Daily Archives: November 13, 2013

finner autisme hos babyer

Manglende øyekontakt er ett av de viktigste symptomene på autisme, og brukes også for å stille diagnosen.

Nå viser en ny studie at det unnvikende blikket begynner allerede hos to måneder gamle babyer.

Hvis den begrensede studien som Marcus Autism Center i Atlanta har gjennomført, kan overføres til hele befolkningen, kan det bli mulig å påvise autisme og starte behandling langt tidligere enn hittil.

Målt ti ganger

Warren Jones og Ami Klin ved Marcus-senteret fulgte 110 barn helt fra fødselen. 59 av dem hadde ekstra høy risiko for autismespekterforstyrrelser, siden de hadde søsken med diagnosen, mens de 51 andre hadde gjennomsnittlig risiko.

Ti ganger fra de var to måneder til de var to år gamle, fikk barna se film av hverdagslige situasjoner. En skuespiller så direkte i kamera og spilte rollen som omsorgsperson.

Hun ble filmet i et vanlig barnerom med bilder og hyller med leker, og ble filmet mens hun lekte rettet mot barnet, for eksempel ved å synge og klappe en klappesang.

Barnet var sammen med en av foreldrene sine og satt i et barnesete, i et rom med dempet belysning slik at det ikke var noe som kunne dra oppmerksomheten deres bort fra skjermen. Så fulgte forskerne blikket deres og kartla hvor mye barna så på skuespillerens øyne, munn, kropp og omgivelsene rundt henne.

Medfødt øyekontaktønske

For en nyfødt baby er det helt naturlig å se deg i øynene så mye som mulig.

– Små babyer ser mer på øynene enn på noen annen del av ansiktet, og de ser mer på ansiktet enn på noen annen del av kroppen, forklarer Warren Jones til Nature.

Av de 110 barna som var med i undersøkelsen, ble 13 senere diagnostisert med autismespekterforstyrrelser. Da studien begynte, så de like mye på øynene som andre barn. Men fra de var to til de var seks måneder, søkte de mindre og mindre blikkontakt.

Jones og Klin er overrasket over det funnet. De hadde regnet med at barn som utviklet autisme, ville søke merkbart mindre blikkontakt allerede fra fødselen. Men funnet åpner for nye muligheter for å behandle autisme, mener Jones:

– Det gir oss håp, for det antyder at hvis vi klarer å identifisere barna så tidlig i livet, er det et grunnlag vi kan bygge på i behandlingen.

Kan åpne for tidligere behandling

Maj-Britt Posserud, forsker ved Haukeland universitetssykehus og Uni Helse i Bergen, synes studien er interessant fordi den viser at det er forskjell på spedbarna så tidlig.

– Samtidig er det litt forbausende at forskjellen ikke er til stede helt fra fødselen, sier hun.

Posserud understreker at det arbeidet som er gjort, ikke er nok til å fastslå at det er mulig å stille noen diagnose på en to måneder gammel baby. Samtidig synes hun det er interessant at de amerikanske forskerne har klart å vise en tidlig forskjell som også mange foreldre forteller om hvis man snakker nøye med dem om den første tiden.

– Hvis de har god erfaring med spedbarn, kan de ofte komme veldig tidlig og si at her er det ett eller annet som ikke stemmer. Det er flott at denne artikkelen klarer å vise det som vi allerede har mistenkt. Studien er også viktig fordi den lærer oss mer om de tidligste symptomene på autisme, og hva en bør følge med på, sier hun.

Uventet utvikling

Mer uventet er det at forskjellen ikke dukker opp før barna er to måneder:

– Mange av oss som har forsket på dette, har trodd at dette er en forskjell som er tilstede fra fødselen, forteller hun. – Det kan det fremdeles være, men i denne studien ble ikke forskjellen tydelig før etter noen måneder.

Posserud peker på at det ikke er formelt mulig å stille noen diagnose før barnet er tre år. Før den tid snakker man mer om reaksjonsmønster og mindre om diagnose:

– Det er ikke så vanlig at foreldre kommer veldig tidlig med barnet sitt, men når de gjør det, er det frustrerende å sitte og ikke ha de verktøyene som trengs for å stille en diagnose. Den yngste jeg har sett med veldig tydelige autistiske symptomer, var 15 måneder.

