Daily Archives: November 11, 2013

alvorlige giftfunn hos dyr og mennesker i arktis

Dette fremkommer i en ny forskningsrapport fra Framsenteret ved NILU (Norsk institutt for luftforskning), Norsk Polarinstitutt og SWECO. Studiet er en del av Miljødirektoratets program for kartlegging av nye miljøskadelige stoffer.

Klorerte parafiner utgjør en gruppe av stoffer som er giftige, brytes langsomt ned i naturen og kan hope seg opp i organismer. Stoffene er tidligere påvist i blant annet fisk, fugl og fugleegg, samt i morsmelk hos norske mødre.

Til tross for dette, har ikke forskerne fram til nå hatt nok informasjon til å bevise at miljøgiftene også hoper seg opp i de marine næringskjedene, og at de dermed er en varig trussel for dyr og mennesker.

- Alvorlig

Den nye undersøkelsen bekrefter at klorerte parafiner blir oppkonsentrert i næringskjeden i Arktis og utgjør et helse- og miljøproblem.

– Dette er alvorlig. Miljøgifter er en global utfordring, og internasjonale reguleringer i takt med ytterligere forskning er nødvendig for å fjerne de skadelige stoffene fra markedet, sier miljøvernminister Tine Sundtoft (H).

Forskerne bak studiet har påvist høye nivåer av klorerte parafiner i prøver av blod, egg og vev fra isbjørn og i sel, krykkje, polarmåse, ærfugl og torsk innsamlet i Svalbard-området.

Klorerte parafiner er fettløselige, som betyr at de lagres i fettreservene. De er også lite nedbrytbare, noe som gjør det vanskelig for pattedyr og fugl å kvitte seg med stoffene.

– Pattedyr som spiser byttedyr med miljøgifter i seg, vil etter hvert få høyere miljøgiftnivåer enn det byttedyrene hadde, og konsentrasjonen av miljøgifter blir dermed høyere jo lengre opp i næringskjeden man kommer, forklarer forskningsdirektør Eldbjørg Sofie Heimstad ved NILU.

Haster med forbud

Gamle miljøgifter som PCB og klorerte sprøytemidler har de siste årene avtatt i naturmiljøet fordi det er innført forbud mot produksjon og bruk. Dette er ikke tilfelle med klorerte parafiner som det nå haster med å få innført et internasjonalt forbud mot, mener forskerne bak studiet.

– Vi oppdager stadig nye miljøgifter i Arktis. Det er nødvendig å undersøke hvilke virkninger disse stoffene har på økosystemene i nord. Dette er ikke minst viktig nå når Arktis gjennomgår store klimaendringer, sier leder av miljøgiftprogrammet ved Norsk Polarinstitutt, Geir Wing Gabrielsen.

Miljøgifter hos dyr og mennesker har ofte en akutt giftig effekt, men de kan også ha en mer langvarig og kronisk effekt ved for eksempel å være kreftfremkallende, redusere reproduksjonsevnen eller skade arvestoffet.

Miljøgiftene spres med luft- og havstrømmer fra forurensede områder i Europa og Nord-Amerika til Arktis. De vil være til stede i naturen lenge etter at utslippet er stanset.

11 Nov 2013

- eldre bør vaksineres mot influensa

Det er ingen gode grunner til å unngå vaksinasjon mot influensa hvis man er over 65 år gammel. Det er beskjeden fra den verdenskjente virus-eksperten Albert Osterhaus, som nettopp har utgitt en ny studie om temaet.

– Eldre mennesker kan bli hardt rammet av influensa. Vaksinen reduserer risikoen for sykdom og sparer mange liv, sier Osterhaus, som i internasjonale medier er kjent som Mr. Flu.

I 2010 utga den uavhengige internasjonale organisasjonen Cochrane en gjennomgang av 75 tidligere studier. De kunne ikke finne noen klar effekt av vaksinen.

– I Cochrane-studien ble vanlig forkjølelse og andre sykdommer også tatt med. Hvis man ser spesifikt på influensa, blir effekten tydelig, sier Osterhaus.

Ny studie basert på gamle data

Den nye studien er publisert i tidsskriftet Vaccine. Den er basert på de samme dataene som Cochrane-analysen fra 2010.

– Den gamle studien ble misforstått. Det var tatt med mange kriterier som ikke var relevante for influensavaksinen. Derfor gjennomførte kollegene mine og jeg, etter invitasjon fra Cochrane, en ny studie, sier Osterhaus.

Han forklarer at eldre mennesker har svakere immunsystem, noe som også gjør at vaksinen virker dårligere, men at de likevel bør vaksinere seg.

Kan man endre på andres studier?

