Daily Archives: November 26, 2013

kort observasjonstid på overdosepasienter

Overdosepasientene ble observert i svært kort tid i våken tilstand.

(Foto: Sirus/Nye bilder)

Det viser en ny studie av ambulanseutrykninger til overdoser i Oslo i perioden 1998–2000. 

– Det store flertallet av pasientene som hadde fått motgift etter en livstruende heroinoverdose, hadde en samlet behandlingstid på mindre enn 20 minutter, noe som betyr at de ble observert i svært kort tid i våken tilstand, sier forsker Ingeborg Rossow ved Statens institutt for rusmiddelforskning.

– De fleste fikk heller ikke påfølgende behandling i en medisinsk klinikk, forteller hun.

Forskeren mener at funnene i studien kan tyde på at ambulansepersonellet i mange tilfeller ikke har hatt tilstrekkelig observasjonstid til en forsvarlig vurdering av om det var nødvendig med videre medisinsk oppfølging av pasienten.

– Det alvoret som en overdose representerer, kan gjøre det lettere å motivere pasienten til endring enn ellers.

– I så fall kan faglig omsorg, kommunikasjon og formidling av håp være viktig for å motivere til å ta imot hjelp, og starte endringsprosesser, sier Rossow.

Journaler fra ambulanseutrykninger i Oslo

Rossow har sammen med kollega Ståle Alstadius gjennomgått journaler for samtlige ambulanseutrykninger til overdoser i Oslo i årene 1998, 1999 og 2000.

Et stort flertall av overdosetilfellene (82 prosent) ble ferdigbehandlet på stedet. 17 prosent fikk medisinsk oppfølging; 13 prosent ble transportert til legevakt og 4 prosent ble innlagt i sykehus.

Blant overdosepasienter som hadde en behandlingstid på mer enn 20 minutter, var det en større andel som fikk medisinsk oppfølging.

Referanse:

Alstadius, Rossow (2013): Tidsbruk ved behandling av overdoser i Oslo, Sykepleien Forskning 2013 8(3):200-208, doi: 10.4220/sykepleienf.2013.0097.

26 Nov 2013

mange gravide tar ikke medisinene sine

Hva gjør egentlig kronisk syke gravide kvinner med medisinene som legen skriver ut til dem? Det lurte farmasiforskere ved Universitetet i Oslo på.

De fant ut at over en tredel av de gravide kvinnene som deltok i en studie ikke tok legemidlene sine, slik legen hadde anbefalt.

Manglende legemiddeletterlevelse, som legene kaller det når man ikke tar medisiner slik man har blitt fortalt, er en risikofaktor for gravide kvinner som helsepersonell bør være mye oppmerksom på, ifølge forskerne.

– Om mor behandles for kroniske sykdommer som diabetes, astma eller epilepsi, kan det få alvorlige konsekvenser for både mors og fosterets helse om hun ikke følger legens forskriving av legemidler, sier Angela Lupatelli.

Hun er forsker ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo og spesialist på sikkerhet ved bruk av medisiner i svangerskapet.

Gravide vil ha kontroll

Bakgrunnen for studien – som tar for seg mange land – er at leger og farmasøyter til nå har manglet kunnskap om legemiddelbruken til gravide kvinner med kroniske sykdommer.

Forskerne bak studien er overrasket over hvor høy andel gravide kvinner med kroniske sykdommer, som ikke tar forskrevne medisiner. De peker på to mulige forklaringer på at kvinnene ikke følger opp det legen har sagt at de bør gjøre.

– En mulighet kan være at disse kvinnene er svært opptatt av å ha så god sykdomskontroll i svangerskapet som mulig, sier Lupatelli.

– En annen mulig forklaring kan være at kvinnene frykter fosterskade så mye at de ikke tar viktige medisiner.

Positive til naturmedisiner

Resultatene viser at kvinnenes holdninger til legemidler er av stor betydning. Kvinner som generelt er mer positive til naturmedisiner og mer skeptiske til legemidler, fulgte sjeldnere legens anbefaling.

Det samme gjelder kvinner som har født barn tidligere.

Når vi nå vet at så mange gravide kvinner med kroniske sykdommer ikke tar viktige medisiner som forskrevet, er dette noe helsepersonell bør huske på å diskutere med gravide kvinner, mener Lupatelli.

Revmatisme og epilepsi

Lav etterlevelse var hyppigst blant kvinner som brukte legemidler mot revmatiske lidelser (56 prosent), epilepsi (40 prosent), kronisk tarmbetennelse (36 prosent) og hjerte- og karsykdommer (33 prosent).

