

Forskerne hadde huket inn 68 unge deltagere som dekket hele spekteret av drømmere, fra de som hadde bevisste drømmer flere ganger i måneden til de som aldri hadde hatt en.

Så satte Bourke og Shaw hele gjengen til å løse gåter som testet innsikt og evnen til å finne nye løsninger. Oppgavene bestod av tre ord som kunne kombineres med et felles løsningsord, for eksempel:

Sand, hjørne, alder

Løsningen i dette tilfellet er «stein».

Det viste seg at deltagerne som oftest hadde bevisste drømmer, klarte 25 prosent flere oppgaver enn de som aldri drømte slik.

Oppdager uoverensstemmelser

Forskerne tror at hjernene til bevisste drømmere skjønner at de må være i en drøm, fordi hendelsene ellers ikke ville stemme (hvorfor ellers skulle svigermor ha besøk av den amerikanske presidenten, liksom?).

- Man tror at for at de som drømmer skal bli bevisste mens de sover, så må de se igjennom den overveldende virkeligheten i sin drømmetilstand, og skjønne at de drømmer, sier Bourke i en pressemelding.

Han tror det er den samme evnen som fører til bedre resultater på testene i våken tilstand.

Kollega Shaw beroliger imidlertid folk flest med at bevisst drømming er noe som også kan læres.

- Du kan for eksempel komme inn i vanen med å spørre deg selv «er dette en drøm»? Hvis du gjør dette på dagen mens du er våken og skaper en vane, så kan det bli overført til når du er i en drøm.

Referanse:

P. Bourke, H. Shaw, Spontaneous lucid dreaming frequency and waking insight, Dreaming, vol 24(2), 2014, 152-159.

19 Aug 2014

finner raskt ut av hva du liker best

Det er mange faktorer som påvirker oss som forbrukere når vi velger å kjøpe et produkt om igjen.

Det gjelder blant annet smak, emballasje, holdbarhet, hvor produktet kommer fra og plassering i butikk.

Forskere ved Nofima har nå utviklet en ny programvare som gir produsenter mulighet til å samle all kunnskap om hva forbrukerne vil ha i én og samme modell.

Programvaren, som kalles ConsumerCheck, kan bli brukt i alle typer bransjer.

– Datamodelleringen er den samme enten du skal selge en bil, elektronikk eller mat. Tenk hvor mye produktutvikling og forbrukerkunnskap det ligger for eksempel i lukten inne i en ny bil, sier forsker Tormod Næs.

Mer treffsikker produktutvikling

– Hensikten med ConsumerCheck er å gjøre det enklere for produsentene å tolke komplekse og sammensatte resultater, slik at de blir mer treffsikre i sin produktutvikling, forteller Tormod Næs.

Den kan for eksempel koble sanselige egenskaper som lukt, smak og utseende med kjemiske egenskaper.

Den tar også med de egenskapene forbrukerne selv setter pris på, hvilke holdninger og vaner forbrukerne har, og med demografiske forhold.

Testet lettyoghurt

Hos Nofima er det blant annet gjennomført en undersøkelse av lettyoghurt med unge forbrukere. De testet smak, lukt og utseende på ulike varianter av lettyoghurt og plasserte dem på et smakskart.

Kjemiske analyser viste fordelingen av innholdsstoffene i de ulike yoghurtene.

Og forbrukerundersøkelsene ga svar på hvordan yoghurtene falt i smak, og hvilke egenskaper ulike forbrukergrupper satte pris på og hvilke de mislikte.

Det viste seg at unge, norske forbrukere smaksmessig prefererer søt yoghurt i blindtest, men informasjon om et lavere sukkerinnhold kan trekke smaksopplevelsen i positiv retning for lav-sukker yoghurter.

18 Aug 2014

- sykepleiere må ikke være spesielt omsorgsfulle for å være engasjert i jobben

Den viktigste grunnen til at sykepleiere velger dette yrket, er ønsket om å hjelpe andre. 

Denne sterke motivasjonen – for noen oppfattet som et kall – gjør at sykepleierne føler seg sterkt knyttet til profesjonen, som igjen øker sannsynligheten for at de blir i yrket.

Men motivasjonen for å hjelpe andre er ikke like fremtredende når sykepleierne møter virkeligheten i det daglige arbeidet.

En ny studie viser at ønsket om å hjelpe andre ikke gjør sykepleierne mer engasjert i jobben. Det er med andre ord ingen forutsetning for å være engasjert i jobben som sykepleier at du har et sterkt ønske om å hjelpe andre. 

Kjersti Nesje, som står bak undersøkelsen, mener at studien utfordrer myten om sykepleieren som en engel i hvitt. Hun mener det er et innlegg mot forestillingen om at du må være en spesielt omsorgsfull person for å kunne trives som sykepleier. 

- Undervurderer utdanningen

– Den tradisjonelle forestillingen om sykepleiere som engler i hvitt, som ofrer litt av seg selv for å hjelpe andre, undervurderer betydningen av utdanningen, da den sier at det å være omsorgsfull er en egenskap en allerede har og som ikke kan læres, sier Nesje, stipendiat ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akerhus.

Det som undervurderes er ifølge Nesje den medisinske og tekniske fagkunnskapen, kompetansen som læres gjennom sykepleiestudiet og utviklingen av praktiske ferdigheter.

På spørsmålet om det er andre sider ved yrket som bør vektlegges og promoteres tydeligere enn omsorgsdelen, er hun usikker. 

