Monthly Archives: December 2013

er latter den beste medisin?

Er latter den beste medisinen? Det ville de to britiske forskerne Robin Ferner og Jeffrey Aronson finne ut en gang for alle.

Derfor gikk de gjennom medisinske rapporter og publikasjoner helt tilbake til 1862.

Studien, der forskerne tar latter på alvor med et glimt i øyet, står publisert i desemberutgaven av British Medical Journal.

Forskerne har konsentrert seg om den ekte og ukontrollerte latteren.

De gir en omfattende oversikt over latterens positive og negative egenskaper på alle tenkelige sykdommer og kroppsdeler, som psykiske lidelser, hjertesykdommer og leddmuskulatur.

Her følger noen av de lattervekkende funnene:

Forfriskende latter

Det finnes mange studier gjort på latter og mental helse.

Vi forbinder latter med trivsel, men ingen forskere har kunnet påvise denne sammenhengen vitenskapelig. Det er heller ingen som har kunnet påvise at humor er en effektiv behandlingsmetode for pasienter med alvorlige psykiske lidelser.

Latter kan heve smerteterskelen, men sykehusklovner hadde ingen merkbar effekt på stressnivået hos barn som gjennomgikk små kirurgiske inngrep.

En studie fra 2008 viser derimot at sykehusklovner kan bedre lungefunksjonen til KOLS-pasienter. En av studiens forfattere var selv klovn, noe som ikke ofte sies om forfattere av medisinske studier.

I 2011 ble en gruppe kvinner underholdt av en sykehusklovn etter å ha gjennomført kunstig befruktning. Hans vitser ga gode resultater: 36 prosent av de som ble underholdt av klovnen ble gravide, mot 20 prosent hos kontrollgruppen.

Ellers fant de britiske forskerne at friske mennesker som ler godt i et kvarter, øker forbrenningen med 40 kalorier og at en hjertelig latter kan senke risikoen for hjerteinfarkt.

Syk latter

Men latter har ikke bare fordeler. Intens latter kan føre til synkope, det vil si et kortvarig bevissthetstap, muligens som følge av økt trykk i brystkassen.

Latter kan også bidra til smitte av sykdommer via luftsmitte, om du blir ledd rett opp i ansiktet.

En kvinne med medfødt hjertefeil kollapset og døde etter å ha ledd en intens og langvarig latter, kombinert med en dose antipsykotisk medisin. En annen kvinne med medfødt hjertefeil mistet evnen til å snakke og fikk hjerneslag etter å ha ledd voldsomt i tre minutter.

Hvis du ler deg hes, kan det tyde på alvorlige lungeproblemer. Barn kan komme til å puste inn små fremmede objekter like før de skal til å le, og hos astmapasienter kan latter utløse et anfall.

Lammende latter

Pilgaard-Dahl-syndromet er oppkalt etter to danske revyskuespillere, og innebærer lekkasje i lungene hos lattermilde middelaldrende mannlige røykere.

Ifølge en rapport fra 1892 kan lungeemfysem forårsakes av store anstrengelser, som foreksempel under vektløfting, elskov, kramper eller overdreven latter.

Katapleksi er en tilstand der pasienten får plutselige og kortvarige anfall av kraftløshet i musklene. Disse anfallene kan henge sammen med sterke følelser, blant annet latter. I ett tilfelle ble en pasient lammet i halve kroppen etter et latteranfall. Et øyeblikk så det altså ut som pasienten lo seg halvt i hjel.

Hvis du gapskratter og deretter får ekstrem hodepine eller vansker med å åpne og lukke munnen, kan du ha ledd kjeven ut av ledd. Voldsom latter kan også føre til urinlekkasje.

Mer latterforskning helt nødvendig

Forskerne konkluderer med at latter ikke bare har helsebringende effekt. For noen mennesker kan en god latter rett og slett være dødelig. Men i de fleste tilfeller vil latter være harmløst, og i noen tilfeller kan det være sunt.

Forskerne påpeker at det er behov for flere studier. Vi har nemlig fortsatt til gode å finne ut om syk humor gjør deg syk, om tørre vitser gjør deg dehydrert, og om smittsom latter smitter via dråpesmitte, luftsmitte eller kontaktsmitte.

Referanse:

R.E. Ferner og J.K. Aronson: Laughter and MIRTH (Methodical Investigation of Risibility, Therapeutic and Harmful): narrative synthesis, British Medical Journal 2013; 347

31 Dec 2013

julematen endrer viktige bakterier i tarmene våre

Vi mennesker har over tusen ulike bakterieslag i tarmene våre. De har etter alt å dømme en like viktig funksjon i kroppen som organene våre. De skiller ut livsviktige stoffer og hjelpe oss med å fordøye den maten vi spiser.

En uheldig bakteriesammensetning kan øke risikoen for fedme, sukkersyke og betennelse i kroppen.

En ny undersøkelse viser at sammensetningen av bakteriene i tarmene endrer seg raskt, alt etter hvilken kost vi spiser.

– Undersøkelsen viser en imponerende fleksibilitet i tarmmiljøet. Allerede etter to døgn kan man se svært mange endringer. Hvis man følger de vanlige mattradisjonene i julen, så må man anta at det også påvirker tarmbakteriene i betydelig grad, sier professor Oluf Borbye Pedersen.

Han er til daglig vitenskapelig direktør for genforskning ved The Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research og er dessuten professor ved Københavns Universitet. Han har imidlertid ikke vært med på å gjennomføre denne undersøkelsen.

Du blir hva du spiser

Forskerne fra Harvard University, University of California, Duke University og Harvard Medical School fikk ti personer til å legge om kosten sin over to perioder på fem dager.

