Monthly Archives: December 2013

hvilken mat gjør deg fortest mett?

Blir du mest mett av å spise flytende eller fast føde?

Det skal danske og norske forskere finne ut av i et nytt prosjekt.

De skal undersøke hvordan man kan påvirke metthetsfølelsen gjennom mat med ulik konsistens.

Forskerne vet at matens struktur har stor betydning for fordøyelsen, følelsen av metthet og opptaket av energi, men de mangler kunnskap om nøyaktig hvordan dette henger sammen.

– Det er noen indikasjoner på at fast føde gir bedre metthetsfølelse. Det vi vil vite mer om, forteller Richard Ipsen, som er professor ved Institut for Fødevarevidenskab ved Københavns Universitet.

Verktøykasse av mat

I første del av prosjektet vil forskerne utvikle en rekke modell-matvarer, som alle inneholder de samme mengdene protein, karbohydrater og fett.

Ved å bruke forskjellige produksjonsmetoder vil de utvikle matvarer med samme innhold, men med svært forskjellig struktur og konsistens. Det kan blant annet være ulik varmebehandling av proteiner, som påvirker hvordan maten blir brutt ned i kroppen.

– På den måten vil vi lage en slags verktøykasse med forskjellige matvarer som har samme næringsstoffer og samme mengde energi, men som har ulik struktur. Det vil være alt mellom flytende og fast føde, forklarer Ipsen.

Konsistensen vil variere mellom saft og juice, via noe som minner om pudding og yoghurt, til noe som ligner kjeks.

Avslører metthet

Forskere vil deretter teste hvordan de forskjellige strukturene påvirker metthetsfølelsen og energiopptaket. Først skal maten testes på mus, deretter vil noe av den bli prøvd ut på mennesker.

Forskerne vil se på testpersonenes egne vurderinger, sammen med blodprøver for sjekke kroppens hormonrespons.

Dessuten vil de undersøke om den samme mengden energi blir tatt opp, og om det påvirker metthetsfølelsen.

– Man kan forestille seg at næringsstoffer i flytende mat blir tatt opp raskere og mer effektivt, men at fast føde metter mest, sier Richard Ipsen.

Ny mat gir nytt håp

Håpet er at resultatene fra prosjektet skal brukes til å utvikle mat som kan hjelpe med å styre folks metthetsfølelse.

– Vi vil gjerne forstå og styre metthetsfølelsen bedre – både hos folk som spiser for mye og folk som spiser for lite, forteller Ipsen.

Resultatene kan også komme til hjelp for eldre mennesker som ofte har problemer med å få i seg nok næring.

Prosjektet starter sommeren 2014 og varer i fem år. Blant deltakerne finner vi både ernæringseksperter, biologer, kjemikere og fysikere. Finansieringen kommer fra Det Strategiske Forskningsråd i Danmark.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

29 Dec 2013

forventninger påvirker rusen

En sentral teori om rus går ut på at rusmidler først gir nytelse og velbehag, men over tid endrer virkning, og brukes så for å lindre ubehaget som følger av rusbruken.

– I begge tilfeller er det snakk om en forventning om forbedring, men utgangspunktet er ulikt. I begynnelsen kan rusen brukes til å gjøre noe godt enda bedre.

– Etter en tid endres funksjonen til smertelindring. Nullpunktet forflytter seg, forteller hjerneforsker Siri Leknes ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Når rusmidler misbrukes over tid, kan nullpunktet bli negativt, slik at man må bruke rus for å komme opp på nøytralt nivå.

– Rusavhengige som er edru, kan ha det ganske fælt. Da har rusmiddelet gått fra nytelsesmiddel til lettelsesmiddel, sier Leknes.

Nesespray for nytelse

Leknes har ledet et forskningsprosjekt i samarbeid med Universitetet i Gøteborg som undersøker forholdet mellom nytelse og lettelse.

30 friske forsøkspersoner ble vist en video om en nesespray som inneholdt oksytocin, som både skulle gi velbehag og dempe smerte. Nesesprayen forsøkspersonene fikk var placebo, altså uten virkestoffer.

Det forskerne var interessert i, var forventningene og hvilke effekter de hadde på hjernen. Etter sprayen fikk forsøkspersonene kjenne både behagelig berøring og smertefull, men ufarlig varme.

– Vi skapte en forventning hos forsøkspersonene om at nesesprayen skulle gjøre en god berøring bedre, og en vond berøring mindre vond, forteller Leknes.

På denne måten kunne de studere det som skjedde i hjernen, men med to forskjellige utgangspunkt. Den ene dagen forventet forsøkspersonene forbedring av situasjonen ved at smerten skulle bli mindre.

Den andre dagen forventet de forbedring av noe allerede behagelig – berøring med en børste som etterligner en varm hånd. Forsøkspersonenes hjerner ble samtidig avbildet i en MR-maskin.

– De som opplevde smertelindring begynte med negativt nullpunkt, mens de som fikk forbedret en behagelig berøring hadde et positivt nullpunkt, sier Leknes.

