Monthly Archives: November 2013

smør er ikke mer skadelig enn planteoljer

Skjær ned på forbruket av mettet fett og spis i stedet planteoljer og myk margarin, er rådet fra både danske og norske myndigheter.

Men det kan være direkte livsfarlig, skriver danske ernæringsforskere på Københavns Universitets hjemmeside.

– Samlet sett peker den nyeste forskningen på at det å skifte mettet fett med flerumettet fett av n-6-typen kan øke forekomsten av hjerte/kar-sykdommer. Det er også mulig at det kan føre til brystkreft, heter det i artikkelen Alt fedtstoff er ikke lige fedt.

Solsikkeolje, vindruekjerneolje og maisolje er noen av de fettstoffene som inneholder mye omega-6. De fås i flytende form, men tilsettes også noen plantemargariner og smørblandinger.

Mettet fett kan være sunt

Forskerne mener at noen typer mettet fett kan være sunt. Befolkningsstudier viser at «et høyt inntak av meieriprodukter er forbundet med en nedsatt risiko for hjerte/kar-sykdom og type 2-diabetes».

Artikkelens forfattere, Arne Astrup, Steen Stender og Jørn Dyerberg fra KUs Institut for Idræt og Ernæring, baserer konklusjonene på en rekke forskningsresultater som er offentliggjort i det siste tiåret, blant annet en omfattende australsk undersøkelse som tidligere i år ble publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet British Medical Journal.

Der analyserte forskerne data fra et omfattende kontrollert forsøk som ble utført fra 1966 til 1973. I forsøket deltok 458 menn mellom 30 og 59 år, som alle hadde åreforkalking. En gruppe ble bedt om å skifte ut sitt daglige forbruk av mettet fett fra smør med tisleolje og margarin med et høyt innhold av omega-6.

Etter syv år var dødeligheten og forekomsten av hjerte/kar-sykdommer langt høyere i denne gruppen.

Bør fraråde omega-6

Ifølge overlege Steen Stender bør den nye kunnskapen føre til at kostholdsråd blir justert. De bør gjøre det klart at man ikke bør skifte ut mettet fett med planteoljer som har et høyt innhold av omega-6.

– Rådene har bidratt å redusere dødeligheten av hjerte/kar-sykdommer de siste 20 årene. De siste ti årene har det vært nesten en halvering. Hvis man oppdaterer rådene, kan denne utviklingen kanskje fortsette, sier Stender, som har vært med på å skrive artikkelen til KUs hjemmeside.

Medforfatteren hans, professor Arne Astrup, som har sittet i den arbeidsgruppen som har samlet evidensgrunnlaget for de nye kostholdsrådene.

– Det kan ikke skade å påpeke at man bør velge raps- og olivenolje snarere enn de rene omega-6-oljene, skriver Astrup, som er instituttleder på KUs Institut for Idræt og Ernæring, i en e-post.

Bygger på et solid grunnlag

Matvareinstituttets avdeling for Ernæring på Danmark Tekniske Universitet (DTU) har stått i spissen for å samle den vitenskapelige dokumentasjonen som ligger til grunn for kostholdsrådene.

Ifølge avdelingssjef Gitte Gross kan det være gode grunner til at den nyeste kunnskapen om fett ikke tatt med. Undersøkelsene var kanskje ikke publisert, eller så var de ikke av tilstrekkelig kvalitet, forklarer hun.

– All relevant forskning er vurdert, sier Gross.

Spiser for mye mettet fett

– Vi vet at folk spiser for mye mettet fett. For å få en bedre fettsammensetning bør man derfor velge myke plantefettstoffer. Kostrådene bør være så enkle som mulig for at folk skal kunne forstå dem og bruke dem i hverdagen, sier Gross

Hun ergrer seg over de motstridende budskapene om kosthold og helse som hele tiden kommer i mediene.

– Det forvirrer folk når ernæringseksperter står fram i pressen med budskap som går mot de offisielle rådene. Da tror folk at rådene ikke er gode, sier hun.

– Enkelte undersøkelser, som den australske, er svært interessante, men det er ikke nok til at man endrer en anbefaling. Det vil alltid skje på et samlet vitenskapelig grunnlag. Rådene svinger ikke avhengig av hvilken debatt som er oppe i mediene, sier hun, og påpåker at undersøkelsen er gjennomført blant menn med åreforkalking og derfor ikke kan overføres direkte til en frisk gjennomsnittsbefolkning.

Referanser:

BMJ 2013; Use of dietary linoleic acid for secondary prevention of coronary heart disease and death: Evaluation of recovered data from the Sydney Diet Heart Study and updated meta-analysis, doi.org/10.1136

Evidensgrundlag for danske råd om kost og fysisk aktivitet

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

25 Nov 2013

to tusen år med chili på menyen

 

Spor av chili er funnet i krukker hentet fra graver og ofringer fra gammel meksikansk sivilisasjon.

Avansert teknologi gjør det nå mulig å finne spor av kjemiske forbindelser på innsida av gamle keramiske kar. Dermed lærer arkeologene mer om hva fortidas mennesker spiste og drakk og hva de brukte i rituelle sammenhenger.

En ny studie utført av forskere fra USA og Mexico viser spor av chili i fem keramiske krukker funnet under utgravinger på det arkeologiske funnstedet Chiapa de Corzo.

Funnstedet ligger i delstaten Chiapas i Mexicos sørvestlige hjørne.

Historisk by

Chiapa de Corzo var en by som var bebodd i en lang periode på flere århundrer før og etter vår tidsregning.

Krukkene som nå er undersøkt er datert til perioden mellom år 400 f. Kr. og år 300 e. Kr.

Dette er omtrent samtidig med Romerriket i Europa.

Byen ble skapt av folk som snakket mixe-zoqueanske språk. Dette er en språkfamilie som rommer språk som fortsatt er i bruk av noen folkegrupper i dagens Mexico.

Chiapa de Corzo regnes ikke som en del av den mer kjente mayasivilisasjonen, men folkene delte en del felles kulturelt gods med mayaene. I likhet med i mayaens byer ble det også i Chiapa de Corzo bygd pyramideaktige templer.

