Daily Archives: November 22, 2013

- lungesjekk kan redde flere liv en mammografi

Norske kreftforskere er i to dager samlet til konferanse i Bergen. På Onkologisk Forum torsdag la briten Stephen W. Duffy fram tall som bekrefter funn i tidligere amerikansk studie: Det er mulig å spare liv ved å masseundersøke mennesker med risiko for lungekreft.

– Vi fant at ett liv ble spart for hver 900 som ble skannet. Det høres kanskje ikke mye ut, men innen forebyggende medisin er det gode tall. Folkehelsen bedrer vi ved å øke levealderen litt her og litt der, sier Duffy til Bergens Tidende.

Til sammenligning viser Duffys tall at mammografi redder ett liv for hver 1000 som blir undersøkt.

Har du erfaringer om dette temaet som kan være nyttig for andre lesere? Skriv i kommentarfeltet under.

Lungekreft rammer årlig nesten 3000 personer i Norge. Én av ti kreftdiagnoser i Norge er lungekreft. Den fryktede sykdommen tar nå like mange leveår som tykktarmskreft, prostatakreft og brystkreft til sammen.

Duffys anbefaling er å undersøke mennesker som er eller har vært storrøykere, og gjøre det annethvert år fra de er rundt 55 til 75 år gamle.

LES OGSÅ: Har aldri røykt – fikk lungekreft (VG+)

22 Nov 2013

mindre syk med god søvn

Det finnes mye forskning som knytter dårlig søvn til helseproblemer. Et anstrengt forhold til Jon Blund kan på sikt øke risikoen for både hjerte- og karsykdommer, høyt kolesterol, fedme og depresjon.

Men utsikter for helsetrøbbel i framtida er kanskje ikke det mest virkningsfulle midlet man har til å skremme ungdommen i seng.

Å slippe unna omgangssyka som truer fire dager før juleballet, er kanskje en annen sak, spekulerer Kathryn Orzech fra Bradley Hospital Sleep Research Laboratory.

Hun og kollegaene konkluderer nå med at timene under dyna nettopp kan hjelpe her: Mer søvn henger sammen med lavere risiko for å ende opp med akutte sjuker som forkjølelse, influensa og omgangssyke, skriver de i oktoberutgaven av Journal of Sleep Research.

Sykdom og søvn i et semester

Orzech og co har fulgt 56 tenåringer mellom 14 og 19 år i et helt skolesemester.

Elevene hadde på seg et lite måleinstrument som bruker kroppsbevegelser til å registrere søvn og våken tilstand. I tillegg var ungdommene inne til ukentlige intervjuer blant annet om helsetilstand.

Forskerne registrerte antall tilfeller av sykdom, hvor langvarige de var og om de førte til fravær fra skolen. Så ble opplysningene sammenlignet med dataene for søvn.

Resultatene viste at elevene som tilbragte flest timer i drømmeland hadde lavere risiko for sykdom og mindre fravær på skolen.

Det kan bety at søvn beskytter mot sykdommer. På den annen side kan det også hende at folk som ofte er syke generelt sover dårlig, uten at det ene nødvendigvis fører til det andre.

Men forskerne så også at de som ble syke ofte hadde sovet mindre enn vanlig i de seks dagene forut for utbruddet. Det kan være en indikasjon på at søvnen i seg selv kan påvirke risikoen for infeksjon.

Sov mer!

Resultatene antyder i tillegg at det kan være bra med et regelmessig søvnmønster – i motsetning til typisk skippertakshviling hvor man tar igjen den manglende søvnen i ukedagene med å purke halve helga.

Forskerne mener studien er spesielt relevant fordi den ikke er utført under unaturlige forhold i et søvnlaboratorium, men på ungdommer i det virkelige skolelivet.

- Budskapet fra denne studien er klart: Sov mer, og mer regelmessig, og bli syk sjeldnere, konkluderer forskerne i ei pressemelding.

Referanse:

K. M. Orzech, C. Acebo, R. Seifer, D. Barker, M. A. Carskadon, Sleep patterns are associated with common illness in adolescents, Journal of Sleep Research, 18. oktober 2013.

22 Nov 2013

norge dårligere på pasientorientering enn andre land

Tilsvarende skårer norske allmennleger dårligere enn gjennomsnittet på kommunikasjon, brukerinvolvering og tilgjengelighet. Tannlegeprisene oppleves også som et problem i Norge.

Dette er blant resultatene fra undersøkelsen som den amerikanske stiftelsen Commonwealth Fund har gjennomført i 11 land, men det er også positive funn for Norge sammenlignet med de andre landene:

– Norge skiller seg positivt ut ved at det er lettere å få helsehjelp utenfor kontortid.

– Det ser også ut til at kostnader og problemer med betaling for helsehjelp utgjør et mindre problem for norske svarere enn for dem som svarte i de andre deltakerlandene, sier forsker Mona Haugum ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Skårer dårligere på de fleste områder

Generelt er det få områder der Norge gjør det spesielt bra i denne undersøkelsen.

