Daily Archives: November 3, 2013

mor og barn påvirker hverandres psykiske helse

Å fange opp disse mødrene tidlig er viktig, mener forskere.

– En relativt stor gruppe mødre som forteller om symptomer på angst og depresjon når barna deres er 1,5 år, rapporterer om det samme når barna er 14,5 år.

– Det er overraskende og kan tyde på at de ikke har fått nok hjelp og støtte, sier Anni Skipstein, postdoktor ved Folkehelseinstituttet.

I doktorgraden sin har hun brukt TOPP-studien, en undersøkelse om psykisk helse hos barn og unge og familiene deres, for å undersøke symptomer på depresjon og angst hos mødre i perioden hvor de oppdrar barn.

Unik studie

Skipstein framhever TOPP-studiens unike mulighet til å følge mødre og barns psykiske helse over lengre tid. Både nasjonalt og internasjonalt er det få undersøkelser som har samlet så omfattende informasjon fra et stort antall familier over så mange år.

– De fleste studier på mødres psykiske helse har konsentrert seg om perioden rundt fødsel og i det første året etter. Tanken har vært at det er da mødrene er på sitt mest sårbare, men vi ser at problemene vedvarer for mange, påpeker Skipstein.

– Mangelen på studier som strekker seg over så lang tid har bidratt til at vi hittil har hatt lite kunnskap om sammenhenger mellom mødrenes symptomnivå, utfordringer knyttet til morsrollen i ulike faser av barnas liv og barnas symptomnivå.

Må fanges opp tidlig

Wendy Nilsen, som også er postdoktor ved Folkehelseinstituttet, står bak en annen doktorgrad med utspring fra TOPP-studien.

Hun nærmer seg tematikken fra barnas og ungdommenes perspektiv og har blant annet sett på hvordan mødres angst- og depresjonssymptomer påvirker problematferd hos barn og depresjonssymptomer hos ungdom.

– Depresjon er en av de hyppigste lidelsene i barne- og ungdomsårene. For å kunne finne effektive forebyggende tiltak og iverksette behandling tidlig, trenger vi kunnskap om tegn på begynnende problematferd og oppvekstforhold som bidrar til utvikling av depresjon, påpeker Nilsen.

Et viktig funn er at barn med mødre som rapporterte om psykiske problemer i de første par leveårene, hadde høyere risiko for depresjon i ungdomsårene.

– Dette understreker betydningen av at helsepersonell fanger opp psykiske problemer hos mødre så tidlig som mulig. De regelmessige helsekontrollene ved de lokale helsestasjonene i barnas første leveår er en god anledning, mener Nilsen.

– Det er viktig at helsepersonell har en helhetlig tilnærming hvor de også undersøker barna for depresjonssymptomer hvis mødrene har vansker, fortsetter hun.

Hva kjennetegner mødre som sliter?

Skipstein har delt mødrene i studien inn i ulike grupper basert på symptomnivå. Dermed har hun kunnet se hva som kjennetegner de ulike gruppene, og hvilke faktorer som kan forutsi hvordan det går med dem over tid.

Forskningen viser at mødrene kan deles inn i fire hovedgrupper:

  • En gruppe med lavt symptomnivå (54 prosent av mødrene)
  • En gruppe med moderat symptomnivå (32 prosent)
  • En gruppe med lavt til stigende symptomnivå, som har få symptomer fram til barnet er åtte år for så å stige til et høyt symptomnivå (4 prosent)
  • En gruppe med høyt symptomnivå (10 prosent)

– Mødrene i gruppen med kronisk høyt symptomnivå er yngre enn de andre mødrene, de har lavere utdannelse enn mødrene med lite symptomer, flere av dem er uten fast partner og en mindre andel er i betalt arbeid, forteller Skipstein.

Barnerelaterte belastninger, sosial støtte og belastninger knyttet til mødrenes levekår var også viktige pekepinner for utvikling av symptomer på angst og depresjon.

– I tillegg er det en viss forskjell i personlighet mellom mødrene i de ulike gruppene. Negativ emosjonalitet, det vil si en tendens til å reagere sterkere følelsesmessig på ting, hadde sammenheng med mer symptomer på angst og depresjon, sier Skipstein.

Sosial støtte påvirker sosiale ferdigheter

Forhold som påvirker mors psykiske helse, påvirker også indirekte barnas atferd og psykiske helse.

– Både problematferd og sosiale ferdigheter hos barna når de er åtte år, påvirkes av belastninger mor utsettes for, samt den sosial støtten mor oppgir. I tillegg henger sosiale ferdigheter sammen med sosial støtte barnet får fra venner, foreldre og lærere også i ungdomstiden, sier Nilsen.

– At man kunne se disse kjennetegnene ved barnas oppvekstmiljø allerede 6,5 år tidligere, understreker betydningen av tidlig intervensjon, mener hun.

03 Nov 2013

feil? riktig!

Fluid Analogies Research Group arbeider mot et lystig mål: Datamaskiner som kan le av sine egne feil.

Laboratoriet på Indiana University ledes av Douglas Hofstadter. Han er en kul katt som har gått sine egne veier gjennom mange år.