Gamle tradisjoner

Chili hadde antagelig lenge vært brukt av menneskene i Mellom- og Sør-Amerika. I Sør-Amerika er det i Ecuador funnet spor av oppmalt chili på 6000 år gamle redskaper.

Om chili ble brukt som finmalt krydder, eller som en slags pasta eller blandet i sauser, vet man ikke. Det kan også være at chili ble brukt som magisk middel, som medisin eller til og med som konserveringsmiddel.

I den nye studien er det funnet chili inne i en type leirkar med tut som man antar har vært brukt til flytende væsker.

Det er ny oppdagelse, som kan bety at chili for to tusen år siden ble blandet ut i en slags smakssterk drikke eller smakstilsetning som ble oppbevart i disse leirkarene.

Fant ikke

Det var ikke synlige matrester i de vakre leirkarene, som har ulike farger. Egentlig var forskerne på jakt etter kjemiske spor av sjokolade eller kakao, som man vet har spilt en viktig rolle i seremonier i ulike sivilisasjoner i Mellom-Amerika.

Forskerne fant ikke spor av kakao i noe av keramikken som ble undersøkt.

Derimot påviste de altså chili, takket være stoffet capsaicin og andre kjemiske stoffer som avslører at beholderne hadde vært brukt til å oppbevare chili i fast eller flytende form.

Spor av chili ble funnet i fem kar av totalt 13 som ble undersøkt.

Gravlagt med jadeplugger

Et av dem var hentet fra graven til en voksen mann. Dette karet er merket med nummer to på bildet. I samme grav var det flere andre keramiske kar, som kanskje også har inneholdt mat eller drikke.

Mannen hadde også fått med seg øreplugger av jade.

Øreplugger ble brukt i flere mellomamerikanske sivilisasjoner. I graven var dessuten et halsbånd med et skjell som smykke.

 

Det er klart at dette var en mektig person, og hva som fulgte herskerne i Chiapa de Corzo i graven, var neppe tilfeldig.

Chili kan ha spilt en rolle i gravritualet. Eller det kan være utvalgte deler av gravferdsmåltidet som er lagt med den døde og bevart for ettertida.

- Var viktig

Det er ett kar med chilispor også i hver av de to andre gravene som er med i utvalget. Kanskje ble chili ansett som så unnværlig at det måtte være med over i de dødes verden.

- Vi vet ikke akkurat hva folkene i Chiapa de Corzo gjorde med den, men det er klart at bruken av den er viktig, skriver de i sin studie, som er publisert i tidsskriftet PloS One.

Forskerne kan ikke si om chili kun ble gitt til gudene og herskerne under fest og høytidelige ritualer, eller om den også ble brukt til hverdags.

På samme måte som mais, squash og bønner var også chili opprinnelig en vill plante. Det finnes ulike typer ville planter i slekten Capsicum.

Noen av dem ble dyrket og gradvis omgjort til jordbruksplanter.

Det var den dyrkede versjonen av chili som spanjolene tok med seg tilbake til Europa på 1500-tallet. Deretter spredde den seg over store deler av verden.

Referanse:

Terry G. Powis et. al.: ”Prehispanic Use of Chili Peppers in Chiapas, Mexico,” PLoS One,13. November 2013.

25 Nov 2013

blodprøve oppdager kreft

Gjennombruddet vekker nå oppsikt innenfor fagmiljøet – også her i landet.

– Oppdagelsen av sirkulerende svulst-DNA i blodet til pasienten er av stor interesse. Dette vil la oss finne kreft, fordi endringene man ser i dette DNA-et ser man ikke i normale celler, sier professor Leonardo A. Meza-Zepeda ved Radiumhospitalet i Oslo.

Han er også leder for genom-gruppen ved seksjon for svulst-biologi ved sykehuset.

Det var i 2003 at hele det menneskelige arvestoffet, 3,17 milliarder såkalte DNA-basepar, ble kartlagt for første gang.

Allerede da visste man at det var mulig å oppdage uregelmessigheter, såkalte mutasjoner i DNA, og dermed finne variasjoner knyttet til sykdom og sykdomsrisiko.

Alle vanlige kreftformer er et resultat av mutasjoner i DNA.

Nå har forskere ved Johns Hopkins University i USA oppdaget at DNA fra kreftsvulster sirkulerer rundt i blodet og at man ved gentesting kan oppdage kreft, rett i blodet – før merkbare symptomer.

Kartlegger kreft

– Det handler først og fremst om tidlig oppdagelse av kreft. En slik blodprøve kan kartlegge kreften og tiltak kan settes i verk for å forebygge, før kreften får utviklet seg, sier Luis A. Diaz, en av forskerne bak funnene – og assisterende professor i onkologi ved Johns Hopkins til VG.

Studier som ble publisert i fagtidsskriftet Oncotarget i juli og i oktober i år viser at de amerikanske forskerne klarte å spore kreft i blodet ved å kjøre omfattende DNA-tester, såkalt dypsekvensering.

Norges fremste forskere på kreft-genetikk mener at det ligger store muligheter i kartlegging av svulst-DNA gjennom blodprøve.

- Denne forskningen åpner for muligheten til screening av kreft, diagnostisering, fastslå prognosen, utvikling av sykdommen og for å overvåke behandlingen, sier Meza-Zepeda ved Radiumhospitalet.

– Metoden er først og fremst aktuell når man vil friskmelde kreftpasienter eller for å finne ut om pasienten har fått tilbakefall, sier Ola Myklebost, professor og seniorforsker Ved Radiumhospitalet, Institutt for kreftforskning.
Større studier er nå på trappene både i Norge og internasjonalt. En eventuell klinisk bruk kan være tilgjengelig om 3-5 år.

Her i landet er Radiumhospitalet de første som setter i gang. De vil rekruttere de første pasienter til sine studier i slutten av året og vil bruke kreft-blodprøven til å analysere hvordan pågående kreftbehandling virker.

Fosterets DNA

– Svulst-DNA kan vise seg å være verdifullt også når vi ikke vet hvor i kroppen kreftsvulsten befinner seg, sier Meza-Zepeda.