Når det gjelder utskriving fra sykehus skårer Norge dårligere enn gjennomsnittet – blant annet på hva pasienten bør være oppmerksom på etter sykehusoppholdet, når det gjelder hjelp til å organisere oppfølging og informasjon om medisiner.

Norge skårer også dårligere enn gjennomsnittet på ventetider, både for legetime, time hos spesialist, før ikke-akutt eller planlagt operasjon og på akuttmottak.

Videre mener en større andel i Norge enn gjennomsnittet at allmennlegene ikke tar seg god nok tid til pasienten. De involverer ikke i like stor grad pasienten i beslutninger og forklarer ikke ting på en like forståelig måte som allmennleger i andre land.

Også på gjennomgang med lege eller farmasøyt av reseptbelagte medisiner oppnår Norge dårligere resultater enn de andre landene i undersøkelsen.

Opplever tannlegeprisene som et problem

Dette er femte gang at Norge deltar i Commonwealth Funds sammenlignende, internasjonale undersøkelse om helsetjenesten.

I år er også tannhelsetjenesten inkludert i undersøkelsen. Hver fjerde av de norske svarerne opplyste at de ikke har besøkt tannlege på grunn av prisen.

– Også i de andre landene var det en betydelig andel som svarte som i Norge. Likevel er dette et område hvor Norge skiller seg ut negativt.

– Samtidig ser vi at 75 prosent av de intervjuede i Norge sier at de har vært hos tannlege det siste året, sier Haugum.

Stort sett som før

Flere av årets resultater kan ses i sammenheng med tidligere Commonwealth Fund-undersøkelser:

I 2012-undersøkelsen mente allmennlegene i Norge at pasientene opplever lang ventetid, men at det er få av deres pasienter som opplever problemer knyttet til betaling for legemidler eller andre kostnader ved behandlingen.

En tilsvarende undersøkelse som årets ble gjennomført for tre år siden. På de aller fleste spørsmålene er det små eller ingen endringer i 2013.

– Likevel kan det være verdt å nevne at det er færre i Norge i 2013 enn i 2010 som mener at de har fått motstridende informasjon fra forskjellig helsepersonell, sier forskeren.

Selv om Norge fortsatt skårer dårligere på mottatt skriftlig informasjon ved utskriving fra sykehus, er det flere i 2013 enn for tre år siden som sier at de har fått dette.

På den annen side er det flere i år som mener at de har blitt utsatt for en medisinsk feil i behandling eller pleie.

– Endringene over tid er imidlertid relativt små og usikre, påpeker Haugum.

Referanser:

Haugum m.fl: Commonwealth Funds undersøkelse av helsetjenestesystemet i 11 land: norske resultater i 2013 og utvikling siden 2010, rapport fra Kunnskapssenteret nr 16–2013.

Schoen m.fl: Access, Affordability, And Insurance Complexity Are Often Worse In The United States Compared To Ten Other Countries, Health Affairs November 2013 10.1377/hlthaff.2013.0879.

22 Nov 2013

utvikler hørselshjelp til lavpris

I dag går veien til å få hørselshjelp gjennom både lege, spesialist og audiograf. Dette er et omfattende og kostbart apparat, som hindrer mange fattige i å få hjelp.

– For mange familier som lever på landsbygda i for eksempel Kenya, er selv en reise til hovedstaden for å komme til hørselslege en stor økonomisk belastning – større enn selve høreapparatet. Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier initiativtaker og forsker i Sintef, Tone Berg.

Ideen hun og hennes kolleger nå har realisert i samarbeid med bedriften Auristronic, er å integrere både hørselstester, tilpassing og selve hørselshjelpen i et og samme headset.

Målet er at barn i skolealder skal få hjelp i sitt eget lokalsamfunn. Og det skal være billig.

– Det vi ser for oss er å gi lokale lærere opplæring i å tilpasse dette utstyret. Dette skal skje enkelt via en smarttelefon. Klarer vi å få ned produksjonsprisen til det vi tror, nemlig rundt 300 kroner per headset, er det en realistisk løsning, sier Berg.

Har modellen klar

På kontoret til forskeren ligger allerede en modell som inneholder alt som skal til av elektronikk. Selve teknologien som må til, får faktisk plass på en mikrochip på 5 x 5 millimeter.

Forskerne har jobbet med avanserte løsninger for blant annet hørselsvern i flere år, og har derfor mye kunnskap om hvordan dette kan løses. Designet, derimot, ønsker de å få hjelp til:

– Vi ønsker at utstyret skal få et stilig og kanskje fargerikt utseende, slik at ungene gjerne vil ha det på, forklarer Tone Berg.

Tilpasses med spill

I dag tilpasses høreapparater ved hjelp av et lydoppsett der brukeren markerer når han eller hun hører ulike lyder som kartlegger hørselstapet, et såkalt audiogram.