- Jeg har ingen konkrete forslag på dette. Hovedpoenget er at jeg stikker litt hull på myten om engler i hvitt ved at ønsket om å hjelpe ikke er nært knyttet til å være engasjert i jobben, sier hun. 

I studien brukte hun databasen StudData og så på sykepleieres motivasjon i tredje studieår for så å sammenligne hva de har oppgitt når de har vært i yrket i tre år.

Risiko for slitasje og stress

– Jeg ble overrasket over å finne at motivasjonen for å hjelpe andre – det vi kaller prososial motivasjon – ikke er knyttet til hvordan sykepleierne opplever sitt daglige arbeid, sier hun, og påpeker hvilke negative effekter det kan få for den enkelte dersom engasjementet uteblir.

Nesje viser til tidligere forskning på jobbengasjement som viser at lite engasjement blant annet kan gjøre sykepleierne mer disponert for slitasje.

– Det å jobbe i såkalte hjelpeyrker kan utløse utbrenthet og opplevelse av stress. Dermed er sannsynligheten større for å bli sykmeldt, sier hun.

– Vi må ta med i beregningen hvordan sykepleierne i undersøkelsen vurderer engasjement i jobben. Mange opplever nok at det idealistiske arbeidet må vike for det daglige arbeidet med tidspress, rutiner og hverdagsstress, sier hun.

Blir i jobben

Likevel blir mange værende i yrket. Men hvor får sykepleierne eventuelt engasjementet sitt fra om det ikke er fra ønsket om å hjelpe andre? 

- Min studie viser at motivasjonen for å hjelpe andre ikke er relatert til å være engasjert i jobben. Da er andre faktorer viktige. Jeg har dessverre ikke studert faktorer som øker engasjementet blant sykepleiere, sier hun. 

Nesje har imidlertid sett på om sykepleiernes hjelpe-motivasjon henger sammen med tilhørighet til profesjonen. Og der finnes en sammenheng.  

– Det er ikke overraskende at hjelpe-motivasjonen har sammenheng med sykepleiernes tilhørighet til profesjonen, siden det å hjelpe og vise omsorg er sentrale verdier i profesjonen, sier hun.

Nesje viser til annen forskning som sier at profesjonstilhørighet øker sannsynligheten for at personen blir værende i yrket.

– Med tanke på samfunnets økte behov for helsepersonell, er dette viktig kunnskap, sier hun. Helsedirektoratet har beregnet at Norge vil mangle bortimot 30 000 sykepleiere i 2035.

Referanse:

Nesje, Kjersti (2014): Nursing students’ prosocial motivation: does it predict professional commitment and involvement in the job? Journal of Advanced Nursing. Sammendrag.

18 Aug 2014

kvinnehjernen kan dra mest nytte av utvikling

Når flere tar mer utdanning i et land, øker både menn og kvinner sine mentale ferdigheter.

De presterer bedre når det gjelder hukommelse, tallforståelse og ordforråd.

Men kvinner gjør muligens et større hopp enn menn.

En ny studie av 13 europeiske land antyder at kvinner kan dra mer nytte av et lands utvikling enn menn. Bedre helse, økonomisk velstand og utdanning ser ut til å gagne kvinner mest.

– Overraskende, sier en av forskerne bak studien, Vegard Skirbekk ved Folkehelseinstituttet.

– Funnene kan tolkes slik: Menn har først et overtak, men i takt med utviklingen blir forskjellene mindre, før kvinnene ender med å gå forbi mennene på noen områder, sier han til forskning.no.

Dårligere utgangspunkt

Kvinner er som regel dårligere stilt enn menn i land der i utdanningsnivået er lavt, dødeligheten høy og økonomien svak. Kvinnene får ofte minst utdanning og mest ansvar for store familier.

Det er derfor kanskje ikke overraskende at de får størst fordeler av en velstandsøkning som gir dem like muligheter som mennene.

Men forskerne hadde ikke ventet at kvinner skulle forbigå mennene i enkelte mentale ferdigheter.

– Vi vet ikke hvorfor det er slik, sier Skirbekk.

Europeisk utvikling

Forskerne har ikke fulgt enkeltpersoner, så de kan ikke si om én person forbedret seg gjennom livsløpet.

De har derimot studert folk som var mellom 50 og 84 år gamle i 2006/07. Dermed kan de beregne hvordan ulike generasjoner har gjort det, sett i forhold til hvilke muligheter de har hatt.

Deltakerne har vokst opp i en periode da mye skjedde i Europas utvikling på 1900-tallet. Forskerne tok hensyn til familiestørrelse, barnedødelighet, forventet levealder, brutto nasjonalprodukt og utdanningsnivået for menn og kvinner i deltakernes land da de var unge.

Men mye annet kan også påvirke mentale ferdigheter, og det kan finnes forskjeller mellom generasjoner og aldersgrupper som ikke har med utviklingen av landet deres å gjøre.

Det er tidligere vist at nye generasjoner scorer gjennomsnittlig bedre enn de forrige på IQ-tester. Dette kalles Flynn-effekten. Kurven flater imidlertid etter hvert ut, og i Norge har unge i dag litt dårligere IQ enn før, ifølge Dagbladet.

Kvinner husker flest ord

17 000 menn og 14 000 kvinner fikk oppgaver som skulle måle hukommelse, tallforståelse og ordforråd.

