Daily Archives: December 7, 2013

gir utenlandske leger for mye antibiotika?

Norge har en lavere antibiotikaresistens enn de fleste andre land i Europa, men vi kommer sakte, men sikkert etter.

De siste syv årene har det vært en økning på 12 prosent i forskriving av antibiotika i her i landet. Det har ikke skjedd noe med sykdomsbildet i befolkningen som skulle tilsi en slik endring.

Det er en klar sammenheng mellom bruk av antibiotika og antibiotikaresistens.

Motstandsdyktige bakterier er en alvor trussel mot vår helse.

Hvis vi mister muligheten for å behandles med antibiotika, kan det bli vanskelig å bekjempe infeksjoner, men også å foreta kirurgiske operasjoner, transplantasjoner, eller sette inn hofte- skulder og kneledd. Ved alle disse inngrepene er det stor fare for infeksjoner.

Flere leger fra andre land

Norske leger er fortsatte blant de flinkeste i klassen når det gjelder moderat antibiotikabruk.

Men det kan synes som om det er flere leger som har fått en mer liberal praksis, mener avdelingsoverlege Gunnar Skov Simonsen ved Universitetet i Tromsø.

Han leder Norsk overvåkningsystem for antibiotikaresistens (NORM).

Simonsen mener at årsaken er kompleks. Men at én viktig forklaring tror han kan være at flere norske leger som jobber i Norge, kommer fra andre deler av verden.

– Flere norske leger får også sin utdanning i utlandet. Vi vet per i dag ikke om disse forskriver annerledes enn norskutdannede leger. Men dette er noe som bør undersøkes, mener han.

Øst og sør er verst

Stort sett over alt i verden og Europa brukes det mer antibiotika enn i Norge.

Generelt er regelen at jo lenger øst og jo lenger sør du kommer i Europa, jo større er sannsynligheten for at du blir behandlet med antibiotika.

Hellas bruker for eksempel dobbelt så mye antibiotika som Norge per innbygger. Spania og Italia ligger også høyt på statistikken.

Nederland skiller seg positivt ut, og ligger langt lavere enn Norge. Sverige kan nå dokumentere en reduksjon i bruken av antibiotika.

Det er ikke godt undersøkt hvilke leger som forskriver mest antibiotika.

– Men det er nærliggende å tro at mange leger tar med seg en kultur for antibiotikabruk fra andre land i Europa hit til Norge, sier Simonsen.

I mange land i Europa har man hatt liberal holdning til antibiotika. Det har blant annet vært vanlig å kjøpe legemidlet over disk, uten resept.

I tillegg har farmasøytene hatt insentivordninger som har gjort det lønnsomt for dem å selge antibiotika, forteller Simonsen.

Kulturforskjeller i Sveits

At det er store kulturelle forskjeller i bruken av antibiotika, er godt dokumentert gjennom internasjonal statistikk.

Simonsen forteller om eksempler på dette:

– Tyskland har tradisjonelt ligget lavt på  antibiotika-statistikken, Frankrike har ligget høyt. I Sveits, hvor det bor en tysktalende og en fransktalende befolkning, ser man disse kulturforskjellene slå tydelig ut. I den tysktalende delen av Sveits forskrives det langt mindre antibiotika enn i den fransktalende delen.

Statistikken viser også at forekomsten av antibiotikaresistens mellom nabolandene Belgia og Nederland er ekstremt forskjellig.

Franskmenn mer moderne

Frankrike har lenge ligget høyt når det gjelder antibiotikabruk.

– Mens vi i Norge liker å tenke på oss som naturlige, og gjerne vil la naturen ordne opp i sykdommer, tenker de annerledes i Frankrike. De vil ha det siste på medisinfronten og vil bli raskt friske. Det er ikke utenkelig at leger der presses mer til å forskrive antibiotika i Frankrike enn i Norge.

– Mens en lege i Norge vanligvis vil anbefale gastroskopi før man fastslår om en pasient har magesår, og deretter setter i gang en kraftig antibiotikakur for å bli kvitt bakterien, begynner de i de fleste land i Europa i andre enden. De gis først antibiotika. Hvis problemene ikke går over, tilbys de undersøkelse, sier Skov Simonsen.

Dyremedisin under kontroll

Om vi sammenligner antibiotikabruk på mennesker og dyr i Norge, dukker det opp et interessant forhold.

Mens forbruket av antibiotika i det norske folket altså øker, der det ut som at de som steller med dyremedisin i Norge stadig får mer kontroll på antibiotikabruken og resistensproblematikken hos norske dyr.

– Vi har nå et veldig lavt forbruk av antibiotika i veterinærmedisinen her til lands, sammenliknet med andre land, forteller Anne Margrete Urdahl, forsker ved Veterinærinstituttet.