Skaper lindring ut fra forventing

Det forskerne fant ut, var at når personene forventet mindre smerte, var det mindre aktivitet i de sensoriske delene av hjernen. Når de derimot forventet mer velbehag, økte den sensoriske aktiviteten.

– De forventet forbedring, og opplevde forbedring. Men det var forbedring skapt av motsatte effekter i hjernen, forteller Leknes.

Områder i hjernen man fra før av vet er viktige for rus og misbruk, som nucleus accumbens og amygdala, ble aktivert både i de smertefulle og behagelige situasjonene. At hjernen skaper nytelse eller lindring ut fra hvilke forventninger den har, kan gi viktige innsikter i rusforskningen.

– Vi bør vite om det vi behandler hos rusmisbrukere er rene nytelsesprosesser, eller om vi heller skal fokusere på å behandle pasientene slik at de ikke får det samme behovet for lettelse, sier Leknes.

Hjernen påvirkes av forventinger om forbedring, uavhengig om det er smerte eller lindring, og behandler sanseinformasjon for å møte disse forventningene. Mye av den eksisterende forskningen baserer seg på rus som ren belønning.

– Rus som lindring av ubehag har fått mindre fokus, men bør komme bedre fram i fremtidig forskning, mener Leknes.

29 Dec 2013

mattilsynet advarer mot deodorant-bruk

Mange bruker antiperspirant daglig og får i seg langt mer aluminium fra dette enn fra andre kilder, ifølge Mattilsynet. De melder at Vitenskapskomiteen for mattrygghets (VKM) beregninger viser eksponering som er 30-50 ganger høyere enn det som blir vurdert som helsemessig forsvarlig. Opptaket kan være enda høyere for folk som bruker antiperspirant på barbert hud.

- Vi er bekymret for den totale mengden aluminium vi får i oss, både fra kosmetikk, mat og andre produkter. Antiperspiranter viser seg å være den største kilden til den aluminiumen vi får i oss gjennom kosmetikk, sier seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet.

Seniorforsker Berit Granum ved Folkehelseinstituttet satt i faggruppen som utarbeidet vurderingen for Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

– Vi har konkludert med at befolkningen i snitt ikke får i seg for mye aluminium gjennom mat og drikke. Legger vi til kosmetikk viser undersøkelsen at de som i tillegg bruker antiperspirant, kan få i seg for mye aluminium. I deodoranter er aluminium den ingrediensen som skal gjøre at du ikke svetter, sa hun da vurderingen var klar.

Ønsker grenseverdi

Mattilsynet vil nå ha på plass en europeisk regulering.

– Vi ønsker at EU skal utarbeide grenseverdier for aluminium i antiperspiranter. I tillegg mener vi at forbrukere bør gjøres kjent med risikoen ved disse produktene. Da kan forbrukere selv velge hvor viktig disse produktene er for dem og hvor ofte de mener de trenger å bruke disse. Man kan enkelt redusere eksponeringen for aluminium ved å redusere antall påføringer, sier seksjonssjef Merethe Steen.

- Produktsikkerhet sterkt vektlagt

Administrerende direktør Finn Rasmussen i Kosmetikkleverandørenes forening svarer følgende på om folk bør begrense bruken av antiperspirant som inneholder aluminium:

– Kjøper du kjente merkevarer skal disse være grundig vurdert med tanke på alle innholdsstoffer og virkningen disse har. Produktsikkerhet er sterkt vektlagt av kosmetikkindustrien, og produktene skal ikke medføre helsefare ved normal og påregnelig bruk.

- Er det grunnlag for å advare mot daglig bruk av antiperspirant?

– Vi har ingen informasjon som skulle tilsi det på dette tidspunkt. Studien som ble gjennomført av VKM i vår er oversendt EUs vitenskapelige komite SCCS og vil bli tatt med i vurderingen når en anbefaling er ventet fra SCCS i begynnelsen av 2014.

- Mattilsynet vil at EU utarbeider grenseverdier for aluminium i antiperspiranter. Er det noe dere ønsker velkommen?

– Vi støtter alle tiltak som bidrar til fortsatt trygge produkter for forbrukerne, sier han.

29 Dec 2013

ufarlig å overspise – hvis du mosjonerer

Mens tidligere studier har vist at bare noen få dager med overspising og lite aktivitet kan ha varig negativ effekt på kroppen, kan funnene til britiske forskere dempe noe av den dårlige samvittigheten med julefråtsing skriver Dagens Medisin.

De har gjengitt en artikkel fra The Journal of Psyhcology der forskere fra Universitetet i Bath i Storbritannia har fått 26 friske voksne menn til å overspise i en uke. De måtte alle spise 50 prosent eller mer enn hva de vanligvis gjør daglig.

Halvparten av deltakerne skulle bare spise og holde seg inaktive.

