Monthly Archives: November 2013

eget gen kan gi astma hos barn

Astma er en rekke forskjellige sykdommer som i dag blir behandlet under ett – noe som er med på å forklare at astmamedisin på ingen måte virker optimalt på alle pasienter.

Det er en av konklusjonene i en ny studie fra Dansk BørneAstma Center og Københavns Universitet.

I samarbeid med en rekke utenlandske kolleger har forskerne gjennomgått et unikt materiale av gener fra 1200 barn med alvorlig astma og sammenlignet dem med gener fra 2500 friske personer.

- Utrolig sterke resultater

Undersøkelsen avslører at et bestemt gen spiller en svært aktiv rolle i utviklingen av astmaanfall i de første leveårene.

– Vi har funnet et nytt gen for astmaforverringer tidlig i livet. Samtidig kan vi se at noen av de astmagenene som tidligere er funnet, spiller en svært stor rolle hos barn med astmaanfall. Det er utrolig sterke resultater sammenlignet med tidligere studier.

– Som forsker blir man glad for å se så tydelige sammenhenger, sier Klaus Bønnelykke, som er seniorforsker ved Dansk BørneAstma Center.

Forskningen er nettopp offentliggjort i det anerkjente tidsskriftet Nature Genetics.

Ikke samme sykdom

Håpet er at den dypere innsikten i årsakene til astma med tiden kan gjøre det lettere å behandle og forebygge astma.

– Jeg tror barn med dette genet skal behandles annerledes enn andre eller beskyttes mot andre faktorer i miljøet. Det vil framtidens forskning eventuelt vise. Oppdagelsen av det nye genet er dessverre ikke noe som kan endre den daglige behandlingen her og nå, konstaterer Bønnelykke.

Imidlertid er funnet av det nye genet – CDHR3 – sammen med de andre resultatene allerede med på å påvirke vitenskapen. Ifølge Bønnelykke underbygger det at astma er flere forskjellige sykdommer med forskjellige årsaker, i motsetning til det man har trodd i 100 år.

– Man har tidligere funnet andre gener som påvirker astma hos voksne, men her var ikke CDHR3 involvert. Det viser i seg selv at barneastma ikke er det samme som voksenastma, og derfor bør sykdommen antagelig også behandles forskjellig fra pasientgruppe til pasientgruppe, sier Bønnelykke.

Halvparten av alvorlige astmatilfeller kan kanskje unngås

Genene kan vise en måte å dele astmapasienter i tydeligere grupper, slik at man behandle og forebygge bedre. I alt har forskerne funnet frem til fem interessante steder i arvematerialet som er relevante for de fleste tilfeller av alvorlig astma hos barn.

– Våre beregninger tyder på at minst halvparten av tilfellene skyldes de fem områdene. Hos de sykeste barna betyr genene enda mer. Det er en svært kraftig sammenheng, så vi tror over halvparten av tilfellene kunne blitt forhindret av å bremse effekten av disse genene, sier Bønnelykke.

Miljøet aktiverer gener

Den grunnleggende hypotesen til Dansk BørneAstma Center er at noen blir født med gener som gir anlegg for å utvikle astma.

Genene blir skrudd på av noe i miljøet omkring oss, noe som gir astmasymptomene hos de uheldige barna.

– Vi vet at når man først har astma, så er det for det meste virus- og bakterieinfeksjoner som setter i gang anfallene. Allergi kan også framprovosere det. Men hva den underliggende årsaken har vi ikke noe fast kunnskap om – bare en masse teorier.

– Vi vet bare at noe av forklaringen må ligge i miljøet omkring oss. Det kan vi se fordi astma og allergi har steget eksplosivt de siste 30–40 årene. Så raskt endrer ikke genene seg, forklarer Bønnelykke.

Stor genomundersøkelse krevde hjelp

Klaus Bønnelykke har ledet den nye studien sammen med kollegaen Hans Bisgaard, leder av Dansk BørneAstma Center og professor i barnesykdommer ved Københavns Universitet.

Forskerne har screenet gener hos 1173 danske barn i alderen to til seks år, som har vært innlagt med astmaanfall minst to ganger.

Deretter har forskerne sammenlignet barnas DNA med en kontrollgruppe på 2522 friske personer. Den store genomundersøkelsen pekte på CDHR3 som et risikogen. Tesen ble bekreftet av andre studier på danske og utenlandske barn.

