Daily Archives: November 15, 2013

vil ikke bli kalt funksjonshemmet

– Merkelappen funksjonshemmet kan virke fremmedgjørende på barn. Hemming eller hemmet er ikke egenskaper som barna tillegger seg selv, sier høgskolelektor Mona Asbjørnslett ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Disse barna utsettes likevel stadig for andres idéer eller holdninger til funksjonshemming, noe som kan være et hinder mot idealet om et inkluderende samfunn for alle barn.

De går i vanlige klasser og identifiserer seg med andre barn i klassen. De tilpasser seg det som er det viktigste motivet for dem – å være sammen med andre barn.

– Barna snakker om seg selv som et vanlig barn, og de engasjerer seg i mange av de samme aktivitetene som de fleste barn gjør, påpeker hun.

Forskeren mener at både undervisnings- og helsepersonell bør være bevisste på dette.

– Med tanke på at barna har ulike diagnoser, ressurser og utfordringer, stilles det store krav til lærere og behandlere. Det kreves blant annet at læreren har god kompetanse på hvilke utfordringer noen barn har, og at de tilpasser til fellesskapet etter det, sier Asbjørnslett.

Opptatt av muligheter

I samarbeid med kolleger har Asbjørnslett intervjuet 15 barn med fysisk funksjonsnedsettelse i alderen fra 12 til 14 år. De var alle i overgangen mellom barneskole og ungdomsskole.

Mye forskning viser til at barn med fysiske funksjonsnedsettelser diskrimineres fra sosial deltakelse i samfunnet og fra å delta i læringsarenaer på lik linje med andre barn. Likevel var barna i hennes studie opptatt av å snakke om sine muligheter og interesser, som for eksempel sport og aktivitet på sosiale medier.

De engasjerer seg i det som er meningsfullt for dem i nærmiljøet; for eksempel vennskap, korps, teatergrupper og fotball.

– Flere gutter engasjerer seg i fotball på ulike måter, selv om noen ikke kan sparke ball, sier Asbjørnslett.

– Barna i denne studien utfordrer fagfolk i skolen og helsepersonell i habilitering, som har en tendens til å lete etter problemene og problemstillingene.

Hun tror vi kan lære mye av barnas selvforståelse i debatten om hva funksjonshemming er eller betyr i en større sosiokulturell kontekst.

– Det er viktig å se ressursene disse barna har, understreker Asbjørnslett.

– En av styrkene som barna i vår studie har vist, er at de har en genuin kompetanse på å møte utfordringer. Mange har vært gjennom flere operasjoner på sykehus. De møter andre utfordringer enn de fleste barn, og de er opptatt av hvordan de kan mestre situasjoner, fremhever hun.

Tilpasser seg kravene

Samtidig som barna i denne studien ikke ønsker stor forskjellsbehandling fra andre barn, mener Asbjørnslett at de likevel har god innsikt i eget funksjonstap.

– De vet godt hva de ikke kan gjøre. Likevel ønsker de å prøve ut egen kapasitet, sier hun.

– Barn med fysiske funksjonsvansker tilpasser seg vanlige krav i skole og fritid, og jobber hardt for å passe inn i forventningene fra for eksempel vanlige krav i skolen om lekser og karakterer. Faren er at de underkjenner egne behov i denne innsatsen for å inkludere seg selv.

Resultatet kan være at de blir ekskludert fra en del av aktivitetene som de selv mener er meningsfulle og viktige. Barna i studien nevnte gymnastikk og utflukter som eksempler på slike aktiviteter.

Asbjørnslett peker på at selv om det er mange aktiviteter hvor barn med fysiske funksjonsnedsettelser ikke kan delta på lik linje med andre barn, så legger de likevel stor vekt på å få være med der det skjer og få gjøre ting på sin egen måte.

Hun mener dette er viktig med tanke på barnas identitetsutvikling – at de føler at de er en del av klassen.

– For at alle barn skal kunne delta i alle aktiviteter som er ment for barn, har vi en jobb å gjøre, tilføyer Asbjørnslett.

Referanse:

Asbjørnslett, Sølvi Helseth & Gunn H. Engelsrud: Being an ordinary kid’ – demands of everyday life when labelled with disability, Scandinavian Journal of Disability Research, published online: 30 Apr 2013, doi:10.1080/15017419.2013.787368. Studien er en del av Asbjørnsletts doktorgradsavhandling.

