Daily Archives: December 5, 2013

hjernebarken blir tynnere gjennom livet

Det skjer fysiske endringene i hjernebarken, og ikke minst i dypereliggende områder av hjernen, som hippocampus, etterhvert som årene går.

Hjernebarken blir tynnere, og hukommelsen vår blir dårligere. 

Nå har forskerne ved Universitetet i Oslo (UiO) funnet ut at reduksjonen i hjernebarken begynner tidlig i livet.

Knekkpunkt ved 60 år

Gjennom å følge en stor gruppe mennesker over tid, har de kunnet slå fast at endringene i enkelte hjerneområder øker rundt 60 årsalderen.

Det er da hjernen for alvor begynner å minke i volum.  

<![CDATA[
]]>

– Da går endringene raskere, iallfall i enkelte områder i hjernebarken. Når vi gjør hukommelsestester samtidig med MRI-undersøkelsene, får vi bekreftet at det for mange skjer noe på nettopp dette tidspunktet i livene våre, forteller Kristine B. Walhovd.

Hun er professor i nevropsykologi og leder forskningsgruppen for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon ved UiO, sammen med professor Anders M. Fjell.

Tar bilder av hjernen

Forskergruppen ved UiO følger nå rundt tusen personer i alderen 0 til 95 år.

Forskerne tar regelmessig bilder av hjernen til disse personene. Det gjør de med såkalt magnetresonanstomografi (MRI). Disse bildene gir detaljert informasjon om hvordan hjernen endrer seg i et livsløpsperspektiv.

Forskerne studerer også faktorer som fysisk aktivitet, vitaminer og fettsyrer.

Resultatene er spennende, mener Walhovd.

Fiskefett bremser svinnet

En artikkel med nye resultater er nå publisert i tidsskriftet Neurobiology of Aging.

Men det finnes også gode lyspunkter: Det er flere ting du selv kan gjøre for å bremse disse endringene.

– Våre data viser at fysisk aktive personer har mindre reduksjon i hjernebarken enn de som ikke er aktive. Det samme gjelder personer som driver mental trening.

– Vi ser også at de som har et høyere nivå av D-vitamin i blodet viste mindre tynning av hjernebarken.

– Det samme gjelder de som har et høyt nivå av den marine fettsyren DHA. 

– Personer med høyt kolesterol, viser derimot mer tynning av visse områder i hjernebarken, forteller Walhovd.

Studerer normale hjerner

Ekteparet Walhovd og Fjell startet denne forskningen for 15 år siden. Da var de fortsatt studenter. I dag leder de en forskergruppe på 15 fulltidsansatte personer.

– Mange forskere studerer syke mennesker. Vi har hele tiden vært interessert i tilsynelatende friske mennesker som lever normale liv.

– Vi vil vite hvordan hjernen vår utvikler seg gjennom livet. Dette er viktig å vite noe om, også for å forstå mer av sykdommer, sier Walhovd.

Stort aldersspenn

I tillegg til å bruke MRI, som tar bilder av hjerne og måler hjerneaktivitet, benytter Oslo-forskerne seg blant annet av hukommelsestester.

Hjerneforskningen deres er unik, fordi den følger så mange mennesker over et aldersspenn fra null til nesten hundre år.

Walhovd mener at det å følge mennesker over år, gir dem et materiale som er svært verdifullt for å forstå endringer i hjernen over tid.

Tidlige faktorer har betydning

Selv om hukommelsen først begynner å reduseres i godt voksen alder, er det nyttig å tenke på dette før man blir 60, forteller forskeren.

– Det er urealistisk å unngå aldersreduksjon i hjernen. Men det er mye du selv kan gjøre for å bremse prosessen. Dette dreier seg om typiske livsstilsforhold som fysisk og mental trening, og riktig ernæring.

Men det er også mange faktorer vi som enkeltindivider ikke har innflytelse over.