Teknologien som nå studeres for å oppdage kreft, blir allerede brukt i forbindelse med fosterdiagnostikk.

- Et eksempel er å analysere fosterets DNA i morens blod. Dette gjøres i dag for å oppdage Downs syndrom og andre kromosomfeil, sier Meza-Zepeda.

I teorien kan all kreft oppdages med denne metoden.

– Det viktige er at svulsten slipper ut DNA i blodstrømmen fordi noen av kreftceller dør hele tiden. De aller fleste svulster gjør det. Nyere forskning viser dog at det er store variasjoner i hvor mye sirkulerende DNA som slippes ut, sier Meza-Zepeda.

Den type DNA-testing som kreves for slike blodprøver er imidlertid kostbar.

- DNA-testing koster 20.000 kroner, omtrent det samme som en MR-undersøkelse, men det er tolkningen av den massive dataen som er kostbar, sier Myklebost.

VG kjenner ikke til hva den totale prislappen er.

Genteknologien har blitt én million ganger mer effektiv de siste årene.

– I fremtiden kan dette bli billigere og kreft-blodprøven kan brukes til screening av personer i høyrisikogrupper, sier Meza-Zepeda.

Slik fungerer det

Normal DNA-testing ved kreft:

1. Det er oppdaget en kreftsvulst via ulike symptomer eller gjennom røntgen, mammografi, CT, MR eller andre etablerte tester.
2. Førstelinjebehandling, som gjerne består av stråling, cellegift eller kirurgisk inngrep, foretas.
3. Det undersøkes hvorvidt kreftformen har kjente mutasjoner og om det er hensiktsmessig å foreta en DNA-test av svulsten.
Hensikten er å finne ut om pasienten kan ha nytte av de nyeste, målrettede kreftmedisinene som slår av eventuelle mutasjoner.
4. Det foretas en nål-biopsi der man fører en nål inn i svulsten og henter ut kreftceller – for så å kjøre en DNA-test på disse.
5. Testen avslører mutasjoner og målrettet behandling kan settes i gang.

Kreft- blodprøven:

Hver celle inneholder hele arvestoffet vårt, genomet.
1. I kreftceller har det oppstått en eller flere mutasjoner. Disse cellene finnes i svulsten.
2. Etter hvert som cellene dør, frigjøres såkalt cellefri DNA, som flyter rundt i blodet. Dette cellefrie DNA-et inneholder også kreftmutasjonene. Cellefri DNA blir brutt ned etter noen timer.
3. Blodprøven med det cellefrie DNA-et hentes ut.
4. Det foretas en genom-analyse. Og hvis de kreftspesifikke mutasjonene påvises, betyr det at pasienten har en svulst i kroppen.
5. Resultatene overføres til PC og kan tolkes av kyndig helsepersonell.
6. Blodprøven kan dermed oppdage kreft, før kreften har gitt symptomer eller kan sees på andre type tester.
Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening, Luis A. Diaz, Ola Myklebost

24 Nov 2013

punkterer myte om fedme

Leger og forskere har lenge trodd at fedme ikke i seg selv øker risikoen for hjerte/kar-sykdommer. Det har vært antatt at risikoen først stiger ved metabolske forstyrrelser som høyt blodtrykk, høyt blodfett, høyt kolesterol eller høyt blodsukker.

Dermed har overvektige mennesker kunnet føle seg trygge så lenge de ikke har hatt noen av disse forstyrrelsene. Men den antakelsen er helt feil, viser en ny stor studie.

Overvekt øker risikoen

Forskerne tok for seg 71 500 dansker, og de viser at fedme og overvekt i seg selv bærer nesten hele ansvaret for overvektige personers økte risiko for hjerte/kar-sykdommer.

Det kan få store konsekvenser i fremtiden, forteller hovedforfatteren av studien:

– De siste årene har vi sett en nedgang i mange av de faktorene som er med på å øke risikoen for hjerte/kar-sykdommer: røyking, kolesterol, høyt blodtrykk og så videre. Det er bra. Men vi har ikke fått gjort noe med en annen viktig risikofaktor, nemlig fedme. Det kan føre til en eksplosjon hjerte/kar-sykdom i fremtiden, sier klinisk professor på Herlev Hospital ved Københavns Universitet, Børge Nordestgaard.

Studien er nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet JAMA Internal Medicine.

71 527 personer fulgt

Forskerne har brukt den såkalte Herlev-Østerbro-undersøkelsen, hvor leger følger og undersøker en stor gruppe dansker på årlig basis.

Legene måler høyde, vekt og midjemål, men også blodtrykk, blodfett, kolesterol og blodsukker.

Forskerne har fordelt disse personene i seks grupper: normal vekt, overvektig eller svært overvektig, samt med og uten noen av de metabolske forstyrrelsene.

De fulgte 71 527 personer gjennom fire år.

Ved hjelp av det nasjonale pasientregisteret kan forskere se hvem av forsøkspersonene som blir lagt inn med hjerte/kar-sykdommer.

– Det er den største enkeltundersøkelsen av denne typen som noensinne er foretatt. Det er helt unikt for Danmark at vi kan foreta så store undersøkelser. Det kan vi fordi vi kan kombinere Herlev-Østerbro-undersøkelsen med Landspatientregistret, forklarer Børge Nordestgaard, som har gjennomført studien sammen med lege Mette Thomsen.

Her er risikogruppene

Resultatet av undersøkelse var at overvektige (med en BMI på mellom 25 og 30) og svært overvektige (med en BMI på over 30) har en økt risiko for å utvikle hjerte/kar-sykdommer.

Det gjaldt uavhengig av om personene hadde de metabolske forstyrrelsene. Overvekt utløser i seg selv en økt risiko, konkluderer forskerne.

– Faktisk viser undersøkelsen vår at de metabolske forstyrrelsene bare økte risikoen ganske ubetydelig. Hovedårsaken var overvekten, sier Nordestgaard.

Han tror at årsaken kan være mer betennelse i kroppen.

