Daily Archives: November 24, 2013

blodprøve oppdager kreft

Gjennombruddet vekker nå oppsikt innenfor fagmiljøet – også her i landet.

– Oppdagelsen av sirkulerende svulst-DNA i blodet til pasienten er av stor interesse. Dette vil la oss finne kreft, fordi endringene man ser i dette DNA-et ser man ikke i normale celler, sier professor Leonardo A. Meza-Zepeda ved Radiumhospitalet i Oslo.

Han er også leder for genom-gruppen ved seksjon for svulst-biologi ved sykehuset.

Det var i 2003 at hele det menneskelige arvestoffet, 3,17 milliarder såkalte DNA-basepar, ble kartlagt for første gang.

Allerede da visste man at det var mulig å oppdage uregelmessigheter, såkalte mutasjoner i DNA, og dermed finne variasjoner knyttet til sykdom og sykdomsrisiko.

Alle vanlige kreftformer er et resultat av mutasjoner i DNA.

Nå har forskere ved Johns Hopkins University i USA oppdaget at DNA fra kreftsvulster sirkulerer rundt i blodet og at man ved gentesting kan oppdage kreft, rett i blodet – før merkbare symptomer.

Kartlegger kreft

– Det handler først og fremst om tidlig oppdagelse av kreft. En slik blodprøve kan kartlegge kreften og tiltak kan settes i verk for å forebygge, før kreften får utviklet seg, sier Luis A. Diaz, en av forskerne bak funnene – og assisterende professor i onkologi ved Johns Hopkins til VG.

Studier som ble publisert i fagtidsskriftet Oncotarget i juli og i oktober i år viser at de amerikanske forskerne klarte å spore kreft i blodet ved å kjøre omfattende DNA-tester, såkalt dypsekvensering.

Norges fremste forskere på kreft-genetikk mener at det ligger store muligheter i kartlegging av svulst-DNA gjennom blodprøve.

- Denne forskningen åpner for muligheten til screening av kreft, diagnostisering, fastslå prognosen, utvikling av sykdommen og for å overvåke behandlingen, sier Meza-Zepeda ved Radiumhospitalet.

– Metoden er først og fremst aktuell når man vil friskmelde kreftpasienter eller for å finne ut om pasienten har fått tilbakefall, sier Ola Myklebost, professor og seniorforsker Ved Radiumhospitalet, Institutt for kreftforskning.
Større studier er nå på trappene både i Norge og internasjonalt. En eventuell klinisk bruk kan være tilgjengelig om 3-5 år.

Her i landet er Radiumhospitalet de første som setter i gang. De vil rekruttere de første pasienter til sine studier i slutten av året og vil bruke kreft-blodprøven til å analysere hvordan pågående kreftbehandling virker.

Fosterets DNA

– Svulst-DNA kan vise seg å være verdifullt også når vi ikke vet hvor i kroppen kreftsvulsten befinner seg, sier Meza-Zepeda.

Teknologien som nå studeres for å oppdage kreft, blir allerede brukt i forbindelse med fosterdiagnostikk.

- Et eksempel er å analysere fosterets DNA i morens blod. Dette gjøres i dag for å oppdage Downs syndrom og andre kromosomfeil, sier Meza-Zepeda.

I teorien kan all kreft oppdages med denne metoden.

– Det viktige er at svulsten slipper ut DNA i blodstrømmen fordi noen av kreftceller dør hele tiden. De aller fleste svulster gjør det. Nyere forskning viser dog at det er store variasjoner i hvor mye sirkulerende DNA som slippes ut, sier Meza-Zepeda.

Den type DNA-testing som kreves for slike blodprøver er imidlertid kostbar.

- DNA-testing koster 20.000 kroner, omtrent det samme som en MR-undersøkelse, men det er tolkningen av den massive dataen som er kostbar, sier Myklebost.

VG kjenner ikke til hva den totale prislappen er.

Genteknologien har blitt én million ganger mer effektiv de siste årene.

– I fremtiden kan dette bli billigere og kreft-blodprøven kan brukes til screening av personer i høyrisikogrupper, sier Meza-Zepeda.

Slik fungerer det

Normal DNA-testing ved kreft:

1. Det er oppdaget en kreftsvulst via ulike symptomer eller gjennom røntgen, mammografi, CT, MR eller andre etablerte tester.
2. Førstelinjebehandling, som gjerne består av stråling, cellegift eller kirurgisk inngrep, foretas.
3. Det undersøkes hvorvidt kreftformen har kjente mutasjoner og om det er hensiktsmessig å foreta en DNA-test av svulsten.
Hensikten er å finne ut om pasienten kan ha nytte av de nyeste, målrettede kreftmedisinene som slår av eventuelle mutasjoner.
4. Det foretas en nål-biopsi der man fører en nål inn i svulsten og henter ut kreftceller – for så å kjøre en DNA-test på disse.
5. Testen avslører mutasjoner og målrettet behandling kan settes i gang.

