Daily Archives: November 19, 2013

superhjerner husker også feil

Syndromet ble ikke beskrevet av vitenskapen før i 2006: Hypertymesi.

Bak navnet skjuler det seg en liten gruppe mennesker med ekstremt god autobiografisk hukommelse.

Dette er ikke snakk om folk med fantastiske evner til hoderegning eller Kims lek. På vanlige hukommelsestester skårer disse menneskene ofte ganske normalt. Men når det gjelder episoder fra eget liv, er saken en helt annen.

En person med hypertymesi kan for eksempel huske hva han spiste til lunsj, onsdag 21. januar 1998. Eller om det virkelig var han eller deg som tok den oppvasken etter julemiddagen i 1985.

Han eller hun kan også huske hendelser i nyhetsbildet på disse dagene. I de tilfellene det har vært mulig å kontrollere minnene mot nyhetsarkiver, har det vist seg at superhuskerne er forbløffende presise.

En undersøkelse fra 2012 viste at de husket riktig i hele 97 prosent av tilfellene. Da en av deltagerne i undersøkelsen ble spurt om hva som hendte den 19. oktober 1987, svarte hun umiddelbart:

- Det var en mandag. Det var dagen for det store krasjet på børsen, og cellisten Jacqueline du Pré døde den dagen.

Test for falske minner

Mennesker med hypertymesi kan bedre huske hva som skjedde for et tiår siden enn resten av oss husker sist måned. Derfor har forskerne spekulert på om de bygger minner på en annen måte enn oss vanlige.

I så fall kunne det jo hende at minnene deres er mer pålitelige og mindre foranderlige enn våre. Er superhuskerne i så fall beskyttet mot falske minner?

Nå har Lawrence Patihis, Elizabeth Lofthus og kollegaene deres ved University of California undersøkt saken. De har fått tak i hele 20 mennesker med hypertymesi. Bare ni var kjent for forskerne fra før, resten måtte letes opp med utfordrende hukommelsestester.

Både gruppa av superhuskere og en tilsvarende gjeng med vanlige folk måtte igjennom eksperimenter hvor det var lagt opp til at falske minner lett kunne dannes.

Og resultatene viste overraskende nok at det var liten forskjell på menneskene med superminne og ei tilsvarende gruppe med vanlige folk.

Forandrer erindringene

Falske minner er erindringer om noe som egentlig ikke fant sted. Tidligere forskning har vist at slike minner lett kan forme seg hos de fleste.

Du har for eksempel vært vitne til en trafikkulykke. Senere leser du i avisa at en av bilførerne ble drept. Når du gjenkaller opplevelsen i hukommelsen senere, erindrer du å ha sett en urørlig skikkelse i førersete, selv om du i virkeligheten så bilen i en vinkel som gjorde dette umulig.

Minnene om hendelser kan lett forandres, for eksempel av annen informasjon som vi får senere.

Årsaken til de falske minnene ligger antageligvis i prosessen hjernen bruker for å lage og framkalle minner. Den åpner for feil.

Det er ikke slik at hjernen tegner ned et fast minne, som vi senere kan hente opp – som et fotografi fra en boks på loftet. I stedet er minnene våre litt myke.

Når vi henter dem opp, rekonstruerer vi erindringene. I denne prosessen kan minnene lett endres, og forandringene kan lagres for senere anledninger.

Bruker samme måte for å lagre minner

Nå viser altså den nye undersøkelsen at superhuskere er like utsatt for slike falske minner som ei gruppe vanlige mennesker i samme alder.

På noen tester hadde de faktisk en større tendens til falske minner enn normalt.

Dermed ser det ut til at menneskene med ekstremt godt autobiografisk hukommelse bruker de samme lagringsprosessene som folk flest. Og det kan igjen bety at vi alle er prisgitt disse upålitelige, myke minnene.

Funnene våre antyder at det kan være usannsynlig at noen i det hele tatt er immune overfor falske minner, konkluderer Patihis og co.

Referanse:

Lawrence Patihis, S. J. Frenda, A. K. R. LePort, N. Petersen, R. M. Nichols, C. E. L. Stark, J. L. McGaugh, E. F. Loftus, False memories in highly superior autobiographical memory individuals, PNAS Early Edition, 18. November 2013.

19 Nov 2013

livsfarlig rumpesilikon sprer frykt

Plastisk kirurgi i form av injeksjoner av flytende silikon er ikke lovlig i landet, men det svarte markedet er omfattende. Ifølge Reuters anslås det at 2000 kvinner hver måned skaffer seg silikon, mange i rumpeballene. Injeksjonene blir foretatt ulovlig på klinikker, eller i private hjem.

Skjønnhetsinjeksjonene kan være farlige – i verste fall livsfarlige.

Evelyn de Aguiar (30) er en av kvinnene som har valgt å kvitte seg med silikonet hun skaffet seg som 23-åring. Hun undersøkte ikke hvilket stoff hun fikk sprøtytet inn i kroppen. Det viste seg å være et produkt utledet fra petroleum, ifølge Reuters.

De siste årene har Aguiar hatt smerter og nylig fikk hun operert ut de gamle injeksjonene og dødt vev fra området. Den plastiske kirurgen Daniel Slobodianik har spesialisert seg på å fjerne injeksjoner.

- Dette handler om et syntetisk materiale. Det er flytende silikon som ikke skal injiseres i vevet, sier han ifølge Reuters.

Nyhetsbyrået melder at lokale medier det siste året har rapportert om 17 kvinner som har omkommet som følge av farlige operasjoner med dette stoffet.

I løpet av de siste tre tiårene har Venezuela vunnet flere skjønnhetskonkurranser enn noe annet land. Salget av skjønnhetsprodukter er også svært høyt i landet.

Kirurgen Slobodianik mener det er enda verre i land hvor det ikke er forbud mot disse injeksjonene.

– Venezuela er ikke landet som har høyest antall pasienter med biopolymer. Antakelig har Argentina, Brasil og Mexico flere pasienter med injeksjoner, men i disse landene er det ingen lovgivning om stoffet. Venezuela er det eneste landet i regionen som har lover både mot distribusjon og salg. Det er straffbart, sier han.

Det er uklart hvor mange som har gått gjennom plastiske operasjoner i Norge, men i levekårsundersøkelsen om helse i 2008 kom det frem at tre prosent av mennene og sju prosent av kvinnene mellom 18-65 år hadde fått utført en kosmetisk operasjon de hadde betalt for selv, ifølge Statistisk sentralbyrå. Rumpeimplantater er ikke spesielt utbredt her i landet.

19 Nov 2013