Den andre gruppen skulle jogge 45 minutter daglig. Men for at det skulle bli reelt, måtte denne gruppen overspise med omtrent like mange kalorier ekstra som de forbrant under treningen.

Og selv om begge gruppene fikk økt fettlagring, det vil si la på seg, la løpegruppen på seg betydelig mindre, selv om de spiste mer enn de andre.

Men viktigere helsemessig: de som trente fikk ikke en usunn forverring av blodsukkerkontrollen. Det gjorde gruppen med sofasliterne. Denne gruppen fikk også en økt insulinresistens etter bare en uke.

Det gjorde ikke joggerne.

Studien bekrefter dermed også tidligere forsking som hevder det er sunnere å være feit og veltrent enn tynn og utrent.

Den største her er en studie i USA, «changes in CVD risk factor in the activity conseling trial», gjengitt i International Journal of general Medisin, som viser at du uavhengig av vektreduksjon får nedsatt sykdomsrisiko når du trener. Studien fulgte 874 personer i alderen 35-74 år.

– Hvis du står overfor en periode med overspising og inaktivitet denne julen, viser vår studie at en daglig treningsøkt vil motvirka mange av de negative endringene i måten kroppen håndterer sukker, selv om du fortsatt går opp i vekt, sier en av forskerne bak studien i Bath, James Betts, i en pressemelding.

Med andre ord, du kan spise omtrent så mye du vil, bare du kommer deg ut og svetter litt hver eneste dag.

28 Dec 2013

mange gravide bruker naturmedisiner

Nærmere 9500 kvinner i 23 land har deltatt i en internasjonal undersøkelse, ledet av forskere ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO).

Studien viste at 29 prosent av de gravide kvinnene hadde brukt ulike naturmedisiner.

Svært mange gjorde det på eget initiativ, uten samråd med helsepersonell.

I fire nordiske land hadde en stor andel av de gravide brukt naturmedisiner, fant forskerne i denne undersøkelsen: Island (35 prosent), Norge (17 prosent), Finland (9 prosent) og Sverige (4 prosent). 

134 ulike urter

Studien er gjort blant kvinner i Europa, Nord-Amerika og Australia.

Vanligst var det å bruke naturmidler i Russland (69 prosent), Øst-Europa (52 prosent) og Australia (44 prosent).

Forskerne fant at de gravide kvinnene til sammen hadde brukt 134 forskjellige urter.

Vanligst var ingefær (mot kvalme), tranebær (mot urinveisbesvær), valeriana (for søvn/beroligende) og bringebærblad (for en lettere fødsel).

– Vi ønsket både å finne svar på hvor utbredt det er med bruk av naturmidler i svangerskapet og om det er de samme urtene som blir brukt av gravide i forskjellige land, forteller farmasiprofessor Hedvig Nordeng ved UiO.

Dette er første gangen at forskere har gjort en så omfattende internasjonal undersøkelse av gravides bruk av naturmedisiner.

Hvorfor naturmidler?

– Naturmidler kan kanskje appellere til gravide, fordi mange ser på dette som et tryggere alternativ enn konvensjonelle legemidler. Men i realiteten vet vi svært lite om både effekt og sikkerhet av slike midler for mor og barn, advarer Nordeng.

– Det er viktig å vite hvilke naturmidler gravide bruker. Slik kan vi avdekke potensielt uheldig bruk.

– Det er også interessant å kartlegge hvem som anbefaler de gravide å bruke naturmidler. Er det helsepersonell, familie eller venner? Eller skjer det på kvinnenes eget initiativ?

I studien oppga hver fjerde naturmedisinbruker at en lege hadde anbefalt bruken. Men det vanligste var at kvinnen brukte naturmedisinen på eget initiativ.

Helsepersonell bør vite

Mange bruker trolig naturmedisinene uten å informere helsepersonell.

– Helsepersonell bør ha kunnskap om dette. De bør også være tilgjengelige for å diskutere bruk av naturmidler med den gravide kvinnen.

– Mer kunnskap om effekt og sikkerhet av slike midler i svangerskapet er også nødvendig. Slik kan uheldig bruk av naturmidler i svangerskapet unngås, sier Nordeng.

Studien ble gjennomført i 2011 og 2012 ved hjelp av et nettbasert spørreskjema. Nettskjemaet var tilgjengelig via lenker fra annonser på de vanligste internett-sidene for gravide og småbarnsmødre i deltagerlandene i Europa, Nord-Amerika, Australia og Russland.

Studien er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Hospital for Sick Children i Toronto, Canada.

Referanse:

Deborah A Kennedy, Angela Lupattelli, Gideon Koren, Hedvig Nordeng: ”Herbal medicine use in pregnancy: results of a multinational study”.
 

28 Dec 2013

bra å trene selv om du legger på deg

Ribbe, pepperkaker og juleøl kan legge seg på sideflesket. Men det er ingen grunn til å la være å trene i jula av den grunn.

Ny studie fra britiske University of Bath viser at trening kan motvirke negative effekter på kroppens forbrenning, selv om du samtidig spiser så mye at du legger på seg.