En rekke danske forskningsinstitusjoner har vært med i prosessen, blant annet Statens Serum Institut og Danmark Tekniske Universitet. Forskningsgrupper fra USA, Spania, England og Nederland har også vært med.

Referanse:

A genome-wide association study identifies CDHR3 as a susceptibility locus for early childhood asthma with severe exacerbations; Nature Genetics; DOI: 10.1038/ng.2830

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

29 Nov 2013

hvordan blir ungdom fornøyd med kroppen sin?

En ny studie gir et unikt bilde av hvordan ungdommenes syn på egen kropp endrer seg gjennom puberteten.

Vi hører ofte om de ungdommene som ikke er fornøyde med kroppen sin. Og dem er det mange av i forskernes materiale.

Kristina Holmqvist Gattario og hennes veileder Ann Frisén ved Gøteborgs universitet har fulgt 1000 svenske ungdommer, fra ulike sosiale lag, i elleve år. Hvert tredje år har de blitt spurt om sitt eget forhold til kropp og utseende.

Når barna er ti år synes 20 prosent av jentene og 15 prosent av guttene at de er for tykke. Når de har blitt 16 år er hele 43 prosent av jentene og 16 prosent av guttene misfornøyd med at de er for tykke.

Men hva er med på å gi ungdommer et positivt syn på sin egen kropp?

Da ungdommen i studien var 14 år gamle, valgte forskerne ut 30 som skilte seg ut med et spesielt dårlig forhold til egen kropp og 30 som var spesielt tilfredse med sin kropp.

Disse siste 30 har Holmqvist Gattario interessert seg spesielt for i sin doktorgrad.

Synes idrett er gøy

Tre ting kjennetegner gruppen som er fornøyd med sin egen kropp.

For det første er de opptatt av hva kroppen deres kan gjøre, framfor hvordan den ser ut.

– De fleste i denne gruppen er opptatt av idrett og deltar i forskjellige aktiviteter. De er bevisst på at trening er sunt for kroppen, men de fleste sier at de først og fremst trener fordi de synes idrett er gøy, sier Holmqvist Gattario. 

Hun spurte også ungdommene om deres foreldre og hjemmemiljø. Her finner hun et spennende mønster:

– Det  er lite snakk om kropp og utseende hjemme hos de tilfredse ungdommene. I den grad de snakker om slikt, er det ting som kan endres. For eksempel klær og frisyrer.

– Disse ungdommene hadde ofte fått hørt fra foreldrene sine at de ikke skulle bry seg så mye om utseendet, at det viktigste er hvordan de er som mennesker.

En tredje ting de tilfredse ungdommene har til felles, er at de hadde et bevisst og kritisk forhold til medias kroppsideal.

Puberteten slår ulikt ut

I puberteten blir det større fokus på kropp og utseende, som gjør at både jenter og gutter blir mer sårbare. Men det å komme tidlig i puberteten slår ulikt ut for jenter og gutter.

– Jenter som kommer tidlig i puberteten har ofte en mer negativ kroppsoppfatning enn andre jenter. For gutter gjelder det omvendt.

Dette mener Holmqvist Gattio skyldes at jenter legger på seg når de kommer i puberteten, de vokser i bredden og får fett rundt hofter og mage. De kommer lenger bort fra det rådende kroppsidealet om å være tynn.

Gutter som kommer tidlig i puberteten blir raskere lange og muskuløse, med brede skuldre og v-formede ryggtavler. De kommer raskere nært et rådende kroppsideal for menn.

Mange av de guttene som forskerne har studert er misfornøyde med sitt utseende fordi de er for tynne og har for lite muskler. Dessuten synes mange at de er for korte. Av guttene på 16 år som er med i denne studien, synes 23 prosent at de er for tynne. Bare 8 prosent av jentene sier det samme.

– Det rådende idealet er Brad Pitt og fotballspillere, forteller forskeren.

- Foreldre er forbilder

Kristina Holmqvist Gattario har studert ungdommer som er fornøyde med kroppen sin.

(Foto: Privat)

Holmqvist Gattio mener at det er flere ting foreldre og skolen kan gjøre for at barn og unge skal få et bedre forhold til sin egen kropp.

– Foreldre er forbilder for sine barn. Barna hører og ser hva du som foreldre sier og gjør. Står du som voksen foran speilet og gjør en grimase som tegn på at du er misfornøyd med ditt eget utseende, snapper barnet opp dette.