Mye av det som skjer i hjernen vår over tid, kan ha sammenheng med hva som skjedde før fødselen. Risikofaktorer er for eksempel å ha opplevd alvorlig rus i fosterlivet eller å ha blitt født med lav fødselsvekt.

– Effektene av disse faktorene kan virke gjennom livsløpet. Derfor er vi nå blitt stadig mer opptatt av å studere aldring i et livsløpsperspektiv, forteller Walhovd.

05 Dec 2013

fem grunner til at avslutningen av broen ikke henger på greip

Hver mandag kveld denne høsten har opptil 600 000 nordmenn fulgt med på tv-serien Broen 2. Den tiende og siste episoden endte med at de to hovedpersonene fikk stoppet et utbrudd av et luftbåret virus ved et klimatoppmøte i København.

Men hele opplegget var nokså søkt, mener Allan Randrup Thomsen, som er professor ved Københavns Universitet.

– Serien gir en svak gjenklang av noe som er riktig, og så er det en masse tullball, sier han – og oppgir fem grunner til det.

1. Virus er ikke synlige i mikroskop

Den første kollisjonen med virkeligheten oppstår når Saga Norén fra Landskrim Malmö besøker en rettsmedisiner som har oppdaget det farlige viruset, og han viser henne restene av viruset i et mikroskop.

– Det er fullstendig urealistisk. Virus er for små til å se i et mikroskop. Til nøds kunne hun ha sett celleforandringer viruset har ført til, forklarer Thomsen.

2. Virus blir oppløst

Det blir funnet rester av virus i et lik som har vært utsatt for eksperimenter, og som deretter har ligget i etsende lut over lengre tid.

– Det vil gå noe tid før liket er fullstendig oppløst, men selv før luten har trengt inn i kroppen, er det ikke realistisk at de finner rester av viruset, fordi vevet går i oppløsning av seg selv.

- I prinsippet kunne man kanskje ha funnet noe intakt vev til en biopsi etter en times tid, men om liket har ligget lengre i lut, vil det være umulig å finne viruset, forklarer Thomsen.

3. Urealistisk virus

Ifølge rettsmedisineren i Broen 2 fungerer viruset ved at det trenger gjennom cellemembranen og inn til de røde blodlegemene. Der reagerer det med hemoglobinet og muterer. Viruset i sin nye form angriper celleskjelettet og får cellen til å vokse. Deretter angriper det de indre organene.

Resultatet er en raskt økende hoste. Deretter begynner man å blø, først ut av kroppsåpninger, ører, nese og munn, før man dør av indre blødninger. Men det er ikke mulig, ifølge Thomsen:

– Viruset skulle angivelig formere seg i de røde blodlegemene, men disse har ikke ribosomer, som nesten alt liv trenger for å lage sine egne proteiner. Det gjelder også for virus, forklarer han.

Dessuten skal viruset ha mutert på en helt bestemt måte. Men en mutasjon er en tilfeldig prosess, forteller Thomsen.

Det at viruset skulle angripe celleskjelettet, er også helt ute av kontakt med virkeligheten.

– Noen virus fungerer slik, men det vil ikke gjøre at cellen vokser, slik for eksempel kreftceller gjør. Det vil ikke kunne skje i de røde blodlegemene, for de ikke kan vokse eller dele seg.

4. Oppdiktet smittemønster

I Broen 2 er ikke det dødelige viruset smittsomt før det muterer inne i verten sin, som selv ikke er synlig påvirket.

Det er først når blodet begynner å strømme ut av nese, øre og munn at andre må holde seg langt unna. Da forvandler verten seg til en tikkende biologisk bombe fordi viruset blir luftbåret når det kommer i kontakt med luft.

Men det er også rent oppspinn at viruset ikke skulle være skadelig før det muterer inne i cellen. Med den teknologi vi har i dag kan man kan ikke styre en mutasjonsprosess. Og selv om sykdommen vil ha en inkubasjonstid hvor den ikke gir symptomer, er et virus også skadelig i denne perioden.