I oppgaven som skulle måle hukommelse fikk deltakerne lest opp ord, og skulle huske flest mulig av ordene etterpå.

Det viser seg at kvinnene i Nord-Europa, der likestillingen kan sies å ha kommet lengst, har bedre hukommelse enn menn.

Kvinnene i land som Sverige og Danmark husker i snitt et halvt ord mer enn mennene, og de yngre aldersgruppene husker mest. De 50-årige kvinnene husker nesten ett ord mer enn mennene.

– Nordiske land er unike fordi vi ga like muligheter til begge kjønn tidlig. Det kan ha hatt positive effekter, sier Skirbekk.

Mindre kjønnsforskjeller i matte

I Sør-Europa ligger de eldste kvinnene bak mennene når det gjelder hukommelse. Men for de yngste aldersgruppene har kvinnene gått litt forbi mennene også der.

Menn er best i matte i de eldste generasjonene i Sør- og Sentral-Europa. I det forskerne definerer som mer likestilte land er det mindre kjønnsforskjeller når det gjelder tallforståelse, selv om mennene fortsatt ligger litt foran kvinnene.

For ordforråd er det ingen kjønnsforskjeller som er store nok til å være signifikante, gyldige i den statistiske undersøkelsen.

– Holder ikke mål

Førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo, Tor Endestad, er kritisk til tolkningene av funnene.

– Jeg synes ikke forskernes konklusjoner holder mål. Det er svært små forskjeller mellom menn og kvinner i alle generasjonene, sier han til forskning.no.

– De argumenterer dessuten ikke særlig overbevisende for at kvinner drar mer nytte av utvikling når de bare finner effekter for ett av tre mål, sier Endestad.

Han mener effektene for tallforståelse er så små at forskerne bare kan ta  hukommelse til inntekt for sine konklusjoner.

– Og det at kvinner i Nord-Europa er litt bedre til å huske ord kan like gjerne skyldes at kvinner her leser mer enn menn, uten at det er et mål på utvikling eller likestilling, sier han.

Biologi eller samfunn

Tilgang til utdanning er bare ett mulig mål på likestilling. Det er mange andre faktorer som kan spille inn, som tilgang til arbeidsmarkedet, kjønnsroller, og diskriminering. Disse har ikke forskerne målt.

Studien kan dessuten bare si noe om sammenhenger, ikke årsaksforhold – altså at sosial utvikling og utdanning skulle føre til bedre mentale ferdigheter. Men årsakssammenhenger har blitt funnet i andre studier, ifølge Skirbekk.

Hvilken betydning har det at kjønnsbalansen endres over tid? Kanskje vi må kaste på båten omdiskuterte teorier om at det at menn er gode i matte og kvinner er gode til å huske skyldes ulikheter i hjernen, utviklet under evolusjonen. Det antyder i hvert fall bladet The Economist, som skriver at den nye studien viser at levestandard og utdanning er viktigere enn gener, ettersom kjønnsforskjellene kan endres.

Men studien gir ingen klare svar på det, understreker Skirbekk.

– Den antyder at når likestilling er oppnådd, er kvinner bedre på en type hukommelse og menn bedre på tallforståelse. Det kan skyldes både biologiske forskjeller og sosiale faktorer, som ulike forventninger til kvinner og menn, sier han.

En påstand er at kvinner er mer orientert mot følelser og empati, noe som henger sammen med den typen hukommelse forskerne har målt, episodisk hukommelse. Vi husker ord lettere om vi klarer å knytte det til et opplevd minne eller et fantasibilde.

– Det kan tenkes at kvinner i større grad blir forventet å legge vekt på slike ferdigheter enn menn, sier Skirbekk.

Likestilling er et relativt nytt fenomen i historien. Vi vet ikke hvordan forskjellene vil utvikle seg dersom samfunn er helt likestilte over tid, og menn og kvinner møter samme forventninger.

– Ikke viktige kjønnsforskjeller

Forskning om kjønnsforskjeller i mentale ferdigheter gir sprikende resultater, og Tor Endestad er blant dem som er skeptisk til å framheve kjønnsforskjellene.

– I lavt utviklede land vil det finnes forskjeller etter hvem som har utdanning. Vi vet fra før at velstandsutvikling, som kosthold og skolegang, har betydning for evner.  Mens når alle får utdanning, vil forskjellene mellom kjønnene være mer tilfeldige, sier han.

– Forskerne har ikke undersøkt om kvinner drar mer nytte av utvikling enn menn. Det er en teoretisk antakelse, legger han til.

Ved å beregne hva som ville skje dersom menn og kvinner fikk samme utdanning, finner forskerne en forventet forskjell i mentale ferdigheter.

Endestad synes at forskerne skulle undersøkt flere mål på både utvikling og andre faktorer som kan vise eventuelle forskjeller mellom kjønnene.

– For å undersøke om kvinner gjør et større hopp i mentale ferdigheter måtte de dessuten ha fulgt personer gjennom livsløpet. Kanskje de da hadde funnet noe helt annet, sier han.

Vil følge folk gjennom livet

Skirbekk har allerede tenkt på å følge personer gjennom livet for å undersøke nærmere hvordan de mentale ferdighetene endrer seg.

Norge er ikke med i undersøkelsen, men Skirbekk tror vi at vi ligner på nabolandene Sverige og Danmark. Nå vil han bidra til å samle inn data for Norge som forhåpentligvis kan gi svar på dette, og også kan si noe om årsakene til kjønnsforskjeller.