I undersøkelsen ble 26 menn i alderen 18 til 32 satt til å overspise i en periode på sju dager. Deltagerne var i utgangspunktet i god fysisk form.

Med og uten trening

Halvparten av gruppa ble satt på et program med redusert fysisk aktivitet. Disse gikk med skritteller og fikk gå maks 4000 skritt om dagen, samtidig som kaloriinntaket skulle øke med femti prosent.

Den andre halvparten skulle være fysisk aktive, og ble bedt om å trene 45 minutter på tredemølle hver dag.

Treningsgruppa fikk på individuell basis gitt en diett med enda flere kalorier enn gruppa som ikke trente. Dette skulle dekke det økte kaloribehovet som gikk med til treningsøktene.

Økte i vekt

Begge grupper gikk opp i vekt, noe som var hensikten med studien. Det var særlig magen som vokste, noe som ble vist ved å måle livvidden på deltakerne.

Gruppa med lite aktivitet gikk opp 2,7 kilo i gjennomsnitt på en uke, mens treningsgruppa ble 1,6 kilo tyngre i snitt.

Blodprøver og andre tester viste hvordan kroppene deres reagerte. Deltakerne som ikke trente, ble mindre følsomme for insulin. Det kan på sikt gi insulinresistens, som henger sammen med overvekt.

Deltakerne i treningsgruppa fikk ikke samme reaksjon på insulin, selv om også denne la på seg.

Trening forebygger

- Dette er en interessant studie, sier professor Arild Chr. Rustan ved Avdeling for farmasøytisk biovitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han sier at resultatene ikke er uventet. Forskerne vet at om vi spiser mye og legger på oss, kan det også få negative konsekvenser for forbrenningen av sukker og fett i kroppen.

I studien ble det påvist at cellene i kroppen reagerte dårligere på insulin etter bare sju dager med høyt kaloriinntak. I gruppa som trente daglig, oppsto imidlertid ikke denne negative effekten. Det ble også tatt prøver som påviste endringer i fettvevet.

- Studien viser at trening har en forebyggende effekt, sier Rustan.

Kan motvirke

Både diabetes type 2 og tilstanden kjent som metabolsk syndrom knyttes til at cellene i kroppen over tid reagerer dårligere på insulin. Derfor er forskere opptatt av å finne ut hva som kan motvirke utvikling av insulinresistens.

Trening kan ha en viktig effekt i seg selv, uansett om man skulle gå litt opp i vekt.

- De fleste spiser kanskje litt mer enn vanlig i jula. Dersom du samtidig greier å opprettholde fysisk aktivitet, vil det sannsynligvis ikke føre til skadevirkninger, sier Rustan.

Han understreker en uke fra eller til ikke betyr så mye. Om du  vil ha en god effekt av trening, er det noe må gjøre jevnlig og regelmessig. Det samme gjelder kostholdet.

Det er dagligkosten som betyr noe, og om du vil gå ned i vekt er det beste en kombinasjon av fysisk aktivitet og færre kalorier.

Den britiske studien er publisert i tidsskriftet The Journal of Physiology.


Referanse:

Jean-Philippe Walhin mfl.: “Exercise counteracts the effects of short-term overfeeding and reduced physical activity independent of energy imbalance in healthy young men,” The Journal of Physiology, 15. desember 2013 (online before print 28. oktober 2013).

28 Dec 2013

søvn: døgnrytmen styrer mennesker og dyr

Fortreffeligheten av å stå opp tidlig har vært forfektet helt siden antikken.

«Det er godt å være oppe før daggry, for slike vaner bidrar til helse, rikdom og visdom», påstod Aristoteles.

Han fikk støtte av puritaneren Benjamin Franklin som skrev boka «Tidlig i seng og tidlig opp er nyttig både for sjel og kropp, eller Å stå opp tidlig – en naturlig, sosial og religiøs plikt».

Å stå opp tidlig har blitt sett på som noe særlig fromt og aktverdig. Et tegn på et hardtarbeidende og gudfryktig menneske, i motsetning til de late menneskene som foretrekker kvelden. 

Men hvem har egentlig bestemt at å stå opp tidlig er typisk menneskelig? 

Både Aristoteles og Franklin kan roe ned selvgodheten. Når på døgnet vi må sove, og hvor mye søvn vi trenger, har lite med hvor dydsmønstret eller arbeidsomme vi er.

Det bestemmes av vår indre biologiske klokke – døgnrytmen.

– Alt fra alger til mennesker har en døgnrytme, og har hatt det siden tidenes morgen. Rytmen styres i stor grad av lys og vekslingen mellom natt og dag, men dette varierer fra art til art, forklarer Karl-Arne Stokkan, biologiprofessor ved UiT.

Han har forsket på døgnrytmer hos arktiske dyr, og midnattssolen og mørketidens påvirkning av dyrenes søvnmønster.