I første periode skulle forsøkspersonene spise en vegetarisk kost. I den andre perioden skulle de spise en fet animalsk kost med en masse kjøtt og meieriprodukter.

Resultatet viste at bakteriekulturen i tarmene endret seg betydelig etter 24 til 48 timer.

– Det er virkelig nytt, dette her. Bakteriene i tarmene har antagelig har like stor betydning som organer som hjertet, leveren, lungene og nyren, sier Oluf Borbye Pedersen.

Han forsker selv på tarmbakterienes betydning for helsen vår og har tidligere vist at det kan ha betydning for om man utvikler kronisk betennelse, som kan være forstadiet til diabetes, fedme, åreforkalking og visse former for kreft.

– Man har i mange år visst at alle de trillionene av vennligsinnede bakterier vi har i mage/tarm-kanalen spiller en viktig rolle for helsen. Derfor er denne undersøkelsen spesielt interessant, sier Pedersen.

Det er imidlertid fremdeles uvisst hva slags betydning endringene i undersøkelsen kan bety for helsen vår.

Et komplekst samspill

Forskere anslår at vi mennesker består av 10 prosent menneskeceller og 90 prosent bakterier. Sammensetningen av disse bakteriene ser altså ut til å være avgjørende for kroppen og helsen.

– Vi er fullstendig avhengige av at disse tarmbakteriene produserer bioaktive stoffer. Så det er ikke bare det at de bryter ned maten. De har også en lang rekke andre funksjoner som påvirker oss, sier Pedersen.

Det skjer altså en form for dialog mellom vår egen kjemi og bakterienes biologi.

– Det kreves forskjellige bakterier for å bryte ned og omsette maten til de viktige næringsstoffene som våre egne celler trenger. Derfor er det viktig for kroppen vår at disse bakteriene tilpasser seg kosten, sier Pedersen.

Bakterier i maten overlever magesyren

Undersøkelsen viser samtidig at bakterier og virus som finnes naturlig i matvarene våre, til en viss grad overlever syrebadet i magesekken og kommer ned i tarmen.

– Noen av bakteriene i maten kan inngå i bakteriesammensetningen – i det miste i kortere perioder. Det er svært interessant, for forskere har lenge trodd at det ikke var tilfellet. Disse midlertidige tarmgjestene kan kanskje påvirke helsen vår både positivt og negativt, sier Pedersen. 

– Det må kunne gi anledning til refleksjon hos matvareindustrien med hensyn til behandling og kontroll av matvarer. Kanskje industrien har behov for enda større innsikt og oppsyn i forhold til matens innhold av forskjellige bakterier og virus.

Denne delen av resultatet kan også styrke argumentet for at probiotika kan være en gunstig behandling. Probiotika er sunne, levende bakterier man kan spise i pilleform. Forskere har vært usikre på effektiviteten av behandlingen.

– Noen forskere har argumentert for at probiotika bare har en marginal betydning fordi de ikke vil overleve i magesyren. Men å spise probiotika kan kanskje likevel være en god måte å få tak i noen vennligsinnede og gode bakterier, sier Petersen.

En gave fra forfedrene våre

De matvarene som har vært tilgjengelige for forfedrene våre, har gjennom millioner av år vært svært varierende; imidlertid overveiende plantebasert. Det har antagelig bare vært kortere perioder i menneskets evolusjonshistorie med mest animalsk mat.

– Det er et jo stort sprang fra å spise en fiberholdig mat fra grønnsaker til å spise en overveiende animalsk basert kost. Det skal helt andre bakterier til for bryte ned kjøtt og fett i forhold til grønnsaker. Derfor må det antas at det har vært en fordel med en bakteriekultur som kunne omstille seg like raskt som kosten endret seg, sier Petersen.

Også for det moderne mennesket er det en enorm fordel med en fleksibel bakteriekultur i tarmene. Så selv om reiser til varme land kan føre til mageproblemer, er det ofte et uttrykk for at bakteriene våre tilpasser seg.

– Det er jo veldig smart at vi har et bibliotek av bakterier som er omstillingsdyktige. Uansett om du reiser til India eller Kina, så klarer tarmbakteriene dine som regel å tilpasse seg den nye kosten i løpet av 24 til 48 timer, sier Pedersen.

Det mangler mer forskning på området

Selv om Pedersen er begeistret for resultatene av den amerikanske undersøkelsen, så kreves det studier med langt flere forsøkspersoner før man kan tillate seg å generalisere til alle mennesker.

– Spørsmålet er om resultatene her kan generaliseres. Forskerne har bare brukt ti forsøkspersoner og utført studien over to perioder med fem dager, sier Pedersen. 

– Vi som forsker på dette feltet, vet at tarmbakteriene varierer betydelig fra person til person, både når det gjelder sammensetning og funksjon. Derfor synes jeg man skal vokte seg for å generalisere på bakgrunn av denne lille studien.

Bakterier vender tilbake etter nyttår

Forskningen på tarmbakterienes rolle er fremdeles på utviklingsstadiet, så det er mange usikkerheter, og dermed muligheter, i denne forskningen.

– Først nå begynner vi å få innsikt i hvordan en sunn tarmbakteriesammensetning og kultur fungerer. Og selv om julematen kan påvirke milliarder av bakterier i tarmene, så skal vi nok få de fleste tilbake på sporet når vi etter nyttår er tilbake til det vanlige kostholdet vårt, påpeker Pedersen.

Referanse:

Diet rapidly and reproducibly alters the human gut microbiome, Nature, DOI:10.1038/nature12820

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

31 Dec 2013

hvorfor har hvert hjem sin egen lukt?