At viruset skulle bli luftbåret når blodet kommer i kontakt med luft, gir heller ikke mening. Noen virus gir slike blødningsforstyrrelser, men det er av andre årsaker enn det som fortelles i Broen 2.

– De hindrer at blodet størkner, og slike sykdommer smitter normalt bare hvis man befinner seg svært tett på den smittede. Slike virus vil normalt ikke blir luftbårne sånn som for eksempel influensa er, forteller Thomsen.

5. Dør for raskt

Sist, men ikke minst er det utenkelig at en smittet person vil dø så raskt som det er tilfellet i Broen 2.

– Man kjenner til noen virusinfeksjoner hos dyr hvor dyrene kan dø svært raskt, innenfor noen dager, men det er svært atypisk, sier Thomsen, som konkluderer.

– Viruset i Broen 2 vil ikke være ideelt til biologisk krigføring. Seriens fremstilling er en god blanding av noe som er mulig, noe som ikke er mulig, og noe som kanskje vil være mulig i fremtiden – men heldigvis ikke med dagens teknologi.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

05 Dec 2013

tester terapi mot barnefedme

Behandlingen som per i dag tilbys norske overvektige barn fungerer ikke godt nok, mener flere forskere. Tilbudet ved helseforetakene går i hovedsak ut på å motivere de unge og foreldrene til livstilsendring, med sunnere kosthold og økt aktivitetsnivå.

Slik gjør de det også på Haukeland Universitetssykehus. Men i et nytt tilbud skal atferdsterapi brukes i behandlingen.

Det er første gang denne terapiformen, som har vist gode resultater mot blant annet angst og depresjon, tas i bruk av et norsk forskningsmiljø for å redusere barns overvekt.

Påpeker stort behov

- Behovet for nye verktøy i kampen mot fedme hos barn er stort, sier psykolog Yngvild Sørebø Danielsen til forskning.no. 

Hun er postdoktor ved Universitetet i Bergen, og leder den nye studien sammen med overlege Petur Benedikt Juliusson. Rekruttering av familier starter i februar 2014 og skal gå over to år.

Hvis det nye tilbudet viser gode resultater, håper forskerne at behandlingen kan innføres i klinikken ved Haukeland på permanent basis.

Hittil har det vært jobbet lite systematisk med atferdsterapi i behandling av overvektige barn i Norge, forteller Danielsen:

- I stedet har fagmiljøene hatt tradisjon for å rette fokus mot helt konkrete mål om et sunt kosthold og økt fysisk aktivitet, uten å vektlegge psykologiske faktorer i stor grad.

- Det å forholde seg til følelser på nye måter og endre tankemønstre, kan være sentralt for å endre atferd som virker negativt på vektutviklingen, legger hun til.

- Ofte utilstrekkelig behandling

Både Juliusson og Danielsen er enige om at dagens eksisterende behandling av barnefedme ikke fungerer godt nok for mange.

- Mange foreldre fortviler. De kan være ressurssterke og vet at barnet må spise mindre og bevege seg mer, men de får ikke til endringene som foreskrives.

- Dagens behandling virker for en del og da gjerne yngre barn, men den er ofte utilstrekkelig for eldre barn og ungdommer, sier Juliusson til forskning.no. 

Den kognitive atferdsterapien tar utgangspunkt i at tanker og følelser kan opprettholde uønsket atferd.

Studier viser at mange overvektige barn har dårlig sult- og metthetsregulering, slik at de lettere spiser når de har mat tilgjengelig uten egentlig å være sultne.

- De kan derfor ha ekstra behov for tilrettelagte omgivelser og planlegging av kosthold slik at mat ikke blir inntatt av vane foran tv, eller blir en måte å håndtere følelser på, sier Danielsen.

Samspill med venner og nærmiljø

For å få til endring påpeker forskerne at det er nødvendig å jobbe intensivt.

