Daily Archives: November 4, 2013

sopptur mot slag og hjerteinfarkt

Å høste helsegevinst av aktiviteter som ikke regnes som trening, er fullt mulig for folk over 60 år, ifølge svenske forskere.

For eksempel kan både hagearbeid, fiksing av småting hjemme eller turer i skog og mark, bidra til redusert risiko for hjerteinfarkt og slag.

Det viser resultatene fra Karolinska institutet (KI) og Gymnastik- och idrottshögskolan (GIH), som nylig er publisert i British Journal of Sports Medicine.

- Viktige funn

Forsker Elin Ekblom Bak ved GIH mener det er svært viktig å redusere stillesittingen og fremmer bevegelse.

 - Oppsummert kan vi si at all aktivitet er bra, sier Ekblom Bak til forskning.no.

Hun mener funnene er viktige for gamle folk:

– De har ofte vanskelig for å drive trening med høy intensitet, og i stedet nøyer seg med det vi kan kalle mosjon i hverdagen, påpeker  hun.

Redusert infarkt-risiko

De av deltakerne over 60 som rapporterte mest aktivitet på daglig basis, hadde 27 prosent lavere risiko for hjerteinfarkt eller slag.

De hadde også 30 prosent lavere risiko for å dø for tidlig av alle årsaker, uavhengig av hvor mye trening de bedrev i tillegg.

Forskerne har sammenlignet de som rapporterte flest aktiviteter, med de som oppga lite aktivitet i hverdagen.

Biologien bak

Ekblom Bak trekker fram biologiske mekanismer som gjør stillesitting til en risikofaktor, og aktivitet til en friskfaktor.

Det handler om stoffskiftet og om muskelarbeid.

- Når vi sitter stille er kroppens energiomsetning veldig lav, nær kun det nødvendige for å opprettholde kroppslige funksjoner. Så fort vi reiser oss, dobles omsetningen og ved lavintensiv hverdagsaktivitet snakker vi mangedobling.

- Ting skjer enda raskere med moderat intensiv aktivitet, men hos de som bedriver dette er varigheten oftest maks 30 minutter daglig, sier Ekblom Bak, som også tilknyttet KI, der hun arbeider med en doktoravhandling.

- Tenk deg i stedet aktiviteter som folk gjør jevnlig i hverdagen som har lav intensitet, men som pågår over mange timer. Det ganske lett å se hva som gir mest energiomsetning.

I tillegg krever det å sitte stille veldig liten muskelanstrengelse, hvilket påvirker produksjon av hormonstoffer i musker som samarbeider med skjelettet.

- Muskler er ikke bare en forutsetning for at kroppen skal kunne bevege seg. Når muskler arbeider frigis myokiner, stoffer som er viktige for funksjonen til organer og systemer, sier Ekblom Bak.

Fem kategorier av aktiviteter

I studien vurderte 4000 personer i Stockholm på 60+  sitt eget aktivitetsnivå. De skulle blant annet skrive ned hva slags aktiviteter de var involvert i. Deretter ble helsetilstanden studert over 12 år i snitt.

I studien er det ikke fokusert på varighet, ei heller mål som skrittellere. Basert på deltakernes opplysninger, pekte forskerne ut fem kategorier av aktiviteter, som de mener fremmer fysisk aktivitet, men som de ikke har klassifisert som trening.

Aktivitetene er å fikse ting i hjemmet, forskjellig hagearbeid, mekking på bilen, å sykle, gå på ski, skøyter eller dra på jakt eller fisketur og å plukke bær og sopp.

Flere av disse aktivitetene, kanskje særlig sykling og ski- og skøytegåing kan selvsagt også fungere som hard trening, avhengig av intensitet.

Samtidig er det fortsatt slik at både utholdenhetstrening og styrketrening kan gi gode resultater for mange eldre.

Referanse:

Elin Ekblom-Bak, m.fl. The importance of non-exercise physical activity
for cardiovascular health and longevity.
British Journal of Sports Medicine, 2013, doi 10.1136/bjsports-2012-092038 Sammendrag

04 Nov 2013

slankekur ikke alltid bra for overvektige

Overvekt og alvorlig overvekt inntar en femteplass på WHOs liste over risikofaktorer.