Vi er ikke i tvil om at lukten av sigarer og møllkuler hos oldemor var markant annerledes enn slik det lukter hjemme hos oss selv.

Men også når man er på besøk hos gode venner, legger man merke til den helt særpregede lukten.

En leser forteller at lukten fra venners hjem setter seg i klærne når hun overnatter, og hun vil gjerne vite hvordan familie kan ha sin helt egne lukt.

– Man kan egentlig ikke snakke om en familieduft. Alle mennesker har en særlig individuell lukt, forteller professor Wender Bredie fra Københavns Universitet.

Han forklarer at familielukten er en blanding av alle de duftstoffene som er til stede i et hus.

Tre faktorer avgjør

– Den individuelle menneskelukten består av tre faktorer. For det første er det svetten som kroppen produserer. Så er det ånden vår, som påvirkes kraftig av hva vi spiser. Til slutt er det de produktene vi bruker på kroppen, som parfyme og sjampo, sier Bredie.

Han forteller at svette faktisk slett ikke lukter.

– Det er først når svetten kommer i kontakt med bakterier på huden vår at det begynner å lukte. Bakteriene bryter nemlig ned fett- og avfallsstoffer i svetten. Det fører til at det dannes luktstoffer.

Derfor påvirkes kroppslukten vår av det vi spiser og drikker, fordi kosten påvirker prosessene i kroppen, som igjen bestemmer sammensetningen av svetten vår. 

– Man kan spise hvitløk eller bade i deodorant, men det er svetten som er avgjørende for vår naturlige lukt, sier Bredie.

Uenighet om genenes betydning

Studier har vist seg at eneggede tvillinger hadde en nesten identisk duft, og svettelukt kan derfor være genetisk bestemt.

Det er imidlertid fremdeles delte meninger om det er noen direkte sammenheng mellom genetikk og kroppslukt.

Bredie tror ikke at gener gjør at barn arver duftstoffer fra mor og far.

– Det handler snarere om at barna arver genetiske anlegg som skaper lignende prosesser i kroppen. Det er ikke det samme som at man arver en spesiell familielukt, mener professoren.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

30 Dec 2013

reklamens makt over barn

Forbud mot markedsføring av usunne produkter rettet mot barn under 16 år ble diskutert i Norge senest i år.

Men inntil videre skal matbransjen regulere seg selv, uten videre innstramminger fra helse- og omsorgsdepartementet.

Så hvilken effekt har reklame på barn?

Ifølge en ny, østerriksk studie vil vekt, kroppssyn, selvtillit og hvilket forhold de har til mat, påvirke barns forståelse av reklame.

- Enkel syndebukk

Forskerne bak den nye studien har intervjuet barn fra tre ulike barneskoler. De ville undersøke sammenhenger mellom reklame og kropp.

Barn som har et usunt kosthold, er mindre kritisk til maten det reklameres for, konkluderer forskerne.

Dette mener de stammer fra foreldrenes manglende skepsis til den samme maten. Dermed får man en ond sirkel hvor overvektige barn fortsetter å spise usunn mat. 

Den norske forskeren Annechen Bugge fra Statens institutt for forbruksforskning, mener den østerrikske studien gjør reklame til en enkel syndebukk.

- Dette er en forenkling av et komplekst problem. Barn handler jo ikke inn maten sin selv, mener hun.

Men at foreldre spiller en rolle i barnas matvaner, er hun enig i.

- Det er jo ikke overraskende at overvektige barn som spiser usunn mat er mindre kritisk til reklame for usunn mat, heller. Barnas matvaner skyldes flere ting, deriblant foreldres matvaner, sier Bugge.

Overvekt og lav selvtillit

Reklame for mat er svært vanlige TV i USA og Europa. Flere internasjonale undersøkelser viser at rundt 40 prosent av reklame rettet mot barn er matprodukter. Maten har ofte høyt innhold av fett, salt eller sukker.

Det var dette som inspirerte forskerne til å undersøke forholdet mellom barn og reklame.

Forskerne viser til tidligere studier som viser at barn med høy BMI ofte har lavere selvtillit. Og barn med lav selvtillitt har lettere for å godta andres meninger.

Forskerne mener derfor at barn med høy BMI og lav selvtillit oftere tar reklamebudskap for god fisk.

Norske forhold

Annechen Bugge var selv med på å lage en norsk rapport som undersøkte forholdet mellom barn og reklame.

Hun tror ikke den østerrikske studien er overførbar til norske forhold.

- For det første oppdaget vi i vår forskning at det er overraskende få reklamer som faktisk omhandler usunn mat.

- Og selv reklamene for produkter som falt under kategorien «usunn», som for eksempel brus, reklamerte som oftest med naturlige ingredienser eller sukkerfrie alternativ, forteller Bugge.

Bugge tror mange antar at barn bombarderes med reklame for usunn mat, men at det er en for enkel løsning å gjøre reklamene til syndebukk.

- Når det er så lite usunn reklame i de mediene som norske barn og unge besøker mest, som TV og internett, må man kanskje se andre steder etter fedmefremmende faktorer, mener Bugge.

Promotert stillestitting

Selv om Bugge er skeptisk til resultatene i studien, er hun likevel klar på at vi vet for lite om hvilke konsekvenser mediavanene hos dagens unge har.

- Det vi så i løpet av forskningen vi gjorde, var at media promoterer stillesitting i stor grad. TV-kanaler som er laget for barn har utrolig mange reklamepauser, som får deg til å sitte lenger foran TV-en, sier hun.

