Daily Archives: October 31, 2013

vil gjøre bakterier til våre beste venner

Forskere ved UMB vil bruke forskning på bakteriesamfunn til å “oppdra” bakteriene til å jobbe for oss.

(Foto: Shutterstock)

Bakterier er overalt og de gjør mye godt: I våre tarmer, i kuenes mage, i jord, og i biogassreaktorer.

Overalt finnes det komplekse bakteriesamfunn hvor mange typer bakterier samarbeider for å utføre en viktig oppgave: Å bryte ned plantemateriale.

I den senere tid har det vært mye oppmerksomhet rundt hvordan bakteriekulturer kan føre til overvekt, og hvordan man kan endre dårlige bakteriekulturer, blant annet gjennom kosthold.

Men dette er bare en av måtene vi kan få bakterier til å jobbe for oss.

- Hvis vi lærer mer om hvordan bakterier bryter ned plantematerialet, kan det skape rom for nyvinninger innen humanhelse, husdyrproduksjon eller produksjon av biogass, sier Phil Pope, postdoktor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Han er en av tre unge norske forskere som har vunnet fram i årets konkurranse om startstipend for yngre forskere fra det europeiske forskningsrådet (ERC).

I prosjektet som Pope nå skal lede, skal man undersøke hvordan bakterier i fordøyelsessystemet konverterer plantemateriale til sukker.

Mikrobenes sosiologi

- Dette vil også gi oss større innsikt i bakterienes økosystem generelt, og det vi kan kalle “mikrobenes sosiologi”, forteller Pope.

Mikrober, eller mikroorganismer er encellede, levende vesener som er så små at de bare kan sees i mikroskop.

- Det er akkurat som om mikrobene har forskjellige jobber i et mikrobesamfunn, som politimenn, brannmenn og så videre. De både jobber sammen og konkurrerer mot hverandre i dette mikrobesamfunnet eller økosystemet, sier Pope.

Det hører til saken at for eksempel ett gram jord kan inneholde flere titalls millioner bakterier! Det er altså snakk om meget kompliserte samfunn.

Vil oppdra bakteriene

- Hvis vi får innsikt i den funksjonen de spiller i en sammenheng kan denne innsikten anvendes på alle områder hvor de spiller en rolle, sier UMB-professor Vincent Eijsink.

- En dag kan vi kanskje dressere disse bakteriesamfunnene, slik at de blir bedre til å utføre akkurat de oppgavene som vi ønsker – det være seg bedre fordøyelse av mat og fôr, eller mer effektiv produksjon av biodrivstoff fra ikke-spiselig plantemateriale.

I produksjon av biogass skal for eksempel bakteriene bryte ned plantemateriale slik at andre mikrober, såkalte arkebakterier, kan bruke dette til å produsere metangass.

- Vi forsker blant annet på om vi klarer å hjelpe bakteriene ved å tilsette  enzymer for å «booste» de tøffeste delene av nedbrytningsprosessen, sier Eijsink.

Han leder forskningsgruppa som Pope er tilknyttet.

Mulighetene for å studere bakterier har økt drastisk som følge av nye teknologier for genomsekvensering kombinert med nye dataprogrammer, noe som er sentralt for forskningsgruppens arbeid.

I dag er genetisk informasjon mye billigere enn før.

La oss anta at du har 200 forskjellige bakteriearter i en jordprøve. For ti år siden måtte du ta dem med deg inn i et laboratorium hvor du kanskje var i stand til å dyrke frem ti. Det ville kostet en formue og ville ikke gitt et komplett bilde.

I dag isolerer man DNA, sekvenserer alt sammen og bruker bio-informatikk til å identifisere alle sekvensene for alle bakteriene.

Åpner nye muligheter

- Nå, som man ikke lenger er avhengig av å dyrke bakterier, er alt mye enklere. Du kan studere hvordan griser nyttiggjør seg maten de får.

- Vi kan studere kosthold og fôr, både for mennesker og dyr, og bioenergi: Det sentrale i alle disse tingene er hvordan plantemateriale brytes ned, forklarer Eijsink.

31 Oct 2013

eldre på lykkepiller får oftere hoftebrudd

Dobbelt så mange eldre på antidepressiva brekker hoften, sammenlignet med eldre som ikke bruker slike medisiner.