– Her i landet har vi unike muligheter til å følge personer over et helt livsløp, sier han.

I Norge har vi skoleresultater, helseundersøkelser og andre data fra flere tiår tilbake, og forskerne kan sammenligne ved å teste folks ferdigheter mange år seinere. Prøver kan si noe om betydningen av genetiske faktorer og helse.

Referanse:

Weber, D., m.fl.: The changing face of cognitive gender differences in Europe. PNAS, 28. Juli 2014.

18 Aug 2014

matematisk formel forutsier lykke

Vil du være lykkeligere om tyve sekunder?

Det kan godt være du selv har problemer med å svare på det spørsmålet. Det er imidlertid ikke noe problem for en ny matematisk formel. I hvert fall hvis du deltar i et spill hvor du kan tape eller vinne penger.

Den nye ligningen baserer seg på tap og gevinster, samt de forventningene spilleren har.

Særlig forventningens effekt overrasket Robb Rutledge og kollegene hans fra University College London og Max Planck University College.

– Vi visste at det å vinne ville påvirke lykken. Men vi ble overrasket over at forventningen om gevinst var så viktig, sier Rutledge i en pressemelding.

Spilte pengespill med hjerneskanner på

For å finne frem til formelen gjennomførte forskerne to forsøk. Det første for å skape formelen, det neste for å teste om den holdt vann.

I det første forsøket deltok 26 personer. De deltok i et spill hvor valgene førte til at de enten vant eller tapte penger. Underveis ble de flere ganger bedt om å besvare spørsmålet: «Hvor lykkelig er du akkurat nå?».

Samtidig ble hjerneaktiviteten deres observert via en hjerneskanner – en såkalt fMRI-skanner.

Dermed kunne forskerne skape en ligning hvor lykke ble relatert til belønninger og forventninger.

Testet formelen via spillapp

Siden forskerne ville teste ligningen på flere personer, utviklet de en app for smarttelefoner: The Great Brain Experiment. 18 420 personer spilte What makes me happy? Underveis ble de spurt om hvor lykkelige de var og hvilke forventninger de hadde.

 

Til forskernes overraskelse kunne de spå hva spillerne ville svare på lykkespørsmålene, selv om de bare vant poeng og ikke penger.

– Man sier ofte at du blir mer fornøyd hvis forventningene dine på forhånd er lave. Det er en viss sannhet i det. Lavere forventninger har en positiv innvirkning på lykken.

– Men forventningene kan også påvirke lykkenivået allerede før vi kjenner resultatet av beslutningene våre. Hvis du har planer om å møte en venn på yndlingsrestauranten din, kan de positive forventningene øke lykken fra det øyeblikket du inngår avtalen.

– Den nye ligningen tar høyde for ulike effekter av forventninger og gjør det mulig å forutsi lykke på bakgrunn av kombinasjonen av mange begivenheter, sier Robb Rutledge.

Forventningens glede den største

Den matematiske formelen passer godt med mye annen lykkeforskning. Det forteller Bent Greve, som er professor ved Institutt for samfunn og globalisering ved Roskilde Universitet, hvor han forsker på lykke.

– Ofte er forventningens glede den største gleden. Det er som barn før en fødselsdag eller julaften. Ofte er forventningen til gavene større enn gleden for å få dem.

– Du kan også sammenligne det med å spille lotto. Der er forventningen til en gevinst ofte større enn selve gevinsten. Mange lottospillere vet at de ikke kan tjene noe på spillet. Men de spiller for å få forventningen til en enorm gevinst.

– Hvis man faktisk vinner blir man veldig glad – men bare i en kort periode. Etter en stund finner de fleste ut at pengene ikke gjør dem mer lykkelige, og da fortsetter de å gå på jobben for å ha noe å stå opp til, forteller Greve.

Kan ikke spå alle typer lykke

Den nye lykkeformelen er basert på eksperimenter i klart avgrensede situasjoner, nemlig spill. Den virker derfor i lignende situasjoner, i situasjoner der man kan vinne eller tape noe.

– Du kan ikke sette virkelig lykke på en matematisk formel, sier Greve.

Han tror ikke formelen kan brukes til å gjøre oss lykkeligere. Man kunne forestille seg at det var mulig å skape positive forventninger for oss selv, slik at vi hele tiden er lykkelige. For eksempel ved å love seg selv en veldig god middag en gang i måneden.

– Gjør man det først til en vane, så vil det ikke virke. De første gangene bedrifter gir de ansatte en julegave, kan det skape en forventningens glede. Men når de har fått en gave i år etter år, har de ikke den samme gleden lenger. Da har de vent seg til det, sier Greve.

Referanse:

Robb B. Rutledge m. fl.: A computational and neural model of momentary subjective well-beingPNAS, 2014, doi: 10.1073/pnas.1407535111 (sammendrag).

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

16 Aug 2014

lager strøm av svette

 

Klebetatoveringene som barn morer seg med, er i ferd med å bli voksne. Forskere fra University of California San Diego har utviklet en sensor som kan klebes til huden og hente ut strøm fra melkesyre i svette.

Måling av melkesyre under trening er populært blant skiløpere og andre som trener utholdenhet. Slik håper de å beregne hvor hardt de skal trene.

Målingene av melkesyrekonsentrasjonen gjøres oftest med blodprøver. Slike målinger krever plagsomme stikk, og hver måling er bokstavelig talt bare en stikkprøve.