- Ikke bare sitter du lenger, men de reklamene du ser promoterer DVD-er, strømningstjenester og andre produkter som oppfordrer til videre stillesitting, fortsetter hun.

Norske barn tilbrakte i følge Statistisk Sentralbyrå, rundt fem til seks timer hver dag foran en skjerm. Dette tror Bugge er et større problem enn hva reklamene innebærer.

- Studier har vist at mye tid foran TV-en ofte innebærer småspising av usunn mat, mener Bugge.

Referanse:

Spielvogel, J. og Terlutter, R. Development of TV advertising literacy in children: Do physical appearance and eating habits matter? (2013) International Journal of Advertising

30 Dec 2013

hiv-syke nærmer seg frisk levealder

Dagens unge som rammes av det alvorlige viruset, men som får tidlig og god behandling, nærmer seg forventet levealder for befolkningen generelt.

Det viser nye beregninger utført av forskere i USA og Canada.

Forskerne har beregnet livslengden til 23 000 pasienter som behandles med antiretroviral terapi (ART).

De tok utgangspunkt i tallene for døde hiv-smittede i perioden 2000-2007.

Helt siden ART ble innført i 1996, har det vært betydelige forbedringer i livslengden for de smittede.  Behandlingen holder virusmengden i blodet lav.

En 20-åring som ble smittet i 2006, kan leve i ytterligere 50 år – og dermed bli over 70, skriver forskerne i den nye studien i tidsskriftet PLOS ONE. 

Dette betyr igjen at hiv-syke i gjennomsnitt nærmer tar innpå friske folks livslengde. 

I USA er forventet levealder rundt 76 år for menn og 81 år for kvinner. I Norge er den noe høyere: 79 år for menn og 83 år for kvinner.

- Dagens behandling har blitt enklere, mer effektiv og bedre tålt, noe som gir betydelig forbedring i helsen til de rammede,” sier Julio Montaner, direktør i British Columbia Centre for Excellence in HIV/AIDS, som koordinerte studien.

- Fremskrittene i behandlingsmetodene betyr at hiv nå har blitt en kronisk, men håndterlig sykdom, fortsetter Montaner i en pressemelding fra British Columbia.

Fortsatt usikkerhet

Samtidig er det verken gitt at hiv-sykes levealder vil fortsette å øke i samme tempo – eller at en smittet får leve sykdomsfritt.

De nordamerikanske forskerne understreker at levealderen for en hiv-smittet kan påvirkes av en rekke forhold, som for eksempel narkotikabruk eller om de startet på behandlingen med lave nivåer av CD4, som er viktige hjelpere for immunsystemet.

Dessuten har ingen gått på bremsemedisiner over så mange tiår som det vil innebære å bli over 70 år.

På toppen av det hele vil det være knyttet en viss usikkerhet til denne typen beregninger.

Ingen automatikk i levealder

Også den norske professoren og overlegen Dag Kvale ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo Universitetssykehus, påpeker at det ikke er noen automatikk i at hiv-smittede får leve like lenge som den friske befolkningen.

- Den forventede levealder på over 70 år som er beregnet i PLOS-studien, er et gjennomsnitt som kan bety lite for den enkelte hiv-pasient og hans sykdomsforløp, sier Kvale til forskning.no.

- Selv om de fleste godt behandlede hiv-pasienter i dag stort sett er rimelig friske, så får en del pasienter problemer med sykdom og dør alt for tidlig

Folkehelseinstituttet anslår at minst 500 personer i Norge er smittet med hiv uten at de vet det selv. 

Fortsatt helsetrussel

Kvale sier den nye studien bekrefter samme trenden som man ser i hele den vestlige verden; nemlig at hiv-pasientenes levealder stiger stadig og nærmer seg den friske befolkningen.

- Tallene i studien er kanskje overraskende gode spesielt for USA, som har en klart dårligere tilgang på reell helsehjelp enn Vest-Europa. Selv om hiv-medisiner er gratis, har det vært en byråkratisk terskel for de mest ressurssvake gruppene å få disse refundert, sier professoren.

Kvale advarer mot at hiv avskiltes som helsetrussel etter alle medisinske framskrittene de senere årene.

- Vi har fortsatt pasienter i Norge som relativt unge dør av hiv-komplikasjoner, selv om det heldigvis er få, påpeker Kvale.

Han understreker at det fortsatt er viktig at folk tester seg for hiv, både i forhold til egen helse og til spredning av viruset.

- Forekomsten av hiv i Norge har flatet ut de senere år, men den er langt fra null. Vi får dessuten stadig inn personer med hiv-infeksjon og svær immunsvikt, som ikke har vært klar over at de er smittet. De har en dårligere prognose, sier Kvale.

Mangler norske data

Ingen har heller brukt ART over mange tiår. Verken Kvale eller andre hiv-eksperter kan utelukke noen negative overraskelser på veien.

- Vi vet at det er litt større risiko for enkelte kreftformer. Og med begrenset observasjonstid er det noe usikkerhet rundt bivirkningene ved livslang behandling, sier Kvale.

Forskerne vet lite om utviklingen i levealderen til hiv-smittede her i landet. Datatilsynet legger begrensninger på dataene, noe som gjør at forskerne ikke får lov til å kryssjekke registrene.

- Det er ikke gode data for dette i Norge, men antagelig har vi forhold omtrent som i Danmark, der de har veldig gode data. De det går bra med der, forsetter det å gå bra med.

- Samtidig er det et faktum at noen hiv-positive har andre risikofaktorer, som gir reduserte leveutsikter, som rusmisbruk, sier Kvale.