– Det gir god mening, det Albert Osterhaus har gjort, sier Allan Randrup Thomsen, som er virusforsker ved Institut for International Sundhed, Immunologi og Mikrobiologi ved Københavns Universitet.

– Det var mange, også forskere, som misforsto konklusjonen i den Cochrane-studien. Den inneholdt mange data som var puttet ned i én stor kasse. Man skilte ikke ut det som var relevant for vaksinens effekt. Forskerne bak er statistikere, og derfor har de ikke den nødvendige faglige innsikten til å oppdage slike ting, forklarer han.

Hovedforfatteren av den gamle studien sier han er litt overrasket over at det er gjennomført en ny, men resultatene var ikke noe han ville ta stilling til.

– Det må være opp til noen andre å bestemme om eldre mennesker bør vaksineres. Det er ikke området mitt å bedømme den slags. Vi forsøker bare å samle inn data som kan gi en større innsikt, sier Tom Jefferson, som er statistiker ved den internasjonale organisasjonen The Cochrane Collaboration.

Vaksinasjon – god idé eller bare gode penger?

Albert Osterhaus er en av verdens mest anerkjente virusforskere, men i noen kretser er han også beryktet. I 2009 ble han nemlig anklaget for å overdrive trusselen fra svineinfluensa på bakgrunn av personlige økonomiske interesser.

Hjemlandet hans, Nederland, kjøpte inn en stor mengde vaksiner det året, og det kom frem at Osterhaus hadde en aksjeandel på 9,8 prosent i medisinfirmaet ViroClinics B.V.

Allan Randrup Thomsen mener imidlertid ikke at det er grunn til å tro på at Osterhaus’ anbefalinger utføres på bakgrunn av økonomiske interesser.

– Jeg tror ikke han tjener så mye på å si det han gjør. Så vidt jeg kan se, er det all mulig god grunn til å la seg vaksinere, sier han.

– Når man er over 65 år, kan man ha mange helseproblemer som plutselig gir utslag hvis man rammes av en influensa, advarer Thomsen.

Ufarlig og gratis

Danmark har allerede valgt å kjøpe inn influensavaksiner, og de tilbys gratis til dem som befinner seg i risikogruppene. Myndighetene anbefaler også at alle eldre over 65 år blir vaksinert.

Ifølge Allan Randrup Thomsen er det ingen helsemessige grunner til å la være å bli vaksinert. Vaksinen er nemlig «død» og kan ikke selv forårsake sykdom.

– Det finnes både «levende» og «døde» vaksiner. Den levende er en mild utgave av en sykdom, og har man et svekket immunsystem, så kan den dele seg i kroppen. I den «døde» vaksinen er sykdommen derimot splittet opp, slik at den ikke kan dele seg, sier han.

Det er imidlertid enkelte personer som bør unngå vaksinen.

– Vaksinen er oppformert i egg, og derfor bør ikke eggallergikere la seg vaksinere, sier Thomsen.

Forskere forutsier en ny vaksine hvert år

Influensa er et virus som endrer seg hele tiden. Derfor må forskerne forsøke å forutsi hvilken influensatype som vil ramme neste gang.

– Forskerne bruker en rekke systemer for å overvåke hvor mye influensa som er i omløp og hvilke typer det dreier seg om. Om sommeren ser man på hva som skjer i land på den sørlige halvkulen, og så forsøker man å forutsi hva som vil skje hos oss, sier Thomsen.

Når man har funnet ut hvilke varianter som er på fremmarsj, velger man ut to–tre varianter til den årlige vaksinen, forklarer han.

Han nevner at forskerne er flinke til å forutsi hvilken influensa som kommer, men at de likevel kan bomme noen år.

Vaksinene er gode, men de kan bli bedre

Selv om Albert Oberhaus mener at vaksinen har en god effekt, tror han den kan bli bedre i fremtiden.

– Det er det vi arbeider med. Effekten er på 60–70 prosent hos brukerne, men den kan kanskje økes til 80–90 prosent, sier Osterhaus.

Referanser:

Cochrane re-arranged: Support for policies to vaccinate elderly people against influenza. doi: 10.1016/j.vaccine.2013.09.063.

Vaccines for preventing influenza in the elderly (Review), doi: 10.1002/14651858.CD004876.pub3

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

11 Nov 2013

ny teknikk kan gi bedre hjerteoperasjoner

Når hjertets kransarterier blokkeres av åreforkalkning kan en bypassoperasjon være løsningen. Den omgår den tette blodåren ved å transplantere inn nye årer.

Oftest må kirurgene bruke en kombinasjon av arterier fra brystkassen eller armen og vener fra leggen for operasjonen.

Men et problem ved bypass-kirurgi er at de transplanterte blodårene har relativt kort holdbarhet. De tettes ofte til igjen i løpet av noen år, og etter 6-7 år skjer dette raskere. Ifølge noen anslag må nesten halvparten av alle bypass-pasienter opereres på nytt etter ti år.