- Innledningsvis møter vi familiene en gang i uken i 17 uker, der vi jobber med atferdsendring. Dette innebærer også at vi fokuserer på å regulere tanker og følelser, blant annet for å koble stress og tristhet bort fra spising, sier Danielsen. 

Begge poengterer at overvekten ikke må ses hovedsakelig som barnets problem, men som en del av et større bilde som inkluderer familie, venner og nærmiljø.

- Foreldrene skal  jobbe med egne målsetninger for kosthold og aktivitet på lik linje med barna. Slik kan foreldrene være gode rollemodeller. Å legge om livsstilen ser vi som et familieprosjekt, der de voksne har en stor del av ansvaret, sier Danielsen.

Juliusson mener det er viktig å være klar over at barn kan ha tanker om atferd og vekt som rett og slett står i veien for endringer. 

- De kan tenke at det ikke spiller noen rolle hva de gjør, og at de er dumme. Slike tanker vi må jobbe med for å komme videre. Ikke at alle vil bli reddet av kognitiv atferdsterapi, men forskning fra USA viser at dette er den mest effektive behandlingen, sier Juliusson.

Resultater fra USA

I USA har man lang erfaring med bruk av terapi mot fedme, og resultatene er ganske gode også over lengre tid.

- En oppsummering av forskning på bruk av denne behandlingsmetoden viser en gjennomsnittlig vektreduksjon hos barn som tilsvarer forskjellen mellom fedme og overvekt, eller mellom overvekt og normalvekt, sier Danielsen.

Hun opplyser at vektreduksjonen holder seg godt ved oppfølging to år etter behandling og en studie viser også effekt etter 10 år. Sykdomsrisikoen er også vesentlig redusert.

- Ikke hatt  overvektsproblemet så lenge

- Hvorfor har det ikke vært noen tradisjon i Norge for å benytte kognitiv atferdsterapi mot fedme, når man har god dokumentasjon på at det virker?

- Vi har ikke hatt problemet med barnefedme så lenge, i et større omfang.  Det tar tid å etablere behandlingsmiljøer og å implementere en ny praksis, sier Danielsen.

Petur Benedikt Juliusson tror forklaringen er at man i Norge ikke helt har tatt innover seg overvektsproblemene i landet før ganske nylig.

- Barneovervekt har etter hvert  kommet på dagsorden. Men vi har manglet et godt verktøy i behandlingen, ikke minst for de som ikke har oppnådd effekt av gode råd om kost og aktivitet. Kognitiv atferdsbehandling representerer et slikt verktøy, sier Juliusson.

Hvem motarbeider?

I det nye opplegget skal også familiens nettverk kartlegges.

- Vi finner ut av hvilke personer i omgangskretsen som er til støtte for innføring av gode vaner, og hvem som indirekte kan motarbeide dem, sier Danielsen.

Naboer kan for eksempel spille en rolle.

- Om sommeren kan barn få ganske mange tilbud om is hos venner i løpet av en dag. Det er viktig at foreldre til barn med vektproblemer tør ta opp slike ting med naboene, sier Danielsen.

Maks 1400 kalorier per dag

Det nye prosjektet har i tillegg til terapi, også i seg tradisjonelle elementer, som stram kostbegrensning: maks 1400 kalorier per dag.

Grunnen til det er at barna forskerne skal behandle (6-18 år) har en alders- og kjønnsjustert BMI over en grense på 35, hvilket betyr at de har alvorlig fedme.

- Vekten hos en ungdom kan for eksempel være 130 kilo. Det vil innebære at vektreduksjon er nødvendig for å unngå helseproblemer.

- Målet for vektreduksjon er å gå ned 0,3 til 0,5 kilo per uke i vektreduksjonsfasen. Det langsiktige målet er å etablere sunne kostholds- og aktivitetsvaner som kan vare på sikt, sier Danielsen.

05 Dec 2013

kreftpårørende trenger håp

– Håp er viktig, og det påvirker i stor grad hvordan pårørende mestrer omsorgsrollen, som dreier seg om fra det å gjøre dagligdagse ting til oppfølging av medisinsk behandling, sier forsker Inger Utne ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Hun har forsket på håpets betydning for ektefeller av kreftpasienter.