Fedmeepidemien må bremses

Ifølge Børge Nordestgaard må samfunnet og politikerne bremse fedmeepidemien hvis man vil unngå en epidemi av hjerte/kar-sykdom.

– Det er viktig å prioritere tiltak som kan forhindre dette, sier han.

I tillegg viser studien at det er unødvendig med måling av blodtrykk, kolesterol og blodsukker når man skal vurdere risikoen for hjerte/kar-sykdommer. BMI er mye viktigere.

– Det er ingen unnskyldning at man ikke kjenner risikoen. Er man overvektig, har man økt risiko. Vanskeligere er det ikke, advarer Nordestgaard.

Referanse:

Myocardial Infarction and Ischemic Heart Disease in Overweight and Obesity With and Without Metabolic Syndrome, JAMA Internal Medicine, doi:10.1001/jamainternmed.2013.10522

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

24 Nov 2013

ny oppdagelse: bruker kreftmedisin som smertestillende

Den nye oppdagelsen ble lagt frem på Sørlandet sykehus fredag.

– For circa fem år siden så gjorde vi en bemerkelsesverdig oppdagelse. Vi hadde en pasient som hadde en svulst i bekkenet, svulsten vokste inn i ischasnerven, skadet nerven. Pasienten ble behandlet med forskjellige typer smertestillende, men lite skjedde. Først da vi tok i bruk en kreftmedisin så ble det endring, sier Svein Mjåland, avdelingsleder ved Senter for kreftbehandling på sykehuset på en pressekonferanse nå.

Kreftmedisinen kalles EGFR-hemmere.

De forteller at svulsten ikke ble mindre, men at hver gang pasienten fikk behandling med medisinen, så ble smertene borte. De forsøkte også å behandle pasienten med placebo, men pasienten merket det.

- Hemmer kranglingen

Svulsten ble større, og pasienten døde. Men i etterkant har de brukt medisinen på flere pasienter, og for 16 har medisinen hjulpet på smertene.

– Vi tror hypotesen på oppdagelsen er at vi tror gjennom heming av noe som heter EGFR-reseptoren, at den hemmer den dårlige kommunikasjonen, eller kranglingen mellom cellene, sier overlege Christian Kersten.

Ble smertefri etter ett døgn

Sykehuset har nå inngått en avtale med et farmasiselskap om utvikling av oppdagelsen og mener de står overfor et nytt prinsipp for behandling av nervesmerter.

– Vi har behandlet mange pasienter etter hvert, sier overlege Marte Cameron.

Hun sier at de fikk henvist flere pasienter som var desperate etter hjelp fordi ingen ting hjalp med smertene.

– En kvinne våknet plutselig av en kjempevond høyrehånd – denne hadde svulmet opp over natten. Det er en veldig sjelden tilstand. På en skala fra 0-10, hvor 10 er de verste smertene man kan oppleve, så lå hun hele tiden på 10. Hun var søvnløs, ufør, måtte trekke seg tilbake fra omverdenen fordi det var så fælt. De prøvde alt de hadde av forskjellige behandlinger, til og med morfin. Hun hadde det slik i åtte måneder. Da vi sendte ut en melding til avdeling hvor de behandlet nervesmerter, så sa vi at de kunne sende pasientene til oss, sier Cameron.

De ga pasienten medisinen, og i løpet av et døgn forsvant smertene.

– Nå er det 22 måneder siden smertene forsvant. Det har vært bivirkninger, men det er bagateller sier hun, jeg har fått mitt liv tilbake.

De sier at det hos kreftpasienter kan komme bivirkninger som blant annet hudproblemer.

30.000 i måneden

Sykehuset håper at smerteforskere i Norge kan komme i gang med kliniske studier på medisinen i løpet av 2014.

De sier at den intravenøse behandlingen koster 30.000 kroner i måneden, og at tablettbehandlingen koster 20.000 kroner i måneden.

– Det er alt for høy pris i dag, sier Mjåland, og legger til at prisen på smertestillende ofte ligger på rundt 800 kroner i måneden.

– De fleste vil nok måtte gå på denne studien så lenge den utløsende sykdommen vedvarer, sier Kersten.

23 Nov 2013

har gjenskapt ødelagt dna fra mammut

Ingen har gjort det tidligere, og ingen trodde det gikk an – for helt til nå har man sett på gammelt og skadet DNA som søppel.

Men det er det ikke.

Ved hjelp av et fossilt lårbein fra en mammut, har forskere klart det umulige.

– Vi har funnet ut at ødelagt DNA er biologisk aktivt, og at genetisk informasjon fortsatt er tilgjengelig for bakterier. De kan bygge DNA-et opp igjen, forteller professor Kaare Magne Nielsen ved UiT – Norges arktiske universitet.

Oppdagelsen sammenlignes med en tidsmaskin for bakterier. Ved å ta opp og benytte gammelt DNA kan bakteriene i prinsippet erverve egenskaper fra fortiden.

Forskerne har gjennom eksperimenter i laboratoriet vist at bakterier tok opp DNA fra en mammut som har vært død i 43 000 år.

Ingen ny Jurrasic Park

De som dermed gnir seg i hendene og ser for seg dyrehager med mammuter og andre utdødde dyreraser, kan dessverre bli skuffet.

For selv om verden er full av gammelt skadet DNA, så fører ikke disse funnene til at vi nå kan gjenopplive utdødde dyr. Dette føres oss til noe helt annet, for eksempel forståelsen av hvordan bakterier kan utvikle antibiotikaresistens.

– Først og fremst har vi lært noe nytt om bakteriers utviklingspotensial.

– Våre resultater øker forståelsen om hvordan bakterier for eksempel kan utvikle resistens mot antibiotika, og hvordan de klarer å unnslippe vaksiner, eksemplifiserer førsteamanuensis Pål Jarle Johnsen.

Sykehus og livets begynnelse

Dette betyr at man på sykehus, der man har problemer med antibiotikaresistens, også bør konsentrere seg om hvordan man fjerner gamle DNA-rester. Bakterier klarer nemlig å  gjenskape disse og integrere det i sitt eget DNA.