Røff behandling av vener

Det kan henge sammen med den røffe behandlingen som de transplanterte blodårene utsettes for.

Vener som transplanteres fra benet strippes for vevet som ligger rundt, noe som fører til en kraftig sammentrekningsreaksjon. For å vides ut igjen gjennomskylles venen med saltvann under høyt trykk  – en temmelig tøff prosess for vener, som er mindre robuste enn arterier.

- Vener har tynne vegger og er til forskjell fra arterier ikke tilpasset høyt blodtrykk. Stripper man dessuten bort omliggende vev så tar man også bort en del av den mekaniske støttestrukturen for veneveggen, sier Mats Dreifaldt til forskning.no.

Han er overlege ved Universitetssjukhuset i Örebro og forsker ved Örebro universitet.

Transplanterer venen i pose

Dreifaldt og kolleger har derfor utviklet den såkalte no touch-teknikken, der de ikke håndterer venen direkte – de transplanterer den istedet sammen med det omliggende vevet som en beskyttende sovepose.

- Vår forskning viser at om vener som hentes fra benet ikke strippes, altså at kirurgen ikke fjerner omliggende fett og mikroårer slik som er praksis, fungerer venen bedre, forklarer han.

- Om man beholder en hylse av vev rundt venen trekker den seg ikke sammen, og trenger derfor heller ikke å utvides. I og med at mikroårene rundt venen fortsatt er til stede i det omliggende vevet, får veneveggen tilført oksygen og næring. Dessuten produserer vevet fortsatt nitrogenoksid som holder blodåren åpen.

Bedre resultat enn arterie

I tradisjonell bypass-kirurgi har arterier tatt fra armen fungert bedre enn vener fra benet – men metoden har sine begrensninger, påpeker Dreifaldt. For eksempel kan arm-arterien Arteria radialis brukes som transplantat til kransarterier med tette forkalkninger, men den kan selv være utsatt for forkalkning og er iblant for kort til å brukes.

- Arteria radialis er et utmerket transplantat, men bare under svært spesielle omstendigheter – mens man med no-touch-venetransplantasjon ikke behøver å ta hensyn til alle disse faktorene, og fortsatt har en åpenhetsgrad for venen på over 90 prosent 8,5 år etter operasjonen, sier Dreifaldt.

- Etter tre år var 94 prosent av venene hos pasienter operert med vår metode fortsatt åpne – sammenlignet med 82 prosent av arteriene fra armen.

Risiko for infeksjon

Men en utfordring med no-touch-metoden er at venene må tas ut med et langt snitt langs benet, noe som øker risikoen for infeksjon.

- Å ta ut venetransplantat med no-touch er noe mer teknisk komplisert enn konvensjonell venetransplantasjon, og det er definitivt en læringskurve.

- Vår infeksjonsfrekvens er for øyeblikket rundt 20 prosent, som er i samme størrelsesorden som infeksjonsrisikoen for konvensjonell venetransplantasjon.

Kikkhullsinngrep

For å forenkle metoden planlegger forskerne å utvikle en kikkhullsteknikk som gjør det mulig å ta ut venen gjennom et lite innsnitt.

- Vi har akkurat begynt å arbeide med dette, og det kommer til å ta et par-tre år til vi har et ferdig konsept, slutter Dreifaldt.

Referanse:

M. Dreifaldt m.fl: The “no-touch” harvesting technique for vein grafts in coronary artery bypass surgery preserves an intact vasa vasorum, The Journal of Thoracic and Cardiovascular Surgery, oktober 2013 (sammendrag)

11 Nov 2013

beregner seg frem til ny kreftbehandling

Kreftsvulster er forskjellige. Det er store mutasjonsforskjeller mellom de enkelte kreftcellene. Kreftceller reagerer dessuten ulikt på behandling. Noen ganger fungerer den. Andre ganger gjør behandlingen vondt verre.

– Vi har alle en unik sammensetning av arvelige varianter av gener som påvirker hvordan både kroppen og svulsten reagerer på kreftbehandling, forteller professor i molekylærbiologi, Ola Myklebost på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo og Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus.

Nå har han fått 75 millioner kroner av Norges forskningsråd for å utvikle ideen til neste generasjons kreftbehandling, persontilpasset terapi mot kreft, spesiallaget til de ulike mutasjonsfeilene i kreftsvulstene.

– I dagens behandling brukes som oftest bredspektret kjemoterapi mot alle svulster. Målrettet behandling kan slå til mot en helt spesiell mekanisme, spesielt utvalgt for den enkelte svulst.