For mange blir løsningen å gå på den ene intensive slankekuren etter den andre. For når først man har slanket seg, er man jo sunn igjen.

Men det stemmer ikke, hvis man skal tro konklusjonen i en stor, ny rapport fra Vidensråd for Forebyggelse i Danmark. Prominente fedmeforskere har samlet den viktigste litteraturen på området. Den overraskende konklusjonen er at vekttap ikke fører til lavere dødelighet og færre sykdommer – faktisk tyder resultatene på det motsatte, forteller formannen for arbeidsgruppen:

– De personene som slanker seg, har i gjennomsnitt en dødelighet som er omkring 15 prosent høyere enn grupper av personer som ligner dem, men ikke slanker seg. Risikoen for å dø stiger, hvis man slanker seg, sier Kim Overvad, professor ved Institut for Folkesundhed, Aarhus universitet.

Gir flere spørsmål enn svar

Kim Overvad og kollegene hans undret seg over den nyeste forskningen om konsekvensene av vekttap for overvektige.

Derfor gikk de i gang med å gjennomgå litteraturen på området, og konklusjonen var klar: Friske overvektige som slanker seg, får ikke noen helsegevinst, snarere tvert imot. «Friske» overvektige er de som ikke lider av diabetes eller andre overvektsrelaterte sykdommer.

– Vi har forsøkt å finne forklaringer på dette, slik at vi kan gi anbefalinger til de overvektige. De studiene som finnes i dag, viser entydig at friske overvektige som slanker seg, har en høyere dødelighet, men de gir ganske enkelt ikke noe svar på hvorfor, sier Overvad.

Hvordan kan et vekttap være farlig?

Forskerne har forsøkt å korrigere for andre helseskadelige faktorer som økt forbruk av tobakk eller alkohol. Så langt kan de imidlertid bare spekulere, og de har kommet opp med tre teorier:

  1. En del av de som slanker seg, kan allerede være ‘begynnende syke’, uten at de har oppdaget det.
  2. De kan ha oppnådd vekttapet på en usunn måte, for eksempel ekstreme slankekurer som bare gir et midlertidig vekttap.
  3. De kan ha brukt opp det «gode» fettet, mens det «usunne» fettet har blitt værende på kroppen. 

Vanskelig å gi endelige svar

Det har også vært spekulasjoner om det kan sitte skadelige stoffer i fettvevet som blir frigitt når man slanker seg. For eksempel vet man at fettvevet utgjør depot for sprøytemidler. Men denne sammenhengen har aldri blitt undersøkt.

I det hele tatt er det ekstremt vanskelig å undersøke dette emnet, forteller Kim Overvad. Han tror ikke det er realistisk å komme til bunns i saken med det første.

– Problemet er at man må følge svært store grupper av overvektige personer over svært lang tid, og det er ikke realistisk at det kan gjøres på kontrollerte måter.

Det utføres mange korttidsforsøk, på for eksempel et halvt år, men langtidsforsøkene mangler. For å kunne si noe om dødeligheten må vi ha forsøk med en varighet på minst 15 år, forteller Overvad.

Amerikansk studie fant ikke samme sammenheng

Fra den kliniske delen av forskningsverdenen lyder det imidlertid kritiske røster. Ifølge professor og overlege Bjørn Richelsen fra Medicinsk Endokrinologisk avdeling på Aarhus universitetssykehus finnes det faktisk en slik langtidsstudie.

Studien heter Look AHEAD og har fulgt 2500 forsøkspersoner og 2500 kontrollpersoner over 10 år. Konklusjonen er at et vekttap ikke førte til en redusert dødelighet – men heller ikke til en overdødelighet.

– Det er underlig at denne studien ikke er med i datamaterialet, sier Richelsen.

