Daily Archives: November 16, 2013

lukten av asparges

I denne ukens podcast snakker forskning.no-journalist Hanne Østli Jakobsen med Kosmo-programleder Marianne Moe om lukten av asparges.

Hver lørdag legger vi ut en podcast fra forskningsverdenen.

Denne podcasten er et samarbeid mellom forskning.no og Radio Norge.

16 Nov 2013

kan utelukke hjerteinfarkt raskere

Den nye studien viser at man kan redusere andelen av hjertepasienter som trenger å bli satt under observasjon med mellom ti og 20 prosent.

Den nye fremgangsmåten reduserer også risikoen for pasienter.

Dina Melki, hjertespesialist ved Karolinska Institutet i Stockholm, opplyser at metoden også vil spare sykehus for unødvendige utgifter på grunn av innleggelser med godartet årsak.

Hun har nylig beskrevet den nye metoden i sin doktorgradsavhandling.

Før og under et hjerteinfarkt skiller hjertet ut proteinene troponin I, C og T.

Ved å måle nivået av troponin T i blodet og vurdere dette opp mot EKG og pasientens medisinske historie, eller risikoscore, kan man hurtigere finne ut om pasienten har hjerteinfarkt eller hjertekrampe.

- Dermed kan vi utelukke at pasienten har et hjerteinfarkt i løpet av de aller første timene etter innleggelse, sier Melki.

Troponin – et hjerteprotein

Det var først på 2000-tallet man startet å konstatere hjerteinfarkt ved å måle troponin-nivået i blodet, og de senere årene har forskere og leger fått øynene opp for høysensitive målinger av troponin-nivået i blodbanen.

Hvorvidt man skal bruke høysensitive målinger er omstridt, fordi en frisk person i utgangspunktet kan ha bitte små mengder troponin i blodet uten at det er noen fare.

Det er også individuelt hvor mye troponin en person kan ha i blodomløpet uten at det er noen fare.

Melki har derfor også brukt en risikoscore – eller risikostratifisering – av pasienten under vurderingen, slik at det skal være mulig å fastslå hvor stor betydning de ørsmå differensene i troponinmengden har å si for pasienten.

Om man måler troponin I, C eller T avhenger ganske enkelt av hvilken utstyrsleverandør man benytter seg av. Det er kun én produsent av utstyr, Roche, som måler troponin T. Det er denne utstyrsleverandøren som er benyttet i studien.

Omfattende studier

Doktorgradsavhandlingen bygger på fire omfattende studier der informasjon om hele nesten 50 000 pasienter med symptomer på akutt koronarsykdom – eller hjertesykdom med ustabile brystsmerter – er hentet inn.

233 pasienter var med på den første studien, der mengden troponin i blodet er testet med tradisjonelle analyser for påvirkning av tidlig hjerteinfarkt – og deretter sammenlignet med nivåene fra høysensitive troponin T-analyser.

Her kom det frem at analysene kunne utelukke hjerteinfarkt alt to timer etter at prøvetakningen startet.

Siden det var nødvendig med en risikoscore for å tilstrekkelig underbygge og utfylle funnene fra troponin-målingene, ble pasientene fra den første studien fulgt opp med en blodprøve. Da fikk forskerne en mer helhetlig oversikt over pasientens potensielle hjerteproblemer.

- Vi fant at høysensitive troponin T-analyser var bedre enn tradisjonelle troponinanalyser også i risikovurderingen. I tillegg kan vi dele våre pasienter i grupper med lave, høye og middels risiko ved å kombinere høysensitive undersøkelsene, sier Melki.

En rekke sykehus i Stockholm og Uppsala kommer til å bruke metoden i en stor multisenterstudie i vinter.

Referanse:

Dina Melki, Assessment of patients with symptoms suggestive of acute coronary syndrome: the use of high sensitive cardiac troponin T and a risk score, institutionen för medicin, Huddinge, Karolinska Institutet, november 2013

16 Nov 2013

internasjonal studie: norsk helsevesen får tommelen ned av folket

Helsevesenet her hjemme får lavere score på de fleste områder enn de andre landene. Det kommer frem i en rykende fersk undersøkelse gjennomført av den amerikanske stiftelsen Commonwealth Fund hvor vanlige mennesker blir spurt om deres opplevelse av helsevesenet.

I undersøkelsen, som publiseres fredag, ble deltagerne bedt om å vurdere hvor godt helsetjenesten fungerer.

Scorer dårligere

– Det er spesielt på områder som ventetid at det norske helsevesenet scorer lavere enn gjennomsnittet. Dette er for eksempel ventetiden på legetime, legetime hos spesialist og på planlagt/ikke-akutt operasjon. I tillegg oppgis det høyere ventetid på akuttmottakene, sier Mona Haugum, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, til VG.

I tillegg har nordmenn dårligere erfaringer med hvor mye tid legen bruker på pasientene, opplevd kvalitet på legehjelp, informasjon og organisering i forbindelse med sykehusutskrivelser og feilmedisinering eller feilbehandling, og åpenhet rundt dette.

Ikke overrasket

Helseminister Bent Høie er ikke overrasket over undersøkelsen og sier den nye regjeringen jobber for å skape pasientenes helsevesen.

– Vi må bli mer opptatt av pasientene, at det er de som er hovedpersonen. Jeg mener at pasientene er de mest radikale endringsagentene vi har i helsevesenet. Vi må i mye større grad organisere og drive helsevesenet med utgangspunkt i deres behov, sier Høie til VG.

Den nybakte statsråden mener en av årsakene til lange ventetider er at man ikke utnytter ledig kapasitet hos private helsetilbydere.

– Vi mener det er behov for endringer, og for å få dette til har vi sagt at vi vil redusere unødvendig venting og ta i bruk ledig kapasitet hos private, noe vi starter med i budsjettet for 2014, sier Høie.

Stener Kvinnsland, sykehusdirektør i Helse Bergen og styreleder ved Oslo universitetssykehus, sier helsevesenet er et svært komplisert system hvor det tar tid å få gjennomført endringer.

– Det er kompliserte problemstillinger. Vi vet at ventetiden har blitt bedre, og samtidig vet vi at vi har behandlet langt flere. Det som jeg synes er bra er at de temaene som respondentene drar opp er gjenkjenbare og akkurat de temaene som vi har stort fokus på, sier Kvinnsland til VG.

– Vår ambisjon at det skal bli bedre, skulle bare mangle, fortsetter han.

11 land er med i undersøkelsen

Commonwealth Fund gjennomfører sammenlignende undersøkelser av helsevesenet hvert år. Årets undersøkelse er den samme som ble gjennomført i 2010, og viser at det har vært lite endring i hva nordmenn mener om helsevesenet.

– Likevel kan det være verdt å nevne at det er færre i Norge i 2013 enn i 2010 som mener at de har fått motstridende informasjon fra forskjellig helsepersonell, sier forskeren.

Mens det norske helsevesenet generelt kommer dårlig ut i undersøkelsen, er det noen lyspunkt i undersøkelsen.

– Norge skiller seg positivt ut ved at det er lettere å få helsehjelp utenfor kontortid. Det ser også ut til at kostnader og problemer med betaling for helsehjelp utgjør et mindre problem for norske svarere enn for dem som svarte i de andre deltakerlandene, sier Haugum.

De øvrige landene som deltok i undersøkelsen er: Australia, Canada, Frankrike, Tyskland, Nederland, New Zealand, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA.

16 Nov 2013