15 Nov 2013

fruktsukker kan skade nyrene

Forskere retter stadig mer oppmerksomhet mot de mulige negative effektene som sukkeret fruktose kan ha på kroppen.

Fruktose kalles også fruktsukker, og finnes sammen med druesukker i mange søte frukter, i blomsternektar og dermed også honning. I vårt kosthold finnes den først og fremst i vanlig sukker, som inneholder halparten fruktose, og i høyfruktose maissirup, som ofte brukes i stedet for sukker i USA.

I fjor gikk en forsker ut i en kommentarartikkel tidsskriftet Nature og stemplet fruktose som den rene gift for kroppen.

- Dette har vært en het debatt i noen år nå, og bevisene for at det å få i seg mye fruktsukker gir negative helseeffekter, bygger seg opp, sier Hans-Peter Marti som er professor i klinisk medisin ved Universitetet i Bergen.

Marti har nettopp kommet tilbake fra den amerikanske nyreforeningens kongress, Kidney Week, i byen Atlanta. Her ble det lagt fram flere studier som bygger opp under det forskerne har sett de siste årene; at fruktsukker kan skade nyrene, og gjennom dette kanskje bidra til at fedme og type 2-diabetes øker i verden.

Økt blodtrykk og metabolsk syndrom

Sannsynligvis skjer følgende i nyrene, ifølge en studie anført av en ledende forsker på dette feltet, Richard Johnson:

Fruktosen kan gjøre at nyrene får et energitap, og i tillegg lager de mer urinsyre. Personer som har i seg mye fruktose kan få økt blodtrykk og risikere å utvikle metabolsk syndrom.

Det siste er forbundet med både insulinsresistens, diabetes og fedme.

Dette skjer uavhengig av hvor mange kalorier personen får i seg, ifølge en studie Johnson har gjort sammen med tre andre forskere.

Det å få i seg mye fruktose kan også gi økt risiko for andre nyresykdommer, antyder forskningen.

Én kalori kan altså ikke automatisk likestilles med en annen.

- Det er ikke det absolutte antallet kalorier som teller, men også hvordan de er bygget opp med tanke på fruktoseinnhold, sier Hans-Peter Marti.

Brus og søt drikke

To av studiene som ble lagt fram på nyrekongressen i USA, er blant de som viser hvordan fruktsukker kan gi målbare negative utslag på helsa vår.

En viktig kilde til fruktose er sukkerbrus og andre søte drikker. Derfor ville en forskergruppe fra Osaka University Graduate School of medicine i Japan undersøke om det var mulig å måle forandringer hos folk som drakk brus over tid. I noen tilfeller fulgte de folk i tre år, noen fulgte de kortere, og andre lenger.

De fant at personer som drakk to sukkerdrikker eller mer daglig, fikk mer protein i urinen. Det er et tegn på at nyrene ikke fungerer optimalt.

I en annen studie fikk rotter i seg mye fruktose. Det så ut til at dette forandret måten nyrene deres tok opp salt på. Forskerne bak studien mener denne mekanismen kan være med på å forklare hvordan høyfruktose maissirup ser ut til å bidra til nyresvikt, høyt blodtrykk, og at fedme og diabetes øker blant mennesker i verden.

- Disse to studiene kommer ikke med noe spesielt nytt og er ikke ideelt utført, men gir ytterligere bevis for de negative effektene av fruktose, sier Marti.

Kalorier teller ulikt

Det finnes ingen vedtatt maksdose av fruktsukker som er trygt å spise daglig, men helsemyndighetene har satt grensa for hva vi maksimalt bør ha i oss totalt av tilsatt sukker til å være ti prosent av kaloriene vi spiser.

Ifølge studien til Richard Johnson og kollegaene, fra 2010, kan sunne voksne få økt blodtrykk av å drikke to sukkerholdige drikker à tre desiliter.

Men det vil variere fra person til person hvordan fruktosen rammer.

- Hvis du er en frisk og sunn person, vil ikke en leskedrikk med sukker nå og da ha stor betydning, men spesielt hvis du er overvektig eller utsatt for nyresykdom, og drikker to eller flere sukkerholdige drikker hver dag, kan det ha negativ effekt på nyrene, sier Hans-Peter Marti.

Fruktose fra frukt

Fruktose finnes, som navnet tilsier, i frukt. Men vi spiser ikke nok frukt til at dette er noe problem, sa ernæringsprofessor Svein Olav Kolset, da forskning.no snakket med ham i fjor.

