Daily Archives: November 17, 2013

nye råd for hjelp til mulig traumatiserte

Med bakgrunn i håndteringen av krisestøtte etter 22. juli 2011, har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjennomgått senere års forskning på hvordan samfunnet bør respondere ved kriser, ulykker og katastrofer.

– Basisen for støtte til overlevede etter potensielt traumatiske hendelser handler først om fremst om å få dekket basale behov og å gi informasjon om hendelsen og om normale reaksjoner, sier krisepsykiater og forsker ved NKVTS, Per-Olof Michel.

– Deretter bør hver enkelt følges opp for å fange opp dem som har behov for annen støtte eller som kan utvikle vedvarende symptomer, sier Michel. 

Klarer seg godt

Han understreker at det er viktig å huske på at hoveddelen av mennesker som er involvert i traumatiske hendelser klarer seg godt, uten profesjonell hjelp.

Det finnes heller ikke mulighet for å behandle alle involverte etter en katastrofe, for kapasiteten i behandlingsapparatet er ikke høy nok.

– Derfor må vi prioritere dem vi tror trenger det mest.

– Risikofaktorer og motstandskraft identifisert gjennom forskning, gjelder på gruppenivå og ikke nødvendigvis for her enkelt person. Man må derfor vurdere hver enkelts behov for hjelp og støtte, individuelt, sier Michel.

Sosial støtte

Michel sier at den viktigste motstandskraften personer utsatt for traumatiske opplevelser kan ha, er sosial støtte.

– For de fleste er det naturlig først og fremst å få støtte fra sine nærmeste etter alvorlige hendelser, og tidligere studier har vist at dette fører til en lavere grad av psykiatrisk sykelighet. Er den sosial støtten utilfredsstillende, må den kompenseres av hjelpeapparatet.

Støtte til overlevende bør ifølge forskningen baseres på følgende fem prinsipper:

  • Styrke følelsen av sikkerhet
  • Styrke tilliten til egen og samfunnets evne til å håndtere vanskeligheter
  • Styrke samhørigheten
  • Berolig personer med uttalte reaksjoner
  • Styrke følelsen av håp

Den rammede vet best

Michel forteller at tidligere råd til psykososial oppfølging foreskrev tidlig bearbeiding og obligatorisk debrifing eller annen form for emosjonell bearbeiding til alle involverte direkte etter hendelsen.

– Nå vet vi fra forskning at dette kan vare belastende for enkelte. Støttepersonell må derfor være forsiktige med å være for påtrengende.

– Det å presse noen til å fortelle om opplevelser og reaksjoner i akuttfasen, kan i visse tilfeller bidra til å forsterke lagring av traumatiske minner, sier han.

Derfor bør støttepersonellet i den akutte fasen isteden primært fokusere på å bidra til å identifisere de rammedes unike behov. 

– Støttepersonell må være mer jevnbyrdig med de rammede og ikke komme å fortelle dem hva de trenger, sier Michel.

Støtte og behandling

Det er forskjell på støtte og behandling. Akuttfasen etter en traumatisk hendelse kan strekke seg opp til flere uker.

– I denne fasen bør man tilby støtte, men være forsiktig med hjelpetiltak som kan virke påtrengende, sier Michel.

Mange slags reaksjoner er naturlige og trenger ikke profesjonell behandling. Den enkelte og familier må få støtte etter behov. For barn kan skolen være en bra plass for støtte dersom mange barn har vært eksponert.

– Man kan gjerne vente et par uker eller en måned før man avgjør om noen trenger psykoterapeutisk behandling for stresslidelser. Først etter fire uker kan man sette diagnosen posttraumatisk stresslidelse.

– Frem til da må man forsøke å formidle den støtte som de rammede trenger, sier Michel.

Referanse:

Michel: Moderne krisestøtte. Oppsummering basert på internasjonal litteratur 2013 (pdf), Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2013.

17 Nov 2013

fedmeoperasjon gir oftere tidlig fødsel

Ved hjelp av omfattende registerdata viser forskerne ved Karolinska Institutet (KI)  i Stockholm at tidligere fedmekirurgi hos mor påvirker barnet på flere måter.

Et hovedfunn er at de som har gjenomgått fedmepoperasjoner, oftere opplever at barnet fødes for tidlig, før 37. svangerskapsuke.

Babyen har i gjennomsnitt også en lavere vekt ved fødselen, sammenlignet med barn av kvinner som ikke har gjennomgått slike operasjoner. 

- Disse kvinnene bør følges opp ekstra nøye i svangerskapet, mener forskerne.

De nevner både ekstra ultralyd-undersøkelse der man kontrollerer fosterets vekst, og særskilte anbefalinger om kosttilskudd.

For tidlig, og for lett

Nær 10 prosent av de tidligere fedmeopererte kvinnene fødte prematurt, før 37. svangerskapsuke. I gruppen av mødre uten slike operasjoner opplevde 6 prosent for tidlig fødsel. 

I overkant av 5 prosent av barna til de opererte mødrene hadde lavere fødselsvekt enn normalen, mens i kontrollgruppen var andelen 3 prosent, viser resultatene.