Kreft- blodprøven:

Hver celle inneholder hele arvestoffet vårt, genomet.
1. I kreftceller har det oppstått en eller flere mutasjoner. Disse cellene finnes i svulsten.
2. Etter hvert som cellene dør, frigjøres såkalt cellefri DNA, som flyter rundt i blodet. Dette cellefrie DNA-et inneholder også kreftmutasjonene. Cellefri DNA blir brutt ned etter noen timer.
3. Blodprøven med det cellefrie DNA-et hentes ut.
4. Det foretas en genom-analyse. Og hvis de kreftspesifikke mutasjonene påvises, betyr det at pasienten har en svulst i kroppen.
5. Resultatene overføres til PC og kan tolkes av kyndig helsepersonell.
6. Blodprøven kan dermed oppdage kreft, før kreften har gitt symptomer eller kan sees på andre type tester.
Kilde: Tidsskrift for Den norske legeforening, Luis A. Diaz, Ola Myklebost

24 Nov 2013

punkterer myte om fedme

Leger og forskere har lenge trodd at fedme ikke i seg selv øker risikoen for hjerte/kar-sykdommer. Det har vært antatt at risikoen først stiger ved metabolske forstyrrelser som høyt blodtrykk, høyt blodfett, høyt kolesterol eller høyt blodsukker.

Dermed har overvektige mennesker kunnet føle seg trygge så lenge de ikke har hatt noen av disse forstyrrelsene. Men den antakelsen er helt feil, viser en ny stor studie.

Overvekt øker risikoen

Forskerne tok for seg 71 500 dansker, og de viser at fedme og overvekt i seg selv bærer nesten hele ansvaret for overvektige personers økte risiko for hjerte/kar-sykdommer.

Det kan få store konsekvenser i fremtiden, forteller hovedforfatteren av studien:

– De siste årene har vi sett en nedgang i mange av de faktorene som er med på å øke risikoen for hjerte/kar-sykdommer: røyking, kolesterol, høyt blodtrykk og så videre. Det er bra. Men vi har ikke fått gjort noe med en annen viktig risikofaktor, nemlig fedme. Det kan føre til en eksplosjon hjerte/kar-sykdom i fremtiden, sier klinisk professor på Herlev Hospital ved Københavns Universitet, Børge Nordestgaard.

Studien er nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet JAMA Internal Medicine.

71 527 personer fulgt

Forskerne har brukt den såkalte Herlev-Østerbro-undersøkelsen, hvor leger følger og undersøker en stor gruppe dansker på årlig basis.

Legene måler høyde, vekt og midjemål, men også blodtrykk, blodfett, kolesterol og blodsukker.

Forskerne har fordelt disse personene i seks grupper: normal vekt, overvektig eller svært overvektig, samt med og uten noen av de metabolske forstyrrelsene.

De fulgte 71 527 personer gjennom fire år.

Ved hjelp av det nasjonale pasientregisteret kan forskere se hvem av forsøkspersonene som blir lagt inn med hjerte/kar-sykdommer.

– Det er den største enkeltundersøkelsen av denne typen som noensinne er foretatt. Det er helt unikt for Danmark at vi kan foreta så store undersøkelser. Det kan vi fordi vi kan kombinere Herlev-Østerbro-undersøkelsen med Landspatientregistret, forklarer Børge Nordestgaard, som har gjennomført studien sammen med lege Mette Thomsen.

Her er risikogruppene

Resultatet av undersøkelse var at overvektige (med en BMI på mellom 25 og 30) og svært overvektige (med en BMI på over 30) har en økt risiko for å utvikle hjerte/kar-sykdommer.

Det gjaldt uavhengig av om personene hadde de metabolske forstyrrelsene. Overvekt utløser i seg selv en økt risiko, konkluderer forskerne.

– Faktisk viser undersøkelsen vår at de metabolske forstyrrelsene bare økte risikoen ganske ubetydelig. Hovedårsaken var overvekten, sier Nordestgaard.

Han tror at årsaken kan være mer betennelse i kroppen.

Fedmeepidemien må bremses

Ifølge Børge Nordestgaard må samfunnet og politikerne bremse fedmeepidemien hvis man vil unngå en epidemi av hjerte/kar-sykdom.

– Det er viktig å prioritere tiltak som kan forhindre dette, sier han.

I tillegg viser studien at det er unødvendig med måling av blodtrykk, kolesterol og blodsukker når man skal vurdere risikoen for hjerte/kar-sykdommer. BMI er mye viktigere.

– Det er ingen unnskyldning at man ikke kjenner risikoen. Er man overvektig, har man økt risiko. Vanskeligere er det ikke, advarer Nordestgaard.

Referanse:

Myocardial Infarction and Ischemic Heart Disease in Overweight and Obesity With and Without Metabolic Syndrome, JAMA Internal Medicine, doi:10.1001/jamainternmed.2013.10522

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

24 Nov 2013