– I den alderen har vi ikke formelle diagnosekriterier for autisme, men det er likevel viktig å jobbe med vanskene, fordi barnet og foreldrene strever og fordi vi vet at hjernen er i stor forandring så tidlig i livet, sier Posserud.

Det finnes heller ikke noen standard behandling som er utprøvd på så små barn. Men den generelle trenden er at både barne- og ungdomspsykiatrien og PP-tjenesten arbeider med yngre og yngre barn.

Dermed blir det også mulig å gå tidligere inn for å hjelpe barnet med kommunikasjon og relasjoner.

Ett av 170 norske barn mellom 6 og 12 år – 0,6 prosent – er diagnostisert med autismespekterforstyrrelser.

Referanse:

Warren Jones og Ami Klin. Attention to eyes is present but in decline in 2–6-month-old infants later diagnosed with autism, Nature, 6. november 2013, doi: 10.1038/nature.2013.14117

13 Nov 2013

deprimerte jenter har mest vondt i kroppen

For første gang har det blitt forsket på hvilke fysiske smerter ungdom med mange ulike psykiske lidelser sliter med.

Professor Marit Sæbø Indredavik ved NTNU mener at alle i hjelpeapparatet, fra fastlegen til kommunepsykologen, nå må være mer bevisst på de kroniske smerter hos ungdommene de skal hjelpe.

Fra angst til ADHD

Gjennom en spørreundersøkelse har 566 ungdommer mellom 13 og 18 år med diagnosene ADHD, depresjon, angst, spiseforstyrrelser og et spekter av autistiske lidelser svart på om de har vondt i kroppen, hva slags smerter det er og hvor de har vondt. 

Alle ungdommene har vært med i Helseundersøkelsen i Barne – og ungdomspsykiatrisk klinikk ved St. Olavs Hospital i perioden 2009-2011.

Hele sju av ti svarte at de har kroniske smerter. Hos ungdommene som var deprimerte, var tallet enda høyere – der hadde åtte av ti kroniske smerter. Det var vondt i muskler og skjelett som var på smertetoppen. Jentene hadde mer vondt enn guttene, uavhengig av diagnose.

Må behandles samtidig

– Dette er så høye tall at oppmerksomheten om fysiske smerter må økes i hele hjelpeapparatet for barn og unge. Det er lidelsene hvor ungdommene tar problemene innover i seg, som angst og depresjon, at de fysiske smertene er hyppigst.

– Det er ikke overraskende, men er tydelig signal om at dette må få mer oppmerksomhet i behandlingen av psykiske lidelser, sier Indredavik.

Vanskelig å bli kvitt

Doktorgradsstipendiat Wenche Langfjord Mangerud ved NTNU understreker at smertene og de psykiske lidelsene ikke kan behandles uavhengig av hverandre.

– Både angst og depresjon kan hver for seg være inngripende i livskvaliteten til disse ungdommene, og så har de i tillegg en betydelig merbelastning i form av kroniske smerter. For å behandle angsten på en god måte, må også de kroniske smertene behandles, og omvendt.

– Det er viktig at behandlingen i ungdomsårene er god, slik at disse problemene ikke vedvarer inn i voksenlivet – slik de dessverre ofte gjør, sier Mangerud.

Hun understreker at hjelperne i det minste må utforske om ungdommene har fysiske smerter. Hvis ungdommene har det, bør de få riktig hjelp. Her kan fastlegene samarbeide med fysioterapeuter.

– Det er dessverre få fysioterapeuter i barne – og ungdomspsykiatrien, men de finnes andre steder i hjelpeapparatet. Det er viktig at hjelperne jobber tettere sammen slik at helheten – både kropp og sinn – ivaretas, sier Indredavik.

Referanse:

Mangerud m.fl: Chronic pain and pain-related disability across psychiatric disorders in a clinical adolescent sample, BMC Psychiatry 2013, 13:272,  doi:10.1186/1471-244X-13-272.

13 Nov 2013

alzheimers-resultater møter skepsis

Time Magazine og BBC News formidlet historien. Den nye undersøkelsen gir nytt håp i kampen mot Alzheimers, var budskapet.