Hos mange dyr som hører hjemme i Arktis, for eksempel reinsdyr, er det vanskelig å spore noen døgnrytme når midnattssolen står på sitt høyeste. Reinens døgnrytme styres i stor grad av lyset, ifølge Stokkan.

Slaver av døgnrytmen

Alle mennesker har individuelle variasjoner i sin personlige døgnrytme, men mennesket som art har store fellestrekk som utviklet seg den gang mennesket levde utelukkende i tropene.

Siden natt og dag er like året rundt i tropiske strøk, er vår døgnrytme relativt lik året rundt, i motsetning til mange dyr som lever i polare strøk.

Menneskets døgnrytme styres ikke i like stor grad av lyset, og mennesker som lever nord for polarsirkelen sover ikke særlig mye lengre om vinteren enn om sommeren, selv om det kanskje kjennes sånn ut.

Lys er allikevel en viktig faktor, og hjelper oss med å holde vår indre rytme i takt med soldøgnet.

Vi har selv ikke mulighet til å overstyre den indre biologiske rytmen i særlig grad, selv om det skulle passe livsstilen vår bedre. Vi kan forskyve døgnet vårt over tid, men hopper vi mye fram og tilbake, vil det få negative innvirkninger.

– Generelt sett så er vi slaver av døgnrytmen vår. Søvnbehovet styres av vår indre klokke, og vi kan ikke selv bestemme helt og fullt når det passer oss å sove, sier Stokkan.

Mangel på søvn er helsefarlig

– Skiftarbeid for eksempel vil skape konflikter mellom vår indre rytme og den døgnrytmen vi påtvinger kroppen som resultat av ugunstig arbeidstid. Dette leder til dårlig søvn, og mye forskning tyder på at det gjør oss syke. Blant annet har studier vist en økt forekomst av brystkreft hos flyvertinner, sier Stokkan.

Generell mangel på søvn kan føre med seg en rekke uheldige helsekonsekvenser som fedme, hjertesykdommer, kreft, psykiske lidelser, diabetes og selvsagt generell tretthet.

En god natts søvn er også avgjørende for mange viktige prosesser i kroppen vår. Uten søvn går maskineriet fort i stå.

Men å måtte sove er for mange mennesker et irritasjonsmoment. Egentlig hadde du jo mest lyst å lese ferdig boka, jobbe litt mer på prosjektet med deadline i overmorgen, eller se enda en episode av Downton Abbey.

At søvn er en livsviktig og allmenn del av det å leve får vi til de grader bekreftet hos dyrene.

Finurlige søvnløsninger

For mange dyr kan en lur koste dem livet. Det å være seg ubevisst sine omgivelser er ofte regelrett livsfarlig, men allikevel ikke farligere enn ikke å sove.

Dermed har dyreriket utviklet en endeløs rekke med finurlige løsninger for å gjøre søvnperioden minst mulig farlig.

Noen marine pattedyr som er avhengige av jevnlig å komme opp til overflaten for å puste, sover bare med halve hjernen om gangen.

Antiloper sover i flokk, der de ytterste antilopene til en hver tid holder seg våkne og på utkikk etter rovdyr. I løpet av natten skifter de på å sove ytterst, slik at alle får nok søvn.

Ender sover alltid med ett øye åpent, på evig utkikk etter potensielle fiender.

Og neste gang du legger deg i den trygge senga di, i det trygge huset, husk å ofre en tanke til indusdelfinen, en blind elvedelfin som har et meget godt utviklet sonarsystem.

Delfinen lever i ei stri pakistansk elv, der den må svømme kontinuerlig for å overleve. Selv med halve hjernen våken hadde den risikert å bli truffet av trestammer eller andre ting som dukker opp i den strie strømmen.

Indusdelfinen har løst problemet med hundrevis av mikroblunder på cirka ett minutt. Til sammen utgjør disse mikroblundene rundt syv timer i døgnet, og gjør indusdelfinen til kongen av power naps.

Dyr i dvale våkner for å sove

Dyr som går i dvale får jo rikelig med avslapping og energisparing i løpet av vinteren, men selv disse dyrene er avhengig av jevnlig søvn i vintermånedene.

– Forskning tyder på at dyr som går i hi «våkner opp» flere ganger i løpet av vinteren, der formålet med denne oppvåkningen er å sove en stund. Det koster mye energi å våkne opp fra dvale, så det tyder på at søvnen bringer med seg noen livsviktige fordeler som gjør det verdt det. Det kan jo ikke bare være energisparing, for da hadde det vært mer effektivt å bare forbli i dvale, sier han.

Søvn er så viktig at absolutt alle levende vesener har innbakt en hvilepause i sin daglige rytme.

Bakterier og planeter har daglige perioder av innaktivitet. Bier sover 6-8 timer i døgnet inne i bikuben. Gullfisk sover, selv om de ikke lukker øynene.