Sensor i tatovering

Svettemålingene kan derimot gjøres kontinuerlig og enkelt. De er også mindre plagsomme.

Tatoveringen påføres med et ark, som annen klebetatovering. Trening gir normalt nok svette til å fôre sensoren i tatoveringen med data.

Den inneholder et stoff som reagerer med melkesyra. Reaksjonen fører til at det går en ørliten strøm. Denne strømmen kan måles.


Video fra American Chemical Society som viser melkesyre-sensoren.

Måling i muskelen er best

- Det er noe tiltalende over idéen om å måle melkesyre bare med et plaster på huden, medgir professor Jostein Hallén. Han er idrettsfysiolog og leder Seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole.

Hallén er likevel skeptisk til om slike målinger gir et riktig bilde av det idrettsutøverne egentlig vil måle, nemlig melkesyre i musklene.

- Selv blodprøver gir ikke et riktig bilde. Det tar tid fra melkesyra lages i musklene til den kommer ut i blodet. Dessuten vil andre organer eller muskler ta opp deler av melkesyra fra blodet igjen, sier Hallén til forskning.no.

Må tolke resultatene

- Derfor må verdiene tolkes. Til det trengs både erfaring og kunnskap, understreker han.

Svetteprøvene er enda et ledd lengre unna det forskerne og idrettsutøverne egentlig vil måle, nemlig melkesyra i muskelen.

- Skal vi tolke svetteprøvene riktig, trengs enda mer kunnskap og erfaring, mener Hallén.

Melkesyra er også nyttig for kroppen

- Mange ser på melkesyra som et unyttig avfallsstoff. Men melkesyra brukes av kroppen som energi, opplyser han.

Skiløpere produserer for eksempel mye melkesyre i armene. Denne melkesyra forbrukes av musklene i beina for å lage energi.

Teknifisert trening

Han påpeker også at melkesyremålinger i blod ofte feiltolkes eller overfortolkes i idretten i dag.

- Dette er en del av utviklingen mot å gjøre treningen mer teknisk og komplisert enn den behøver å være. Det er artig med alle dupedittene vi kobler til kroppen for å loggføre vår egen fysiske aktivitet, men nødvendige er de ikke, sier Hallén.

Biobatterier

Forskerne ved University of California har også gått et skritt lengre. De ville ikke bare bruke strømmen fra reaksjonene til målinger. De ville også prøve å utnytte strømmen til å drive pulsklokker og annen bærbar elektronikk.

Idéen om å utnytte kroppens egne energikilder er ikke ny. Forskning på det som kalles biobatterier gjøres mange steder, fra elektronikkgiganten Sony til bachelorstudenter ved Høgskolen i Vestfold.

Slike biobatterier har flere fordeler. De lades opp hele tida av stoffene i kroppen. De inneholder ikke giftstoffer. De kan tappe energi inne i kroppen, og drive for eksempel pacemakere og andre implantater.

Melkesyre ved oksygenmangel

Vanligvis bruker biobatterier blodsukker – glukose – som energikilde. Vanligvis skaffer kroppen seg den energien den trenger ved forbrenning av glukose. Men forbrenning krever oksygen.

Noen ganger klarer ikke lunger og blodomløp å levere nok oksygen til forbrenningen. Det kan skje hvis en idrettsutøver trener hardt.

Det er da melkesyra produseres. Den dannes når glukosen spaltes til andre stoffer for å gi energi uten oksygen.

Nyttig melkesyre

Som eksempelet med skiløperen viser, er også melkesyre en nyttig energibærer, hvis den kan forbrennes med oksygen. Det betyr at den kan produsere energi til biobatterier, på lik linje med glukose.

Forskerne lot forsøkspersoner tråkke løs på treningssykler, og målte hvor mye elektrisk effekt biobatteriene leverte.

Interessant nok var det forsøkspersonene i dårlig form som produserte mest. De skilte jo også ut mer melkesyre i svetten enn de veltrente, ifølge en nyhetsmelding fra American Chemical Society.

For liten effekt ennå

Men de amerikanske forskerne har ennå ikke klart å lage nok strøm til å drive elektronikk. Selv en pulsklokke krever over dobbelt så mye effekt som de svette syklistene kunne levere.

Forskerne er likevel optimistiske, og tror at større sensorer og bedre lagring av strømmen i batteriet kan gi bedre resultater.

Lenke:

Nyhetsmelding på nettstedet til American Chemical Society, som arrangerer konferansen der resultatene legges fram.

Informasjon fra Sony om forskningen på biobatterier. Her utnyttes energien i glukose som er omdannet fra cellulose.

16 Aug 2014

søsknene til bipolare blir oftere sjefer

Svenske Simon Kyaga har vært ute med oppsiktsvekkende nytt om psykiske lidelser før.

I 2012 publiserte forskeren resultatene fra en stor studie som viste at kunstnere og vitenskapsfolk oftere lider av psykiske sykdommer som angst, depresjon, schizofreni og bipolar lidelse.

Det kan altså se ut som om sykdommene henger sammen med noen av de fordelaktige egenskapene som karakteriserer mennesker i kreative yrker.

Andre studier har i de senere åra også vist at mennesker med bipolar lidelse selv kan oppleve positive sider ved den ellers alvorlige sykdommen.

Og nå har Kyaga altså i tillegg sett på enda et ettertraktet personlighetstrekk som kan henge spesielt sammen med bipolar lidelse:

Lederegenskaper.

