Daily Archives: November 18, 2013

vil ha mer selvhjelp mot søvnvansker


For folk som sliter med søvnplager (insomni), kan selvhjelpsprogrammer på internett bli et viktig verktøy i framtida, tror forsker.


(Foto: Colourbox)

– Selvterapi via nettet kan være et godt sted å begynne hvis du sliter med søvnen, sier psykologen og søvnforskeren Børge Sivertsen til forskning.no.

Sivertsen er leder for Avdeling for samfunn og psykisk helse ved Folkehelseinstituttet i Bergen.

Han har tro på at nettbaserte program som skreddersyr individuelle opplegg ikke bare kan lindre, men også kurere mildere former for insomni, eller søvnvansker.

Insomni kjennetegnes ved at en person over lengre tid har store problemer enten med innsovning, eller nattlig oppvåkning og tidlig våkning om morgenen.

Håper program blir tilgjengelig

Foreløpig finnes det ikke noe norsktilpasset selvhjelpsprogram mot insomni, med vitenskapelig basis, åpent tilgjengelig på internett.

Men i kjølvannet av en ny studie som Sivertsen og kolleger starter i 2014, kan dette endre seg.

Sammen med forskere fra Universitetet i Bergen skal en norsk versjon av et amerikansk søvnprogram, SHUTi (Sleep Healthy Using The Internet), for første gang testes i stor skala, på 200 personer over seks uker.

Dersom resultatene av studien blir gode, håper Sivertsen at selvhjelpsprogrammet på sikt skal gjøres tilgjengelig for alle som trenger det. 

- Nødvendig lavterskeltilbud

Lavterskeltilbud av denne typen er nødvendige å få etablert god søvnbehandling i et langstrakt land som Norge, mener Sivertsen.

- Det er et problem at vi i Norge verken har nok spesialister eller sentre som kan gi kognitiv atferdsterapi til alle som sliter med søvnvansker.

- Når landet vårt også er fullt av fjell og fjorder i tillegg, så bli terapeutene også utilgjengelige for mange av topografiske årsaker. Selvhjelpsprogram på nett kan nås av alle med nettilkopling, og er sånn sett en form for behandling som kan nå ut virkelig bredt, sier han.  

- Er det ikke betenkelig at selvhjelp kan være det eneste tilbudet i deler av landet?

- Selvterapien på nett er mest tenkt som et lavterskeltilbud, for dem med lettere plager. De alvorligste søvnplagene må man uansett behandle med terapeut, understreker Sivertsen.

Brukes mot angst og depresjon

Selvhjelpsprogrammer på nett brukes allerede som et verktøy for å bekjempe helseplager som angst og depresjon i Helse Bergen gjennom prosjektet eMeistring.

Sivertsen sier at dokumentasjonen på at folk med søvnvansker kan hjelpe seg selv i ganske stor grad, er styrket de siste årene.

- Resultater fra to pilotstudier i Sverige og USA er lovende. Teknikkene som benyttes er enkle, det handler enkelt forklart om å innarbeide gode søvnrutiner.

- Samtidig kan dette være krevende, så det vil være lurt å få litt støtte og oppmuntring fra familie eller venner, i hvert fall i starten, sier Sivertsen.

Lengre sammenhengende søvn

Den amerikanske studien som har undersøkt effekten av selvterapi ved insomni, (søvnvansker), er publisert i JAMA Psychiatry i 2009, og viser at selvhjelpen i form at et strukturert atferdsprogram gir god effekt mot insomni. 

- Hos personer med insomni er et vanlig problem oppvåkninger om natten. Derfor vil man i starten av selvhjelpsopplegget at deltakerne legger seg sent og står opp tidlig, sier Sivertsen.

Søvntiden komprimeres altså i den hensikt å øke lengden på sammenhengende søvn.

- Den første tiden frarøves man en del timer i sengen, noe som kan være tøft. Derfor kan støtte fra omgivelsene være bra i denne fasen, men etter hvert vil de fleste føle seg bedre siden både søvntid og lengde på sammenhengende søvn øker, sier Sivertsen.