Psykologen Holmqvist Gattios råd til foreldre er: Snakk ikke så mye om utseende, men gi gjerne barna ros for hvordan kroppen deres fungerer.

Det er vanskelig å ikke bli påvirket av kroppsidealet, som man ser overalt i mediene, på reklameplakater på bussholdeplassen, i motemagasiner. Men i hvor stor grad ungdommene påvirkes, avhenger av hvor mye de gjør samfunnets ideal til sitt eget.

Dette handler blant annet om hvilken ballast de får med seg hjemmefra, i følge forskeren.

I skolen kan idrettslærere være mer opptatt av å finne aktiviteter som de unge synes er gøy, mener hun. Ikke bare aktiviteter som handler om å prestere og vinne.

– Kroppen er et verktøy for å utforske og oppdage verden. Den er ikke prosjekt perfekt. Vil man bruke den til å gå tur i skogen, framfor å løpe, er det like bra, mener Holmqvist Gattio.

29 Nov 2013

atferdsvansker holder mødre hjemme

Det viser funn i en ny studie der forskere har analysert data fra over 22 000 mødre i Den norske mor og barn-undersøkelsen.

Disse opplysningene er igjen sett i sammenheng med registre som FD-Trygd. Forskerne har sammenlignet med mødre som har barn uten atferdsvansker.

Det er kjent fra tidligere at mor jobber mindre hvis hun har barn med alvorlige diagnoser som autisme og funksjonshemming.

Innadvendte ga lavere deltakelse

Forskerne har skilt mellom barn med typisk innadvendte trekk og de med utagerende oppførsel.

De innadvendte barna preges av tristhet, tilbaketrekking eller utrygghet. For de utagerende er det oftere snakk om aggressivitet, dårlig oppmerksomhet eller hyperaktivitet.  

Til forskernes overraskelse var det sterkest sammenheng mellom mors yrkesdeltagelse og det å ha et innadvendt barn, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) på sin nettside. Å ha utagerende barn ble ikke koblet til endret deltakelse i jobblivet.

Forsker Ragnhild Bang Nes ved FHIs førsteforfatter på studien. Hun sier mødre med deprimerte eller engstelige barn oftere blir følelsesmessig involvert:

- Det er mulig de aggressive og vanskelige barna vekker mer kontroll og disiplin hos foreldrene, mens de triste barna utløser mer bekymring og beskyttende reaksjoner fra mødrene, påpeker Bang Nes.

Skal studere langtidseffekter

En av fem mødre (22 prosent) er ute av arbeid tre år etter fødselen når de har et barn med betydelige internaliserende atferdsproblemer, eller innadvendte trekk, eller en kombinasjon av dette og utadvendte trekk.

I gruppen der barn var fri for atferdsvansker, sto bare 15 prosent utenfor arbeidslivet, skriver FHI. Alle mødrene var i lønnet arbeid før de ble gravide.

Fleksibilitet i arbeidsituasjonen vil være viktig for mødrenes muligheter og beslutning om å stå i arbeid, påpeker forskerne i sin konklusjon.

De viser en midlertidig utgang fra arbeidslivet, men hva som skjer på lengre sikt er ikke undersøkt ennå.

Referanse:

Bang Nes, R.; Johan Hauge, L.; Kornstad, T.; Kristensen, P. Landolt, M.A.; Eskedal, L.T.; Irgens, L.M. and Vollrath, M.E. The Impact of Child Behaviour Problems on Maternal Employment: A Longitudinal Cohort Study. Journal of Family and Economic Issues. Sammendrag

29 Nov 2013

smaksopplevelser i trygge rammer

– Man må ha matglede for å kunne spise variert, sier høgskolelektor Elly Herikstad Tuset ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Sammen med kollega og førstelektor Guri Langholm har hun skrevet boken Matglede i barnehagen.

– Skal man oppnå matglede, må man starte med ettåringene i barnehagen og gi dem smaksopplevelser i trygge rammer, sier Langholm.

– De minste er veldig åpne til nye smaker, og man må aldri bruke tvang. De må trene på smaksrepertoaret. Samtidig er det viktig at de voksne har kunnskap om hvordan smaken utvikler seg hos barn.