Referanse:

Hasina Samji, Closing the Gap: Increases in Life Expectancy among Treated HIV-Positive Individuals in the United States and Canada. PLOS ONE, desember 2013. DOI: 10.1371/journal.pone.0081355. 

30 Dec 2013

ruser seg på stoff som ikke finnes

45 kvinner fødte barn uten å ha debutert seksuelt, viser en amerikansk undersøkelse som forskning.no skrev om nylig.

Det er ikke noe nytt at folk svarer feil i undersøkelser, konstaterer Hilde Pape.

Hun forteller om folk som har skiftet kjønn underveis i en undersøkelse, og om alle som bruker rusmidler som ikke finnes.

– Ja, vi bruker zetacyllin!

Har du hørt om zetacyllin? Neppe. Stoffet finnes nemlig ikke i det hele tatt.

Men i den store Ung i Norge-undersøkelsen i 2002 ble 12 000 ungdommer spurt om de hadde brukt zetacyllin, for anledningen også kalt «kanel».

Det hadde 55, eller 0,5 prosent av ungdommene. 2 prosent fortalte at de var blitt tilbudt det fiktive stoffet.

Hilde Pape er psykolog og forsker ved Sirus, Statens institutt for rusmiddelforskning.

Etter å ha sett tallene i undersøkelsen skrev hun og forskningsleder Elisabet E. Storvoll en artikkel om de falske positive svarene i slike spørreundersøkelser.

– Egentlig hadde jeg tenkt å skrive en festlig sak. Men så fant jeg fort ut at jeg var på sporet av et veldig viktig og veldig alvorlig fenomen, som truer deler av forskningen, sier hun.

Kan ikke luke ut alt

Feil svar er ikke noe unikt for amerikanske jomfrufødsler og norsk kanel-rus:

– Dette skjer i alle undersøkelser, sier Pape.

Hun forteller om gutter som har fått mensen, tenåringer med kjæreste i 70-årene og folk som skifter kjønn fra et skjema til et annet.

I de norske seksualvaneundersøkelsene blir slik åpenbar feilrapportering luket ut før resultatene offentliggjøres, fortalte professor i psykologi, Bente Træen til forskning.no. Hilde Pape er enig, men ser også at ikke all feilrapportering blir fanget opp.

– Vi gjør så godt vi kan for å luke ut, men vi klarer ikke alt. Vitenskapen er ikke eksakt, det vil alltid være feil og slingringsmonn, sier Pape.

- Dels er det noen som bevisst tuller og tøyser – og noen av dem er det ganske lett å luke ut fordi svarene er usannsynlige. Men så er det noen som misforstår, og noen rene «slip of the pen». Hadde vi trodd på alt som kommer frem i undersøkelsene, ville verden vært et underlig sted, mener Pape.

Aldri under 5 prosent

Hun bruker prostitusjon som eksempel:

– Det finnes norske undersøkelser av skoleungdommer som blir spurt om prostitusjonserfaringer. Så blir det skrevet vitenskapelige artikler på bakgrunn av dette. Mitt tips er at prostitusjon er et veldig lavt forekommende fenomen som nærmest ingen i den vanlige ungdomsbefolkningen har erfaring med, sier hun.

For Pape var dette en erkjennelse.

– Jeg har også gjort dette selv i tidligere forskning. Men det skal jeg aldri gjøre mer; å studere fenomener som forekommer hos under 5 prosent av de spurte.

Hun mener at så lenge det er snakk om fenomener som man i utgangspunktet vet at det store flertallet ikke sysler med, så er det ikke fornuftig å spørre gjennomsnittt av befolkningen, og så tro at man får pålitelige tall.

– Du må studere helt andre populasjoner. Da kan du selvfølgelig ikke si noe sikkert om forekomsten i hele befolkningen. Med de lave tallene blir usikkerheten veldig mye større, sier Pape.

– Hvis forekomsten er 1,5 prosent, vil 98,5 prosent ha muligheten til å krysse av feil i ren vanvare. Om bare noen ytterst få av dem svarer feil, øker forekomsten av dette fenomenet mye. De mest overrapporterte fenomenene er egentlig de som er mest sjeldne. Mange forskere er lite aktsommet på dette, meg selv inkludert.

Spør du, får du svar

Da Pape og Storvoll skrev om de falske positive svarene i undersøkelser, lette de lenge for å finne litteratur om temaet.

Det finnes derimot mye forskning om underrapportering, ikke minst på områder som det kan være vanskelig å snakke om – som vold i nære relasjoner eller homofil erfaring blant ungdom.

– Mange forskere argumenter med at tallene er for lave. Men i virkeligheten kan de vært grovt overrapportert.

– Du kan spørre om nesten hva som helst av komplett meningsløse ting, og noen vil alltid svare ja i vanvare, fordi de tøyser, eller av andre grunner, sier Pape.

Selv har hun mange oppdrag som fagfellevurderer.

– Jeg slår alltid ned på det hvis jeg kommer over en undersøkelse med stor fare for mange falske positive, sier Pape. – Dette støter vi ganske ofte på også hos erfarne og vel ansette forskere.

– Mangelfull forståelse

Seniorrådgiver Bjørn Are Holth i Statistisk sentralbyrå mener at mange forskere er flinke til å tolke tallene sine, men at noen kanskje har en litt mangelfull forståelse for selve svarprosessen.

Han arbeider i SSBs seksjon for datafangstmetoder.

– Når folk svarer på spørsmål, gjør de det ofte uavhengig av om de har forstått spørsmålet i tråd med intensjonen eller ei.

– Det betyr at hvis du spør et utvalg av befolkningen hva de synes om Norges utenrikspolitikk mot et helt fiktivt land, så det alltid være noen respondenter som svarer på det, selv om spørsmålet altså er helt meningsløst, sier han.