Inn med teskje i studietida

– Jeg tror vi i Norge har en større bevissthet om bruk av antibiotika på dyr.

Urdahl mener at denne bevisstheten er noe veterinærer får inn studietida. Dette har bidratt til at forbruket av antibiotika på husdyr i Norge ikke har økt, men har holdt seg relativt stabilt siden årtusenskiftet.

– Vi hadde en kraftig økning i bruken da Norge startet med lakseoppdrett på åttitallet. Men i dag er bruken av antibiotika i oppdrettsnæringen svært lav, forteller Urdahl.

Ekstra betalt for å bruke antibiotika

I de fleste land i Europa er dette helt annerledes.

– Faktisk tjener veterinærer ekstra på å bruke antibiotika på husdyr. Det utgjør en stor andel av inntekten deres. I Norge er det ikke lov for en veterinær å tjene ekstra penger på å forskrive antibiotika.

Sårbar situasjon

Men Urdahl mener at situasjonen i Norge er sårbar.

Vi har den senere tiden fått motstandsdyktige bakterier (ESBL) inn i norsk kyllingproduksjon og finner disse også på kyllingkjøttet. Kyllingproduksjonen i Norge er avhengig av import av avlsdyr, og de resistente bakteriene har dessverre kommet med på lasset.

ESBL kan smitte fra dyr til mennesker gjennom dårlig hygienebehandling av rått kyllingkjøtt på kjøkkenbenken.

Antibiotikaresistente bakterier kan hoppe fra dyr og til mennesker, men også fra mennesker til dyr.

Resistens fra innvandring

Urdahl forteller at kylling er dyret med høyest forekomst av resistente bakterier. Men også svin er en kilde til antibiotikaresistens (MRSA).

– MRSA er en bakterie som vanligvis ikke gir sykdom hos grisen, men  som kan være mer alvorlig for oss mennesker.

–Får vi dette inn i sykehus og institusjoner, kan det ha store konsekvenser med tanke på behandling av infeksjoner. Det medfører også utstrakt testing og isolering av pasienter, og kan da også bli veldig dyrt for helsevesenet.

Forskerne mistenker at MRSA hos svin har kommet inn i landet via arbeidere eller rådgivere fra land som har en høy forekomst av denne bakterien.

Tett på kjæledyra

Kjæledyr lever ofte tett innpå oss mennesker.

Vi bruker stadig mer penger på kjæledyra våre. Når dyra blir syke, er vi ofte villige til å betale mange tusen kroner for å få dem friske igjen – gjerne med bruk av antibiotika.

Mens salget av antibiotika til husdyra våre har gått kraftig ned, økte det samme forbruket til kjæledyra våre med 42 prosent fra 1993 til 2010. Men antallet kjæledyr har nok også økt i denne perioden, så det er vanskelig å si om forbruket har økt per dyr som behandles. 

Bør være nøye med hygiene

De siste årene har vi stadig oftere påvist multiresistente bakterier fra kjæledyr. Særlig gjelder det hunder, forteller Anne Margrete Urdahl.

– Kjæledyra våre lever enda tettere innpå oss nå enn før. Dyr og mennesker utveksler bakterier begge veier. Vi bør derfor være ekstra nøye med hygienen vår i forhold til kjæledyr.

07 Dec 2013

spiser fortsatt usunt etter fedmeoperasjon

– Fedmeoperasjon er drahjelp for å gå ned i vekt, men ikke noen enkel løsning. Det er det fortsatt mange som tror, sier klinisk ernæringsfysiolog Line Kristin Johnson.

Hun jobber ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst og har nylig avlagt en doktorgrad tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse og Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold.

Johnson har sett på hvordan kostholdet endrer seg hos pasienter som har fått hjelp til å gå ned i vekt, enten ved hjelp av fedmeoperasjon eller livsstilsendring.

Fedmeopererte spiser dårligere

Stadig flere sykelig overvektige nordmenn blir operert med såkalt gastrisk bypass for å klare å gå ned i vekt. Da blir størrelsen på magesekken redusert, så matinntaket begrenses kraftig. I tillegg kobles tarmen om, noe som trolig fører til reduksjon i næringsopptaket.

Tidligere visste forskerne lite om hva som skjer med pasientenes kosthold etter en slik operasjon. Johnson har undersøkt hva pasientene spiser før og etter vektreduksjonen.

– Før behandlingen hadde de fleste pasientene et høyt inntak av mettet fett, et noe høyere inntak av rødt kjøtt og lavere inntak av fullkorn enn anbefalt, sier Johnson.

