Daily Archives: November 29, 2013

eget gen kan gi astma hos barn

Astma er en rekke forskjellige sykdommer som i dag blir behandlet under ett – noe som er med på å forklare at astmamedisin på ingen måte virker optimalt på alle pasienter.

Det er en av konklusjonene i en ny studie fra Dansk BørneAstma Center og Københavns Universitet.

I samarbeid med en rekke utenlandske kolleger har forskerne gjennomgått et unikt materiale av gener fra 1200 barn med alvorlig astma og sammenlignet dem med gener fra 2500 friske personer.

- Utrolig sterke resultater

Undersøkelsen avslører at et bestemt gen spiller en svært aktiv rolle i utviklingen av astmaanfall i de første leveårene.

– Vi har funnet et nytt gen for astmaforverringer tidlig i livet. Samtidig kan vi se at noen av de astmagenene som tidligere er funnet, spiller en svært stor rolle hos barn med astmaanfall. Det er utrolig sterke resultater sammenlignet med tidligere studier.

– Som forsker blir man glad for å se så tydelige sammenhenger, sier Klaus Bønnelykke, som er seniorforsker ved Dansk BørneAstma Center.

Forskningen er nettopp offentliggjort i det anerkjente tidsskriftet Nature Genetics.

Ikke samme sykdom

Håpet er at den dypere innsikten i årsakene til astma med tiden kan gjøre det lettere å behandle og forebygge astma.

– Jeg tror barn med dette genet skal behandles annerledes enn andre eller beskyttes mot andre faktorer i miljøet. Det vil framtidens forskning eventuelt vise. Oppdagelsen av det nye genet er dessverre ikke noe som kan endre den daglige behandlingen her og nå, konstaterer Bønnelykke.

Imidlertid er funnet av det nye genet – CDHR3 – sammen med de andre resultatene allerede med på å påvirke vitenskapen. Ifølge Bønnelykke underbygger det at astma er flere forskjellige sykdommer med forskjellige årsaker, i motsetning til det man har trodd i 100 år.

– Man har tidligere funnet andre gener som påvirker astma hos voksne, men her var ikke CDHR3 involvert. Det viser i seg selv at barneastma ikke er det samme som voksenastma, og derfor bør sykdommen antagelig også behandles forskjellig fra pasientgruppe til pasientgruppe, sier Bønnelykke.

Halvparten av alvorlige astmatilfeller kan kanskje unngås

Genene kan vise en måte å dele astmapasienter i tydeligere grupper, slik at man behandle og forebygge bedre. I alt har forskerne funnet frem til fem interessante steder i arvematerialet som er relevante for de fleste tilfeller av alvorlig astma hos barn.

– Våre beregninger tyder på at minst halvparten av tilfellene skyldes de fem områdene. Hos de sykeste barna betyr genene enda mer. Det er en svært kraftig sammenheng, så vi tror over halvparten av tilfellene kunne blitt forhindret av å bremse effekten av disse genene, sier Bønnelykke.

Miljøet aktiverer gener

Den grunnleggende hypotesen til Dansk BørneAstma Center er at noen blir født med gener som gir anlegg for å utvikle astma.

Genene blir skrudd på av noe i miljøet omkring oss, noe som gir astmasymptomene hos de uheldige barna.

– Vi vet at når man først har astma, så er det for det meste virus- og bakterieinfeksjoner som setter i gang anfallene. Allergi kan også framprovosere det. Men hva den underliggende årsaken har vi ikke noe fast kunnskap om – bare en masse teorier.

– Vi vet bare at noe av forklaringen må ligge i miljøet omkring oss. Det kan vi se fordi astma og allergi har steget eksplosivt de siste 30–40 årene. Så raskt endrer ikke genene seg, forklarer Bønnelykke.

Stor genomundersøkelse krevde hjelp

Klaus Bønnelykke har ledet den nye studien sammen med kollegaen Hans Bisgaard, leder av Dansk BørneAstma Center og professor i barnesykdommer ved Københavns Universitet.

Forskerne har screenet gener hos 1173 danske barn i alderen to til seks år, som har vært innlagt med astmaanfall minst to ganger.