Toåringene kan være mer skeptiske og redde for ukjent mat, mens det sosiale trykket blir større for treåringene, og de spiser gjerne slik som vennene.

I femårsalderen er de nysgjerrige på hvordan ting henger sammen, og de vil gjerne provosere med etablerte matmønstre. De kan gjerne ha syltetøy på leverpostei eller brunost med makrell.

– Det er viktig at de voksne er bevisste språkbruken vår og ikke snakker stygt om mat. Barna bør prøve mat mange ganger, både foredlet og rått. Det er lov å eksperimentere på kjøkkenet. Barn setter pris på småmat, så kanapeer kan gi nye smaksopplevelser, sier Langholm.

Sansestund

De to forskerne ønsker at samlingsstunden i barnehagen blir til sansestund.

– Barna kan utfordres til å sette ord på lukter og smaker, sier Tuset.

– Lukter de for eksempel på kanel, kan de fortell hva dette minner dem om, som kanelbolle eller grøt.

Boka skal være et verktøy for barnehagelærere og studenter til å jobbe pedagogisk med mat. Måltider i barnehagen er en god anledning til hygge og samvær, men også en arena for læring.

– Vi prøver å kople ernæringslære til matvarene vi spiser. Vi bør ha en minimumskunnskap om næringsstoffene og hva kroppen bruker det til.

– Samtidig er det viktig å vite hvordan man behandler matvarer. Koker man grønnsaker, tar man vare på antioksidanter, mens rå grønnsaker holder bedre på vitaminene, sier Tuset.

Bevisste og ubevisste

Mange barnehager er veldig opptatt av mat og matlaging, mens andre fremdeles bruker suppeposer og ferdigmat.

– Det er akkurat som ellers i samfunnet. Noen er veldig bevisste på mat, mens andre ikke bryr seg, sier Langholm.

– Vi håper at barnehagen kan få med barna i alle deler av prosessen, slik at matstunden ikke bare blir foring, sier de to naturfaglærerne.

28 Nov 2013

kan nøtter knekke helsetrusler?

Flere tidligere studier peker mot at nøtter har positive effekter på kroppen.

Nå følges helsegevinst-sporet opp med nye funn publisert i New England Journal of Medicine:

- I alle våre analyser blir resultatet at dødsrisikoen over en periode på 30 år går ned i takt med at inntaket av nøtter stiger, sier forsker og lege Ying Bao ved Brigham and Women’s Hospital, USA, i en pressemelding.

Hun har med seg forskere fra Harvard School of Public Health og Dana-Farber Cancer Institute på det nye arbeidet.

Kvinner og menn som spiste en håndfull nøtter hver dag, hadde 20 prosent lavere sannsynlighet for å dø av alle typer medisinske årsaker over en periode på 30 år.

Den sterkeste koblingen så forskerne mellom regelmessig inntak, og redusert risiko for å dø av hjertesykdom. De rapporterer en tydelig forbindelse også for kreftsykdom.

Nøtter gir ingen frisk-garanti

Det er likevel ingen automatikk i at inntak av nøtter alene reduserer risikoen for alvorlig sykdom, eller for å dø for tidlig.

Forskerne understreker da også at de ikke kan avdekke en direkte årsakssammenheng i nye studien. Det de gjør er å vise fram en kobling mellom nøtteinntak og dødsrisiko.

På den ene siden har studier vist at flere typer nøtter kan ha gunstig innvirkning på helsa, om du spiser dem jevnlig. 

Samtidig kan det også tenkes at nøttespisere er flinkere til å velge andre spesielt sunne matvarer som virker sykdomsforebyggende. Kanskje er hverdagen deres også mer aktiv enn for mange andre.

Forskerne påpeker nettopp faktorer som at nøtteglade ofte er tynnere, sjelden er røykere, at de trener mer og spiser bra med frukt og grønnsaker.

Likevel: Nøttene overlever justering for flere slike faktorer i analysen, og forskerne anser de dermed som en uavhengig faktor. Men hvor mye de kan virke i positiv retning er uavklart.

Det blir opp til framtidige studier å avdekke mulige mekanismer bak, og å granske nøttenes bidrag videre.

Mange nøttetyper

Studien har ikke kunnet fastslå hvorvidt noen nøtter kan tenkes å bidra til bedre utfall enn andre.

