Daily Archives: November 8, 2013

polio i syria kan også ramme europa

Omfattende vaksinasjon må gjennomføres, mener WHO.


(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Polioutbruddet i det nordøstlige Syria nylig, med minst et titalls smittede barn, er det første i landet siden slutten av 1990-tallet.

Borgerkrigen har medført liten grad av vaksinering mot poliovirus 1 (WPV1) de siste årene, påpeker to tyske eksperter i en vitenskapelig artikkel i The Lancet.

Dette kan få konsekvenser for flere enn den allerede hardt prøvede syriske befolkningen.

De to forskerne er professor Martin Eichner ved University of Tübingen og  Stefan O. Brockmann ved Reutlingen Regional Public Health Office i Tyskland.

De framhever også at det er isolert poliovirus i kloakk i Israel, og i avføringsprøver hos smittede i landet som ikke har vist tydelige sykdomstegn.

Trekker fram tre land

Unicef har beregnet at en halv million barn i Syria nå mangler immunitet mot poliovirus, mens rundt 95 prosent var beskyttet før krigen startet i 2011, skriver BBC News.

Færre vaksinerte kombinert med forflytning av større menneskemengder og dårligere hygieneforhold, kan gi en ny oppblomstring i en del europeiske land, påpeker forskerne.

De advarer blant annet mot at regioner der man har hatt lav vaksinedekning, er spesielt utsatt. Bosnia-Hercegovina (87 prosent), Ukraina (74 prosent), og Østerrike (83 prosent) trekkes fram i artikkelen.

Det er ikke sikkert at den opparbeidede motstandsstyrken der er stor nok til å hindre  smittespredning.

Verdens helseorganisasjon sier ifølge New York Times at man trenger minst 50 millioner vaksinedoser til barn i Midt-Østen.

Vaksiner

Bare ett av 200 sykdomstilfeller gir akutte symptomer på lammelser, slik at det kan gå nesten et år før utbrudd kan påvises, selv om flere hundre personer er smittet i et område, minner forskerne om.

Overføring kan forhindres dersom vaksinedekningen er høy og hygienen god.

Fra The Lancet opplyses det at de fleste vaksinene som gis i Europa i dag settes med sprøyte som inneholder et inaktivt poliopvirus, en vaksine kalt IPV.

Dette fungerer godt når majoriteten av en befolkning har immunitet, men IPV gir ikke 100 prosent beskyttelse mot infeksjon.

Med et økende antall hull i muren som skal demme opp for sirkulerende virusvarianter, øker risikoen smittespredning.

IPV er likevel foretrukket framfor en oral variant (OPV), siden sistnevnte i sjeldne tilfeller har gitt lammelser, opplyser The Lancet i en pressemelding. Lammelser er hovedsymptomet på polio.

Kloakksjekk

- Kun å vaksinere syriske flyktninger, som anbefalt av European Centre for Disease Prevention and Control, må betraktes som ineffektivt. Mer omfattende tiltak må vurderes, mener forskerne.

- Den orale poliovaksinen gir høy beskyttelse mot smitte og videre spredning av infeksjonen, men man har sluttet å bruke denne vaksinen i Europa.

- Fordi den i sjeldne tilfeller har gitt akutte lammelser. Bare noen av EU-landene tillater denne vaksinen, og ingen har noe lager med slik vaksine, påpeker forskerne. 

De mener at man bør sjekke kloakken i europeiske land jevnlig for poliovirus, og områder med mange syriske flyktninger.

Referanse:

Martin Eichner, Stefan O. Brockman.  Polio emergence in Syria and Israel endangers Europe. The Lancet. Correspondence. 8. nov.  Sammendrag

08 Nov 2013

hvorfor er kroppstemperaturen 37 grader?

Elleve år gamle Julius Hjortlund spør: «Hvorfor får vi alltid høre at kroppstemperaturen er nøyaktig 37 grader – hvorfor ikke høyere eller lavere?»

Jan Pravsgaard Christensen er immunolog og biolog ved Institut for International Sundhed, Immunologi og Mikrobiologi ved Københavns Universitet.

Han forteller at kroppstemperaturen varierer med mellom 0,6 og 0,7 grader hver eneste dag, fra vi står opp til vi legger oss. Når vi våkner, er temperaturen vår lavest fordi vi har ligget stille hele natten. Når vi beveger oss og spiser mat, stiger temperaturen.

– Det er en så liten forskjell at det ikke er noe man legger merke til, sier Christensen.

Det er også en kjensgjerning at kvinners kroppstemperatur stiger litt når de har eggløsning. Det skyldes en opphopning av blant annet kjønnshormonet østrogen, som sender signaler til den delen av hjernen som heter hypothalamus. Hypothalamus blir også kalt for kroppens termostat fordi den tar imot varme- og kuldesignaler blant annet fra huden og regulerer temperaturen vår.