– Ved å styrke håpet hos både pasienten og pårørende kan vi hjelpe pårørende til å mestre denne omsorgsrollen, sier Utne.

Hun får støtte av generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.

– Håpet om å bli frisk har enorm betydning for livskvalitet ved alvorlig sykdom, både for pasient og pårørende. Håpet er også en livskraft som gir energi til å anstrenge seg for å bli frisk. I dag overlever to av tre kreftpasienter. Sammen skaper vi håp, sier Ryel.

Hun mener helsepersonell står i en unik posisjon til å kunne bidra med å styrke håpet.

Sykepleiere kan gi håp

– Sykepleieren kan ved sin væremåte og hva hun sier, inspirere til håp. Sykepleiere må derfor gå varsomt fram i samhandlingen med pasient og pårørende, sier Utne ved HiOA.

– Hvordan man ordlegger seg og hva man sier, er vesentlig. Det er ikke alltid nødvendig å si alt.

112 par deltok i Utnes studie av hva håpet betyr for kreftpasienter og deres pårørende.

Alle kreftpasientene i studien hadde smerter og metastase, det vil si spredning til andre organer.

Funnene tyder på at håp både hos pasient og pårørende påvirker hvordan de takler rollen som pårørende til en kreftpasient. Spesielt viktig for mestringen av omsorgsrollen er graden av håp hos den pårørende.

I en tidligere studie fant Utne at kreftpasienter har et større håp sammenliknet med befolkningen ellers.

Alle brikker er viktige

Inger Utne.

(Foto: Benjamin A. Ward)

Kreftpasienten ligger i dag mindre på sykehus, og mye avansert behandling og oppfølging foregår i hjemmene. Dermed får pårørende flere oppgaver og mer ansvar.

Utne påpeker at sykepleiere derfor bør veilede pårørende i hvordan de kan hjelpe pasienten.

– Vi har ikke lenger bare en pasient, men vi har flere. Pårørende er en veldig viktig brikke, og helsepersonell må spille på lag med dem, understreker Utne.

Studien hennes er en del av et større prosjekt ledet ved Oslo universitetssykehus, som evaluerer effekten av tiltak rettet mot pårørende slik at pasienten skal få bedre smertelindring og livskvalitet.

Utne mener vi trenger mer forskning om hvordan helsepersonell kan bidra til å stimulere håp.

Skaper håp sammen

Anne Lise Ryel.

(Foto: Marianne Otterdahl-Jensen)

Anne Lise Ryel understreker at trygghet og positive tanker øker livskvaliteten ved alvorlig sykdom.

Hun forteller at en av de store utfordringene for ektefellen er at de ofte føler at de får for lite eller ingen informasjon.

– Ektefeller er ofte redde for hva som kommer til å skje. De lurer på hvordan behandlingen virker og hvilke plager som kommer, sier Ryel.

Ryel oppfordrer helsepersonell til å dele kunnskap, gode råd og god informasjon med både pasient og pårørende. Helsepersonell bør ta initiativ til samtaler som belyser viktige ting i livet, og samtaler som gjenkaller minner, mener Ryel.

– Bygg tillit, bruk tid og vis omsorg. Ta initiativ til å oppklare og diskutere mål og hensikt med behandlingen, spesielt i en tidlig fase.

Referanse

Utne m.fl: Association between hope and burden reported by family caregivers of patients with advanced cancer, Supportive Care in Cancer, 2013 Sep;21(9):2527-35, doi: 10.1007/s00520-013-1824-5.

05 Dec 2013

magert kunnskapsgrunnlag om tunge barn

Vi har lest Nina Kristiansens kronikk i Aftenposten fredag 15. november.