Forskerne opplyser at sammenhengen mellom inntak og redusert dødsrisiko holdt både for valnøtter, hasselnøtter, pinjekjerner, peanøtter, mandler, pistasj-, cashew-, macadamia-, pekan- og paranøtt/brasilnøtt.

De har fulgt over 76 000 kvinner og 42 000 menn fra 1980-tallet – og fram til 2010.

Hvert 2. til 4. år ble de også bedt om å vurdere hvor ofte de spiste en porsjon nøtter, her definert som rundt 28 gram.

Prosentenes tale

Nøttespising daglig ga tydeligst utslag i forskernes analyser. De som spiste nøtter én gang i uken hadde 11 prosent lavere dødsrisiko innefor perioden på inntil 30 år. 

Nøtter to til fire ganger i uken ble koblet til 13 prosents reduksjon, mens forbindelsen ble tydeligere blant de som spiste nøtter fire til seks ganger i uken (15 prosent) eller sju ganger og oftere (20 prosent)

Forskerne har for øvrig fått pengestøtte fra National Institutes of Health, og har dessuten fått en bevilgning fra International Tree Nut Council Nutrition Research & Education Foundation.

Referanse:

Ying Bao, m.fl. Association of Nut Consumption with Total and Cause-Specific Mortality. N Engl J Med 2013; 369:2001-2011 November 21, 2013 DOI: 10.1056/NEJMoa1307352 Sammendrag

27 Nov 2013

kort observasjonstid på overdosepasienter

Overdosepasientene ble observert i svært kort tid i våken tilstand.

(Foto: Sirus/Nye bilder)

Det viser en ny studie av ambulanseutrykninger til overdoser i Oslo i perioden 1998–2000. 

– Det store flertallet av pasientene som hadde fått motgift etter en livstruende heroinoverdose, hadde en samlet behandlingstid på mindre enn 20 minutter, noe som betyr at de ble observert i svært kort tid i våken tilstand, sier forsker Ingeborg Rossow ved Statens institutt for rusmiddelforskning.

– De fleste fikk heller ikke påfølgende behandling i en medisinsk klinikk, forteller hun.

Forskeren mener at funnene i studien kan tyde på at ambulansepersonellet i mange tilfeller ikke har hatt tilstrekkelig observasjonstid til en forsvarlig vurdering av om det var nødvendig med videre medisinsk oppfølging av pasienten.

– Det alvoret som en overdose representerer, kan gjøre det lettere å motivere pasienten til endring enn ellers.

– I så fall kan faglig omsorg, kommunikasjon og formidling av håp være viktig for å motivere til å ta imot hjelp, og starte endringsprosesser, sier Rossow.

Journaler fra ambulanseutrykninger i Oslo

Rossow har sammen med kollega Ståle Alstadius gjennomgått journaler for samtlige ambulanseutrykninger til overdoser i Oslo i årene 1998, 1999 og 2000.

Et stort flertall av overdosetilfellene (82 prosent) ble ferdigbehandlet på stedet. 17 prosent fikk medisinsk oppfølging; 13 prosent ble transportert til legevakt og 4 prosent ble innlagt i sykehus.

Blant overdosepasienter som hadde en behandlingstid på mer enn 20 minutter, var det en større andel som fikk medisinsk oppfølging.

Referanse:

Alstadius, Rossow (2013): Tidsbruk ved behandling av overdoser i Oslo, Sykepleien Forskning 2013 8(3):200-208, doi: 10.4220/sykepleienf.2013.0097.

26 Nov 2013

mange gravide tar ikke medisinene sine

Hva gjør egentlig kronisk syke gravide kvinner med medisinene som legen skriver ut til dem? Det lurte farmasiforskere ved Universitetet i Oslo på.

De fant ut at over en tredel av de gravide kvinnene som deltok i en studie ikke tok legemidlene sine, slik legen hadde anbefalt.

Manglende legemiddeletterlevelse, som legene kaller det når man ikke tar medisiner slik man har blitt fortalt, er en risikofaktor for gravide kvinner som helsepersonell bør være mye oppmerksom på, ifølge forskerne.

– Om mor behandles for kroniske sykdommer som diabetes, astma eller epilepsi, kan det få alvorlige konsekvenser for både mors og fosterets helse om hun ikke følger legens forskriving av legemidler, sier Angela Lupatelli.

Hun er forsker ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo og spesialist på sikkerhet ved bruk av medisiner i svangerskapet.