– Vi vurderer å ta i bruk nye metoder for å kartlegge hørselstapet. Målet er at dette skal være morsomt, slik at ungene ikke går lei.

– Kartlegging av hørselstap krever konsentrasjon, og da er det nyttig å koble dette til noe som ikke oppleves som kjedelig, understreker Berg.

22 Nov 2013

mindre hjernetap etter schizofreni

Hjernebarken utgjør hjernens ytre lag, og er en grå substans som hovedsakelig består av nerveceller arrangert i ulike lag.

Disse kan studeres med MR (magnetisk resonansavbildning), som er en metode for å fremstille bilder av kroppens indre. Fra tidligere vitenskapelige studier vet man at pasienter med schizofreni har mindre grå substans enn normalt, dette er kjent som kortikal reduksjon.

Fremtredende forskningsmiljøer blant annet i Nederland, har tidligere hevdet at hjernen gjennomgår observerbare reduksjoner i hjernebarken allerede første året etter sykdomsutbrudd, og at den negative utviklingen forsetter over tid.

I et internasjonalt forskningsprosjekt med midler fra blant annet Forskningsrådets program for psykisk helse, har professor Ingrid Agartz ved Institutt for klinisk forskning ved Universitetet i Oslo, undersøkt denne hypotesen.

Stabil hjerneutvikling

Rundt 50 svenske pasienter med kronisk schizofreni, som allerede hadde vært i langvarig behandling, ble fulgt opp med MR-undersøkelser over en femårsperiode. Disse ble sammenlignet med friske kontrollpersoner.

I motsetning til hva andre miljøer har ment, fant forskerne ut at den kortikale tykkelsen hos pasientene holdt seg stabil i alle regioner.

Reduksjonen i hjernebarkvolum var ikke større enn hos kontrollpersonene. Resultatene viste imidlertid lette tegn til utvidede ventrikler, ventrikler er væskehulrom i hjernen. Utvidet ventrikulært volum hos schizofrenipasienter er kjent fra tidligere undersøkelser.

Forskerne undersøkte også en gruppe på omtrent 100 norske pasienter som hadde opplevd psykose for første gang. Foreløpige resultater viser at hjerneutviklingen er stabil det første året etter sykdomsepisoden.

Agartz’ resultater svekker dermed antakelsen om at hjernebarken minsker kraftig i volum raskt etter sykdomsutbrudd, og at den negative progresjonen fortsetter over tid.

– Funnene våre støtter en mer stabil hjerneutvikling etter sykdomsutbrudd, sier Agartz.

Forskerne fant ingen progressive effekter på verken kortikal tykkelse eller økende ventrikkelvolumer, sammenlignet med de friske forsøkspersonene. Agartz legger til at det er viktig å følge opp med flere studier som strekker seg over tid, for å se om resultatene står seg.

Positivt budskap til pasientene

Professoren mener funnene kan ha stor betydning for kommunikasjonen med pasientene. Schizofreni påvises gjerne hos unge voksne.

De nye resultatene åpner for en noe mer positiv vinkling overfor pasienter i behandling.

– I stedet for det motsatte, kan man kommunisere til pasienten at hjernen nok ikke gjennomgår så store fysiske forandringer som man tidligere har trodd, forteller Agartz.

Forskernes resultater gjelder på gruppenivå. Hjerneforandringene kan altså påvises ut fra et gjennomsnitt i store grupper, og ikke ut fra MR-undersøkelser hos den enkelte.

– Schizofreni er en klinisk diagnose og kan ikke bestemmes ut fra et MR-bilde, i alle fall ikke foreløpig, forteller Agartz.

Unikt for schizofreni?

For å studere hjerneutviklingen har forskerne brukt en metode som gjør det mulig å, ut fra MR-bilder, skille mellom tykkelse på hjernebarken og hjernebarkens utbredelse i samme område.

Denne metoden har åpnet for en mer detaljert undersøkelse av hjerneforandringene, sammenlignet med et mål på grå substans som er brukt tidligere.

Med disse metodene ser forskerne at personer med schizofreni ikke bare har tynnere hjernebark i enkelte hjerneregioner, men også at barkoverflaten har mindre utbredelse enn hos friske.

Også pasienter med bipolar lidelse ble undersøkt. Ved bipolar lidelse type 1, en type bipolar lidelse hvor den oppstemte perioden er åpenbart sykelig, fant forskerne tynnere hjernebark i fremre del av hjernen, som minner om den man ser ved schizofreni. Disse pasientene hadde imidlertid ingen reduksjon i hjernebarkens utbredelse.

– Forandringene er mer uttalte hos gruppen med schizofreni. Reduksjon i hjernebarkens utbredelse kan være unikt for schizofrenipasienter, sier Ingrid Agartz.

I disse studiene brukte forskerne et materiale med over 500 pasienter med schizofreni og bipolare lidelser, og var finansiert av Norges forskningsråd og Helse Sør-Øst.

22 Nov 2013