Studien, som er publisert i Science Translational Medicine, viser at et stoff kan gjøre at museceller som er smittet med prionsykdom, kan holdes i live. Det er en hjernelidelse, akkurat som Alzheimers, der cellene langsomt dør.

Men budskapet er overdrevet og spekulativt, mener danske forskere.

– Hvis resultatene kan brukes på mennesker, vil det være gode nyheter for en liten gruppe pasienter, de som lider av prionsykdom. Det vil kunne kurere dem totalt. Men det er et stort sprang til Alzheimers, sier Poul Henning Jensen, professor ved Institut for Biomedicin ved Aarhus universitet.

Det er mindre enn 20 mennesker i året som lider av prionsykdom i Danmark, og enda færre her i landet.

Forhindret syke celler i å dø

I det kontroversielle forsøket smittet forskere fra University of Leicester, University of Nottingham og den farmasøytiske bedriften GlaxoSmithKline en gruppe mus med den dødelige prionsykdommen.

Dette fører til at hjernecellenes såkalte «prionproteiner» krøller seg sammen. Cellenes forsvarsmekanisme er å skille ut enzymet PERK, som stopper produksjonen av proteiner.

Det fungerer en tid, men på sikt dør cellen hvis ikke den gjenopptar proteinproduksjonen. Det er nettopp det som skjer hos folk med prionsykdom.

I den nye undersøkelsen behandlet forskerne den ene halvparten av musene med et stoff som motvirket enzymet PERK. Disse musene overlevde. Den ubehandlede gruppen døde etter tolv uker.

– Det er første gang man har klart å stoppe nevronedbrytning. Prosessen har dermed potensial for framtidig forskning, sier forskningsleder Giovanna Mallucci, professor ved University of Leicester, til BBC News Health.

Minner om Alzheimers

Ved prionsykdom klarer ikke cellene å kvitte seg med de ødelagte prionene. Det gjør at de ikke gjenopptar proteinproduksjonen, noe som resulterer i at de dør. Det minner om den nedbrytningsprosessen som skjer ved Alzheimers og andre nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons.

Men det er likevel ikke helt det samme. Og det er langt fra sikkert at den nye behandlingsmuligheten kan brukes mot Alzheimers, mener Poul Henning Jensen, som selv forsker på Parkinsons.

– Dette stoffet kan ikke brukes på alle nevrodegenerative sykdommer. Vi vet for eksempel at ved Parkinsons er det nærmest det motsatte som skjer, sier Jensen.

Hjelper på hukommelsen

Tidligere forsøk med mus med Alzheimers har imidlertid vist positive resultater ved blokkering av enzymet PERK. Det var nettopp det enzymet forskerne blokkerte i de prionsyke musene, og det ser dermed ut til å være en sammenheng.

– Hemming av dette enzymet ser ut til å ha noe positivt over seg. Men i forsøkene med Alzheimers har man ikke klart å hindre cellene i å dø, sier Jensen.

Så spørsmålet er om man behandler sykdommen eller bare symptomene.

Langt fra medisin til mennesker

Problemene og bivirkningene ved å blokkere enzymet PERK overskygger helt de godene man får ut av det, mener Olav Michael Andersen. Han er førsteamanuensis på Institut for Biomedicin ved Aarhus universitet og kollega av Poul Henning Jensen.

– Problemet er at man trenger dette enzymet, ellers blir bivirkningene enorme. Nyrene, musklene, leveren vil begynne å svikte, og pasientene vil utvikle sukkersyke, sier Andersen. – Det blir ufattelig vanskelig å lage medisin som skal kunne virke etter hensikten.

Det er også problematisk at behandlingen må skje svært tidlig for å ha den ønskede effekten.

– Folk må ha medisinen før man overhodet kan se noen biologiske endringer assosiert med sykdommen. Det gjør det jo veldig vanskelig, sier Andersen.

Alt i alt ikke stort nytt

Så selv om medier verden over har skrevet om den nye undersøkelsen, så er de to danske forskerne skeptiske.

– Det er fine data, og det de har gjort for prionsykdom, er bemerkelsesverdig. Men det er på ingen måte noen milepel for Alzheimers, sier Olav Michael Andersen.

Det er Poul Henning Jensen enig i.

– Det kan godt være at det er fellestrekk, men lidelsene trenger likevel helt ulik behandling, avslutter han.