Gravide vil ha kontroll

Bakgrunnen for studien – som tar for seg mange land – er at leger og farmasøyter til nå har manglet kunnskap om legemiddelbruken til gravide kvinner med kroniske sykdommer.

Forskerne bak studien er overrasket over hvor høy andel gravide kvinner med kroniske sykdommer, som ikke tar forskrevne medisiner. De peker på to mulige forklaringer på at kvinnene ikke følger opp det legen har sagt at de bør gjøre.

– En mulighet kan være at disse kvinnene er svært opptatt av å ha så god sykdomskontroll i svangerskapet som mulig, sier Lupatelli.

– En annen mulig forklaring kan være at kvinnene frykter fosterskade så mye at de ikke tar viktige medisiner.

Positive til naturmedisiner

Resultatene viser at kvinnenes holdninger til legemidler er av stor betydning. Kvinner som generelt er mer positive til naturmedisiner og mer skeptiske til legemidler, fulgte sjeldnere legens anbefaling.

Det samme gjelder kvinner som har født barn tidligere.

Når vi nå vet at så mange gravide kvinner med kroniske sykdommer ikke tar viktige medisiner som forskrevet, er dette noe helsepersonell bør huske på å diskutere med gravide kvinner, mener Lupatelli.

Revmatisme og epilepsi

Lav etterlevelse var hyppigst blant kvinner som brukte legemidler mot revmatiske lidelser (56 prosent), epilepsi (40 prosent), kronisk tarmbetennelse (36 prosent) og hjerte- og karsykdommer (33 prosent).

Kvinner som brukte legemidler mot diabetes var de som sjeldnest (17 prosent) hadde lav etterlevelse.

– Men for kvinner med diabetes er det spesielt viktig å ta medisiner som forskrevet av legen, og da er 17 prosent uansett en høy andel. Dårlig regulert diabetes kan få alvorlige konsekvenser for barnet, sier Lupatelli.

Referanse:

Angela Lupattelli, Olav Spigset og Hedvig Nordeng, Adherence to medication for chronic disorders during pregnancy: results from a multinational study, International Journal of Clinical Pharmacy, publisert online 27. oktober 2013

26 Nov 2013

ulike svar på hva slags mat kundene vil ha

– For å forstå hva slags mat forbrukere foretrekker, må data samles inn fra flere ulike områder, sier Elena Menichelli ved Nofima.

Huni har i sitt doktorgradsarbeid forsket på og utviklet statistiske metoder som gjør det mulig å forstå forbrukerne bedre.

– Jo mer vi vet, desto bedre analysemuligheter har vi, men vi trenger også metoder som kan kombinere ulike typer informasjon, sier Menichelli.

Sammensatte svar

For at matprodusenter skal bli mer treffsikre når de utvikler nye matvarer eller forbedrer eksisterende produkter, trenger de svar på ulike typer spørsmål.

Det kan være svar på hvilke egenskaper som er viktige for forbrukerne, og hvor viktige demografiske forhold som alder, kjønn, sivilstatus, utdanning og inntekt er.

Man trenger ogsså svar på hvor viktige holdninger og vaner er for forbrukernes valg, for eksempel hvor opptatt forbrukerne er av at maten er sunn eller hvor viktig de mener fett- og sukkerinnholdet er.

Menichelli har analysert forbrukerpreferanser for blant annet yoghurt, ost, eplejuice og appelsinjuice med såkalte multiblokkmetoder. Slike metoder kan gi mer sammensatte svar.

De kan koble sensoriske og kjemiske egenskaper med hvilke egenskaper forbrukerne setter pris på, hvilke holdninger og vaner forbrukerne har, og med demografiske forhold.

Et eksempel:

De sensoriske dommerne, som er spesialister i å smake, karakteriserer ulike varianter av lettyoghurt, og plasserer dem på et smakskart.

Kjemisk analyse viser fordelingen av innholdsstoffene i de ulike yoghurtene.

Forbrukerundersøkelser gir svar på hvordan de yoghurtene faller i smak, og hvilke egenskaper ulike forbrukergrupper, fordelt etter demografiske forhold og holdninger, setter pris på og hvilke de misliker.

Forståelse og innsikt

Menichellis studie viser at det er store forskjeller mellom forbrukere og strategiene som brukes for å dele forbrukerne inn i ulike grupper.