Ikke all denne hvileaktiviteten kan med rette kalles søvn slik vi opplever den. Det er vel tvilsomt at amøber drømmer, og kan man egentlig vekke en kaktus?

27 Dec 2013

hvor ofte bør man vaske seg?

Noen synes det holder å dusje et par ganger i uka, mens andre er helt avhengig av en daglig morgendusj. 

Finnes det noen vitenskapelige retningslinjer for hvor ofte man bør vaske seg?

Så ofte vasker vi oss

Aller først skal vi ta en titt på statistikken.

Flere forskere påpeker at det bare for få generasjoner siden var normalt å vaske kroppen en gang i uken – eller langt sjeldnere.

– Vi har overlevd i tusenvis av generasjoner uten såpe og dusj.

– Det med å vaske seg ofte er en helt ny oppfinnelse som kom med industrialiseringen. På 1700-tallet luktet selv hoffet forferdelig, sier professor og dermatolog Jørgen Serup ved Bispebjerg Hospital. Han forsker på hvordan såpe påvirker huden.

I 2009 viste en spørreundersøkelse at halvparten av alle dansker badet eller dusjet seks–sju ganger i uken.

For to prosent holdt det med en gang i uken eller mindre.

Kan gi tørr hud

Vi skal først se på ulempene: For mye bading kan gå ut over huden vår.

– Det er et problem hvis man såper seg inn fra topp til tå hver eneste dag. Såpen fjerner hudens naturlige fettstoffer. Da kan man få tørr hud, sier Serup.

Han forteller at det er stor forskjell på hvor følsom hver av oss er.

– For basisvasken kan man nøye seg med å bruke vann på huden. Såpe er et kjemisk fremmed stoff som kan irritere huden, og man kommer umåtelig langt med bare vann, sier Serup.

Fjerner «gode» bakterier

En annen ulempe ved for hyppig vask er at det kan fjerne de «gode» bakteriene som sitter på huden og beskytter oss, forteller flere forskere.

Det har den amerikanske professoren Richard L. Gallo forsket på.

– Den mest negative siden ved å vaske seg, er at det fjerner noen av de naturlige bakteriene som hjelper kroppen vår med å bekjempe infeksjoner, forteller Gallo, som leder avdelingen for dermatologi ved det amerikanske University of California, San Diego.

Ingen helseeffekt 

Gallo får støtte fra professor og mikrobiolog Mogens Kilian fra Aarhus Universitet.

Kilian forklarer at forskere de siste årene har oppdaget at det sitter viktige og «gode» bakterier på huden.

– Vi lever normalt i full harmoni med bakteriene på hudoverflaten. Men vi har vært gjennom en periode da det nærmest ble en besettelse å fjerne alle bakterier hver dag.

– Det er en misforståelse. For det er faktisk mange positive effekter ved de bakteriene som bor på huden og på slimhinnene. Vi kan ikke leve uten dem, sier Kilian, som forsker på kroppens bakterier.

Han understreker at det er viktig å vaske hendene ofte for å unngå spredning av sykdomsbakterier, men ellers er det ikke noen helsemessige fordeler ved å dusje eller bade.

– Den naturlige balansen er optimal, og den skal vi ikke røre ved, sier Kilian.

Uenighet om effekt på bakterier

På Lunds Universitet forsker Ole E. Sørensen på hudens eget mikrobielle forsvar, men han er ikke enig i at såpe fjerner de «gode» bakteriene fra huden.

– Det er ikke noe som tyder på at de blir fjernet. Det har jeg ikke sett noen undersøkelser som viser. Men det er klart at hvis man såper seg inn fem ganger om dagen, så kan det være problematisk fordi man tørker ut huden, sier Sørensen.

Han påpeker at dette særlig gjelder de som bruker bleie. Det er Mogens Kilian også enig i, og dermed beveger vi oss over til fordelene ved å vaske seg.

– Det forholder seg helt annerledes for personer med urininkontinens eller avføringsinkontinens.

– Da kommer huden i kontakt med både bakterier og andre stoffer som ikke er naturlige. Det kan gi både irritasjon og sårhet. Da er ikke to ganger i uken nok. Da bør man vaskes grundig hver dag, og antakelig mer enn det, sier Kilian.

Fjerner dårlig lukt – og gir velvære

En annen fordel ved å vaske seg er at det fjerner vond lukt av svette, røyk eller matos. Forskerne påpeker at det er svært individuelt hvor ofte man bør vaske seg – avhengig av hvor aktiv man er og hvor mye man svetter.

– Det handler ikke bare om helse. Man vil jo helst lukte godt og dusjen gir en renhetsfølelse, som handler om velvære, sier dermatolog Jørgen Serup.

Det kan også være gunstig å få fjernet eventuelle uheldige stoffer som er kommet på huden, påpeker Sørensen fra Lunds Universitet.

– Det er klart at om man har vært i kontakt med kjemikalier eller andre stoffer som irriterer huden, bør de vaskes vekk. Ellers kommer det an på hvor skitten man er, og hva slags type skitt man har på kroppen, sier Sørensen.