Kristiansen er redaktør i forskning.no og mor til et barn som har søkt og fått «hjelp» i helsevesenet for vektproblemer. Vi skriver «hjelp» i anførselstegn, fordi Kristiansen påpeker at behandlingen slett ikke hjalp.

Stor & Sterk prosjektet ved Ullevål Universitetssykehus, hvor hun har sine erfaringer fra, interesserte seg aldri for barnets opplevelser av seg selv. Svært mange som søker hjelp for vektproblematikk deler Kristiansens erfaringer.

Selv om manglende behandlingsresultater i vektfeltet er godt dokumentert, etableres nye prosjekt og tiltak i stort omfang og med uendret fokus; å endre barnets og familiens livsstil «raskt og effektivt», som Kristiansen skriver.

Vårt poeng føyer seg inn i Kristiansens erfaringer og resonnementer. Vektbehandlingens fokus er etter vår mening feilslått og kan være helsefarlig.

Feil fokus skaper problemer

Det å fokusere på en persons vekt, på ernæring og forbrenning av kalorier, kan produsere problemer fremfor å løse dem. Det åpner for at den som er tykk skal forstå kroppen som en ting, et objekt som kan manipuleres og kontrolleres.

Barn og unge som settes på sporet av en slik måte å tenke om seg selv på, risikerer å miste seg selv og følelsen av å være verdt noe. Vi har forskningsmateriale som viser at voksne som utsettes for det samme erfarer å bli syke av slik behandling, ikke friske. Fokuset på vekt, mat og trening «tar over» sier de, og gjør dem spiseforstyrret.

Kristiansen gjør en svært interessant sammenlikning av tekster og brosjyrer hun har fått tilgang til som mor til et barn med vektproblemer. Hun påpeker at helsefaglige tilnærminger til anoreksi og sykelig undervekt er basert på et helt annet kunnskapsgrunnlag enn for overvekt og fedme.

Forskere har også lenge vært opptatt av denne forskjellen og av det sykdomsskapende i at unge mennesker begynner å manipulere, kontrollere og disiplinere kroppen. 

Det paradoksale er at nettopp manipulering, kontroll og disiplin forstås som nødvendig og anvendes som behandling når den unge er overvektig. Hva er eventuelt den faglige begrunnelsen for det? Hvorfor skulle det som gjør og holder anorektikere syke, være helsebringende for tunge barn? 

Vi mener at forskning og behandling i vektfeltet må basere sine antakelser om overvekt og fedme på et adskillig bredere kunnskapsgrunnlag enn det som dominerer i dag.

Ser på seg selv som et problem

Det er levende, erfarende, lærende mennesker som søker behandling. Barna tar til seg kunnskap om seg selv og verden gjennom den kroppen de er. Barn som er tykke vet fra førskolealder at mange bekymrer seg for dem, at noe ved dem ikke er greit. De internaliserer at andre ser dem som «feil», i sin egen forståelse av seg selv.

Behandlere som ikke retter seg mot barnet som et følende og erfarende menneske, men heller ber dem gå på vekta, risikerer å fylle på i barnets forståelse av seg selv som et problem som må løses. Det er vanskelig å se hva som er helsebringende ved en slik virksomhet.

Vi tror at pedagogisk kompetanse er et nødvendig supplement i vektbehandling. Det å spise og bevege seg gir barn og unge tilgang til å erfare og lære mer om seg selv og de sammenhengene de lever i.

Det er vanskelig å se at noen skulle være uenig i at Hvem er jeg, er et adskillig mer avgjørende spørsmål på vei inn i voksenlivet, enn hvor mye veier jeg. Allikevel opplever tunge barn og unge at de først og fremst blir sett for sin vekt.

Til nå har det vært særdeles vanskelig å få opp avgjørende refleksjon i forsknings- og behandlingsfeltet om de uheldige sidene ved et slikt fokus. Nina Kristiansens erfaringer viser at det er på høy tid med en revidering av behandlingsregimene for overvektige barn. De må endres, slik at de ikke produserer nye problemer for barna og deres familier. 