Myklebost undersøker nå spesielt mutasjonene i tumorer fra pasienter med svært sjeldne krefttyper.

– Drømmen vår er mer presis behandling. Når en sykdom rammer få pasienter, er det ofte liten kommersiell interesse for å utvikle medisiner. Vi ønsker å utvide bruken av målrettet behandling mot flere typer kreft.

– Det betyr at flere kan behandles for de utsatte krefttypene som har dårlig behandlingstilbud i dag. Vi håper for eksempel at medisin mot tarmkreft også kan brukes mot andre kreftformer, men grunnet komplekse reguleringsmekanismer i ulike typer celler er det ikke sikkert det fungerer.

Vil hjelpe dem med bløtvevskreft

Eksempler på kreftformer med dårlige odds er lungekreft, bukspyttkjertelkreft og sarkom. Sarkom er bløtvevskreft som rammer vel 200 nordmenn om året. Barn rammes oftere enn voksne.

– Vi håper vi finner de samme mutasjonene hos dem med sarkom, som hos pasienter med andre kreftsykdommer som det finnes behandling mot allerede i dag. Da kan sarkompasientene kanskje få den samme behandlingen.

For å finne ut av dette, vil forskergruppen til Myklebost DNA-sekvensere svulster fra flest mulig sarkompasienter. De vil undersøke pasienter fra hele landet.

Foreløpig har de fått DNA-prøver av både sykt og friskt vev fra noen hundre pasienter.

– Vi må vite hvilke genvarianter som er normale, for å finne de mutasjonene som bare er relevante for svulster.

Arbeidet med å DNA-sekvensere tusen prøver, tar ett år såfremt sekvenseringsmaskinen går døgnet rundt.

Forskerne vil definere tusen gener som kan ha noe med kreftsykdommer å gjøre. De kommer ingen vei om de bare skal DNA-sammenligne friskt og sykt vev til én pasient.

De må analysere DNA-sammenhengen mellom alle pasientene for å finne hvilke mutasjoner som kan føre til kreft.

Bare en brøkdel av genomet er gener. I de vel 20 000 genene våre fins det alt fra noen få til flere titusen mutasjoner i kreftcellene. Spørsmålet er hvilke mutasjoner som skal behandles.

Under arbeidet har forskerne funnet store mutasjonsforskjeller blant cellene i samme svulst.

– Vi kan påvise mutasjoner som bare fins i en fjerdedel av cellene. Hvis du velger en behandling som bare rammer tre fjerdedeler av cellene, vil den resterende fjerdedelen av cellene kunne vokse og bli resistente. Da får pasienten tilbakefall, forteller Myklebost.

– Hvis vi finner mutasjoner for en bestemt behandling, går vi til behandlende leger med informasjonen, men vi har ingen midler til strukturert klinisk utprøving.

Alle norske kreftpasienter. Myklebost ønsker i neste runde at helsevesenet DNA-analyserer tumorer fra alle de 26 000 nordmennene som får kreft hvert år.

– Vi får da muligheter som ingen andre i verden har.

Innsamlingen av DNA-prøvene krever omfattende logistikk på sykehusene. Patologene sender inn tumorprøvene i frossen tilstand eller støpt i parafin.

– Det beste hadde vært prøver fra kirurgiske inngrep. Problemet er om pasienten allerede er blitt behandlet med cellegift. Da er cellene ofte døde. Og vi vil gjøre langt mer enn patologene. Mens patologene bare undersøker noen få gener i dag, ønsker vi å analysere minst tusen gener.

Myklebost er nå med i et nasjonalt konsortium og jobber med å spre teknologien for sekvensering i alle helseregionene.

Tunge beregninger

Gentolkningen krever enorme statistiske analyser på datamaskiner med svært stor regnekapasitet. Dagens begrensning er nettopp mangel på tilgang til tungregning og lagring av store mengder data.

Med tanke på at genomet vårt har 20 000 gener og at en kreftsvulst ikke bare skyldes én mutasjon, men kombinasjonen av en mengde mutasjoner, må forskerne samle inn enorme mengder data for å kunne trekke ut sikker nok statistisk informasjon.

Slike analyser krever svært tunge beregninger.

Kostbart med genterapi

Presisjonsbehandling er naturlig nok dyrere enn tradisjonell kreftbehandling.

– Fordelen er mindre bortkastet behandling. Hvis man slipper halvparten av feilbehandlingene, blir det likevel ikke dyrere i sum selv om presisjonsbehandlingen blir dobbelt så dyr. Så det er ikke sikkert at metoden vår fører til dyrere behandling.

– Og selv om analysene våre skulle koste noen titusen kroner, koster det ikke mer enn MR-scanning. Det er dessuten langt billigere enn om behandlingen mislykkes, mener Myklebost.

11 Nov 2013