Kvinner som brukte legemidler mot diabetes var de som sjeldnest (17 prosent) hadde lav etterlevelse.

– Men for kvinner med diabetes er det spesielt viktig å ta medisiner som forskrevet av legen, og da er 17 prosent uansett en høy andel. Dårlig regulert diabetes kan få alvorlige konsekvenser for barnet, sier Lupatelli.

Referanse:

Angela Lupattelli, Olav Spigset og Hedvig Nordeng, Adherence to medication for chronic disorders during pregnancy: results from a multinational study, International Journal of Clinical Pharmacy, publisert online 27. oktober 2013

26 Nov 2013

ulike svar på hva slags mat kundene vil ha

– For å forstå hva slags mat forbrukere foretrekker, må data samles inn fra flere ulike områder, sier Elena Menichelli ved Nofima.

Huni har i sitt doktorgradsarbeid forsket på og utviklet statistiske metoder som gjør det mulig å forstå forbrukerne bedre.

– Jo mer vi vet, desto bedre analysemuligheter har vi, men vi trenger også metoder som kan kombinere ulike typer informasjon, sier Menichelli.

Sammensatte svar

For at matprodusenter skal bli mer treffsikre når de utvikler nye matvarer eller forbedrer eksisterende produkter, trenger de svar på ulike typer spørsmål.

Det kan være svar på hvilke egenskaper som er viktige for forbrukerne, og hvor viktige demografiske forhold som alder, kjønn, sivilstatus, utdanning og inntekt er.

Man trenger ogsså svar på hvor viktige holdninger og vaner er for forbrukernes valg, for eksempel hvor opptatt forbrukerne er av at maten er sunn eller hvor viktig de mener fett- og sukkerinnholdet er.

Menichelli har analysert forbrukerpreferanser for blant annet yoghurt, ost, eplejuice og appelsinjuice med såkalte multiblokkmetoder. Slike metoder kan gi mer sammensatte svar.

De kan koble sensoriske og kjemiske egenskaper med hvilke egenskaper forbrukerne setter pris på, hvilke holdninger og vaner forbrukerne har, og med demografiske forhold.

Et eksempel:

De sensoriske dommerne, som er spesialister i å smake, karakteriserer ulike varianter av lettyoghurt, og plasserer dem på et smakskart.

Kjemisk analyse viser fordelingen av innholdsstoffene i de ulike yoghurtene.

Forbrukerundersøkelser gir svar på hvordan de yoghurtene faller i smak, og hvilke egenskaper ulike forbrukergrupper, fordelt etter demografiske forhold og holdninger, setter pris på og hvilke de misliker.

Forståelse og innsikt

Menichellis studie viser at det er store forskjeller mellom forbrukere og strategiene som brukes for å dele forbrukerne inn i ulike grupper.

– For en solid forståelse av forbrukeraksept, kreves innsikt både i gjennomsnittlige akseptmønstre og individuelle forskjeller, sier Menichelli.

Forskningen har vært viktig i utvikling av en ny programvare, ConsumerCheck, som blir tilgjengelig i 2014. Denne vil gjøre det lettere å tolke kompleks og sammensatt informasjon.

– Menichellis forskning kan hjelpe bedrifter i deres markedsarbeid, fordi de med bedre oppdeling av forbrukergrupper kan oppnå langt mer treffsikre produktlanseringer.

– I tillegg kan de forstå hvordan egne produkter klarer seg mot konkurrentenes, sier Menichellis veileder, professor Tormod Næs, som er seniorforsker  i Nofima.

Bakgrunn:

Elena Menichelli disputerte 22. november ved UMB med avhandlingen «Mulitblokkmetoder for analyse av forbrukeraksept av mat». Doktorgraden er finansiert av Norges forskningsråd gjennom det brukerstyrte prosjektet ConsumerCheck som ledes av Tine.

26 Nov 2013

- sats på influensa-vaksine til gamle og syke

Det mener tre norske forskere i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening.

- For å unngå økt risiko for alvorlig sykdom hos helsepersonell ved en senere pandemi, bør vi vurdere om disse fortsatt skal stå på listen over dem som anbefales å ta årets vaksine, skriver de.