Forskerne forteller at man ved sykehus i hovedsak har konsentrert seg om hvordan de kan drepe sykdomsbakterier, men dette er altså ikke nok nå som vi vet at bakterier faktisk gjenbruker ødelagt DNA som bærer antibiotikaresistens.

Noe annet som er svært interessant når det gjelder oppdagelsen av bakteriers evne til å tilegne seg gammel og ødelagt DNA fra omgivelsene, er at dette støtter teoriene om hvordan genoverføring spilte en avgjørende rolle i livets tidligste utvikling. Teorien om hvordan det ble liv på jorda.

Ifølge forsker Søren Overballe-Petersen ved Center for GeoGenetik har forskningsgruppen, ved hjelp av simulering, vist hvordan de tidligste bakterier har vært i stand til å dele DNA med hverandre.

Referanse:

Overballe-Petersen m.fl: Bacterial natural transformation by highly fragmented and damaged DNA, Proceedings of the National Academy of Sciences USA, November 18, 2013, doi: 10.1073/pnas.1315278110.

Arbeidet med gjenskaping av gammelt og ødelagt DNA har blitt støttet av Tromsø Forskningsstiftelse og Norges Forskningsråd.

23 Nov 2013

kjønnsforskjeller på hjernen

I oktober møttes forskere fra forskjellige fagdisipliner i Bergen for å diskutere hjerne, biologi og kjønnsdelte leketøysbutikker. Anledningen til møtet var nevroforsker og psykolog Cordelia Fines Norgesbesøk. Fine deltok selv som hovedinnleder.

− I leketøysbutikken ser vi at lekene som markedsføres mot jenter er rosa og pastellfarget, mens guttelekene har mørkere farger.

– Reklamene for gutteleketøy preges av fysisk aktivitet, konkurranse og dominans, mens reklamene for jenteleketøy viser hjemmet, venninnerelasjoner, det nære og foreldreskap. Dette er neppe nytt for noen, sier Fine.

Kritikken mot dette kan deles i tre, ifølge Fine:

− For det første innvendes det at denne segregeringen ekskluderer jenter fra positive aktiviteter og verdier som konkurranseinstinkt, fysisk aktivitet og konstruksjonsevne – og vice versa for gutter når det gjelder verdier og aktiviteter som omsorg, samarbeid og verbal kommunikasjon.

En annen hyppig innvending er at kjønnet kategorisering av leketøy gjør guttene og jentene mindre interesserte i å leke med leketøyet som ikke er «ment for dem», og dermed leker mindre med hverandre, forteller Fine.

− Og en tredje kritikk er på et mer abstrakt nivå: Markedsføringen understreker kjønn som en avgjørende, sosial kategori, den innfører kjønnssegregerte verdener allerede i barndommen, og gjør kjønn til den viktigste sosiale skillelinjen.

Omsorg og babyfarge

I stedet for å argumentere mot innholdet i disse innvendingene, vender forsvarerne av kjønnsdelt markedsføring seg til vitenskapelige funn som underbygger at dette reflekterer henholdsvis gutte- og jentebarnas faktiske preferanser basert på deres sanne natur.

− Og det stemmer at det er tydelige forskjeller i leketøypreferansene fra barna er tre år og oppover, sier Fine.

– Det er rimelig solide, gjennomgående funn som viser at jentene velger jenteleketøy, mens guttene velger gutteleketøy.

Dette kan ifølge evolusjonspsykologer føres tilbake til overlevelsesevne, seksuell seleksjon og de ulike kravene for videreføring som har ligget på henholdsvis menn og kvinner.

− De forklarer for eksempel interessen for bevegelse og aktivitet med jaktegenskaper hos menn, mens jenters forkjærlighet for sosial stimuli og fargene rødt og rosa henger sammen med interessen for babyer og omsorg – et poeng som for øvrig overser at ikke alle babyer er rosa, påpeker Fine.

Antatt snarere enn bevist

– Men først og fremst er det metodologiske svakheter ved flere av studiene man baserer seg på.

Fine mener ikke at det er noe galt i seg selv å forske på kjønnsforskjeller i hjernen. Problemet oppstår når forskningen blir normativ, spekulativ og metodologisk svak.

Fine trekker frem den berømte spedbarnstudien gjennomført av evolusjonspsykolog Simon Baron-Cohen – som også var en av nøkkelstudiene Harald Eia benyttet seg av i første episode av Hjernevask. Studien konkluderte med at jentebarn er mer opptatt av relasjoner, mens guttebarna er opptatt av systemer og objekter.

– Denne studien konkluderte med at jentebabyene fokuserte lengst på ansiktene de så, mens guttebabyene fokuserte lengst på en mobiltelefon som ble holdt opp. Men det er mye problematisk med denne studien, understreker Fine.

– For eksempel visste forskeren som utførte forsøket, kjønnet på babyene i flere tilfeller. Det innebærer at forventningseffekten ikke er eliminert, og er svært uvitenskapelig, sier hun.

– I tillegg ble det antatt snarere enn bevist at dette reflekterte hva slags leketøy de var disponert for å like, eller hva slags egenskaper de ville få. Det er et typisk eksempel på noe som bare blir antatt snarere enn argumentert for.

Et annet eksempel på bristende metodologi er de mange undersøkelsene der barn får velge mellom typisk kjønnsdelt leketøy – maskuline leker i en haug, feminine leker i en annen, og såkalt kjønnsnøytrale leker i midten.

– I mange tilfeller har «maskuline» leker blitt populære hos mange av jentene – og dermed fått ny merkelapp og blitt kategorisert som «kjønnsnøytrale» leker i de kommende forsøkene, forteller Fine.

Forførende hjernebilder

− Det er en misoppfatning at hjerneforskere går rundt og tror at dersom man gjør funn på ett nivå, kan det automatisk overføres til tilsvarende forskjeller på andre nivåer, understreker Kenneth Hugdahl fra Institutt for biologisk og medisinsk psykologi.

Hugdahl har bakgrunn fra blant annet kognitiv nevrovitenskap, og på konferansen snakket han blant annet om funksjonell hjerneavbildning − en teknikk Cordelia Fine tidligere har kritisert for ofte å bli brukt til tendensiøse og forenklende konklusjoner.

