Daily Archives: December 8, 2013

hjernen kan gjøre oss overvektig

– Det er svært viktig å forebygge overvekt og fedme før vår egen hjerne begynner å forsvare den høye vekta, sier overlege Bård Kulseng ved St.Olavs Hospital.

Kroppen har et eget system for å regulere energibalansen i kroppen.

– Dette systemet «husker» den høyeste vekta vi har hatt og forsøker hele tiden å skaffe nok energi for å komme tilbake til denne vekta, forteller Kulseng.

Kroppens energibalanse – og dermed vekt – styres med andre ord både psykisk og fysisk. Det er blant annet dette som gjør det så krevende å holde vekta nede etter slanking.

– Denne mekanismen, som styres av hjernen og sentralnervesystemet, er utviklet fra tidenes morgen, og har vært gunstig i et evolusjonsperspektiv.

– Men i vårt moderne samfunn med helt andre livsbetingelser, mindre fysisk aktivitet og nærmest ubegrenset tilgang på mat, kan kroppens eget ønske om å sikre energi og vekst føre til overvekt og fedme, sier Kulseng.

Han forsker på hva som driver våre matvalg i forskningsprosjektet «Matinntakets økologi» ved Universitetet for miljø og biovitenskap, og er også leder for Regionalt senter for behandling av syklig overvekt i Midt-Norge.

To systemer styrer matinntaket

Kroppens ønske om å vende tilbake til den høyeste vekta vi har hatt, styres av det som kalles homeostatisk kontroll.

– Styrken i det homeostatiske systemet varierer mye fra individ til individ. Hos noen fører det til alt for stort matinntak, overvekt og fedme, mens andre ikke får slike problemer i det hele tatt, sier Kulseng.

De har en motregulator, en slags vekttermostat, der kroppen selv sørger for å øke forbrenningen hvis de har spist for mye.

– Felles for alle er imidlertid at dette systemet bunner i genetiske forskjeller og kroppens egne reguleringssystemer, og i liten grad er lært eller påvirket av miljøet rundt deg, forklarer Kulseng.

Det andre systemet som påvirker matinntaket vårt, såkalt hedonisk kontroll, er derimot i stor grad lært gjennom sansene våre og sosiale forhold. 

– Det hedoniske systemet sørger for at vi har matlyst og faktisk får i oss mat. Denne mekanismen påvirkes av situasjonen vi er i. God matlukt kan øke appetitten, kjedsomhet kan føre til småspising, mens fokus på andre ting kan fjerne sultfølelsen.

– Denne egenskapen gjør også at vi holder oss unna mat som lukter surt eller smaker galt, sier Kulseng.

Det hedoniske system er knyttet til hjernens belønningssenter og gjør at vi spiser like mye ut fra nytelse og velvære som ut fra energibehov. Resultatet kan lett bli for høyt energiinntak.

Og fordi det homeostatiske system har som oppgave å verne om kaloriene vi har fått i oss, fører det til overvekt.

Forskerne kjenner ganske godt til hvilke hormoner som styrer kroppens reguleringssystemer, men det mangler fortsatt kunnskap om hvilke genetiske forutsetninger som ligger bak. Dette forskes det mye på.

Viktig å forebygge

Kroppens egen trang til å vende tilbake til sin høyeste vekt, gjør at mange bokstavelig talt ville få et lettere liv hvis man klarer å forebygge unormal vektøkning.

– La oss tenke oss to tvillinger som begge veier 100 kilo. Den ene har slanket seg ned fra 120 til 100 kilo, mens den andre aldri har veid mer enn 100 kilo.

– Den ene vil «huske» 120 kilo, og alltid måtte kjempe mot å komme dit igjen. Den andre vil ikke ha tilsvarende utfordring. Derfor er det svært viktig å forebygge vektøkning – før hjernen forsvarer den høye vekta. Klarer vi å få til det, har vi kommet langt, sier Kulseng.

Tarmbakteriene har en hånd på hjernen

Det forskes nå mye på hvordan mekanismene i hjernen som regulerer kroppens energisystem og styrer matinntaket vårt, også påvirkes av bakterier i tarmen. Og bakteriefloraen påvirkes av maten vi spiser.