Forskerne ser det som viktigere at flere i risikogruppene vaksinerer seg. En av dem er seniorforsker Svenn-Erik Mamelund ved Arbeidsforskningsinstituttet:

- Vaksinering mot sesonginfluensa har mange fordeler, men vi mener det bør fokuseres mer på å vaksinere personene som har størst risiko for sykdom og død, sier Mamelund til forskning.no.

- Alt for få i risikogruppene vaksinerer seg, og det er bekymringsfullt. Arbeidet med å øke denne andelen må intensiveres, fortsetter han.

- Kan bli mer utsatt

Det er anbefalt at personer over 65 år tar den årlige vaksinen mot sesonginfluensa.

Listen omfatter også beboere i omsorgsbolig og sykehjem, gravide i 2. og 3. trimester, samt barn og voksne med enkelte kroniske sykdommer.

Om dette er eksperter samstemte, men ikke alle er enige i at Folkehelseinstituttet har helsepersonell som er i jevnlig kontakt med pasienter, med i anbefalingen om å ta sesonginfluensa-vaksine.

- Helsepersonell og friske arbeidstakere som vaksineres jevnlig, blant annet for å beskytte sårbare pasienter og gamle, kan selv bli mer utsatt for et alvorlig forløp av influensa, påpeker forskerne i kronikken.

Mamelund sier hensikten med kronikken er å få en debatt om ulempene ved vaksinering av helsepersonell, og for så vidt alle friske arbeidstakere:

-  I studier av 1918-viruset fra store byer i vesten, var dødeligheten under én prosent. Vi mener det må skyldes at de over 30 år må ha vært eksponert for influensa tidligere i livet, som gjorde at de stod bedre rustet senere.

- I Brevig i Alaska døde ni av ti. Her var det mye sjeldnere eksponering for influensavirus, påpeker Mamelund.

Indre deler av viruset

Å bli smittet av sesonginfluensa kan gi en form for motstandsdyktighet som sesongvaksinen ikke gir. Slik immunitet omfatter i så fall indre deler av viruset som ikke er i konstant endring,

- Cellulær motstandsdyktighet er viktig for å hindre senere alvorlig sykdom som følge av influensavirus, mener Mamelund overfor forskning.no

Kronikk-kollega Bjørn Haneberg er tidligere forskningssjef ved Folkehelseinstituttet og førsteforfatter på kronikken, der også seniorforsker Siri  Mjaaland ved nettopp FHI har bidratt.

- Infeksjon kan beskytte mot senere influensa og det kan også beskytte mot nye stammer av influensa, for eksempel ved en pandemi.

- Så vi mener at de som vaksinerer seg uten å trenge vaksinen, akkurat da, kan komme dårligere ut senere, sier Haneberg til en podcast fra Tidsskriftet.

- Ingen vesentlig effekt

Grunnen til at FHI anbefaler at også helsepersonell vaksinerer seg, er nettopp en oppfatning om at man da kan hindre smitte hos utsatte grupper.

De norske forskerne understreker at en større analyse, en såkalt Cochrane systematic review fra tidligere i år, ikke avdekker noen vesentlig effekt ved vaksinering av helsepersonell.

I analysen ble det undersøkt hvilke effekt slik vaksinering hadde på forekomsten av influensa/lungebetennelse og innleggelser/dødsfall hos 60 år gamle pleiepasienter og beboere i omsorgsboliger.

Det har heller ikke vist seg kostnadseffektivt å vaksinere friske, voksne arbeidstakere for å redusere sykefraværet, påpeker de med henvisning til en tidligere studie i JAMA.

- Alt dette gjør at vi trenger en ny vurdering av behovet for å vaksinere helsepersonell mot sesonginfluensa, sier Mamelund til forskning.no

Fokus på forskjellige ting?

På spørsmål om hvorfor det er faglig uenighet om anbefalingen, sier Haneberg:

- Fordi dette med beskyttelse mot influensa består av flere deler. De fleste som tenker på immunitet forbinder det med antistoff, men også de hvite blodlegemene har en aktiv funksjon.

- Antistoffer beskytter mot infeksjon. Den cellulære delen som blodlegemene står for, beskytter ikke mot infeksjon, men mot at den blir alvorlig.

- Vi kan ikke være sikker på at de som har hatt influensa før ikke får ny infeksjon igjen, men den blir sannsynligvis ikke så alvorlig, sier Haneberg i podcasten.

Referanse:

B Haneberg S-E Mamelund S Mjaaland. Influensavaksine – til hvem? Tidsskr Nor Legeforen – Publisert først på nett 11. november 2013. doi: 10.4045/tidsskr.13.0857

26 Nov 2013