Berømte bipolare ledere

Ideen er hentet fra historien.

Mye kan nemlig tyde på at flere av våre mest kjente ledere, som Winston Churchill, Abraham Lincoln og Napoleon Bonaparte, kan ha hatt bipolar lidelse, skriver Kyaga i avhandlingen sin.

Tidligere studier har også pekt mot at kjente ledere og politikere ser ut til å ha høyere risiko for episoder med depresjon eller mani enn resten av befolkningen.

Og nå har Kyaga gått igjennom data for nesten 70 000 svensker med bipolar lidelse og alle søsknene deres.

For å finne informasjon kryssjekket han sykdomsregistrene med andre register som kunne inneholde opplysninger om personenes lederegenskaper, for eksempel vurderinger fra militærtjenesten og oversikt over jobber personene hadde hatt.

Så sammenlignet Kuaga informasjonen med opplysninger om mennesker i normalbefolkningen.

Resultatene tegnet et interessant bilde.

Søsknene ble sjefer

Det viste seg at folk med bare bipolar lidelse, uten andre psykiske sykdommer, oftere hadde utpregede lederegenskaper, sammenlignet med folk flest.

Det samme gjaldt også for søsknene deres, selv om trekket var litt svakere hos dem.

Senere i livet hadde de bipolare derimot sjeldnere lederjobber enn normalbefolkningen. Men for de friske søsknene deres var det stikk motsatt: De var overrepresentert innen sjefsstillinger, spesielt i politiske lederroller der beslutninger ble tatt.

Dermed kan det altså se ut til at noen av egenskapene som gjør deg til en naturlig leder faktisk er koblet til bipolar lidelse.

Referanse:

S. Kyaga, P. Lichtenstein, M. Boman, M. Landén, Bipolar Disorder and Leadership – A Total Population Study. Artikkelen er en del av Kyagas doktorgradsavhandling Creativity and Psychopathology.

 

15 Aug 2014

overvekt gir økt kreftrisiko

Britiske forskere konkluderer med at overvekt har skyld i 12 000 krefttilfeller i året i Storbritannia, og flere kommer det til å bli dersom britene fortsetter å legge på seg.

– Dersom dagens utvikling fortsetter vil resultatet bli 3 500 flere krefttilfeller i året, konstaterer forskerne ved London School of Hygiene and Tropical Medicine, som presenterer sine funn i siste utgave av legetidsskriftet The Lancet.

Høy BMI

Forskerne har tatt utgangspunkt i folks kroppsmasseindeks (BMI), som er forholdet mellom høyde og vekt.

BMI på 25 til 29,9 regnes som overvekt, mens BMI på over 30 regnes som ekstrem overvekt.

Ved å sammenholde BMI med pasientjournaler har forskerne fastslått hvor mye risikoen for kreft øker når man er overvektig.

Dersom BMI øker med 5, øker risikoen for livmorkreft med hele 62 prosent. Risikoen for kreft i galleblæren øker med 31 prosent, mens risikoen for kreft i nyre øker med 25 prosent.

Også risikoen for andre vanlige kreftformer øker, om enn noe mindre, viser undersøkelsen.

Enkle grep

Peter Campbell ved American Cancer Society mener at politikerne med enkle grep kan hindre at stadig flere blir overvektige.

Økt skattlegging av sukkerholdige drikker, og subsidiering av sunn mat og drikke, er noen av tiltakene som ville ha virket, mener han.

Tidligere i uka publiserte The Lancet en undersøkelse som viser at 40 prosent av amerikanske menn og 39 prosent av amerikanske kvinner kommer til å utvikle diabetes type 2.

Dette vil de i stor grad ha seg selv å takke for ettersom sykdommen først og fremst rammer overvektige og de som er lite fysisk aktive. (NTB)

14 Aug 2014

mors blodsukkerkurve påvirker barnets fødselsvekt

Hvor høyt eller lavt blodsukkernivået er hos gravide kvinner, samt hvordan det utvikler seg i svangerskapet, kan gi viktig informasjon om helsa til både mor og barn. 

Til nå har det vært vanlig å analysere data om blodsukker ved å se på enkeltmålinger på gitte tidspunkt.

Problemet er at dette ikke viser variasjonen i kvinnenes blodsukkerkurve, ifølge biostatistiker Kathrine Frey Frøslie ved Universitetet i Oslo. 

Hun har testet ut en ny måte å måle blodsukkernivået hos gravide på, som gjør det mulig å kontinuerlig overvåke blodsukkeret, og dermed avdekke risiko. Blant annet om risiko for svangerskapsdiabetes og høy fødselsvekt.

Det er nemlig stor variasjon i kurveforløpene, og viktig informasjon å hente. Hos noen kvinner når blodsukkeret toppen seint, hos andre tidlig.

- Damene med en sein blodsukkertopp tidlig i svangerskapet er de som ligger dårligst an, også når det gjelder å få svangerskapsdiabetes, forteller forskeren, og legger til:

- Dette hjelper oss til å forstå hva som foregår. Kurver som avviker tydelig, tidlig i svangerskapet, forteller oss at her er det allerede noe som er galt, selv om enkeltverdier ikke nødvendigvis ser så ekstreme ut, påpeker Frøslie.

Bølgete blodsukkerkurver

Blodsukkermålinger forteller hvor mye sukker, i form av glukose, som fraktes rundt i blodårene til enhver tid.