Studien hennes viser at de fedmeopererte går betydelig mer ned i vekt enn de som slanker seg ved å trene og spise sunnere. De fedmeopererte gikk ned 30 prosent i vekt, mens livsstilsgruppen gikk ned åtte prosent.

Men etter operasjonen fortsetter mange fedmeopererte å spise usunn mat.

– Livsstilspasientene spiste mer frukt og grønt, fullkorn og fiber og mindre mettet fett og sukker enn de fedmeopererte ett år etter behandlingen startet, sier Johnson.

Også de fedmeopererte pasientene får informasjon om hvordan de kan legge om kostholdet både i forkant og etterkant av behandlingen.

– Vi har likevel ikke lykkes i å formidle budskapet om at å forbedre kvaliteten på kostholdet kan gi en ytterligere helsegevinst for pasientene. Hovedpoenget deres er trolig å gå ned i vekt.

– Kanskje pasientene derfor ikke er like opptatt av kvaliteten på kostholdet, så lenge de spiser mye mindre enn før, sier Johnson.

Frykter kortvarig løsning

For sykelig overvektige er det en helsegevinst i seg selv å gå ned i vekt, men Johnson frykter at endringen ikke vil bli langvarig dersom pasientene ikke selv gjør en innsats i ettertid.

– Noen tror en fedmeoperasjon vil vare av seg selv for alltid, men endel pasienter går opp i vekt igjen etter noen år. Hvis du sakte, men sikkert glir tilbake til gamle kostvaner, er det ingen garanti for at vekta vil holde seg.

– Et sunt kosthold gjør det lettere å opprettholde vekttapet og gir en helsegevinst også uten at du går ned i vekt, sier hun.

Johnson opplever at mange pasienter har urealistiske forventninger til hva en fedmeoperasjon kan gjøre for dem. Selv om du går betydelig mer ned i vekt med en operasjon enn en livsstilsendring alene, betyr det ikke at du vil bli normalvektig.

– Jeg mener fedmereduserende kirurgi er et mer dekkende begrep, sier Johnson.

En fedmeoperasjon er et alvorlig inngrep, og Johnson er usikker på om det er den metoden vi vil bruke også i framtida.

– Det er egentlig ille å gå så drastisk til verks at vi opererer friske mager og tarmer for å oppnå energiunderskudd. Derfor lurer jeg på om vi fortsatt fedmeopererer om 10 til 20 år. Kanskje vil vi finne nye metoder som kan hjelpe sykelig overvektige uten kirurgi, sier Johnson.

Rammer flest kvinner

70 prosent av de sykelig overvektige er kvinner.

Hvorfor det er dobbelt så mange kvinner som menn som er sykelig overvektige, har ikke forskeren svar på.

– Kanskje handler det om at kvinner går gjennom barnefødsler, at de oftere er utsatt for overgrep som gjør at de tyr til mat som trøst, det vil si psykologiske forklaringer til overvekt, at de har andre mat- og mosjonsvaner eller at de har en annen type fettfordeling enn menn, det vil si hormonelle faktorer, sier Johnson.

Hun håper at videre forskning kan se på langtidseffektene av fedmeoperasjoner, og om et bedre kosthold på sikt kan føre til mindre hjerte- og karsykdommer og diabetes 2 og redusert vektoppgang hos pasientene.

– Det kan tenkes at det er verdt å investere mer i livsstilsbehandling for fedmeopererte, sier Johnson.

Viktig med vitamintilskudd

Når pasienter blir operert for sykelig overvekt, må de i ettertid ta tilskudd av vitaminer og mineraler. Johnson og hennes medarbeidere undersøkte også hvordan vitaminnivåene til pasientene var ett år etter behandlingen.

Undersøkelsen viste at pasienter som har gjennomgått gastrisk bypass og som tok anbefalte vitamin- og mineraltilskudd, hadde uforandrede eller økte vitaminnivåer i blodet ett år etter operasjonen, til tross for at de spiste mindre enn før.

– Dette viser hvor viktige disse tilskuddene er. Det bekreftet også at pasientene er veldig flinke til å ta tilskudd, selv om dette er noe de må passe på selv, sier Johnson.

Mange overvektige mangler vitamin D, og Johnson var i tillegg interessert i å finne ut om det var en kjønnsforskjell når det kommer til D-vitaminmangel.

Undersøkelsen hennes viste at menn har 40 prosent høyere odds for vitamin D-mangel enn kvinner, selv om det totale inntaket av D-vitamin var omtrent likt hos kvinner og menn.

– Det hadde vært interessant å se nærmere på om vi trenger kjønnsspesifikke anbefalinger for vitamin-D-inntak for sykelig overvektige, sier Johnson.

07 Dec 2013