Lykkepiller (SSRI) gir høyest bruddrisiko, viser ny observasjonsstudie der samtlige eldre i Norge født før 1945 ble fulgt over seks år.

Hvert år inntreffer cirka 9000 hoftebrudd i Norge, vi ligger i verdenstoppen i forekomst.

- Hoftebrudd blant eldre som bruker SSRI-medikamenter, såkalte lykkepiller, er enda mer utbredt enn vi hadde trodd. Medikamentene kan ha god effekt, men også uheldige bivirkninger.

Det sier lege og forsker Marit Stordal Bakken ved Universitetet i Bergen og Kavli forskningssenter for aldring og demens ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, til forskning.no.

- Bruddrisikoen er nær dobbelt så høy, opplyser hun. 

Tidligere funn tegner et liknende bilde. I en studie fra 2012 viste nederlandske forskere at demente eldre har tre ganger høyere fallrisiko ved bruk av de nye typene antidepressiva.

- Se nøyere på hvem som får

Marit Stordal Bakken.

(Foto: Ida Kristine Sangnes)

Sammen med  kolleger har Stordal Bakken sammenlignet data fra Reseptregisteret og Hoftebruddregisteret for 2005 til 2010, hos alle personer på 60 år og eldre.

Nærmere 5 prosent av hoftebruddene i tidsrommet, cirka 1900, kan settes i sammenheng med bruk av legemidler mot depresjon, beregner forskerne.

De har tatt utgangspunkt i alle registerte første brudd: 39 938 for hele perioden. Hvis en person får flere brudd, er kun det første med i studien.

- Viktig funn

Selv om sammenhengen mellom hoftebrudd og medisinbruk er tydelig, kan ikke forskerne fastslå en direkte årsakssammenheng i en observasjonsstudie. 

- Funnet er likevel viktig. Vi dokumenterer at mange eldre på antidepressiva rammes av hoftebrudd, og at de er overrepresentert i bruddstatistikken sammenliknet ikke-brukere.

- Dette bør bidra til at leger ser enda nøyere på hvilke eldre som får utskrevet slike medikamenter, sier Stordal Bakken.

Hun påpeker at Statens Legemiddelverk i 2011 anbefalte leger å utskrive lavere doser SSRI-er til eldre, etter ny kunnskap om at høye doser kunne forårsake hjertearytmier.

Påvirke både ustøhet og benvev

Hos eldre kommer hoftebrudd ofte som en konsekvens av et fall i kombinasjon med benskjørhet.

Stordal Bakken tror antidepressiva både kan gjøre eldre mer utsatt for fall ved å øke ustøheten deres, og gjøre dem mer utsatt for brudd ved å svekke beinvevet. 

- Det finnes studier som viser at eldre kan få en ubalanse i elektrolyttsystemet når SSRI-preparater benyttes. Det kan bidra til forvirring og ustøhet. 

- Dessuten har andre forskere vist at moderne antidepressiva virker direkte på beinvevet, sier Stordal Bakken.

For mye?

Behandling med antidepressiva er utbredt blant eldre, og SSRI-preparater er det som oftest skrives ut mot depresjon til eldre, opplyser forskeren.

- Skrives det ut for mye SSRI-er?

- Hvorvidt de brukes riktig er kanskje heller spørsmålet. Vi skal ikke bagatellisere depresjon hos eldre, men vi som er leger må være nøye med å stille riktig diagnose, slik at man faktisk behandler depresjon, ikke ensomhet eller tapsopplevelse.

- Det er viktig å huske på bivirkningsfrie behandlingsmuligheter ved depresjon, som miljøtiltak, lysterapi og kognitiv terapi, sier Stordal Bakken.

Sammenhengen i studien mellom hoftebrudd og medisinbruk var for øvrig litt sterkere for menn enn for kvinner.

Siden både hoftebrudd og bruk av antidepressiva er sjeldnere blant menn enn kvinner, vil eksponering for medisinene påvirke bruddrisikoen mer relativt sett, påpeker forskerne i studien.

Referanse:

Bakken MS, Engeland A, Engesæter LB, Ranhoff AH, Hunskaar S og Ruths S. Increased risk of hip fracture among older people using antidepressant drugs: data from the Norwegian Prescription Database and the Norwegian Hip Fracture Registry. Age Ageing. 2013 Jul;42(4):514-20. doi: 10.1093/ageing/aft009. Sammendrag

31 Oct 2013