– Det betyr at du vil få en god prosentandel som har synspunkter på og svarer rundt ting som er bare tull, konstaterer Holth. 

– Test skjemaet

Holth er ikke enig i at det går noen grense på fem prosent – at et fenomen med en hyppighet på mindre enn 5 prosent, ikke kan legges vekt på:

– Det kommer an på hvor stort utvalget er, hva en spør om, og ikke minst hvordan en spør. Det blir feil å si at alle forekomster som er mindre enn fem prosent, ikke er gyldige, sier han, og bruker arbeidsledighet som eksempel.

– Da ville for eksempel ledighetstallene vært meningsløse. Det er de jo ikke, fordi utvalget er stort, sier han.

Oppfordringen hans er klar: Test spørsmålene før du bruker dem.

– Dette gjøres i altfor liten grad i dag. Spørsmålene må testes mot respondenter i målgruppen, nettopp for å kartlegge og belyse svarprosessen. Vi tar inn respondenter og stiller dem oppfølgingsspørsmål om hvordan de forstår spørsmålene i skjemaet og hvordan de resonnerer seg frem til et svar.

– På den måten får vi kartlagt om forskerens intensjon med spørsmålet er i tråd med hvordan respondentene oppfatter det, sier Bjørn Are Holth.

Referanser:

Hilde Pape, Elisabet E. Storvoll, Tenåringers bruk av rusmidler som ikke finnes. En studie av falske positive, Nordisk Alkohol- & Narkotikatidskrift, Vol. 23 2006

Hilde Pape, Elisabet E. Storvoll, Teenagers’ “use” of non-existent drugs.
A study of false positives
, Nordisk Alkohol- & Narkotikatidskrift,Vol. 23 2006, English Supplement

30 Dec 2013

et eple om dagen kan forhindre hjerteinfarkt

Studien, som er publisert i British Medical Journal, er utført av forskere fra Oxford University, skriver Daily Mail.

Studien viser at dersom folk over 50 år med en god helse spiser ett eple om dagen, kan det forhindre hjerteinfarkt.

Forskerne brukte blant annet matematiske modeller for å kartlegge effekten et eple om dagen ville ha. De kom frem til at hvis alle innbyggerne i Storbritannina over 50 år gjorde dette, ville det forhindre totalt 8500 hjerteinfarkt.

Reduseres med 12 prosent

– Viktorianerne hadde rett når de kom på ordtaket «an apple a day keeps the doctor away». Det viser hvor effektfullt små endringer i en diett kan være og at både medisiner og en sunnere livsstil kan utgjøre en stor forskjell i å forhindre hjertesykdommer og slag, sier Adam Briggs, en av legene som bak i studien.

Professor og overlege Jøran Hjelmesæth, leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, sier at flere studier har vist at inntak av frukt og grønnsaker reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, og død.

– Konklusjonen i studien fra England høres veldig fornuftig ut. Det er nok et godt argument for å fortsette å spise mye frukt og grønnsaker. Minst to fruktporsjoner og tre grønnsakporsjoner om dagen.

Ifølge Hjelmesæth inneholder frukt mye vitaminer, mineraler og fiber, og lite kalorier.

– I et eple er det bare 80 kilokalorier. I en bolle man kjøper i dagligvarebutikken er det 400 kilokalorier. Så for hver bolle kan man spise fem epler.

Hjelmesæth sier at inntak av frukt og grønt også gir redusert blodtrykk, og dermed redusert risiko for hjerneslag.

Ifølge forskernes beregninger vil risikoen for hjerteinfarkt eller slag reduseres med tolv prosent om man spiste en porsjon med frukt eller grønnsaker hver dag. Om man allerede spiser et eple om dagen, vil man redusere risikoen med ytterligere tolv prosent om man la til enda et eple til den daglige kosten.

Jo mer, desto bedre

Jo mer frukt og grønnsaker du spiser, desto mer beskyttet er man altså mot å dø som følge hjerteinfarkt eller slag, mener forskerne.

Men det er ikke bare å kaste medisinene ut av vinduet selv om du spiser noen ekstra posjoner frukt.

– Det er livsnødvendig at de som har fått skrevet ut medisiner mot høyt kolesterol fortsetter å ta denne medisinen, men alle kan senke risikoen for slag ved å endre livsstilen, sier Peter Coleman, lege ved «The Stroke Association», til den britiske avisen.

Mindre skadelig kolesterol

I fjor publiserte forskere ved Ohio State University i USA en studie der en gruppe middelaldrende forsøkspersoner som spiste et eple daglig i fire uker, fikk 40 prosent nedgang i nivåene av skadelig kolesterol i blodet.

Denne typen kolesterol er forbundet med en økt risiko for hjertesykdom.

Det er fortsatt usikkert hvorfor epler har denne effekten, men forskerne tror det kan skyldes en type antioksidanter, polyfenoler, som finnes i frukten, ifølge forskning.no.

I 2011 viste en dansk studie – som var basert på dyreforsøk – at epler reduserte mengden av det farlige LDL-kolesterolet i kroppen.

Fem om dagen

Norske helsemyndigheter anbefaler befolkningen å spise minst fem porsjoner tilsvarende minst 500 gram grønnsaker, frukt og bær hver dag. Eple kan gjerne være en eller flere av disse fem. Ifølge den offentlige helseportalen helsenorge.no var det i 2011 kun 22 prosent av mennene og 25 prosent av kvinnene som oppga at de får i seg denne andelen hver dag.