Referanse:

Oral Treatment Targeting the Unfolded Protein Response Prevents Neurodegeneration and Clinical Disease in Prion-Infected Mice, Science (2013), DOI: 10.1126/scitranslmed.3006767

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

13 Nov 2013

- dropp fullamming i seks måneder

Forskere og eksperter har i lang tid vært dypt uenige om hvor lenge norske spedbarn kun bør få brystmelk, og når de skal introduseres for fast føde.

En ny norsk studie viser at det kan være sammenheng mellom vitamin B12-mangel og forsinket utvikling av barnets hjerne og nervesystem.

Mengden B12 i morsmelk, og hvor mye barnet har av vitaminet ved fødselen, avhenger blant annet av om moren har spist nok kjøtt og fisk.

Men etter 2-3 måneder amming blir det mindre B12 i morsmelken, og flere eksperter mener nå at spedbarn bør begynne å få fast føde tidligere enn ved seks måneders alder, som helsemyndighetene anbefaler.

Barnelegene Ingrid Torsvik og Anne-Lise Bjørke-Monsen ved Haukeland universitetssykehus i Bergen er blant forskerne som mener seks måneder med bare morsmelk er for lenge.

De mener at myndighetenes anbefaling om fullamming bør endres til fire måneder og at det vil være bedre for barnas helse.

- B12 svært viktig for hjernen

Overlege Bjørke-Monsen har forsket på betydningen av B12 for barn i over 20 år. Hun har blant annet vist at to tredeler av norske spedbarn under fire måneder, som hovedsakelig ammes, får for lite B12.

– Det er åpenbart ikke bra for spedbarn å ha lav B12-status. B12 er svært viktig for hjernen, vitaminet påvirker først og fremst utviklingen av nervesystemet i barnets første måneder, sier hun.

Nå har hun ledet arbeidet med en ny studie der forskerne har funnet at lave B12-verdier hos spedbarn raskt kan heves med en injeksjon med vitaminet. 

Det gjør at barna får bedre motorisk utvikling.

Studien omfattet 100 spedbarn som ble henvist til Barneklinikken på Haukeland på grunn av nettopp enten forsinket motorisk utvikling, problemer med mating, eller begge deler. 

Barna hadde en snittalder på fire måneder og omkring halvparten ble fullammet. Blodprøver avslørte at åtte av ti hadde et lavt B12-nivå.

- Vi observerte at en del av barna hadde en forsinket motorisk utvikling, de var senere ute med å snu seg og sitte alene, de kunne i tillegg ha spisevegring, forstoppelse og mange var plaget med mye gulping, fortsetter Bjørke-Monsen.

-  Fordeler med tidligere fast føde

Den kjente barnelegen og professoren Trond Markestad er medforfatter på studien.

Han påpeker at det etter hvert er ganske mye forskning som tyder på at det har gunstige effekter å få fast føde fra rundt fire måneders alder.

- Det er ikke åpenbart at morsmelk dekker alle behov ut fra det vekstmønsteret norske barn har. Det er stor forskjell på miljøene barn vokser opp i her, sammenlignet med for eksempel i u-land, der morsmelk har en viktig beskyttende effekt mot infeksjoner, sier han.

- Vi ser at barna i studien har gode effekter av å få B12, derfor må man vurdere måter vi kan hindre B12-mangel hos spedbarn. Det kan vi gjøre på to måter, ved å endre mors kosthold, og ved tidligere introduksjon av fast føde, fortsetter Markestad.

Han mener det er viktig at forskere og eksperter er oppmerksom på, og villige til å undersøke fordeler og ulemper med ulike ernæringsmåter.

- Et av hovedpoengene med å innføre anbefaling om seks måneders morsmelksernæring i sin tid, var å forebygge allergier.

- De senere årene har imidlertid en stadig økende mengde vitenskapelig dokumentasjon vist at fullamming i seks måneder ikke beskytter mot allergier hos barn, sier Markestad.

- Som å skru på en bryter

Forskerne ga halvparten av barna som hadde lave B12-nivåer tilskudd ved en injeksjon, mens den andre halvparten fikk narremedisin, placebo.

Hvem som fikk hva ble avgjort ved loddtrekning. Verken foreldre eller forskerne visste hvilke barn som fikk B12 eller placebo.