Høy temperatur er smart

Men hvorfor ligger temperaturen vår på nettopp 37 grader – og ikke for eksempel 32, 35 eller 39? Eller 4 for den saks skyld?

– Naturen har to strategier for levende organismer, forklarer Christensen. – Den ene er en lav temperatur, som ikke koster så mye energi, men som til gjengjeld gjør organismen svært avhengig av omgivelsene. Det gjelder for eksempel for trær og krypdyr.

Den andre strategien, fortsetter han, er en kroppstemperatur på omkring 37 grader. Det gjelder alle varmblodige dyr. De må få i seg masse mat for å opprettholde den høye temperaturen.

Fordelen er at vi er mindre avhengige av omgivelsene fordi vi raskt kan bevege oss fra sted til sted. For kaldblodige dyr er strategien ofte å gjemme seg eller å gå i en dvalelignende tilstand hvis de opplever en fare utenfra.

En annen fordel for varmblodige dyr er raskere biologiske prosesser, for eksempel delingen av DNA.

37 grader er et kompromiss

For noen varmblodige dyr ligger temperaturen litt over 37 grader, mens den for andre ligger litt under. Temperaturen ligger der enzymene i kroppen arbeider best.

Nesten alle enzymene er proteiner som hjelper til med å omsette et produkt i stoffskiftet til et annet produkt. Det gjelder for eksempel når vi fordøyer mat: Enzymene hjelper oss med å bryte ned maten vår til små byggeklosser. Når de er transportert ut til cellene, er det nye enzymer som setter dem sammen til det de skal brukes til.

Enzymer skal foldes i det som heter en «tertiær struktur» for å fungere etter hensikten, og denne tredimensjonale strukturen er mest stabil og fungerer best når temperaturen ligger omkring 37 grader.

Ifølge Christensen er imidlertid enzymene litt uenige om hvilken temperatur som er best – hvert enkelt enzym har sitt eget optimale temperaturområde.

– På den måten er kroppstemperaturen vår en avveining fra naturens side: Det er et temperaturområde hvor de fleste enzymene fungerer godt, samtidig som det ikke krever altfor mye energi.

Immunforsvaret ditt elsker varme

Til alle regler er det unntak, og det gjelder også kroppstemperaturen. Temperaturen kan stige ved ubudne gjester. Det er det du kjenner som feber.

Bakterier og virus liker seg nemlig ikke når det blir varmt, mens kroppen tåler at noen ting fungerer dårligere i en periode. Igjen er det snakk om en avveining: Enzymene lider litt, men det gjør også de uvelkomne bakteriene og virusene.

– Immunforsvaret vårt fungerer faktisk best ved litt høyere temperaturer. Det skyldes at de cellene som skal drepe og spise bakterier – T- og B-cellene – deler seg raskere når vi skruer opp temperaturen en eller to grader, sier Christensen.

Det er imidlertid viktig at feberen ikke er for høy og ikke varer for lenge, understreker Christensen. Dels er det svært energikrevende for kroppen, dels vil kroppens enzymer langsomt begynne å dø.

Kjernen holder seg varm

Når man virkelig fryser, kan det være vanskelig å tro at kroppens temperatur fortsatt kan ligge på 37 grader. Men det gjør den faktisk – eller i hvert fall kjernetemperaturen.

Systemet begynner nemlig å stenge ned del for del som en forsvarsmekanisme mot kulden; blodårene i de mindre vitale delene – hender og føtter – snevres inn for å kunne holde oppe kjernetemperaturen i bryst, mage og hjernen.

Kroppen din er en usannsynlig avansert maskin som har en plan med alt den gjør. Den vil kjempe intenst for å opprettholde en høy temperatur disse stedene, så når du fryser på hendene kan det være en trøst at det hjelper med å holde hjernen varm.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

08 Nov 2013

én av ti må gjeninnlegges for selvskading

– Med mer skreddersydd oppfølging kunne en del av disse innleggelsene trolig vært unngått, mener stipendiat Liv Mellesdal i Divisjon psykisk helsevern ved Haukeland universitetssjukehus.

Mellesdal har forsket på pasienter som etter at de har vært innlagt på psykiatrisk sykehus, påfører seg selv skader, slik at de blir innlagt på vanlig sykehus.

Studien er en gjennomgang av alle innleggelser ved en psykiatrisk akuttavdeling over tre år. Etter at pasientene var utskrevet, ble det sjekket om de var registrert med innleggelse på vanlig sykehus.

Mellesdal identifiserte hvilke av disse innleggelsene som handlet om «villet egenskade» som er en samlebetegnelse på selvmordsforsøk og selvskade.