Kritikken preller imidlertid av på Kim Overvad:

Look AHEAD er en stor studie, som absolutt er verdifull, men forsøksdeltakerne hadde diabetes, og rapporten vår tar for seg friske overvektige, sier han.

Bjørn Richelsen vil ikke utelukke at diabetes kan utgjøre forskjellen; men han understreker at det mangler gode intervensjonsstudier av friske overvektige.

Varig vekttap er nesten umulig

Bjørn Richelsen stiller seg også kritisk overfor en del av selve premisset for den nye rapporten: Han er overrasket over at forskerne ikke har spurt om det i det hele tatt er mulig å oppnå et stort, varig vekttap.

– Alle undersøkelser tyder på at man ikke kan oppnå store, varige vekttap ved konvensjonelle behandlinger, noe som kan være en av forklaringer på at det ikke finnes noen reduksjon i dødeligheten, sier han.

Kim Overvad medgir at det ikke er basis for å konkludere om deltakerne i studiene oppnådde varige vekttap. Men det er heller ikke rapportens fokus, argumenterer han:

– Vi vet at deltakerne slanket seg. Vi vet ikke om de la på seg igjen senere. Rapporten tar ikke opp slankemetoder, men konsekvenser av vekttapet.

Dropp slankekuren, fokuser på helse

Begge forskere er imidlertid enige om at det er behov for en holdningsendring når det kommer til overvekt. Vi må vekk fra tankegangen om den store slankekuren i januar måned eller opp til bikinisesongen og i stedet fokusere på hva det sunne livet er.

– Vi vil flytte fokus badevekta til det sunne livet, sier Kim Overvad.

Vi bør droppe slankekurene, men i stedet fokusere på sunn kost og massevis av mosjon. De nye resultatene legger nettopp opp til et enda større fokus på en sunn livsstil, mener professoren. Siden det ikke ser ut til å være sunt å slanke seg, samtidig som det er store helsemessige ulemper ved å være overvektig, bør det viktigste være å unngå å legge på seg.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

04 Nov 2013

inaktive virus kan gjøre hiv-behandling vanskelig

Selv om moderne HIV-medisin kan bremse virusets spredning, virker det kun på virus som er aktive.

Forskere har nå oppdaget at antallet inaktive virus hos en HIV-smittet person kan være 60 ganger større enn tidligere antatt.

Det kan gjøre at de få metodene som utvikles for å fjerne de skjulte, inaktive virusene, blir ubrukelige.

Shock and kill

Et inaktivt HIV-virus, eller et provirus, integrerer DNAet sitt i en vertscelles DNA. Når cellen deler seg, blir provirusets DNA videreført til den nye cellen.

Dersom proviruset aktiveres, vil cellen begynne å produsere nye virus, som igjen smitter nye celler. 

En av de mest lovende metodene for å angripe provirusene er shock and kill-strategien.

– Tanken er at hvis man vet omtrent måten viruset vekker seg selv til live på, så kan man kan gi medisiner som gjør de aktive igjen. Dermed kan immunsystemet stanse de reaktiverte virusene, forklarer Dag Kvale, professor ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på UiO.

Men nyere forskning kan nå gjøre denne strategien nytteløs.

60 ganger større

Én av metodene for å beregne mengden inaktive virus har tatt utgangspunkt i den samme strategien. Ved å aktivere alle virusene på nytt, kan man telle de opp og beregne antallet.

Forskere ved amerikanske Howard Hughes Medisinske Institutt forsøkte dette, men ikke alle virusene reagerte på aktiveringen.

Ved å fokusere på virusene som ikke reagerte, så de at selv om store deler hadde genmutasjoner som gjorde dem permanent inaktive, var det 12 prosent av disse som ikke hadde noen åpenbare mutasjoner.

Dermed forsøkte de å aktivere disse på nytt, og så at flere av dem ble aktive og begynte å reprodusere nye virus.

Forskerne estimerte, med utgangspunkt i de 12 prosentene, at mengden latente virus kan være 60 ganger høyere enn antatt.

Det viser også at metoden for aktivering av viruset ikke bestandig fungerer, og at reaktivering av virus kan være mer tilfeldig.