Vi kan tenke på blodsukkernivået som en sammenhengende kurve som svinger opp og ned i løpet av dagen. Når vi spiser, stiger blodsukkeret. Etter maten synker det gradvis igjen.

Svingningene gir et bilde av hvordan kroppen omdanner næringen vi tar til oss til energi. Hos noen mennesker stiger blodsukkeret raskt etter et måltid, og går raskt ned igjen, mens andre får blodsukkertoppen litt seinere.

 

Risiko for høy fødselsvekt

I studien fant hun og kollegaene at kvinner med sene blodsukkertopper, som får høyt blodsukker sent i svangerskapet, bærer frem barn med høy fødselsvekt. 

En sen blodsukkertopp vil si at kvinnen når sitt maksimale blodsukkernivå sent etter et måltid. Kombinert med høye blodsukkerverdier påvirker dette barnets fettprosent.

Kvinner med lite svingning i blodsukkerkurvene tidlig i svangerskapet, men høyt blodsukkernivå nær termin, får barn med høyt insulinnivå. 

Studien er en del av STORK-studien ved Oslo universitetssykehus, der forskerne har fulgt over 1000 friske kvinner gjennom svangerskap og fødsel. Foruten blodsukkerregulering, har forskerne også målt kroppsmasseindeks og betennelsesmarkører i blodet. 

Kvinnene i Frøslie’s studie ble gitt sukkervann tidlig og sent i svangerskapet. Hver halvtime ble blodsukkeret målt – tilsammen fem ganger per undersøkelse.

- Jeg har brukt alle målingene i løpet av testen, og laget sammenhengende, bølgete blodsukkerkurver for hver dame. Så har jeg undersøkt hva slags informasjon som ligger i formen på disse kurvene, forklarer hun.

Relevant for diabetikere

- For å se hvordan reguleringen av blodsukker påvirker barnet i magen, har jeg analysert kurvene både fra tidlig og seint i svangerskapet, forklarer Frøslie.

Metoden kalles funksjonell dataanalyse.

- Den er relativt ny, og har vært brukt blant annet innen nevropsykologi og bevegelsesanalyse. Ingen har brukt funksjonell dataanalyse på blodsukker tidligere, og dette er et område hvor disse metodene bør bli brukt, sier Frøslie.

Såkalt orale sukkertoleransetester med mange målinger krever imidlertid både tid og ressurser, og brukes derfor ikke i klinisk praksis i dag. Dermed er det en vei å gå før det eventuelt blir vanlig å undersøke blodsukkerkurvene til gravide kvinner.

Forskeren mener at metoden for å måle blodsukkerkurver, også kan ha relevans for diabetikere

- Data fra de relativt nye apparatene for kontinuerlig overvåkning av blodsukkeret som dagens diabetikere går med, blir analysert med enkle gjennomsnitt. Men de bør virkelig analyseres ved hjelp av funksjonell dataanalyse, sier forskeren.

Blodsukkeret øker utover i graviditeten

De fleste friske, gravide kvinner utvikler en viss insulinresistens i løpet av graviditeten.

Insulin er det viktigste hormonet for kroppens regulering av blodsukker, fordi det er døråpneren som gjør at sukkeret kan tas opp i cellene. Insulinresistens gir høyere blodsukker, spesielt etter måltider. For noen ender det med diagnosen svangerskapsdiabetes.

Sammenhengene mellom høyt blodsukkernivå og negative helseeffekter gjelder ikke kun for kvinner med en diabetesdiagnose. Økte verdier som er innenfor normalen kan også gi uheldige effekter for mor og barn. Barnet kan bli overforet om mor har for høyt blodsukker.

- Generelt blir blodsukkernivået noe høyere seint i svangerskapet. Toppene kommer litt seinere, og blodsukkeret går ikke like raskt ned, forteller Frøslie.

Hun forklarer at dette kanskje var en fordel i urtida, for å sørge for nok næring til det voksende barnet i magen.

- I perioder hvor det var dårlig med mat, ville fosteret likevel få sitt ved at mors blodsukker var over et visst nivå, forklarer hun. I dag er fedme og høyt blodsukker økende samfunnsproblemer, og utbredt hos kvinner allerede før de blir gravide. Dermed er det flere som ender opp med altfor høyt blodsukker i løpet av graviditeten.

Må etterprøves

Kunnskapen om variasjonen i blodsukkerkurvene, og om hvordan dette påvirker både mor og barn, er et viktig bidrag.

- Når det gjelder barnets fettprosent og insulinnivå har vi ikke så store utvalg. Derfor er dette resultater som må etterprøves, sier Frøslie.

Fra et klinisk ståsted bekrefter funnene at tidsutviklingen for blodsukkerkurvene er viktig, både for den gravide kvinnen og for fosteret hun bærer på.

- Data fra svangerskap og fødsel kan slik gi viktig innsikt i sentrale biologiske mekanismer, forutsatt at tallmaterialet blir analysert med tilstrekkelig avanserte statistiske metoder, sier Frøslie.

Det er de fysiologiske prosessenes kompleksitet som gjør det nødvendig å ta i bruk statistiske analysemetoder som ikke er en del av det tradisjonelle repertoaret i klinisk forskning.

Referanser:

Frøslie KF m.fl; Shape information in repeated glucose curves during pregnancy provided significant physiological information for neonatal outcomes, PLoS One, 9 (3), e90798, mars 2014.