Av de totalt 2827 pasientene som ble utskrevet, var det i løpet av de to påfølgende årene i overkant av ti prosent som hadde minst én innleggelse fordi de hadde påført seg selv fysisk skade.

Tilsammen var det 792 slike innleggelser. Og det til tross for at pasientene mottok mye behandling, både på poliklinikk og i form av reinnleggelse i psykiatrien. Risikoen for ny innleggelse var omtrent like høy utover hele det første året etter utskrivning.

Firedobbel risiko

Studien viser at risikoen for slik innleggelse var høyest blant pasienter som tidligere hadde vært innlagt i psykisk helsevern på grunn av villet egenskade. Hos denne pasientgruppen var risikoen firedoblet sammenlignet med pasienter der den psykiatriske innleggelsen ikke var relatert til selvmordsrisiko.

Mellesdal mener bedre og mer systematisk oppfølging kan bidra til at færre pasienter med psykiske lidelser havner på sykehus.

– Flere nivåer i helsevesenet må samarbeide mer effektivt for å skape en mer kontinuerlig behandlingskjede. Bedre kontinuitet i behandlingen kan handle om enkle tiltak som at pasienten får time for poliklinisk oppfølging i hånda ved utskriving.

– Eller at det utarbeides en kriseplan som hjelper pasienten å takle impulser om å skade seg. Å involvere pårørende er også viktig for å forebygge, påpeker Mellesdal.

Hun mener det er stort forebyggingspotensiale i at det selvmordsforebyggende arbeidet blir mer systematisk.

– Selv om de nevnte tiltakene etter innleggelse er både enkle og kjente, gjennomføres de kanskje ikke systematisk. Resultatene fra denne studien viser at pasienten må følges opp over lenger tid.

– De som har behandlingsansvar, må ha kontinuerlig oppmerksomhet på å oppdage tegn til økende risiko for at pasienten vil skade seg selv, sier Mellesdal.

Får ikke diagnose

Et annet funn i studien viser at bare halvparten av pasientene som ble lagt inn på vanlig sykehus fikk diagnosen «villet egenskade».

– Vi har ikke undersøkt hvilke konsekvenser manglende «villet egenskade»-diagnose kan ha for oppfølgingen av pasientene, men manglende bruk av diagnosen gjør det problematisk å bruke data til forskning og evaluering av behandlingstiltak på dette området, sier Mellesdal.

Hun legger også til at dette dreier seg om en sammensatt pasientgruppe, både diagnostisk, aldersmessig og på andre måter. Det finnes derfor ikke ett tiltak som kan hjelpe alle.

– Å jobbe med forebygging av selvmordsrisiko er svært utfordrende, men en psykiatrisk akuttinnleggelse innebærer en mulighet for å gjøre en grundig kartlegging av risikofaktorer, diagnoser og behov.

– Det er nødvendig med en systematisk kartlegging av selvmordstanker og villet egenskade, for å kunne planlegge individuell oppfølging og behandling som spesifikt ivaretar forebygging av villet egenskade og selvmord, oppsummerer Mellesdal.

Referanse:

Melledal m.fl: Self-harm induced somatic admission after discharge from psychiatric hospital – a prospective cohort study, European Psychiatry, 26 August 2013, doi: 10.1016/j.eurpsy.2013.06.006.

Studien har foregått i et samarbeid mellom Divisjon psykisk helsevern og Medisinsk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo.

08 Nov 2013

trekker tilbake 2500 allergipenner

– Det kan være opp til 2000 pasienter som har defekte penner, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, til VG.

Sprøytene som trekkes tilbake er bare de Jext Adrenaline Autoinjector-sprøytene som er produsert etter 4. mars 2013 som har disse produksjonsnumrene:

Sprøytepenn med 150 mikrogram produksjonsnummer 000884197 0000844765 eller 0000804929 og sprøytepenn med 300 mikrogram produksjonsnummer 0000862830, 0000831439, 0000810568 eller 0000785376.

Sprøytene inneholder adrenalin som skal forhindre et allergisjokk.

Når pasienter merker at de får allergisjokk, kan de ta den frem og sette den mot låret, og får en dose adrenalin inn i låret.

Nålen krøller seg

– I en del av disse sprøytene er nålen satt feil slik at når man trykker på knappen og skal få injeksjonen, så krøller nålen seg og det kommer ikke adrenalin i det hele tatt, sier Madsen.

– Hvis nålen krøller seg og de ikke får i seg adrenalinet kan det være alvorlig, i verste fall dødelig.

Byttes på apoteket

De som har en penn med et av disse produksjonsnumrene, kan gå til apoteket med pennen og få en ny.

– Det er ikke alle pennene som er defekte, men vi vet ikke hvilke som er det, sier Madsen.

08 Nov 2013