Funksjonell hjerneavbildning (fMRI) er en visuell teknikk som kan fremstille hjerneforandringer og aktivitet på forskjellige steder i hjernen ved hjelp av fargekoding.

− Fargekodede bilder av hjernen kan være veldig forførende, det stemmer, mener Hugdahl.

– Man kan lett tro at man endelig ser rett inn i sjelen til menneskets bevissthet. Men når du ser og tolker slike bilder, er det uhyre viktig å vite hva man gjør, understreker professoren.

– Det er ekstremt komplisert matematikk og statistikk vi har med å gjøre.

Har det noe å si?

Hugdahl viser til flere studier som påviser forskjeller i hjerneaktivitet hos menn og kvinner under ulike typer oppgaveløsning.

– Dessuten er størrelsene på enkelte deler av hjernen avhengig av om du er mann eller kvinne, forteller Hugdahl.

– Men en forskjell ett sted betyr ikke at vi kan slutte oss til forskjeller på andre områder. Vi må alltid stille oss følgende spørsmål: Har det noe å si? Har det betydning for noe?

Hugdahl understreker at det ikke er tvil om at det finnes kjønnsforskjeller i hjernen.

– Og noe annet ville vært merkverdig. Men det forklarer relativt lite av de vanligste variasjonene i adferden, understreker han.

− Vi vet fortsatt lite om hvordan hjernen virker. Vi er langt fra å forstå de store spørsmålene som hva bevissthet egentlig er for noe, schizofreni er fortsatt ikke forklart, og vi kan heller ikke forklare hvorfor vi trenger søvn, sier Hugdahl.

– Så det er ingen grunn til å være redd for den store, stygge biologi-ulven. Biologien tar ikke over, og det er fortsatt mye vi ikke vet, understreker han.

Maskulin og rosa

Kjønnsforsker Kari Jegerstedt fra Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Bergen anlegger et humanistisk perspektiv på problemstillingene.

− Innen humaniora er det viktig å historisere – ikke bare for å finne forskjellige svar på et spørsmål, men også for å finne ut hvorvidt spørsmålet er riktig stilt, sier Jegerstedt.

− Hvorfor velger jenter rosa? Historisk er ikke dette nødvendigvis tilfelle. I 1800-tallets England, for eksempel, var rosa en maskulin farge.

Jegerstedt relaterer spørsmålet om hvorfor jenter velger rosa til et spørsmål hun selv ofte får.

− Nemlig hvorfor menn og kvinner leser forskjellige bøker, sier Jegerstedt.

– Og dette kan man helt sikkert lese av i hjernen hvis man har lyst til det.

Ved Universitetet i Stavanger pågår det for tiden et stort forskningsprosjekt der man blant annet skanner folks hjerner under lesning, forteller Jegerstedt. Dette gjør de for å vise hvordan de forskjellige områdene av hjernen aktiveres når man leser.

− Og det går helt sikkert an å undersøke om menn og kvinner reagerer forskjellig når de leser bestemte typer tekster og ord. Men hva beviser det? Og hvis aktiviteten er forskjellig hos menn og kvinner, kan vi da avgjøre hva som er «kulturelt», og hva som er «naturlig»?

Snudd på hodet

I den sammenhengen er det andre spørsmål det er minst like viktig å stille seg, mener Jegerstedt.

− For eksempel i et tenkt tilfelle der man undersøker hvorfor menn og kvinner leser forskjellige bøker. Hva gjør slike studier med studiet av litteratur? Analyseobjektet formes også av spørsmålene vi stiller, mener Jegerstedt.

Kjønnsforskningsfeltet har ofte blitt beskyldt for å ikke ville ta biologiske kjensgjerninger i betraktning i analysen av kjønn.

Jegerstedt på sin side mener det er viktigere enn noensinne å oppheve skillet mellom naturvitenskap og kulturvitenskap – fordi man i stadig mindre grad kan ta biologi som noe gitt.

− I dag vet vi at interaksjonen mellom natur og kultur er uhyre komplisert. Utviklingen av nye vitenskapelige og medisinske teknologier gjør at både biologer og kjønnsforskere står overfor et helt nytt problemkompleks, understreker Jegerstedt.

− Det biologiske har blitt noe som kan bli endret, til og med manipulert. Dette snur opp ned på en gammelt, feministisk trosbekjennelse, nemlig ideen om at dersom noe er kulturelt snarere enn biologisk, så kan det endres på, sier kjønnsforskeren.

− Dette erstattes gradvis med erkjennelsen av at det faktisk er mye lettere å endre på det biologisk gitte enn det er å endre kulturelle, økonomiske og politiske strukturer.

Historisering på laben

Hugdahl er også opptatt av å bryte ned skillet mellom naturvitenskap og kulturvitenskap, men med en litt annen vinkling:

− Dere er ikke eksperter på hjerneforskning, mens jeg og mine kollegaer ikke er eksperter på kjønnsforskjeller. Vi trenger faktisk en kjønnsforskning som kan begge deler, mener Hugdahl.

− Jeg tar gjerne timer hos Hugdahl, og han er velkommen inn i mine timer, svarer Jegerstedt.– Det er nemlig viktig at vi ikke bare spør oss hvilke hjerneområder som lyser opp på bildene når man gjør bestemte oppgaver, og heller ikke bare hva dette forteller oss om kjønnsforskjeller, mener hun.

– Det er også viktig at vi spør oss hvordan dette bildet av den fargekodede hjernen også endrer hvordan vi oppfatter mennesket overhodet, og hvilke konsekvenser denne endringen har.

Stadig mer komplisert

Cordelia Fine ønsker også bedre samarbeid mellom vitenskapsdisiplinene velkommen, og understreker at det ikke bare er kjønnssegregerende evolusjonspsykologer som dominerer biologisk forskning på kjønn.

– Evolusjonspsykologi er bare én av mange disipliner som studerer menneskelig adferd i et evolusjonsperspektiv. Mange disipliner tilskriver det sosiale og det kulturelle mye større rolle enn det evolusjonspsykologer som Simon Baron-Cohen gjør, understreker Fine.