Sunt å vaske seg?

Det er bred enighet blant forskerne om at hyppig håndvask kan forhindre smitte, men de vet ikke om det å vaske kroppen har noen effekt.

– Det korte svaret er at det ikke er dokumentert noen klar sammenheng mellom hvor ofte man dusjer og forekomsten av infeksjoner, sier overlege Brian Kirstensen fra Central Enhed for Infektionshygiejne på Statens Serum Institut.

Kroppshygienen kan slå begge veier når det gjelder infeksjoner.

– Hvis man skal på sykehus for en operasjon, er det best å ha ren hud. Men hvis man har ømtålelig hud og vasker seg hver dag, kan huden bli irritert og gi økt risiko for infeksjon, sier overlege Brian Kirstensen fra Central Enhed for Infektionshygiejne på Statens Serum Institut.

Stor forskjell

Men hva ble konklusjonen? Forskerne er i hvert fall enige om at det ikke finnes et enkelt svar som alle mennesker bør følge.

Den danske mikrobiologen Mogens Kilian fastslår at hvis man dusjer for å unngå sykdom – så kan man faktisk like godt la være.

– Det er ingen helseeffekter i å bruke såpe på kroppen, selv om industrien har prøvd å innbille oss det motsatte gjennom mange år. I virkeligheten bør man forstyrre hudens balanse så lite som mulig.

– Men det finnes jo andre grunner for å vaske seg hver dag – og det gjør jeg selv, men ikke for å fjerne bakterier fra huden. Jeg dusjer ganske enkelt fordi jeg liker det, sier Kilian.

Hudekspertens oppskrift

Den mest konkrete anbefalingen kommer fra hudlegen Jørgen Serup.

– Jeg anbefaler at man dusjer hver dag i tre–fem minutter og at vannet ikke er for varmt, sier Serup.

Han maner til forsiktighet med bruken av såpe.

– Man kan bruke mild såpe i armhulene og skrittet hver dag. På resten av kroppen kan man bruke såpe en eller to ganger i uken – alt etter om man har mer eller mindre sart hud. Hvis man har sart hud – for eksempel atopisk eksem – bør man bruke minst mulig såpe. Hvis man svetter mye, kan man bruke såpe oftere, fastslår Serup.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

27 Dec 2013

avdekker mutasjoner bak livmorhalskreft

HPV-vaksinen er et viktig forebyggende tiltak mot livmorhalskreft.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Genetiske endringer som oppstår ved livmorhalskreft er kartlagt av forskere i Norge, Mexico, USA og Kina. De har gjort viktige funn om hvordan sykdommen oppstår.

Data fra 115 pasienter, hvorav 100 er norske, inngår.

Forskere ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen har en sentral rolle i studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Ved hjelp av genetisk kartlegging har forskere funnet mutasjoner som ikke tidligere er påvist. Enkelte av disse variantene er tidligere funnet i andre kreftformer. Det kan gi håp om nye behandlingsformer mot livmorhalskreft.

Endringer i kreftceller

Forskerne sammenlignet genene i kreftceller med genene i friske celler fra samme kvinne for å finne hvilke mutasjoner eller endringer i cellenes gener som lå bak. Slike endringer, som ikke er arvelige, kalles somatiske mutasjoner.

Deretter undersøkte de om tilsvarende endringer fantes hos andre av pasientene.

Studien påviser åtte nye mutasjoner som ikke tidligere er knyttet til denne kreftformen. En av de nye genendringene er tidligere påvist i forbindelse med brystkreft, og det finnes kjente behandlingsmetoder mot denne mutasjonen.

Det betyr at det kan være håp om at noen pasienter med livmorhalskreft i framtida kan nyte godt av dette.

Mange rammes

Globalt er livmorhalskreft den tredje største kreftformen blant kvinner, og den vanligste blant kvinner under tretti år.

I Norge er forekomsten av livmorhalskreft redusert med 40 prosent siden 1950-tallet, takket være et effektivt screeningstilbud. Kvinner anbefales å ta en celleprøve hvert tredje år.

Tre av fire som får sykdommen overlever, opplyser Kreftregisteret. Det var vel 300 nye tilfeller av livmorhalskreft i Norge i 2011.

I mange fattige land mangler screeningprogrammer for livmorhalskreft. Globalt er dødeligheten betydelig høyere enn i Norge.

Internasjonalt samarbeid

Ved siden av de norske pasientene, inngår også data fra en gruppe på 15 meksikanske pasienter.

Professor Helga B. Salvesen ved Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen, er en av to forskere som har ledet arbeidet med studien.

Hun sier at denne typen internasjonalt samarbeid er viktig ved genetisk kartlegging av en slik kreftform.

- Ved å analysere data fra ulike befolkningsgrupper, kan vi oppdage mønster i sykdomsutviklingen i hele spekteret av menneskelig genetisk variasjon, sier Salvesen i en pressemelding fra Broad Institute.