– For en solid forståelse av forbrukeraksept, kreves innsikt både i gjennomsnittlige akseptmønstre og individuelle forskjeller, sier Menichelli.

Forskningen har vært viktig i utvikling av en ny programvare, ConsumerCheck, som blir tilgjengelig i 2014. Denne vil gjøre det lettere å tolke kompleks og sammensatt informasjon.

– Menichellis forskning kan hjelpe bedrifter i deres markedsarbeid, fordi de med bedre oppdeling av forbrukergrupper kan oppnå langt mer treffsikre produktlanseringer.

– I tillegg kan de forstå hvordan egne produkter klarer seg mot konkurrentenes, sier Menichellis veileder, professor Tormod Næs, som er seniorforsker  i Nofima.

Bakgrunn:

Elena Menichelli disputerte 22. november ved UMB med avhandlingen «Mulitblokkmetoder for analyse av forbrukeraksept av mat». Doktorgraden er finansiert av Norges forskningsråd gjennom det brukerstyrte prosjektet ConsumerCheck som ledes av Tine.

26 Nov 2013

- sats på influensa-vaksine til gamle og syke

Det mener tre norske forskere i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening.

- For å unngå økt risiko for alvorlig sykdom hos helsepersonell ved en senere pandemi, bør vi vurdere om disse fortsatt skal stå på listen over dem som anbefales å ta årets vaksine, skriver de.

Forskerne ser det som viktigere at flere i risikogruppene vaksinerer seg. En av dem er seniorforsker Svenn-Erik Mamelund ved Arbeidsforskningsinstituttet:

- Vaksinering mot sesonginfluensa har mange fordeler, men vi mener det bør fokuseres mer på å vaksinere personene som har størst risiko for sykdom og død, sier Mamelund til forskning.no.

- Alt for få i risikogruppene vaksinerer seg, og det er bekymringsfullt. Arbeidet med å øke denne andelen må intensiveres, fortsetter han.

- Kan bli mer utsatt

Det er anbefalt at personer over 65 år tar den årlige vaksinen mot sesonginfluensa.

Listen omfatter også beboere i omsorgsbolig og sykehjem, gravide i 2. og 3. trimester, samt barn og voksne med enkelte kroniske sykdommer.

Om dette er eksperter samstemte, men ikke alle er enige i at Folkehelseinstituttet har helsepersonell som er i jevnlig kontakt med pasienter, med i anbefalingen om å ta sesonginfluensa-vaksine.

- Helsepersonell og friske arbeidstakere som vaksineres jevnlig, blant annet for å beskytte sårbare pasienter og gamle, kan selv bli mer utsatt for et alvorlig forløp av influensa, påpeker forskerne i kronikken.

Mamelund sier hensikten med kronikken er å få en debatt om ulempene ved vaksinering av helsepersonell, og for så vidt alle friske arbeidstakere:

-  I studier av 1918-viruset fra store byer i vesten, var dødeligheten under én prosent. Vi mener det må skyldes at de over 30 år må ha vært eksponert for influensa tidligere i livet, som gjorde at de stod bedre rustet senere.

- I Brevig i Alaska døde ni av ti. Her var det mye sjeldnere eksponering for influensavirus, påpeker Mamelund.

Indre deler av viruset

Å bli smittet av sesonginfluensa kan gi en form for motstandsdyktighet som sesongvaksinen ikke gir. Slik immunitet omfatter i så fall indre deler av viruset som ikke er i konstant endring,

- Cellulær motstandsdyktighet er viktig for å hindre senere alvorlig sykdom som følge av influensavirus, mener Mamelund overfor forskning.no

Kronikk-kollega Bjørn Haneberg er tidligere forskningssjef ved Folkehelseinstituttet og førsteforfatter på kronikken, der også seniorforsker Siri  Mjaaland ved nettopp FHI har bidratt.

- Infeksjon kan beskytte mot senere influensa og det kan også beskytte mot nye stammer av influensa, for eksempel ved en pandemi.

- Så vi mener at de som vaksinerer seg uten å trenge vaksinen, akkurat da, kan komme dårligere ut senere, sier Haneberg til en podcast fra Tidsskriftet.

- Ingen vesentlig effekt

Grunnen til at FHI anbefaler at også helsepersonell vaksinerer seg, er nettopp en oppfatning om at man da kan hindre smitte hos utsatte grupper.