- Mødre med samme kroppsmasseindeks fikk barn med ulik fødselsvekt, avhengig av om de hadde gjennomgått fedmeoperasjon, påpeker fødselslege Olof Stephansson, som også er dosent ved KI:

- Hvorfor det skjer vet vi ikke sikkert, men vi vet at en del etter slike operasjoner risikerer problemer med underernæring, sier Stephansson i en pressemelding.

Samtidig påpeker forskerne også at fedmeoperasjoner også kan gi positive effekter, som lavere diabetesrisiko, og mindre sannsynlighet for slag, kreft og hjerte- og karsykdommer.

Kraftig økning

I Sverige har omfanget av fedmekirurgi økt kraftig de siste ti årene. I 2002 ble det utført færre enn 1000 slike inngrep, mens antallet hadde steget til nærmere 8 000 i 2012, ifølge KI.

Majoriteten av fedmekirurgien utføres på kvinner, og en konsekvensblir at flere gravide har hatt en fedmeoperasjon, påpeker forskerne.

De har sett nærmere på 2500 barn født av en kvinner som ble operert for fedme en gang i perioden 1992 til 2009.

Sammenligningsgrunnlaget er nær 12500 barn av møre som ikke har vært fedmeoperert. Den nye studien, nylig publisert i British Medical Journal, er den mest omfattende i sitt slag.  

Referanse:

Nathalie Roos, Martin Neovius, Sven Cnattingius, Ylva Trolle Lagerros, Maria Sääf, Fredrik Granath og Olof Stephansson. Perinatal outcomes after bariatric surgery: nationwide population-based matched cohort study. British Medical Journal (BMJ), online 12 November 2013

17 Nov 2013

fitness-skribent: – gikk ned over 11 kilo på ett døgn!

– Men jeg vil ikke anbefale noen andre å gjøre det samme, sier 28-åringen, som blant annet skriver for bladene Mens Health og Men’s Fitness, til VG.

Ikke ett gram av de 11,3 kiloene Edgley gikk ned skal ha vært fett. Alt var vann, som han blant annet svettet ut ved hjelp av badstu, svettedrakt og saltbad. På 24 timer sier han at han gikk fra 94,7 til 83,4 kilo.

– Jeg gjorde dette utelukkende for å gjøre et poeng ut av at tallene folk ser på badevektene sine kan variere veldig, og har egentlig svært lite å gjøre med hvor mye fett du har på kroppen. Folk som slanker seg bør derfor enten kaste badevekten, eller ta den med en klype salt. Men først og fremst må ikke folk la nummeret på badevekten styre dietten eller selvfølelsen, sier Edgley.

Han innrømmer at stuntet hans var farlig, men forteller at han gjorde det først etter å ha konsultert med en lege.

- Grusomt

Underveis i ekstremslankingen førte Edgley notater. Avisen Daily Mail har gjengitt denne i sin helhet. På siste punktet, 24 timer etter at han startet, gir Edgley uttrykk for at eksperimentet ikke var en spesielt behagelig opplevelse.

– Det har vært grusomt, og jeg vil aldri gjøre det igjen.

Han føler likevel at det var verdt det, fordi han ønsker at folk ikke skal være slaver av vekten sin.

– Jeg håper å være med å bidra til at folk kan ha et sunnere forhold til vekt, sier briten, som selv var godt trent da han startet prosjektet, og la på seg kiloene igjen like fort som de rant av.

Jøran Hjelmesæth, professor og senterleder ved senter for sykelig overvekt i Helse Sørøst ved sykehuset i Vestfold, tror ikke Ross Edgleys eksperiment er noe viktig innlegg i fedmedebatten, men sier at det kan hjelpe folk å forstå at kroppsvekten er avhengig av væskebalansen. Professoren er ikke enig med briten i at man bør kaste badevekten.

– Dersom man ønsker å gå ned i vekt så er det viktig å følge med på vekten og veie seg regelmessig, men jeg kan være enig i at det er en del hysteri rundt kroppsvekt for folk som er i god fysisk form, sier Hjelmesæth.

Overrasket

Han bekrefter likevel at kroppsvekten kan variere med noen kilo fra dag til dag uten at fettinnholdet i kroppen endres.

– Den kan variere opp til tre kilo. Da er det altså væskebalansen som gjør det. Kroppen består av en stor andel vann og en liter vann tilsvarer én kilo, sier professoren.

Han forklarer at dersom man for eksempel spiser saltrik mat, som spekeskinke, en kveld, kan man veie én kilo mer enn dagen før.

– Ikke fordi man har fått mer fett på kroppen, men fordi saltet binder vannet til kroppen.

Ross Edgley er ikke den eneste som har funnet på å gå ned i vekt ved å svette bort kiloene. Dette er for eksempel ganske vanlig blant boksere og brytere som må komme innenfor en viss vektgrense før konkurranse. Edgley har likevel tatt dette til det ekstreme.

– Jeg er overrasket over at han klarte å gå ned så mye, og vil heller ikke akkurat anbefale andre å prøve på dette sier Jøran Hjelmesæth.

På Ross Edgleys Facebook-, Googleplus-, og Twitter-profiler kan du lese mer om prosjektet hans.

17 Nov 2013