Det er imidlertid forskjell på sukkerinnholdet i ulike frukter. I aprikoser og klementiner er det ganske lite, mens det i en pære og en drueklase kan være mye mer, ifølge kk.no.

Men Hans-Peter Marti støtter Kolset i at fruktens fruktose ikke er noe å frykte.

- Det er viktig å si at det å spise rå frukt fremdeles bør anbefales, fordi dette er sunt i seg selv. Dessuten bidrar ikke fruktspising til at fruktoseinnholdet i kosten vår øker, i motsetning til tilsatt sukker.

Referanser:

A. Gonzalez-Vicente, J.L. Garvin. Angiotensin II-induced hypertension increases plasma membrane Na pump activity by enhancing Na entry in rat thick ascending limbs. American journal of  of physiology. Renal physiology.   2013 Nov.doi: 10.1152/ajprenal.00064.2013  

R. J. Johnson,* L. G. Sanchez-Lozada, T. Nakagawa. The Effect of Fructose on Renal Biology and Disease. Journal of the American Society of Nephrology. 21: 2036–2039, 2010. doi: 10.1681/ASN.2010050506

15 Nov 2013

vegetative pasienter kan være ved bevissthet

Rundt om i verden lever tusenvis av hjerneskadde mennesker i en spesiell tilstand i årevis. De er ikke i koma, de er ikke hjernedøde, men de er i det legevitenskapen kaller vegetativ tilstand.

De kan ha døgnrytme, de kan være våkne (noe som skiller lidelsen fra koma), og de kan reagere på lyder og bevegelser. De kan til og med gå rundt i en slags søvngang, men de er ikke bevisste. Eller det trodde man i hvert fall ikke.

For det gjelder ikke alle pasienter, viser hjerneskanninger foretatt av forskere fra Cambridge University. Noen vegetative pasienter er ved bevissthet og kan til og med følge enkle instrukser.

Oppdagelsen begeistrer og skremmer den danske hjerneforskeren Thomas Ramsøy, som er førsteamanuensis i markedsføring og nevrovitenskap ved Copenhagen Business School. Han har lest den nye studien, og han mener konklusjonene er foruroligende:

– Man har antatt at disse pasientene ikke registrerer det som skjer rundt dem, og nå viser det seg at de faktisk er ved bevissthet, sier han.

– Men dette kan også være starten på utviklingen av nye redskaper for å avgjøre om folk er ved bevissthet eller ikke. I så fall må man jo behandle dem helt annerledes.

Oppdagelsen er nylig offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Neuroimage: Clinical.

Hjerneskanninger viser aktivitet

Forskerne brukte elektroencefalogi (EEG) til å måle hjerneaktiviteten blant 21 pasienter i vegetativ tilstand og en kontrollgruppe på åtte friske personer.

EEG måler den elektriske aktiviteten som oppstår når nevroner sender elektriske impulser rundt i hjernen. Den elektriske aktiviteten måles via elektroder plassert rundt omkring på forsøkspersonens hode.

Forsøksdeltakerne i den engelske studien fikk lest opp forskjellige ord – ett ord av gangen over 90 sekunder – mens de ble bedt om å være oppmerksomme på når i ordrekken ordene «yes» eller «no» ble sagt.

Dette ble gjentatt flere ganger over en periode på 30 minutter.

Greide oppgaven som friske mennesker

Ved hjelp av hjerneskanningene som viste de aktive delene av hjernen, fant forskerne ut at en av pasientene var i stand til å filtrere ut alle de forskjellige ordene og utelukkende fokusere på de relevante ordene.

Personen klarte oppgaven like godt som friske individer, selv om legene hadde erklært ham vegetativ og dermed klinisk ubevisst.

Ved hjelp av en annen hjerneskanningsteknikk har andre forskere tidligere funnet at vegetative pasienter viste hjerneaktivitet når de ble bedt om å forestille seg selv spille tennis.

Professor Srivas Chennu, som er en av forskerne bak den nye oppdagelsen, forteller i en pressemelding:

– Vi fant ikke bare ut at pasienter kan være oppmerksomme på omgivelsene. Vi fant også uavhengige beviser for at pasientene kan følge instrukser. Det kan hjelpe oss med å utvikle teknologier som kan hjelpe disse pasientene med å kommunisere med omverdenen. Vi bygger langsomt opp et bilde av disse menneskenes kognitive egenskaper, og denne studien er en viktig brikke i det puslespillet.

Flere positive sider

Thomas Ramsøy er enig i at studien peker ut retningen for framtidig forskning og behandling. Han mener det er flere positive sider ved studien.