Frøslie KF m.fl; Shape information from glucose curves: Functional data analysis compared with traditional summary measures; BMC Medical Research Methodology 2013, 13:6

14 Aug 2014

eldre mødre har økt risiko for keisersnitt

Stadig flere kvinner venter med å få barn til de er godt modne. Nesten hver femte fødende kvinne var 35 år eller eldre i 2012, viser tall fra Medisinsk Fødselsregister.

Nå viser en omfattende, norsk studie at risikoen for akutt keisersnitt øker drastisk når kvinnen er 40 år eller eldre, selv i lavrisikogrupper.

- Også tidligere studier har vist at risiko for keisersnitt øker med mors alder, men der har høyrisikogrupper vært med. Denne studien viser at risikoen øker hos kvinner som i utgangspunktet er friske, sier gynekolog og forsker Lina Herstad.

Med høyrisikogrupper menes kvinner med for eksempel diabetes, svangerskapsdiabetes og høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning, som har høyere risiko for å måtte ta akutt keisersnitt.

Tidligere studier har også vist økt blødningsrisiko hos mor, og keisersnittbarn er mer utsatt for en rekke sykdommer, som allergi, astma, fedme, og diabetes.

Over 169 500 fødsler blant norske lavrisiko-kvinner er med i studien. Den inngår i Herstads doktorgradsarbeid ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse ved Oslo Universitetssykehus.

Over hver femte må ta keisersnitt

Akutt keisesnitt måtte foretas hos 22 prosent av lavrisiko-kvinnene som var 40 år eller eldre da de ventet barn. Dette er tre ganger mer enn i kontrollgruppen.

For gravide kvinner mellom 20 og 24 år, var akutt keisersnitt nødvendig bare i syv prosent av tilfellene. Hovedårsaken til at akutt keisersnitt ble nødvendig, var at fødselen tok lang tid. Nest vanligste årsak var dårlig fosterlyd, som lav eller svak puls hos fosteret.

Av alle fødsler i Norge i denne perioden endte knappe 16 prosent med akutt keisersnitt.

Mer tang og vakuum

Selv når eldre kvinner føder vaginalt, har de oftere behov for operativ hjelp. Dobbelt så mange av lavrisiko-kvinnene på 40 år eller mer måtte ha hjelp i form av vakuum-pumpe og tang ved forløsning, sammenlignet med de mellom 20 og 24 år.

Bruk av epiduralbedøvelse og oxytocin (et hormon som stimulerer rier), samt igangsetting av fødsel, økte når mødrene ble eldre.

Tidligere studier fra blant annet Storbritannia har også vist økt risiko for keisersnitt og annen nødhjelp under fødsler hos eldre fødende. Men disse har inkludert undergrupper med høyrisiko-mødre.

- De fleste eldre mødre er imidlertid friske, har høyere sosialøkonomisk status og har lav risiko for komplikasjoner, sier Herstad.

Langt svangerskap og store barn

Det er uklart om det er alderen i seg selv, eller behovet for inngrep med medisinske komplikasjoner som uansett øker med alderen, som er årsaken til den økte forekomsten av keisersnitt.

Herstad så på om bruk av epidural, store barn, langt svangerskap eller igangsettelse av fødsel kunne forklare økt bruk av akutt keisersnitt.

Hun fant at svangerskap som hadde vart i 42 uker eller mer, mer enn doblet risikoen for keisersnitt. Her endte fødselen med akutt keisersnitt hos 20 prosent, mot bare 8 prosent ved de kortere svangerskapene.

Der barnets fødselsvekt var 4 kilo eller mer, økte også risikoen. Dobbelt så mange av deres mødre måtte ha keisersnitt. 16 prosent med store barn fikk keisersnitt,  mot bare 8 prosent med lettere barn.

- Det kan se ut som eldre fødende oftere går over tiden, uten at vi vet hvorfor. Men nå blir fødsel satt igang på et tidligere tidspunkt for eldre kvinner, påpeker Herstad.

Igangsatt fødsel øker risiko

Spesielt dersom fødselen ble igangsatt, økte risikoen for akutt keisersnitt. Tre ganger fler av disse kvinnene fikk barnet hentet ut via et snitt i magen, i forhold til om fødselen begynte naturlig.

Også bruk av epidural mer enn doblet risikoen.

Risikoen for alle disse faktorene økte med morens alder, og risikoen for keisersnitt var høyere for eldre kvinner som fikk igangsatt eller epidural enn for de yngre.

Halvparten føder normalt

Selv om de fleste studier tyder på at det er best å få barn tidlig, mener Herstad det ikke er grunn til å advare mot å føde i voksen alder.

- Alder er ingen hindring. Halvparten av friske kvinner over 40 føder helt naturlig, og forekomsten av komplikasjoner er lav, understreker Herstad.

Overvekt mulig feilkilde

Graden av overvekt var ikke tilgjengelig i dataene i denne studien. Siden risikoen for overvekt øker med alderen, og risikoen for keisersnitt øker ved overvekt, poengterer Herstad at overvekt blant de eldre mødrene kan være en medvirkende årsak.

Tidligere studier har vist at høy alder hos fødende har sammenheng med økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet og sykdommer. Dette gjelder særlig diabetes og høyt blodtrykk, men også forlengede svangerskap.

Kilde:

L. Herstad m.fl: Maternal age and emergency operative deliveries at term: a population−based registry study among low-risk primiparous women, British Journal of Obstetrics & Gynaecology, august 2014

14 Aug 2014