Samme som i samtaleterapi

I studien skal én gruppe gjennomføre selvhjelpsopplegget, mens en annen gruppe kun skal få råd om søvnhygiene.  

På den norske SHUTi-nettsiden heter det at programmet inneholder det samme som vanligvis tilbys i samtaleterapi med psykolog eller søvnspesialist.

Foreløpig finnes heller ikke den amerikanske versjonen av SHUTi åpent tilgjengelig for folk flest.

18 Nov 2013

anbefalte medisin mot fugleinfluensa – oppga ikke interessekonflikter

Forskerne bak studien gjorde en innholdsanalyse av britiske avisartikler om A/H1N1-influensaen. Her undersøkte de hvem som var sitert i artiklene.

De noterte seg tilfellene der forskere gjorde risikovurderinger av epidemien og sammenliknet disse med myndighetenes offisielle anslag.

De merket seg også om kildene anbefalte eller frarådet bruk av fugleinfluensavaksine eller neuraminidasehemmere, en type antiviralt medikament mot influensa.

Hovedfunn

Forskere var de nest mest siterte kildene i avsiartiklene, etter representanter for det britiske helsedepartementet.

Der både forskere og myndigheter anslo risikoen for fugleinfluensa, anslo halvparten av forskerne risikoen som høyere enn myndighetene.

For forskere med påviste interessekonflikter, var risikovurderingen nesten seks ganger høyere enn for forskere uten slike interessekonflikter.

Halvparten av forskerne som uttalte seg om bruken av neuraminidasehemmere eller fugleinfluensavaksine hadde påviste interessekonflikter.

Oddsen for at forskerne med påviste interessekonflikter uttalte seg om bruken av neuraminidasehemmere var 8,4 ganger høyere enn for dem uten interessekonflikter.

- En forhøyet risikovurdering, kombinert med anbefaling av bruk av legemidler kan føre til økt engstelse i offentligheten og etterspørsel etter produktene. Akademikere bør erklære, og journalistene bør rapportere, relevante interessekonflikter i intervjuer, hevder forskerne bak studien.

Bør følges opp

- Krav om å oppgi interessekonflikter bør også omfatte formidling, mener Dag Bruusgaard, leder av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag.

- Der dette er blitt strengest håndhevet er i forbindelse med publisering av forskningsresultater. Her har de vitenskapelige tidsskriftene gått foran med ganske strenge krav til åpenhet.

Bruusgaard forteller at Helsinki-deklarasjonen, som definerer etiske prinsipper for medisinsk forskning, også begrenser seg til å kreve at eventuelle interessekonflikter må oppgis i forbindelse med publisering, men ikke i andre sammenhenger.

Søknadsskjemaet til Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk har et generelt spørsmål om interessekonflikter.

- Forskningsetiske retningslinjer for medisinsk og helsefaglig forskning fokuserer rimelig nok på å beskytte forskningsdeltakerne, men det er på høy tid også å  rette oppmerksomheten mot forskernes samfunnsoppdrag, bant annet etiske krav når forskere uttaler seg i massemedia.

- Den ferske studien bør føre til at kravet til å oppgi interessekonflikter utvides til å gjelde både søknader og formidling, ikke bare vitenskapelig publisering, sier han.

Referanse:

Mandeville m.fl: Academics and competing interests in H1N1 influenza media reporting, Journal of Epidemiology and Community Health, 11 November 2013, doi:10.1136/jech-2013-203128.

18 Nov 2013

riktig tilbehør svekker kaloriene

Hvor raskt fett blir tilgjengelig slik at det kan tas opp i kroppen, ser ut til å avhenge av hva du spiser sammen med fettet.

Forskningen til Kristi Ekrann Aarak ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tyder nemlig på at man legger på seg mindre av fettet i laksen hvis man har brokkoli til.