Helseportalen viser til at frukt, bær og grønnsaker gir flere helsefordeler:

**Reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes, kreft i tykk- og endetarm.

** Reduserer risiko for hjertesykdom, hjerneslag, metabolsk syndrom og høyt blodtrykk.

** Reduserer risiko for kreft i munn og svelg, strupehode, spiserør, lunge og magesekk.

30 Dec 2013

- vi må tørre å spørre om selve traumet

Mange som har opplevd en traumatisk hendelse vil helst unngå å tenke på den eller snakke om den.

Men en som sliter med posttraumatiske reaksjoner, vil ofte ha stor nytte av en grundig bearbeidelse av hendelsen. Derfor må terapeuten tørre å spørre.

Det mener forsker Kristin Alve Glad ved NKVTS.

- Hvis vi klinikere unngår å spørre klientene om deres traumatiske opplevelser og reaksjoner, risikerer vi å formidle at det er farlig å snakke om. Vi risikerer også å forsterke tanken om at ingen verken tåler eller orker å høre om det de har opplevd, sier Glad.

Hun har nylig skrevet en artikkel om dette temaet i Tidsskrift for Norsk Psykologforening 12/2013.

Der skriver hun om hvordan klientens egen fortelling om den traumatiske hendelsen, gir han eller henne muligheten til å utforske opplevelsen i trygge rammer. 

Dette hjelper klienten med å lage en sammenhengende, håndterbar og meningsfull historie om hendelsen, istedenfor at den føles fragmentert, overveldende og uforståelig.

Forklar hvorfor og hvordan

Noen har fortalt historien sin mange ganger før de oppsøker en psykolog, og er ofte skeptisk til om det er nyttig å snakke enda mer om den.

- Derfor er det viktig å forklare hvorfor vi skal jobbe direkte med traumehistorien og hvordan dette kan redusere de posttraumatiske plagene, sier Glad.

Hun understreker at terapeuten må forklare hvordan arbeidet skal foregå, slik at klienten er forberedt på hva som kommer til å skje underveis.

- Som et åpent sår

– Mari, en kvinne i slutten av 20-årene, kom til meg fordi hun hadde sterke posttraumatiske reaksjoner etter å ha blitt ranet, forteller Glad.

– Da jeg hadde forklart henne om hvordan vi skulle arbeide med traumenarrativet, spurte hun: «Det er vel ikke sånn at jeg kommer til å gå ut herfra som et åpent sår?». Dette illustrerer hvor sårbar hun følte seg, og hvor viktig det er at vi bruker tid på å utforske klientens forventinger til traumearbeidet.

Etter at Glad og klienten hadde gått gjennom traumehistorien hennes flere ganger – noen ganger hele historien, og andre ganger kun det øyeblikket hun opplevde som det verste, sa hun: «Jeg merker ikke så mye til det i dagliglivet, det kjennes mer naturlig når jeg snakker om det; det gjør ikke så vondt lenger».

– Vi som er klinikere må skaffe oss god kunnskap om traumebehandling slik at vi kan arbeide med klientens traumehistorie uten å være redd for å gjøre vondt verre, konkluderer Glad.

Referanse:

Kristin Alve Glad: «Det er vel ikke sånn at jeg kommer til å gå ut herfra som et åpent sår?» En kasusbeskrivelse av det terapeutiske arbeidet med traumenarrativet. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 12/2013. Sammendrag

29 Dec 2013

vi tar en struts i desember

Rundt jul og nyttår er det god økonomi og kaloririk mat som gjelder for mange. Selv om verken lommeboka eller magen har godt av det.

Bekymre seg er det færre som har gjort. Vi stikker hodet i sanden som en struts, for å slippe å få øye på det ubehagelige.

Dette er noe vi mennesker åpenbart er motivert for å gjøre, mener et team av psykologer ved Universitetet i Sheffield.

”Strutse-problemet” kaller de britiske forskerne det.

– På denne tiden av året er det svært mange mennesker som helt bevisst ikke sjekker bankkontoen sin, går opp på en badevekt eller sjekker kaloriinnholdet på baksiden av ribberullen, sier briten Thomas Webb som ledet forskergruppen.

Det pardoksale er at de samme menneskene ofte sier at de ønsker å ha kontroll med både økonomi og kaloriinntak.

Mennesker er sånn

– Hypotesen i forskningen vår er at vi mennesker har et spesielt anlegg for å opptre som den beryktede strutsen. At vi noen ganger stikker hodet ned i sanden, for å slippe unna informasjon og fakta, sier Webb i en pressemelding.

Selvfølgelig finnes det også andre grunner til at folk ikke følger med på vekta eller på regningene som kommer i postkassa. For eksempel kan både kaloritabeller og strømregninger være vanskelige å forstå.

– Men en god del mennesker unngår rett og slett å ta til seg informasjon de egentlig trenger, konstaterer Webb.

De stikker heller hodet i sanden.

Penger, kalorier, alkohol og miljø

For hvis vi lar være å følge med, slipper vi nemlig også unna de negative følelsene som er knyttet til handlingene våre. For eksempel slipper du å få vite hvor mye penger du egentlig har brukt.

Motivert uoppmerksomhet, kaller psykologene ved Universitetet i Sheffield dette fenomentet.

I en britisk finansundersøkelse viste det seg at blant de som daglig er bekymret for økonomien sin, var det bare 10 prosent som sjekket økonomien sin minst en gang i løpet av en måned.

Tilsvarende manglende motivasjon for å følge med på kaloriinntak, er det funnet blant overvektige som ønsker å gå ned i vekt. Blant diabetikere som bør måle blodsukkeret sitt. Blant alkoholikere som ønsker å drikke mindre. Og blant miljøbevisste mennesker som ønsker å forbruke mindre.

