Daily Archives: November 7, 2013

lav fødselsvekt kan gi økt sult resten av livet

Kan du storspise uten å bli mett? Da fikk du kanskje ikke nok næring i begynnelsen av livet, den gangen du fremdeles svømte rundt i fostervann.

Ny dansk forskning viser at spedbarn som veide for lite ved fødselen, har en feil i en sentral mekanisme som regulerer sulten. Det betyr at de kan spise mer enn andre resten av livet.

– De blir programmert til å lete etter mat fordi de ikke har fått nok næring som fostre. Det gjør at de kan innta mer når de blir lagt til morens bryst, sier Allan Vaag, som er klinisk professor og overlege på Rigshospitalets Institut for Klinisk Medicin.

– I begynnelsen overlever de fordi sulten er større enn babyer med normal vekt, men når de blir eldre, kan dette gjøre at de blir overvektige.

Allan Vaag har stått i spissen for en forskergruppe som har oppdaget at spedbarn som veier for lite, produserer mindre av metthetshormonet leptin. Det skyldes at fettcellene ikke modnes riktig.

I voksen alder får de oftere overvekt og type 2-diabetes enn andre, konkluderer forskerne, som nettopp har fått studien publisert i det siste nummeret av tidsskiftet Diabetes.

Ved å ta prøver fra voksne menn med lav fødselsvekt, har forskerne funnet ut at stamcellene i fettvevet ikke modnes som de skal.

Umodne stamceller fører til diabetes

At stamcellenes modning ikke fungerer, kan føre til mangel på hormonet leptin, som styrer sultfornemmelsen vår.

– Vi er svært begeistret over resultatet, for det bringer oss nærmere et svar på hvorfor lav fødselsvekt øker risikoen for diabetes, sier Vaag.

– Type 2-diabetes er en sykdom som skyldes endringer i mange av kroppens organer. Hvis det er en generelt redusert cellemodning i kroppen, kan det forklare at det oppstår betydelige endringer i energiomsetning i mer enn ett organ hos personer med type 2-diabetes, fortsetter professoren.

Metthetsfornemmelse blir grunnlagt i fosterstadiet

I kroppen foregår det hele tiden en prosess der cellene modnes, dør og skiftes ut.

Fettvev har en kort levetid, og cellene her blir hele tiden erstattet av nye stamceller. Når fettstamcellene blir til modne celler, lagrer de energien kroppen får gjennom maten. I den prosessen frigir de forskjellige hormoner, blant annet leptin, som altså regulerer hvor mye vi kan spise uten å bli mette.

– Undersøkelsen vår viser at kroppens evne til å transformere stamceller til modne og leptin-produserende fettceller sannsynligvis blir grunnlagt allerede i fosterstadiet, sier Allan Vaag.

Fettet blir lagret i organene

Hvis et foster ikke får nok næring, blir ikke cellene i fettvevet modent, slik at det kan lagre fett. Fettet blir i stedet lagret i leveren, hjertet, musklene eller andre steder i kroppen.

– Dette gjør disse personene mer utsatt for type 2-diabetes, hjerteproblemer og en rekke andre sykdommer. De har også høyere risiko for å få nevrologiske lidelser, for eksempel depresjon, sier Allan Vaag, som mener det kan være en evolusjonær grunn til at dette skjer.

– I starten er det jo smart at de spedbarna som veier for lite, kan spise veldig mye like etter fødselen, for trenger de mye energi. Men senere i livet kan det bli et problem, sier Vaag.

- Har ikke så stor betydning

Kaare Christensen er professor i epidemiologi på Syddansk Universitet.

– Vaags gruppe driver spennende forskning, og det er ingen tvil om at det er en sammenheng her. Men det er tvilsomt om man kan konkludere entydig med at dårlig ernæring i livmoren skaper økt risiko for diabetes, sier han.

Christensen, som også er leder av Det Danske Tvillingeregister, har tidligere undersøkt diabetesforekomsten hos 153 eneggede tvillingpar. Den ene tvillingen hadde en fødselsvekt som lå 25 prosent under den andre.

– Vi undersøkte en gruppe i 30-årsalderen og en annen gruppe i 60-årsalderen. Vi fant ikke noen økt forekomst av diabetes hos de som hadde lav fødselsvekt, sier Christensen.

Mors sult gir ikke nødvendigvis lav fødselsvekt

Professoren påpeker også at tidligere undersøkelser av kvinner som sultet under graviditeten, viser at selv ekstreme forhold bare påvirket fødselsvekten moderat, forteller han.

– Det kan være gener eller miljømessige faktorer som øker risikoen for både lav fødselsvekt og for diabetes senere i livet. Det vil være svært interessant å se om de nye funnene fra Rigshospitalet kan gjenskapes i studier av tvillinger, sier Christensen.