– For det første er det kanskje ikke så dårlig stilt med disse pasientene. De forstår kanskje mer av omgivelsene enn legene og forskerne hittil har trodd. For det andre kan resultatene føre til utvikling av redskaper for å undersøke om pasientene faktisk er bevisste.

– De engelske forskerne har dessuten brukt en svært billig skanningsteknikk som gjør at leger på alle slags behandlingssteder kan undersøke hvor bevisste pasientene egentlig er, sier Ramsøy.

Referanse:

Dissociable Endogenous and Exogenous Attention in Disorders of Consciousness, Neuroimage: Clinical, Science (2013), DOI: 10.1016/j.nicl.2013.10.008

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

15 Nov 2013

mobilen stjeler søvn

Dersom du leser mailer, sjekker Facebook-likes eller surfer på nettet i sengen før du sovner, kan dette gi dårligere søvnkvalitet.

Det viser en søvnstudie fra Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

I studien svarte over 500 studenter om sine elektroniske medievaner før de sovnet. Over 90 prosent svarte at de minst en gang i uken surfer, ser film eller mailer på sengen før de sovner.

– Søvnstudien viser at det var en klar sammenheng mellom surfing på mobil og PC og insomni, altså søvnvansker, sier professor Ståle Pallesen.

B-mennesker surfer mest

I tillegg til søvnvansker, viser studien at elektronisk mediebruk på sengekanten påvirker andre sider ved søvnen.

B-menneskene surfet og så mer film enn A-mennesker. Jo senere døgnrytme dess mer bruk av sosiale medier i sengen.

Selv om forskerne så en sammenheng mellom elektroniske medier og søvnvansker, kan de ikke med sikkerhet si hvorfor det er slik. Men tidligere observasjoner og studier kan gi svar.

– Vi vet at lys kan påvirke biologiske mekanismer som forsinker søvn og døgnrytmen. Spennende spill eller tv-programmer kan virke oppgirende og gjøre det vanskeligere å sove, sier Pallesen, og fortsetter.

– Men det kan heller ikke utelukkes at man med søvnløshet og forsinket søvnfase fort blir liggende lenge våken i sengen om kvelden, og derfor tyr til elektroniske media som underholdning.

Forbeholdt søvn og sex

Pallesen sier at soverommet i det hele tatt bør være fritt for fjernsyn og datamaskiner. fordi soverommet kan forbindes med andre ting enn søvn, noe faktisk gjør det vanskeligere å sove.

Dette er noe av de samme mekanismene som er i sving når man gjenlever bestemte følelser til bestemte steder, for eksempel etter en ulykke.

Søvnforskeren anbefaler at soverommet bør være fritt for elektroniske medier som mobiltelefoner, dataspill og fjernsyn.

– Soverommet bør være forbeholdt sex og søvn, sier Pallesen.

Referanse:

Fossum m.fl: The Association Between Use of Electronic Media in Bed Before Going to Sleep and Insomnia Symptoms, Daytime Sleepiness, Morningness, and Chronotype, Behavioral Sleep Medicine, Published online: 24 Oct 2013, doi: 10.1080/15402002.2013.819468.

15 Nov 2013

frp: naivt å la pasienter sykemelde seg selv

Allmennlegeforeningen, hvor drammenslegen sitter i styret, vurderer nå forslaget, skriver Dagens Medisin.

Legen vil at pasienter skal kunne sykemelde seg selv i opptil et år. Det mener han vil hjelpe både pasientene, arbeidsplassene og legene, som da vil få mindre å gjøre.

– Jeg mener at dette er et dårlig og naivt forslag. Hvis det blir sånn at folk bare skal kunne sykemelde seg og bli borte fra jobb i inntil 12 måneder uten å ha vært hos lege og ha fått noen dokumentasjon, så vil noen misbruke dette systemet, sier Arbeids-og sosialkomiteens nestleder Erlend Wiborg til VG.

– Man snakker også om folk som er lengre sykemeldte og da bør det være en selvfølge at folk kommer seg til lege og finner ut hva som er galt.

Heller ikke Arbeids-og sosialkomiteenes leder Arve Kambe (H) støtter forslaget.

- Jeg tror det balansepunktet man har på egenmeldingsregelverket i dag er godt nok, sier han til VG.

– Jeg må si at jeg er motstander av å slippe det fullstendig fritt for alle bransjer i Norge. Jeg tror det er et poeng å ha kontakt med fastlegen sin ved sykdom, og dessuten tror jeg man skal ta dette skritt for skritt og vurdere hva slags overføringsverdi lokale prosjekter kan ha til nasjonal politikk på området.