Broad Institute er en del av universitetene Harvard og MIT i Boston, USA. Salvesen var gjesteforsker ved instituttet da studien ble gjennomført.

Sammenfall

Forskerne har ennå ikke det fulle og hele svaret på om livmorhalskreft oppfører seg på samme måte i alle land.

Den nye studien viser imidlertid stort sammenfall i genetiske variasjoner mellom de to pasientgruppene i Norge og Mexico.

Fattige land og mellominntektsland har flere tilfeller av kreft enn rike land. Det påpeker forsker Jorge Mendelez ved National Institute of Genomic Medicine i Mexico By.

Likevel blir bare små andeler av verdens samlede innsats brukt mot kreft i disse landene. Internasjonalt forskningsssamarbeid er helt nødvendig for å bedre bekjempe kreft også i fattige land.

HPV-infeksjon

Studien kaster også nytt lys over HPV-viruset (humant papillomavirus), som er den viktigste årsaken til livmorhalskreft.

HPV gir en infeksjon som immunforsvaret vanligvis tar seg av. I noen tilfeller kan viruset bli værende i kroppen og påvirke arvematerialet. Den nye studien viser sammenheng mellom HPV-påvirkede deler av cellenes gener og utviklingen av sykdommen.

- Våre funn tydeliggjør HPVs viktige rolle i utviklingen av livmorhalskreft, noe som igjen understreker betydningen av å bekjempe sykdommen ved å vaksinere mot HPV, sier professor Matthew Meyerson i pressemeldingen fra Broad Institute.

Meyerson har sammen med Salvensen ledet den nye studien. Han er tilknyttet Broad Institute og Dana-Farber Cancer Institute, også det i Boston, USA.

I Norge har jenter på 12 år fra 2009 blitt tilbud gratis HPV-vaksine som del av det norske vaksinasjonsprogrammet.


Referanse:
Akinyemi I. Ojesina et al.: ”Landscape of genomic alterations in cervical carcinomas”, Nature, 25. desember 2013. Se sammendrag.

27 Dec 2013

både ekte og falsk akupunktur hjalp mot kreftplager

AvAndreas R. Graven, Journalist, forskning.no

Det viser nye resultater av en mindre studie ved det velrenommerte amerikanske sykehuset Johns Hopkins Medicine.

Studien er publisert i tidsskriftet Cancer.

Funnene kan tyde på at troen på at man mottar en behandling i seg selv kan gi positive utslag. Forskerne testet ikke bare vanlig akupunktur, de undersøkte også effekten av liksom-akupunktur i en annen gruppe.

Der ble det brukt nåler som ikke gikk gjennom huden, men som ble plassert oppå huden 14 steder på kroppen. Disse nålene ga en prikkende følelse for å unngå at pasientene skulle kjenne om de fikk ekte akupunktur eller ikke.

Færre hetetokter

Både gruppen som fikk ekte og simulert akupunktur opplevde å få vesentlig færre hetetokter, som jevnt over også ble mildere.
Ingen hadde negative bivirkninger, heter det i en pressemelding.

47 kvinner som var gjennom overgangsalderen og som fikk medikamentell behandling mot brystkreft, deltok i studien.

I slik behandling av brystkreft benyttes medisiner kalt aromatasehemmere (AI). Disse stopper produksjonen av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen i den hensikt å knekke veksten av kreftceller.

Kvinnene i studien hadde fått slik behandling i minst én måned. Det er vanlig at kreftpasienter som behandles med AI opplever hetetokter, siden østrogenproduksjonen blir stoppet.

23 av pasientene fikk behandling med ekte akupunktur i åtte uker, mens 24 fikk den falske versjonen like lenge.

Forskerne samlet inn informasjon fra kvinnene om hvor ofte de hadde hetetokter, og de spurte også om humør, søvnkvalitet og engstelse ved studiestart, og etter fire, åtte og 12 uker.

Vesentlig forbedring

I gruppen som fikk ekte vare, altså nåler gjennom huden, så forskerne en vesentlig forbedring i humøret. Kvinnene rapporterte at hetetoktene kom sjeldnere og var i snitt rundt 30 prosent mindre intense.

Blant de som fikk liksom-akupunktur, så forskerne også en økning i livskvaliteten deres, og det var enda flere kvinner som fortalte om tilbakegang i de daglige hetetoktene. Faktisk rapporterte pasientene om en litt større reduksjon i hetetoktenes intensitet, nemlig på 54 prosent.

Et spørsmål som melder seg er om kun prikking i huden faktisk kan ha gunstig virkning rent kroppslig. Noe sikkert svar er det vanskelig å trekke av denne studien, mener forskerne.

Men de påpeker at forsøkene deres samsvarer med tidligere funn som viser at prikkingen kan være nok til å utskille naturlige kjemiske stoffer i kroppen, som gir bedring av symptomer.

ARTIKKELEN ER LEVERT AV FORSKNING.NO.

26 Dec 2013