Fettstoffer – lipider – har både positive og negative effekter på kroppen. De er viktige for å gi kroppen energi, de trengs for å ta opp fettløselige vitaminer, de er viktige som signalmolekyler slik at cellene i kroppen kan kommunisere, men samtidig gjør fettstoffene at vi legger på oss hvis vi spiser for mye av dem.

– Derfor er det mange som har sett på om man kan senke fettinntaket for å hindre at folk spiser for mye, sier Aarak.

Hun har istedet prøvd å finne ut om det er mulig å påvirke selve fordøyelsen av fettet slik at kroppen selv sender signalene som gjør at vi føler oss mette og spiser mindre.

Kunstig fordøyelse

Det har hun gjort ved å bruke et kunstig fordøyelsessystem. Maten tilberedes som om det skulle vært hjemme på kjøkkenet.

Men så sendes den gjennom en tyggemaskin i to minutter sammen med simulert spytt, før den går videre til en simulert magesekk og en simulert tarm.

I slike forsøk arbeider forskerne ofte med pulver og kunstig fremstilte stoffer. Det har ikke Kristi Ekrann Aarak gjort. Hun har brukt helt vanlig laks, brokkoli og byggryn av samme type som er å få kjøpt i dagligvarebutikken.

Det viser seg at fettet fordøyes forskjellig om laksen spises alene, sammen med brokkoli, sammen med bygg eller sammen med begge deler.

En kalori oppfører seg ikke alltid som en kalori, med andre ord. Når fettet fordøyes sakte, setter kroppen igang mekanismene som gir hjernen beskjed om at nå er det nok mat.

– Siden effekten er forskjellig, er det sannsynlig at det finnes komponenter som påvirker fettfordøyelsen. I første omgang påvirker de metthetsfølelsen slik at folk spiser mindre, forklarer Aarak.

Kostholdsråd

Forsøkene hennes kan ikke føre til endringer i de norske kostholdsrådene før det er gjort tilsvarende undersøkelser på mennesker. Men dette er et første skritt på veien mot det som kan føre til kostholdsråd som ser mer på hva de forskjellige matvarene spises sammen med – altså designen og komposisjonen av et måltid.

– Tilbakemeldingen jeg har fått, er at det er viktig å få hele sammenhengen gjennom å se på et helt måltid og vise at det er forskjeller. Putter du inn brokkoli sammen med fettstoffene, så påvirker det hva som er tilgjengelig for kroppen til å ta opp.

Aarak mener dette viser hvor mye bedre det er å skreddersy et måltid i stedet for å spise piller om man vil ned i vekt.

– I tillegg kommer det at når vi skreddersyr et måltid og putter inn slike sunne komponenter, så får vi ekstra vitaminer og mineraler i tillegg.

– Det er jo bevist tidligere at man holder vekten mye bedre på den måten enn om man spiser på McDonald’s og tar en pille ved siden av, sier hun.

Internasjonalt er det flere år siden næringsmiddelindustrien lanserte de første produktene som inneholdt omtrent like mye fett som konkurrentene, men som var laget slik at kroppen ikke kunne ta opp alt fettet.

– Det har vært ulike slike slankepiller på banen, men de fleste blir trukket igjen. Når man vurderer dem nøyere, finner man stort sett ut at det er for mange negative egenskaper ved dem.

– Idéen bak dette prosjektet er å bruke komponenter som finnes naturlig i matvarer for å oppnå den samme effekten, men unngå de negative effektene, sier Aarak.

– Tarmen er undervurdert

I andre forsøk i forbindelse med doktorgradsarbeidet har hun sammenlignet enzymer fra mennesker og gris for å se på hvordan de tar opp omega-3-fettsyrer.

– Det viser seg at det er store forskjeller. Vi fant økt frigivelse av omega-3-fettsyrer i enzymer fra mennesker. Dette kan kanskje forklare effekter man ikke har kunnet forklare tidligere når man har sett på omega-3-tilskudd.

– Forskjellen ser ut til å være at tarmen er undervurdert, og at menneskenes enzymer er flinkere til å gjøre omega-3 tilgjengelige for kroppen, sier Aarak.

18 Nov 2013