For alle disse menneskene er det ikke mangel på informasjon som er problemet. Altså må det være noe annet.

De vanskelige endringene

Å skape varig endring i menneskers livsstil og adferd, viser seg ofte svært vanskelig.

Dette bekreftes nå gjennom stadig mer internasjonal forskning, ikke minst i sammenheng med overvekt og fedme, men også økonomi, miljø og andre områder endring er ønskelig.

Thomas Webb mener at dette stiller samfunnet overfor store utfordringer.

Forskningsprosjektet i Sheffield har som må å gi svar på hvorfor så mange mennesker i samfunnet, er så lite motiverte for å følge med på framdriften mot relativt klare mål de har satt seg og ønsker å nå.

Forskerne håper å kunne gi bedre råd om hvordan flere av oss kan få kontroll med både penger, kalorier, diabetes og alkohol.

PS:  Å hevde at strutsen i Afrika stikker hodet ned i sanden for å slippe å se seg omkring, er å gi den store fuglen et ufortjent dårlig rykte. Det ville ha vært en elendig strategi i møtet med rovdyr. Opphavet til myten kan være at struts noen ganger legger seg ned og spiller død, om den ikke greier å løpe fra store rovdyr.

Referanse:

Thomas L. Webb, Betty P. I. Chang and Yael Benn: The Ostrich Problem’: Motivated Avoidance or Rejection of Information About Goal Progress. Social and Personality Psychology Compass 7/11 (2013): 794–807, 10.1111/spc3.12071. Se artikkelen i fulltekst (pdf)

29 Dec 2013

vil lære sykepleie på mobil og nettbrett

Studentene Malin Theissen og Emilie Vinnes, som går andre året på sykepleierutdanningen ved UiS, er begeistret for de elektroniske kompendiene.

De er klare på hva som er fordelen med læringsverktøyet:

– E-kompendiene konsentrerer seg mer presist om det vi skal lære. Vi jobber mer målrettet. Og vi kan sitte på bussen eller hvor som helst og se og høre det vi skal lære. Vi trenger ikke dra på tunge tekstbøker, men har tilgang via pc, Ipad og mobil, sier Vinnes.

– E-kompendiene gir deg en annen følelse av det du skal lære. De er veldig visuelle og lette å bruke. Vi bruker dem hver dag, sier Theissen.

Ifølge en ferske studien fra sykepleierstudiet ved Universitetet i Stavanger danker e-kompendier ut både tradisjonelle læringsverktøy og andre elektronisk støttede verktøy.

Først ute med nettutdanning

Det er universitetets egen avdeling for nettbasert opplæring, NettOp, som har utviklet elektroniske kompendier, såkalte e-kompendier, basert på en kombinasjon av pdf- og flash-teknologi.

Nyvinningen ble gjort i forbindelse med at Universitetet i Stavanger i 2009 var først i landet med å kunne tilby sykepleierutdanning på nett.

Ifølge en fersk studie fra sykepleierstudiet ved Universitetet i Stavanger danker e-kompendier ut både tradisjonelle læringsverktøy og andre elektronisk støttede verktøy.

(Foto: NettOp/UiS)

Den første faglæreren som var med i produksjonen av disse e-kompendiene, var førsteamanuensis Brynjar Foss ved Institutt for helsefag.

Etter noen år med bruk av e-kompendiene som ett av flere læringsverktøy ville han finne ut mer om effekten av det nye tilbudet. 

Begeistring over år

Foss undersøkte hvilke læremidler sykepleierstudenter foretrekker framfor andre. Hele 349 studenter, fordelt på 2009-, 2010- og 2012-kullet, ble bedt om å rangere ulike læremidler etter hvor fornøyde de var med dem.

I undersøkelsen havnet e-kompendiene desidert øverst, med en poengsum langt over flere av de andre alternativene.

Hele 85 prosent av studentene svarte at de syntes e-kompendiene var svært gode som læringsverktøy, mens 14 prosent mente de var gode. Dernest foretrakk studentene forelesninger, digitale flervalgsprøver, oppgaveløsning i grupper og så podcast på Itunes U.

– Det store antall studenter som rangerer e-kompendier høyest, holder seg stabilt over flere år. Samtidig ser vi at de to siste kullene er mest begeistret. Disse studentene var blant de første som daglig fikk bruke datamaskiner på videregående skole, så det kan spille inn her, sier Foss.

Overrasket over podcast

Brynjar Foss.

(Foto: UiS)

Han er samtidig noe overrasket over at podcast ikke havner helt i toppen sammen med e-kompendiene i denne undersøkelsen.

– En del studenter, om lag 30 prosent, brukte ikke podcast som læringsverktøy. Podcast var heller ikke et alternativ for kullet fra 2009, så utvalget er noe mindre. En forklaring kan være at podcastene som kan lastes ned til pc eller mobil, består av de samme lydfilene som allerede finnes i e-kompendiene, sier Foss.

Samtidig er han mindre overrasket over de verktøyene som kom dårligst ut, nemlig oppgaveseminarer, diskusjonsforum på nett og tekstbøker.

– Om e-kompendiene faktisk fremmer læring, er vanskelig å fastslå, men det er i hvert fall det læringsverktøyet som studentene selv er mest fornøyde med, sier biologen, som samtidig anbefaler studentene å supplere e-kompendiene med andre læringsverktøy.

Referanse:

Foss B, Oftedal BF, Løkken A (2013). Rich media e-compendiums: A new tool for enhanced learning in higher education. European Journal of Open, Distance and E-Learning 16(1): 102-114.

29 Dec 2013