- Trenger oppfølging

Lise Christoffersen, representant for Arbeiderpartiet i Arbeids-og sosialkomiéen mener heller ikke det er noen god idé.

– En forholdsvis liten andel av sykefraværet er korte egenmeldinger, mye er startet på et lengre sykefravær. Da trenger man oppfølging for å forhindre at folk faller ut av arbeidslivet, mener hun.

Legen selv håper forslaget kan skape debatt.

– Jeg har mine sterke tvil over hvor god effekt legemeldt sykefravær har på sykefraværet i samfunnet. Og den effekten bør man være sikker på dersom man skal bruke såpass mye legeressurser og NAV-ressurser på blant annet å skrive legeattester og dialogmøter, sier Ole Henrik Bjørkholt til VG.

- Vanskelig

Styremedlemmet i Allmennlegeforeningen understreker at det er hans private mening.

– Vi leger er utdannet til å stille diagnose og gi god behandling. Akkurat hvordan hver enkelt pasient med hver enkelt sykdom forholder seg til arbeidsplassen sin er et mye mer vanskelig og komplekst spørsmål. Den beste løsningen finnes mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og her kan legen virke forstyrrende, mener han.

- Noen mener at dette er litt naivt?

– Jeg er ikke enig. Man kan tenke seg at legen har en kontrollfunksjon og bidrar til å sette ned sykefraværet, men blant annet et prosjekt i Mandal viste at sykefraværet gikk ned da du lot de syke skrive egenmelding selv.

Egenmelding i ett år

Mandalsprosjektet ble innført i 2008, og ga lavere sykefravær. I etterkant åpnet Almid-utvalget, som skulle få ned sykefraværet i helse-og omsorgssektoren, for ett års egenmelding.

Det mener også Bjørkholt bør være mulig.

– Det kan ikke være lengre enn det, for med dagens lov har du ikke rett til sykepenger i mer enn ett år. Her kan legen være en viktig rådgiver, men beslutningstakeren bør være arbeidstakeren selv, sier Bjørkholt.

Vanskelig å bevise

Han sier at det også finnes mellomløsninger, men at det viktigste er at dette flyttes fra legens kontor til arbeidsplassen.

- Hvordan kan arbeidsgiveren stole på at arbeidstakeren er syk?

– Den tilliten bør være der, eller så er det et arbeidsforhold som ikke burde eksistere. Det er sånn i dag også at arbeidsgiveren kan bestride sykemeldingen og trekke arbeidstakeren for retten, det har skjedd flere ganger. Det er ikke sånn at legemeldt sykemelding er en hundre prosent garanti. Det er mange sykdommer som ikke kan bevises. Hvis du sier du har vondt i ryggen er det vanskelig for meg å si at det ikke stemmer, sier legen.

Han tror ikke dette vil bli gjennomført med det første.

– Men jeg tror det kan være med på å sette i gang en debatt. Danmark har 365 egenmeldingsdager, arbeidsgiveren kan be om legemelding, men da må arbeidsgiver betale for det selv. Normen i Europa er egenmelding, ikke legemelding.

I juli skrev VG at sykefraværet blant norske statsborgere øker, men reddes av den store arbeidsinnvandringen. I 2011 ble tidsfristene for arbeidsgiveransvaret ved sykemelding strammet inn. Det innebar blant annet at arbeidsgiver nå må utarbeide oppfølgingsplan i samarbeid med arbeidstakeren senest innen fire uker.

I 2011 skrev også E24 at sykefraværet øker med åpne landskap på jobben.

Behandler forslaget

– Han har nevnt dette lenge og mener foreningen bør mene det og. Men vi er ikke ferdige med å behandle denne saken. Vi er i prosess akkurat nå, i og med at det skal forhandles ny ia-avtale, sier Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen, til VG.

- Men dere avviser det ikke?

– Vi tenker jo at egenmeldingsdager er en av de virkemidlene som kan sees på, men det er nok få i foreningen som tenker at 365 dager i året er en god løsning.

Hun sier de vil behandle forslaget før jul.

Hege Gjessing, leder i Legeforeningen, sier deres holdning er at det er leger som skal sykemelde.

– Det er viktig for pasienten å ha en lege der som de kan drøfte disse tingene med.

Hva mener du? Diskuter i kommentarfeltet under!

15 Nov 2013