Deretter har forskerne sammenlignet barnas DNA med en kontrollgruppe på 2522 friske personer. Den store genomundersøkelsen pekte på CDHR3 som et risikogen. Tesen ble bekreftet av andre studier på danske og utenlandske barn.

En rekke danske forskningsinstitusjoner har vært med i prosessen, blant annet Statens Serum Institut og Danmark Tekniske Universitet. Forskningsgrupper fra USA, Spania, England og Nederland har også vært med.

Referanse:

A genome-wide association study identifies CDHR3 as a susceptibility locus for early childhood asthma with severe exacerbations; Nature Genetics; DOI: 10.1038/ng.2830

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

29 Nov 2013

hvordan blir ungdom fornøyd med kroppen sin?

En ny studie gir et unikt bilde av hvordan ungdommenes syn på egen kropp endrer seg gjennom puberteten.

Vi hører ofte om de ungdommene som ikke er fornøyde med kroppen sin. Og dem er det mange av i forskernes materiale.

Kristina Holmqvist Gattario og hennes veileder Ann Frisén ved Gøteborgs universitet har fulgt 1000 svenske ungdommer, fra ulike sosiale lag, i elleve år. Hvert tredje år har de blitt spurt om sitt eget forhold til kropp og utseende.

Når barna er ti år synes 20 prosent av jentene og 15 prosent av guttene at de er for tykke. Når de har blitt 16 år er hele 43 prosent av jentene og 16 prosent av guttene misfornøyd med at de er for tykke.

Men hva er med på å gi ungdommer et positivt syn på sin egen kropp?

Da ungdommen i studien var 14 år gamle, valgte forskerne ut 30 som skilte seg ut med et spesielt dårlig forhold til egen kropp og 30 som var spesielt tilfredse med sin kropp.

Disse siste 30 har Holmqvist Gattario interessert seg spesielt for i sin doktorgrad.

Synes idrett er gøy

Tre ting kjennetegner gruppen som er fornøyd med sin egen kropp.

For det første er de opptatt av hva kroppen deres kan gjøre, framfor hvordan den ser ut.

– De fleste i denne gruppen er opptatt av idrett og deltar i forskjellige aktiviteter. De er bevisst på at trening er sunt for kroppen, men de fleste sier at de først og fremst trener fordi de synes idrett er gøy, sier Holmqvist Gattario. 

Hun spurte også ungdommene om deres foreldre og hjemmemiljø. Her finner hun et spennende mønster:

– Det  er lite snakk om kropp og utseende hjemme hos de tilfredse ungdommene. I den grad de snakker om slikt, er det ting som kan endres. For eksempel klær og frisyrer.

– Disse ungdommene hadde ofte fått hørt fra foreldrene sine at de ikke skulle bry seg så mye om utseendet, at det viktigste er hvordan de er som mennesker.

En tredje ting de tilfredse ungdommene har til felles, er at de hadde et bevisst og kritisk forhold til medias kroppsideal.

Puberteten slår ulikt ut

I puberteten blir det større fokus på kropp og utseende, som gjør at både jenter og gutter blir mer sårbare. Men det å komme tidlig i puberteten slår ulikt ut for jenter og gutter.

– Jenter som kommer tidlig i puberteten har ofte en mer negativ kroppsoppfatning enn andre jenter. For gutter gjelder det omvendt.

Dette mener Holmqvist Gattio skyldes at jenter legger på seg når de kommer i puberteten, de vokser i bredden og får fett rundt hofter og mage. De kommer lenger bort fra det rådende kroppsidealet om å være tynn.

Gutter som kommer tidlig i puberteten blir raskere lange og muskuløse, med brede skuldre og v-formede ryggtavler. De kommer raskere nært et rådende kroppsideal for menn.

Mange av de guttene som forskerne har studert er misfornøyde med sitt utseende fordi de er for tynne og har for lite muskler. Dessuten synes mange at de er for korte. Av guttene på 16 år som er med i denne studien, synes 23 prosent at de er for tynne. Bare 8 prosent av jentene sier det samme.

– Det rådende idealet er Brad Pitt og fotballspillere, forteller forskeren.