I alle andre sammenhenger er samfunnet opptatt av barnets beste og vi ser ingen grunn til at tunge barn og unge skal unndras et slikt verdigrunnlag.

05 Dec 2013

forbrukerombudet kritiserer private helseklinikkers manglende prisinfo

Forbrukerombudet har avdekket mangelfull prisinformasjon ved en rekke private helseklinikkers nettsider.

Totalt 17 klinikker, som tilbyr alt fra allmennhelsetjenester til kirurgiske inngrep, ble kontrollert. Ombudet mener hele ni av disse ikke oppga en prisliste i tråd med de lovpålagte kravene.

Flere av klinikkene oppgir ufullstendige prislister, eller bruker et fagspråk som er vanskelig å forstå for pasienter flest. To steder oppgir ikke priser overhodet.

– Det er et lovpålagt krav at foretak og bedrifter som har nettsider skal oppgi prisene sine der. Hensikten er at forbrukeren enkelt skal ha muligheten til orientere seg og sammenligne priser, sier fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet.

Utålmodige

Kravet kom etter en endring i Prisopplysningsforskriften fra 1. januar 2013.

– Private helseforetak tilbyr kostbare tjenester. Derfor er det særlig viktig at forbrukeren enkelt kan velge det mest prisgunstige tilbudet, sier Gjedrem.

– Enkelte tjenester vil måtte tilpasses hver pasients helse og diagnose. Stilles det urimelige krav?

– Nei, det er ikke urimelig. I mange bransjer er det ikke mulig å gi en endelig pris før man kontakter dem. Men det er ikke noe argument for ikke å oppgi et utgangspunkt eller eksempler, sier han.

De ni helseforetakene som ifølge ombudet ikke følger kravene, har mottatt brev med pålegg om å innrette seg.

Foretakene har frist til 20. desember med å svare. Dersom de ikke etterkommer dette, kan konsekvensen bli overtredelsesgebyr og tvangsmulkt. En tvangsmulkt kan variere i størrelse fra 15.000 og opp til en million kroner.

– Vi har ikke kjempestor tålmodighet med dette, men de må få en anledning til å rette opp, før vi går videre med eventuelle konsekvenser, sier Gjedrem.

- Ikke fått brev

VG har vært i kontakt med alle de ni helseklinikkene som får refs fra ombudet. Flere av dem lover nå en overhaling av sine nettsider. En av dem er Helsehaven:

– Dette må vi etterkomme umiddelbart og sørge for at våre nettsider er oppdaterte. Vi har hatt datatekniske problemer en stund, men det er en dårlig unnskyldning. Vi håper dette er fikset i løpet av en uke, sier styreleder Carl Reidar Solvang.

NIMI oppgir ikke pris på operasjoner, fordi dette er vanskelig å fastslå på forhånd.

– Det Forbrukerombudet etterspør ligger på våre nettsider, noe vi har gitt beskjed om. Kanskje kan vi bare synliggjøre det enda bedre. Priser på operasjoner og større inngrep ligger ikke på nettet, fordi dette er individuelle priser og kan variere fra pasient til pasient. Dersom ombudet ønsker at vi skal ta med noe mer, vil vi naturligvis rette oss etter det, sier salg- og markedssjef Eunike Ditlefsen.

Oslo Akutten hevder de ikke har mottatt brev fra Forbrukerombudet.

Volvat og Idrettsklinikken har ikke svart på VGs henvendelse.

DETTE ER LOVENS BOKSTAV:
§ 11. Prisliste og prisoppslag

«Prisopplysning skal gis ved lett synlig prisoppslag eller ved prisliste lagt frem på det stedet tjenesten vanligvis bestilles. Har den næringsdrivende hjemmeside på Internett, skal oppdatert prisliste også fremgå av hjemmesiden.

Prisliste og prisoppslag skal, så langt det er praktisk mulig, inneholde opplysninger om den næringsdrivendes betalingsbetingelser.»

05 Dec 2013