I gruppen som fikk en sprøyte med vitamin B12, var det vesentlig bedring i motorisk utvikling allerede etter én måned. I gruppen som kun fikk placebo, så forskerne ingen tydelige forbedringer.

Dette er den første studien som viser en slik sammenheng.

- Det var nesten som på skru på en bryter for en del av barna, de klarte raskt å rulle seg mer, og sitte bedre.

- Den motoriske utviklingen er et godt mål på hjerneutviklingen. Vi observerte også at barna smilte mer og gav bedre kontakt. sier Bjørke-Monsen.

Prestisje

En viktig årsak til at WHO anbefaler fullamming i 6 måneder, handler om lavere infeksjonsrisiko, som er spesielt viktig i u-land.

- Men både norske helsemyndigheter og verdens helseorganisasjon lagt mye ressurser i å holde fast ved seks måneders-anbefalingen i alle land, sier Bjørke-Monsen.

- Jeg skjønner ikke hvorfor amme-anbefalinger er blitt et så omdiskutert tema. Det kan virke som om det har gått prestisje i dette, sier overlegen.

Forskerne vet ikke hvordan det går senere med de som har B12-mangel når de er spedbarn

- Men vi vet at de første seks månedene av barnets liv er svært viktig for hjerneutviklingen. Da ville det være uklokt å ikke sikre en optimal ernæring i denne perioden, sier Ingrid Torsvik.

Babygrøt uten B12

Den første faste føden mange babyer får er grøt, banan, maisgrøt eller potet.

- Men vær oppmerksom på at ikke alle typer babygrøt som selges i butikkene inneholder B12, påpeker Ingrid Torsvik.

Hun legger til at man kan gi vanlig middagsmat som kjøtt, fisk og grønnsaker og poteter som ikke er tilsatt salt og krydder, og som er most i en stavmikser, slik at konsistensen blir passende for et lite barn..

- Most banan eller potet er også en gjenganger, men dette er mat som ikke inneholder B12. Derfor kan B12-mangel bli et stort problem, selv om mange ikke følger anbefalingen om 6 måneders fullamming, supplerer Bjørke-Monsen.

- Ingen medisinsk grunn

I sommer påpekte tre andre norske forskere i Paidos, tidsskrift for den norske barnelegeforening, at en endring av anbefalingen om fullamming fra seks til fire måneder faktisk kan gi mindre allergi blant barn.

De påpekte at EFSA (European Food Safety Authorothy) har undersøkt mulige negative effekter av å innføre fast føde ved 4 til 6 måneder. Både infeksjonsrisiko, vekst og risiko for allergi og overvekt ble undersøkt.

EFSA fant ingen bevis for negative effekter, rapporterer Ruth Anne Thomassen og Jarle Rugtveit ved Oslo Universitetssykehus, og Christine Henriksen ved Universitetet i Oslo i sin gjennomgang.

De påpeker at det ikke er noen medisinsk grunn til å fraråde introduksjon av fast føde fra 4 måneders alder til et barn i i-land som fortsatt får morsmelk.

Skapt et ammepress

Trond Markestad synes det har vært for mye fokus på at norske kvinner bør fullamme i seks måneder.

Han mener det har skapt mange dårlige følelser hos kvinner – fordi svært få klarer å amme så lenge.

- Det blir dessuten færre og færre vitenskapelig gode grunner til å holde på seks måneders-anbefalingen.

- Stadig mer forskning peker mot at rundt 4 måneder er  et passende tidspunkt for å begynne med litt fast føde ved siden av morsmelk eller erstatning, sier Markestad.

2-4 måneder med lave nivåer

Kollega Bjørke-Monsen sier at studier viser at omkring halvparten av norske kvinner fullammer i fire måneder.

- Det har imidlertid blitt rapportert at vitaminnivået av B12 i melken begynner å falle allerede etter to måneder. Dermed vil det kunne være 2-4 måneder med for lite B12 i morsmelken, sier hun.

Haukeland-forskerne nevner ikke noe om amme-anbefalinger i den nye studien. Ifølge Bjørke-Monsen er det ikke uvanlig at denne typen studier, intervensjonsstudier, holder seg til å rapportere funnene.