Hender som tegner hverandre

På slutten av 70-tallet gjorde jeg som så mange andre med intellektuell forfengelighet og nysgjerrighet: Kjøpte boka Gödel, Escher, Bach.

I denne prisbelønte boka lekte Douglas Hofstadter med selvreferanse. Her så jeg for første gang bilder som forsøkte det umulige: Å beskrive seg selv.

Eschers steintrykk av to tegnede hender som tegner hverandre, tvinger fram spørsmålet i tilskueren: Hva er feil i dette bildet?

Underlige sløyfer

Hofstadter skrev tilsvarende umulige, selvrefererende tekster, av typen: Denne setningen er ikke sann.

Han viste også at selvreferanse fant sin gjenklang i Johann Sebastian Bachs kanoniske komposisjoner.

Førti år, flere bøker og forskningsarbeider seinere tumler Hofstadter og hans forskergruppe fortsatt med de samme umulige selvreferansene.

Hofstadter kaller dem for underlige sløyfer, strange loops.  Underlige sløyfer finnes overalt.

Vi har mange hundre millioner av dem inni kroppen. Arvestoffet DNA inneholder oppskriften på seg selv.

Selvironi

Hofstadter arbeider ut fra idéen om at også selvbevisstheten er en slik umulig, selvreferende sløyfe. Men, som vi alle intenst opplever hvert våkne sekund: Umuligheten funker.

Nettopp vår evne til å se oss selv, reflektere over oss selv, er det som gir oss muligheten til å styre oss selv og lære av våre feil. Denne egenskapen er kanskje enda viktigere enn kjølig, logisk resonnement.

Kronen på selvrefleksjonens lyse og lystige hode er menneskets evne til humor, til å le av seg selv og sine feil.

Selvironi er en merkelig sløyfe og en uvurderlig egenskap, og et sikkert botemiddel mot fanatisme og alle dens uhyggelige følger. Vis meg en diktator med selvironi, og jeg skal gi deg kimen til demokrati.

Blinde og dumme

Dagens dataprogrammer kjører med den samme ensporete tankegang som diktatoren, uten evne til selvrefleksjon.

Ikonisk vittig er feilmeldingen: Keyboard error. Press any key to continue.

Men det er umulig å få Pcen til å se humoren i sine egne feil. Og dagens kunstige intelligens er like blind.

Når IBMs dataprogram Watson vinner spørrekonkurransen Jeopardy, eller Google oversetter tekster og finner riktig nettside til deg, spytter programmene ut svaret som statistisk er mest treffsikkert fra et enormt datalager.

Men de skjønner ikke selv hva de driver med. De er informasjons-savanter, blinde, dumme og lynraske.

Laget for å gjøre feil

Hofstadters dataprogrammer er langt fra så imponerende som Watson og Google translate. På den andre siden kan de være kimen til menneskeskapt bevissthet.

Programmene hans fungerer i mikroskopiske, avgrensede modelluniverser. Ett av dem leker seg med bokstavrekker, et annet med tallrekker, et tredje med geometriske former.

Målet er ikke å utføre logisk perfekt, forhåndsprogrammert databehandling. Programmene til Hofstadter er laget for å kunne gjøre feil, slik som mennesker.

Menneskelige feil er nemlig en verdifull ressurs for Hofstadter. Forsnakkelser og logiske feilkoblinger forteller mer om hvordan vi tenker enn steril, uangripelig riktighet.

Ulikt opphav, samme resultat

Et tradisjonelt dataprogram vil normalt gi samme resultat hver gang det kjøres, med samme data inn. Hofstadters dataprogrammer er laget for aldri å gjenta seg selv. Og likevel kan to kjøringer gi samme resultat, på et høyere nivå.

Prosessen kan sammenlignes med en kjemisk reaksjon.  De sydende enkeltmolekylene beveger seg aldri på nøyaktig samme måte i to kjemiske oppløsninger.

Likevel gir de omtrent samme kjemiske forbindelse, betraktet fra et overordnet nivå.  

Hofstadters programmer arbeider utfra analogier, mønstergjenkjenning. Hofstadter mener dette er molekylene i stoffene som bygger menneskets selvbevissthet.

Sans for humor

Når dataprogrammene til Hofstadter gir gale og sprø resultater, er det like velkomment som en uventet reaksjon i reagensrørene til kjemikeren.

Målet til Hofstadter og medarbeiderne hans ved Fluid Analogies Research Group (FARG) er ikke å lage perfekt, kunstig intelligens.

Målet er å modellere hvordan mennesker bygger opp bilder av virkeligheten gjennom diffuse, flytende sammenligninger i stigende strømvirvler av uberegnelig, selvrefererende, stigende kompleksitet.

På nettsiden til FARG avslutter Hofstadter sine betraktninger rundt prosjektet slik:

- Vi håper at en dag vil programmene våre kunne få et ørlite glimt av humoristisk sans, og at de midt i sine forvirrede feiltrinn vil være i stand til å erkjenne hvor patetiske forsøkene deres er, og le av seg selv.

Lenker:

The Center for Research of Concepts and Cognition, Indiana University

Portrett av Douglas Hofstadter i The Atlantic

03 Nov 2013