– Men det er ofte Simon Baron-Cohen og evolusjonspsykologien folk i det populærvitenskapelige domenet kjenner til, og det er dette som videreformidles som vitenskap til mange.

Fine mener likevel ikke at dette representerer en tendens i selve evolusjonsvitenskapen.

− Den nåværende evolusjonsvitenskapen legger i større grad enn før til grunn at alle utviklingstrinn er konstruert av en kompleks, dynamisk samhandling mellom miljø, genetisk sammensetning og nervesystem, forteller hun.

− Tidligere var denne forskningen mer orientert mot at miljøpåvirkningen bare bidro til noe som allerede var biologisk bestemt, men dette har blitt utfordret – og utfordres stadig – etter hvert som vi får stadig bedre forståelse av hjernen som organ, mener Fine.

23 Nov 2013

kontorrotter er sunnere enn sofapoteter

Da forskerne bak rapporten «Stillesiddende atfærd – en helbredsrisiko?» i fjor kunne konkludere med at stillesittende atferd har store helseskadelige effekter, var det særlig ett budskap som ga gjenklang i danske medier:

Altfor mange av oss sitter stille i altfor mange timer på jobben hver dag, og det er farlig for helsen.

Men det er faktisk en misforståelse av konklusjonene, forteller formannen for arbeidsgruppen bak rapporten, Kristian Overgaard. Sammenhengen finnes nemlig bare på fritiden – ikke på jobben.

– Det er en klar sammenheng mellom stillesittende atferd i fritiden og type 2-diabetes, hjerte/kar-sykdommer og tidlig død, sier Overgaard, som er førsteamanuensis ved Institut for Folkesundhed på Aarhus universitet. Han er også tilknyttet Vidensråd for Forebyggelse, som sto bak rapporten.

Rapporten er en oppsamling av alle relevante studier på området, og forskerne konkludere med at stillesittende atferd er skadelig for helsen. Forskerne fant også en kobling til flere forskjellige kreftformer.

Vanskelig å korrigere for feilkilder

Den aller største synderen når det kommer til stillesittende atferd, er den såkalte skjermtiden etter jobben. Selv om man trener en halv time hver dag, slik myndighetene anbefaler, er det ikke nok for å veie opp for de negative effektene av å sitte foran TV eller datamaskin.

Forskerne har imidlertid ikke villet sette noen grense for antall timer. Det er ikke grunnlag for å gjøre det på bakgrunn av de nåværende studiene.

Forskjellen på skjermtid hjemme og på jobben skyldes selvfølgelig ikke, understreker Mette Aadahl, at vi sitter på en annen måte når vi er hjemme. Problemet er at det er utrolig vanskelig å korrigere for feilkilder når det kommer til studier av stillesittende atferd.

Mulige feilkilder kan for eksempel være:

At vi sitter mindre stille når vi sitter stille på jobben, i forhold til der hjemme. Vi arbeider med armene, reiser oss etter kaffe eller hever bordet.

At det ofte følger andre ting med når vi sitter i sofaen der hjemme – sjokolade, chips, og det vi ellers synes vi har fortjent når vi har fri.

At vi overrapporterer hvor mange timer vi sitter på jobben. For eksempel fordi vi kanskje teller hele arbeidstiden vår som stillesittende – noe den er sjelden er.

At vi underrapporterer hvor mange timer vi sitter stille hjemme. Vi vil gjerne oppfatte oss selv som aktive i fritiden, ikke som slappe sofapoteter.

Velutdannede er mer fysisk aktive

Men kanskje er det også en annen forklaring. Den kan også skyldes at de som sitter stille på jobben, typisk har et høyere utdanningsnivå og derfor også en sunnere atferd i fritiden, forteller Kristian Overgaard.

– Mens stillesittende atferd ser ut til å være farligst i fritiden, kan vi samtidig konkludere at fysisk aktivitet ser ut til å være sunnest i fritiden. Og det er nettopp velutdannede mennesker som ofte sitter mye stille i løpet av arbeidsdagen, men så til gjengjeld trener når de kommer hjem.

Omvendt kan en «aktiv» arbeidsdag dekke over mange uhensiktsmessige bevegelser som tunge løft og gjentatte bevegelser, noe som gjør mer skade enn gagn, forteller forskeren.

– Det kan altså dels handle om utdanningsnivået, dels om den oppførselen som følger med.

Vi bør sitte mindre stille

Men betyr det at vi bare skal fokusere på å få mer aktivitet på fritiden? Ikke nødvendigvis. Vi sitter nemlig uansett for mye, og alle bidrag kan hjelpe. 

– Det vil være bra for helsen å sitte mindre stille, sier Overgaard, som dessuten er overbevist om at konklusjoner ville vært annerledes for 100 år siden.

– Jeg tror ikke stillesitting er usunt. Det kan sikkert være sunt å ta noen pauser. Men i dag sitter vi for mye.

Mette Aadahl er enig. Hun har nylig stått bak en intervensjonsstudie som handler om hvordan man får folk til å sitte mindre stille.

– Det handler om å begrense de store blokkene av stillesitting i hverdagen. Uten å avsløre for mye kan jeg si at det ser ut til å være positive effekter ved å luke ut stillesittende atferd, uten å ta hensyn til graden av mosjon.

Les hvordan du selv kan redusere stillesittingen i boksen under artikkelen.

Referanser:

Stillesiddende adfærd – en helbredsrisiko? Vidensraad for Forebyggelse (2012)

Recent temporal trends in sleep duration, domain-specific sedentary behaviour and physical activity. A survey among 25–79-year-old Danish adults

Separate and Joint Associations of Occupational and Leisure-Time Sitting with Cardio-Metabolic Risk Factors in Working Adults: A Cross-Sectional Study, PLOS One, DOI: 10.1371/journal.pone.0070213

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

23 Nov 2013

infarkt rammer kvinner hardere

(Foto: iStockphoto)

Forskjeller i hvordan den alvorlige hjertesykdommen rammer menn og kvinner påpekes i en ny avhandling fra Sahlgrenska akademin i Sverige.