Det betyr at shock and kill-strategien ikke vil ha noen permanent effekt, så lenge forskerne ikke vet hvordan man kan reaktivere alle virusene.

Ikke det største problemet

Dag Kvale stiller seg tvilende til at dette er så problematisk som forskerne bak studien hevder.

– Et av hovedproblemene bak shock and kill-strategien er at immunforsvaret må være i stand til å stanse de reaktiverte cellene. Nesten alle ellers friske HIV-pasienter har tidlig et spesielt dårlig immunforsvar mot HIV, som neppe vil kunne bekjempe viruset, påpeker han.

– Om det er hundre tusen eller seksti millioner latente virus er ikke så avgjørende som at pasienten har et fungerende immunforsvar som kan bekjempe disse, sier Kvale.

Forskerne mener likevel at en bedre forståelse av mengden inaktive virus vil hjelpe til videre utvikling av en HIV-kur.

- Dette er en ryddig dybdestudie som gir oppklaringer av latente virus. Men at det er et voldsomt tilbakeslag kan jeg ikke tenke meg. Dette er jo ikke utprøvd på mennesker enda, avslutter Kvale.

Referanse:

Ya-Chi Ho, Liang Shan, Nina N. Hosmane, Jeffrey Wang, Sarah B. Laskey, Daniel I.S. Rosenbloom, Jun Lai, Joel N. Blankson, Janet D. Siliciano, and Robert F. Siliciano. Replication-Competent Noninduced Proviruses in the Latent Reservoir Increase Barrier to HIV-1 Cure. Cell (2013)

04 Nov 2013

granskar arven etter miljøet

Miljø kan endre genetiske eigenskapar, men går endringane i arv? Og korleis skjer det? Det vil ei gruppe forskarar ved Nifes no prøver å finne ut.

- Vi veit at påverknad frå miljø for eksempel i form av gift- og næringsstoff i kosten, kan endre korleis genar blir uttrykt. No ønskjer vi å finne ut meir om konkrete endringar som følgjer med til neste generasjon og korleis det skjer, seier forskingssjef, Mari Moren.

For å kome nærare svar på desse spørsmåla, skal forskarane undersøke korleis genuttrykk i sebrafisk endrar seg i takt med eksponering for ulike dosar og kombinasjonar nærings- og giftstoff.

Sebrafisk er eit mykje brukt forsøksdyr som og kan egne seg til å studere desse prosessane.

Oppdrettsfisk

Resultat frå forskinga på sebrafisk skal brukast til å undersøke genuttrykk i prøver av oppdrettslaks og -torsk. Også celleprøver frå menneske inngår i prosjektet.

- Dei endringane gift- og næringsstoffa skaper i sebrafisken kan spegle endringar som kan oppstå hos andre artar, også i måten mennesket sine genar blir uttrykt.

- I tillegg til å gi oss informasjon om fordelaktige og skadelege effektar bestemte gift- og næringsstoff kan ha på menneske, håper vi å finne ut noko om, og korleis dei endringane av eigenskapar blir overført frå foreldre til barn, seier Moren.

For nokre tiår sidan var oppfatninga at eigenskapar enten vart definert av genar eller miljø. I dag er det ei etablert sanning at miljø kan påverke korleis genar blir definert eller avlest, såkalla epigenetiske endringar.

Samansett

No er ein interessert i å sjå om desse endringane kan gå i arv.

- Korleis gener blir uttrykte, eller slått av og på, har vist seg å vere meir samansett enn ein før trudde, seier Moren.

Utanpå sjølve DNA-molekylet finst det eit lag, eit tilbehør, som bestemmer kor og når sjølve genkoden blir avlest.

- Når vi studerer sebrafisk, vil vi finne ut i kva grad det er endringar i dette tilbehøret som er årsak til endringar i det genetiske uttrykk.

- Vi ønskjer med andre ord å identifisere dei epigenetiske endringane som er årsaka av nokre næringsstoffer og av giftstoffer og om desse kan gå i arv, seier Moren.

04 Nov 2013