De norske forskerne understreker at en større analyse, en såkalt Cochrane systematic review fra tidligere i år, ikke avdekker noen vesentlig effekt ved vaksinering av helsepersonell.

I analysen ble det undersøkt hvilke effekt slik vaksinering hadde på forekomsten av influensa/lungebetennelse og innleggelser/dødsfall hos 60 år gamle pleiepasienter og beboere i omsorgsboliger.

Det har heller ikke vist seg kostnadseffektivt å vaksinere friske, voksne arbeidstakere for å redusere sykefraværet, påpeker de med henvisning til en tidligere studie i JAMA.

- Alt dette gjør at vi trenger en ny vurdering av behovet for å vaksinere helsepersonell mot sesonginfluensa, sier Mamelund til forskning.no

Fokus på forskjellige ting?

På spørsmål om hvorfor det er faglig uenighet om anbefalingen, sier Haneberg:

- Fordi dette med beskyttelse mot influensa består av flere deler. De fleste som tenker på immunitet forbinder det med antistoff, men også de hvite blodlegemene har en aktiv funksjon.

- Antistoffer beskytter mot infeksjon. Den cellulære delen som blodlegemene står for, beskytter ikke mot infeksjon, men mot at den blir alvorlig.

- Vi kan ikke være sikker på at de som har hatt influensa før ikke får ny infeksjon igjen, men den blir sannsynligvis ikke så alvorlig, sier Haneberg i podcasten.

Referanse:

B Haneberg S-E Mamelund S Mjaaland. Influensavaksine – til hvem? Tidsskr Nor Legeforen – Publisert først på nett 11. november 2013. doi: 10.4045/tidsskr.13.0857

26 Nov 2013

derfor blir bakrusen verre med årene

Etter det søte julebordet kommer den sure bakrusen, og jammen blir den ikke verre og verre hvert eneste år.

Den britiske avisen Daily Mail skriver at eldre mennesker opplever bakrusen som lenger og mer intens enn yngre mennesker. Grunnen til det er enkel:

Når du blir eldre blir også noe av muskulaturen din erstattet med fett. I motsetning til fett er muskler er alkohol-drivende og gjør at du tåler mer. Dermed vil en reduksjon av muskelmassen føre til at alkoholen blir mer konsentrert i kroppen din, skriver avisen.

Forsterkes med alderen

– Alle effektene som kommer med alkohol forsterkes med alderen, sier professor i psykiatri, David Oslin, ved University of Pennsylvania.

Overlege Vigdis Vindenes ved Folkehelseinstituttets divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning sier at endringene som skjer med kroppen når man blir eldre også påvirker hvordan man reagerer på alkoholen.

– Jo mer muskler man har, jo større volum kan man fordele alkoholen på. Når man blir eldre vil ofte muskelmengden bli mindre, slik at alkoholen får mindre volum å fordele seg i, og dette medfører at man får høyere promille, sier hun.

LES OGSÅ:Fyllesyken blir verre med røyk

Muskelmassen varierer fra person til person, men vil normalt sett reduseres jo eldre man blir.

Oppstår abstinenser

Grunnen til at du blir fyllesyk, forteller Vindenes, er at hjernen må venne seg av med gårsdagens alkohol. Mens hodet og kroppen er i tilvenningsfasen etter at alkoholen er ute av kroppen, oppstår det abstinenser som gjør at du føler deg uvel.

Det dannes også stoffer i kroppen etter inntak av alkohol, som bidrar til at man blir fyllesyk. Mangel på søvn og væske kan også bidra til ubehaget.

– Jo høyere promille du har hatt, og jo lengre tid man har hatt promille, dess verre kan bakrusen bli og dess lenger kan den vare, sier hun.

Finnes ingen vidunderkur

Hun har følgende råd til deg som ønsker å unngå bakrusen dagen derpå:

– Drikk med fornuft! Ikke drikk for mye, vent litt mellom hver alkoholenhet, spis nok og drikk vann ved siden av slik at du unngår å bli dehydrert, sier Vindenes.

- Har du noen tips til hva man kan gjøre når skaden først har skjedd?

– Nei, vi har dessverre ingen vidunderkur mot bakrus. Det er rett og slett bare å ta tiden til hjelp og drikke godt med vann, spise litt og hvile. Til slutt går det over av seg selv, sier hun.

25 Nov 2013