- Kvinner lever normalt lenger enn menn, men resultatene viser at kvinner som får hjerteinfarkt mister forspranget, sier forsker Johanna Berg.

Hun har studert utfallene for kvinner og menn i alderen 35-55 år som ble innlagt med sitt første infarkt i tidsrommet 2005-2010.

Bergs resultater viser at nærmere fire av hundre svenske kvinner i denne aldersgruppen år dør innen én måned etter sitt første infarkt.

- Andelen dødsfall er 63 prosent høyere enn for menn, opplyser hun i en pressemelding fra Gøteborgs universitet. 

Dataene er hentet fra passientregistert og dødsårsaksregisteret i Sverige.

Flere andre sykdommer samtidig

Berg tror forklaring på kjønnsforskjellen delvis skyldes at en større andel av kvinnene hadde andre sykdommer samtidig, som høyt blodtrykk, diabetes, slag eller KOLS.

- Slike faktorer øker dødrisikoen, sier Berg.

I en justert modell der sykdom tas med, reduseres forskjellen i risiko noe: til å være 44 prosent høyere for kvinnene innen én måned etter infarktet.

I aldersgruppen 55-65 år er faren for infarkt-dødsfall 14 høyere blant kvinner, når man har kontrollert for annen samtidig sykdom. 

Når forskeren så på overlevelse ett år etter fant hun imidlertid ingen forskjell i dødsrisiko mellom kvinner og menn.

Antydet et skifte

En norsk studie fra 2011, basert på Tromsø-undersøkelsen, peker mot at kvinner også er mer utsatt for å få hjerteinfarkt. 

I aldersgruppen 35-79 år fikk flere kvinner enn menn hjerteinfarkt.

I konklusjonen antyder forskerne at man er vitne til et skifte der middelaldrende og eldre kvinner rammes i større grad enn middelaldrende menn. 

Samtidig viste de norske resultatene i European Journal og Cardiovascular Prevention and Rehabilitation at det er en nedgang i andelen personer som dør eller får varige mén etter infarkt.

Tar fortsatt flest liv

Kvinner er noen år eldre enn menn når de rammes første gang.

Brystsmerter vanligste infarkt-symptom hos begge kjønn, men kvinner rapporterer gjerne flere enn menn, som svimmelhet, unormal hjertefrekvens og ryggsmerter.

Selv om dødeligheten av hjerte- og karsykdom har gått ned de siste tiårene, er slike sykdommer fortsatt den vanligste dødsårsaken i Norge. 

6957 kvinner og 6007 menn døde av hjerte- og karsykdommer her i landet i 2011, opplyser Landsforeningen for hjerte og lungesyke.

Til sammenligning døde 5817 menn og 5021 kvinner døde av kreft, den andre store kategorien av dødelige sykdommer.

23 Nov 2013

livsfarlig å være kriminell

– Dødeligheten er høyere for kriminelle, men det overraskende her er at den er så voldsomt mye høyere, sier Torbjørn Skardhamar.

Forskeren ved Statistisk sentralbyrå har arbeidet sammen med prosjektleder Vegard Skirbekk ved International Institute for Applied System Analysis med en fersk artikkel om dødsrisiko blant kriminelle.

De har sett på alle i hele Norge mellom 15 og 69 år ved utgangen av 1999 – 2,9 millioner mennesker – og funnet ut hvor mange av dem som døde mellom 2000 og 2008.

Så har de trukket ut alle som er registrert med kriminell aktivitet, enten de er straffedømt eller de har sluppet straff på grunn av for eksempel alder, mental helse eller en påtaleunnlatelse.

16 ganger farligere

– Det er ikke så veldig spesielt at dødeligheten er høyere når man tar i betraktning livsstil, rusmisbruk og sånne ting. Men det som vi også har gjort her, er å trekke ut dem som er dømt for bruk og besittelse av narkotika eller for promillekjøring, forteller Skardhamar.

Det viser seg ganske riktig at det er gruppen som har sittet i fengsel og som er dømt for bruk eller besittelse av stoff, som lever mest risikabelt. Kvinner i denne gruppen har en dødsrisiko som er 15,6 ganger høyere enn gjennomsnittet. Menn ligger 11,9 ganger høyere.

– Kriminelle kvinner ligger hele tiden høyere enn menn. Nesten 20 ganger så mange menn som kvinner sitter i fengsel i Norge, noe som tilsier at de kvinnene som begår forbrytelser, ligger lenger unna gjennomsnittet enn menn, forklarer Torbjørn Skardhamar.

Menn som er registrert med stoff, men ikke har sittet i fengsel, har en 6,9 ganger høyere dødsrisiko enn gjennomsnittet – kvinner 10,5 ganger høyere. For menn som er tatt for promillekjøring, er tallene 4,4 og 3,2 ganger høyere, avhengig om de har sittet i fengsel eller ikke – for kvinner 5,6 og 6,5.

Verre i fengsel

Tallene for de kriminelle som ikke er tatt for å bruke stoff eller kjøre med promille, viser at det er en tydelig forskjell på om de har sittet i fengsel eller ikke. Menn med fengselsstraff bak seg har 2,8 ganger så høy dødsrisiko – kvinner 3,7 ganger høyere.

Blant dem som ikke har vært fengslet, er risikoen henholdsvis 1,7 og 2,3 ganger høyere.

Skardhamar har ikke tall som viser hva de store forskjellene skyldes.

– Derfor kan vi ikke si det sikkert. Men det er veldig nærliggende å tenke at det er livsstil. Det kan selvsagt være mer rus her enn det vi fanger opp, men vi mener at vi har tatt ut den mest alvorlige rusen. I tillegg er nok ikke kriminalitet noe veldig glamorøst liv – de fleste lever nok litt hardt med mindre materielle goder, sier han.

Referanse

Skardhamar T, Skirbekk V (2013) Relative Mortality among Criminals in Norway and the Relation to Drug and Alcohol Related Offenses. PLoS ONE 8(11): e78893. doi:10.1371/journal.pone.0078893

23 Nov 2013