- Foreldre er forbilder

Kristina Holmqvist Gattario har studert ungdommer som er fornøyde med kroppen sin.

(Foto: Privat)

Holmqvist Gattio mener at det er flere ting foreldre og skolen kan gjøre for at barn og unge skal få et bedre forhold til sin egen kropp.

– Foreldre er forbilder for sine barn. Barna hører og ser hva du som foreldre sier og gjør. Står du som voksen foran speilet og gjør en grimase som tegn på at du er misfornøyd med ditt eget utseende, snapper barnet opp dette.

Psykologen Holmqvist Gattios råd til foreldre er: Snakk ikke så mye om utseende, men gi gjerne barna ros for hvordan kroppen deres fungerer.

Det er vanskelig å ikke bli påvirket av kroppsidealet, som man ser overalt i mediene, på reklameplakater på bussholdeplassen, i motemagasiner. Men i hvor stor grad ungdommene påvirkes, avhenger av hvor mye de gjør samfunnets ideal til sitt eget.

Dette handler blant annet om hvilken ballast de får med seg hjemmefra, i følge forskeren.

I skolen kan idrettslærere være mer opptatt av å finne aktiviteter som de unge synes er gøy, mener hun. Ikke bare aktiviteter som handler om å prestere og vinne.

– Kroppen er et verktøy for å utforske og oppdage verden. Den er ikke prosjekt perfekt. Vil man bruke den til å gå tur i skogen, framfor å løpe, er det like bra, mener Holmqvist Gattio.

29 Nov 2013

atferdsvansker holder mødre hjemme

Det viser funn i en ny studie der forskere har analysert data fra over 22 000 mødre i Den norske mor og barn-undersøkelsen.

Disse opplysningene er igjen sett i sammenheng med registre som FD-Trygd. Forskerne har sammenlignet med mødre som har barn uten atferdsvansker.

Det er kjent fra tidligere at mor jobber mindre hvis hun har barn med alvorlige diagnoser som autisme og funksjonshemming.

Innadvendte ga lavere deltakelse

Forskerne har skilt mellom barn med typisk innadvendte trekk og de med utagerende oppførsel.

De innadvendte barna preges av tristhet, tilbaketrekking eller utrygghet. For de utagerende er det oftere snakk om aggressivitet, dårlig oppmerksomhet eller hyperaktivitet.  

Til forskernes overraskelse var det sterkest sammenheng mellom mors yrkesdeltagelse og det å ha et innadvendt barn, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) på sin nettside. Å ha utagerende barn ble ikke koblet til endret deltakelse i jobblivet.

Forsker Ragnhild Bang Nes ved FHIs førsteforfatter på studien. Hun sier mødre med deprimerte eller engstelige barn oftere blir følelsesmessig involvert:

- Det er mulig de aggressive og vanskelige barna vekker mer kontroll og disiplin hos foreldrene, mens de triste barna utløser mer bekymring og beskyttende reaksjoner fra mødrene, påpeker Bang Nes.

Skal studere langtidseffekter

En av fem mødre (22 prosent) er ute av arbeid tre år etter fødselen når de har et barn med betydelige internaliserende atferdsproblemer, eller innadvendte trekk, eller en kombinasjon av dette og utadvendte trekk.

I gruppen der barn var fri for atferdsvansker, sto bare 15 prosent utenfor arbeidslivet, skriver FHI. Alle mødrene var i lønnet arbeid før de ble gravide.

Fleksibilitet i arbeidsituasjonen vil være viktig for mødrenes muligheter og beslutning om å stå i arbeid, påpeker forskerne i sin konklusjon.

De viser en midlertidig utgang fra arbeidslivet, men hva som skjer på lengre sikt er ikke undersøkt ennå.

Referanse:

Bang Nes, R.; Johan Hauge, L.; Kornstad, T.; Kristensen, P. Landolt, M.A.; Eskedal, L.T.; Irgens, L.M. and Vollrath, M.E. The Impact of Child Behaviour Problems on Maternal Employment: A Longitudinal Cohort Study. Journal of Family and Economic Issues. Sammendrag

29 Nov 2013