- Så blir det  jo et naturlig spørsmål: hva skal vi gjøre med den lave B12-statusen, den forsinkede motoriske utviklingen og plagene, som åpenbart ikke sikrer en optimal utvikling for barna?

- Jo, det må sørges for at mor får nok B12 svangerskapet og under ammeperioden, og at vi sørger for at barnet får fast føde som inneholder vitaminet fra rundt fire måneders alder, sier Bjørke-Monsen.

Referanse:

Ingrid Torsvik, Per Magne Ueland, Trond Markestad og Anne-Lise Bjørke-Monsen.  Cobalamin supplementation improves motor development and regurgitations in infants: results from a randomized intervention study. First published September 11, 2013, doi: 10.3945/ajcn.113.061549 Am J Clin Nutr November 2013 vol. 98 no. 5 1233-1240 Sammendrag

13 Nov 2013

uvisst om ammeråd endres

En arbeidsgruppe jobber i disse dager med å revidere de 12 år gamle retningslinjene for hva norske babyer kan og bør spise på ulike stader i livet.

Hvor lenge spedbarn kun bør få morsmelk, er ett av flere vanskelige spørsmål for arbeidsgruppen. Den ledes av seniorrådgiver Gry Hay i Helsedirektoratet.

Hun er også forsker og ernæringsfysiolog. Se alle medlemmene her.

Hay har tidligere opplyst i en e-post til forskning.no at hun ikke kan spekulere i utfallet av arbeidsgruppens arbeid, som startet i 2011.

Vanskelig å bli enig?

Et spørsmål er om kontroversielle avgjørelser, som den som omhandler anbefalingen om fullamming, kan forsinke arbeidet, og gjøre det vanskelig for gruppen å bli enig.

På Helsedirektoratets nettside står det at kunnskapsgrunnlaget for lengden av fullammingsperioden gjennomgås i løpet av 2012.

Det begynner å bli en stund siden, og det kommmer stadig nye studier som kan påvirke utfallet – som det nye B12-arbeidet fra Haukeland.

Helsedirektoratet er imidlertid uenig med forskerne på Haukeland i at B12-studien er et godt argument for å endre den norske anbefalingen om fullamming fra seks til fire måneder. 

- Det finnes foreløpig ikke studier som viser hva som er optimal vitamin B12-status hos friske spedbarn. I studien til Torsvik og medarbeidere gis syke barn en injeksjon med vitamin B12, sier avdelingsdirektør Henriette Øien i Avdeling forebygging i helsetjenesten i Helsedirektoratet.

Hun mener at de nye resultatene fra Haukeland ikke kanoverføres til å gjelde tidspunkt for introduksjon av tilleggskost til friske spedbarn“.

Svarer ikke

Direktoratet har ikke svart på spørsmål om hvilken vekt man mener at vitamin B12 bør ha i debatten om lengde på fullamming, eller hva som bør veie tyngst i en slik diskusjon. 

I stedet skriver Henriette Øyen:

- I samsvar med internasjonal metodikk for utarbeidelse av retningslinjer (GRADE), tas det utgangspunkt i systematiske kunnskapsoppsummeringer.

- Arbeidsgruppen veier ulike helseutfall mot hverandre i en større kontekst. Aktuelle utfallsmål relatert til fullammingsperioden er mental utvikling, overvekt, infeksjoner, allergi og spiseutvikling, fortsetter hun.

Haukeland-overlege Anne-Lise Bjørke-Monsen og kollegene på B12-studien mener symptomene hos barna som ble undersøkt, nettopp var der som følge av mangel på vitaminet.

Resultatene viste at barna raskt ble bedre etter en B12-injeksjon, og Bjørke-Monsen anser at B12-status, og effekter av den, har stor betydning for diskusjonen om hvor lenge et barn bør fullammes.

Hva bør spedbarn spise?

Hva som er optimal lengde for fullamming er bare ett av flere sentrale spørsmål arbeidsgruppen må ta stilling til.

Et nært beslektet spørsmål er hva slags fast føde barn først bør introduseres for, og hva barnet kan få å spise i sitt første leveår. 

Direktoratet har opplyst til forskning.no at man håper å få en del av retningslinjen ut på høring i løpet av 2013, og det resterende i løpet av neste år.

Referanse:

Anbefalinger for spedbarnsernæring (2001)

13 Nov 2013