Referanse:

Impaired leptin gene expression and release in cultured preadipocytes isolated from individuals born with low birth weight, Diabetes (2013), DOI: 10.2337/db13-0621

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

07 Nov 2013

puss tenna, bevar hjertet

Du tenker kanskje ikke på hjertesykdommer når du foran speilet legger tannkrem på børsten og begynner morgenstellet. Men ifølge forskere ved det anerkjente Columbia University i New York, er det en sammenheng mellom nettopp munnhygiene og faren for hjerteinfarkt.

Forskerne her har nemlig påvist at dårlig munnhygiene kan føre til åreforkalkning, som også kalles aterosklerose. Det betyr at innsiden av blodårene blir tildekket av fettavleiringer, blant annet kolesterol. Dette øker risikoen for hjerteinfarkt.

420 voksne undersøkt

Med jevnlig tannpuss, tanntråd og besøk hos tannlegen, synker imidlertid sannsynligheten for åreforkalkning signifikant. Det er konklusjonen etter at forskere har fulgt 420 voksne og undersøkt tannkjøttet deres gjennom en treårsperiode.

De undersøkte også bakteriefloraen i belegget under tannkjøttsranden og fant at bakterier som er satt i sammenheng med tannløsningssykdom, også kalt periodontitt, ble redusert som følge av forbedret munnhygiene.

– Disse resultatene er viktige fordi åreforkalkningen utviklet seg parallelt med både klinisk tannkjøttsykdom og bakterieprofilen rundt tennene, sier lege og forsker Moise Desvarieux, som har ledet forskningsstudien ved Mailman School of Public Health på Columbia University.

Studien er, ifølge forskeren, det mest konkrete beviset på at endring i bakterieprofilen i munnen kan ha en preventiv effekt i forhold til hjerte- og karsykdommer. Funnene er omtalt i Journal of the American Heart Association.

Undersøkelsene av de 420 deltakernes helse ble foretatt gjennom prøver av tannbelegg hentet under tannkjøttsranden. Bakteriefloraen ble analysert genetisk og sammenholdt med bakterier som er vanlige ved dårlig tannhelse. Deretter ble halsarterienes tykkelse undersøkt med ultralyd og funnene ble justert for forstyrrende faktorer som kolesterolnivå, diabetes, røyking og kroppsmasse.

Signifikant forskjell

Likevel var det en signifikant forskjell på åreforkalkningen blant den delen av utvalget som hadde god munnhygiene i forhold til de med dårlig munnhygiene.

Andelen med dårlig munnhelse hadde 0,1 millimeter smalere blodårer, målt etter avstanden mellom innerveggene i blodåren, som følge av påleiring av åreveggen.

– Når det kommer til aterosklerose, er en tiendels millimeter av tykkelsen på en halsarterie mye. Basert på tidligere forskning, synes det å møte kravet for klinisk signifikans, sier lege og forsker Tatjana Rundek, medforfatter av studierapporten.

Munnbakterier sprer seg i kroppen

Også i Norge er det drevet forskning på forholdet mellom tannhelse og sykdommer andre steder i kroppen.

– Vi har funnet at dårlig tannhelse er en av flere faktorer som kan bidra til hjerte- karsykdommer, sier professor ved Institutt for Oral Biologi ved Universitetet i Oslo, Ingar Olsen.

Han har i flere år ledet gruppen som har forsket på dette sammen med Rikshospitalet og Aker Sykehus.

– Vi har særlig sett på hvordan bakteriene fra munnen sprer seg ut i vevet, og har funnet ut at de kan gå til hjerte, kar, hjerne, lunger og ledd. Nå undersøker vi nærmere bakterienes virulensfaktorer, altså egenskaper hos disse bakteriene til å lage sykdom på stedet de har vandret til, sier han.

Dette er et EU-prosjekt med 11 samarbeidspartnere i Europa og Midtøsten.

Bruker lang tid

Ifølge Olsen er det kjent at tannsykdommen periodontitt har sammenheng med hjerte- karsykdommer. Periodontitt er en tannløsningssykdom, og dårlig tannhygiene er en viktig årsak til at man får periodontitt.

– Selv om det er en sammenheng mellom periodontitt og hjerte-karsykdommer, har forskere slitt med å bevise at god munnhygiene har en preventiv effekt. Årsaken til dette er at en del systemiske sykdommer bruker lang tid på å utvikle seg, sier han.

Han er positiv til funnene fra Columbia University.

– Det er nærliggende å tro at god hygienene hindrer hjerte- og karsykdommer, og nå er det vist, sier han.

07 Nov 2013