– Jeg har stor tro på magefølelsen, smiler Kulseng.

– Maten vi spiser virker inn på bakteriefloraen som igjen påvirker reguleringssenteret i hjernen. Hos noen er denne påvirkningen så kraftig at det gir et avhengighetsforhold.

– Denne mekanismen ligger bak avhengighet, enten det gjelder sukker, alkohol, nikotin eller annet, sier han.

08 Dec 2013

vil behandle narkomane med smart implantat

Såkalte «smarte materialer» tilpasser seg omgivelsene. Slike materialer som reagerer på temperaturendringer har vist seg å ha flere fordeler i forbindelse med legemiddelterapi.

Dette har norske forskere benyttet seg av i utviklingen av en gel som skal gjøre det lettere for narkomane å gjennomføre rusbehandling.

– For å sette inn et implantat før, måtte man kutte i kroppen og drive sårbehandling etterpå. Da er en injeksjon langt å foretrekke, forteller Sverre Arne Sande, professor i farmasi ved Universitetet i Oslo (UiO).

Men virkningen av en vanlig sprøyteinjeksjon varer gjerne bare noen timer.

– Vi har laget et implantat som kan sprøytes inn og vare veldig lenge.

Alternativ til tabletter

Målet med prosjektet var å lage et flytende stoff som blir til et fast implantat når det blir sprøytet i kroppen.

Prosjektet «Development of an Improved Naltrexone Depot Formulation» var et samarbeid mellom Farmasøytisk institutt og Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo.

I motsetning til for eksempel snø som går fra fast til flytende form når temperaturen stiger, trekker Sandes sitt stoff seg sammen og blir fast ved kroppstemperatur.

Forskeren tok utgangspunkt i legemiddelet naltrekson, som blant annet blokkerer ruseffekten fra heroin, slik at stoffet ikke virker.

– Fordelen med å bruke implantat er at det porsjonerer ut et virkestoff jevnlig og over lang tid. Alternativet kan være å ta en tablett en gang daglig, men det er ikke alle pasienter som er like motivert, forteller Sande.

Bulker på huden

Lite motiverte pasienter og andre som kan ha vanskelig for å følge rutiner, kan ha nytte av et implantat.

Senter for rus- og avhengighetsforskning har tidligere gjort forsøk med naltrekson i implantater. Et slikt implantat plasseres typisk i armen, og kan i enkelte situasjoner være synlige for andre.

– Flere brukere rapporterte at de gamle implantatene var stive og ubehagelige, og noen synes det var pinlig at de var synlige som bulker under huden, forklarer Sande.

Det var derfor ønskelig å utvikle et stoff hvor gelene som ble dannet ved kroppstemperatur var mykere, noe som vil være mer behagelig for pasientene. Et sentralt krav var at det skulle frisette virkestoffet langsomt.

Det første gelsystemet Sande utviklet, var ikke i stand til å forsinke frisettingen av virkestoffet i tilstrekkelig grad. Den temperatursensitive gelen ble derfor kombinert med mikropartikler som skulle bremse frisetting av virkestoffet.

Langt fram til ferdig legemiddel

De mest vellykkede partiklene var basert på et kitosan-derivat. Kitosan utvinnes fra skall av reker og krabbe. I tester oppnådde forskerne en forsinket frisetting fra mikropartiklene på over 50 dager.

Dette tyder på at en langsiktig beskyttelseseffekt kan oppnås med bare en enkelt injeksjon, ifølge Sande.

Et ferdig legemiddel basert på denne teknologien ligger likevel langt frem i tid. Et nytt legemiddel tar gjerne ti år å utvikle, og krever ikke minst en industri som er villig til å satse på det.

– Det vil kreve store ressurser å utvikle dette videre. Vi fikk forskningsfinansiering i tre år, og nå er det stopp. Men vi planlegger å jobbe med denne typen stoffer i andre sammenhenger.

Uventet oppdagelse

I løpet av forskningsprosjektet ble det gjort en uventet bioppdagelse som kan bli viktig i behandling av andre sykdommer.

Temperatursensitive polymerer viste potensiale i forbindelse med genterapi.

I genterapi settes genmateriale inn i cellene i kroppen for å påvirke biologiske prosesser. Dette har vist seg å være et meget lovende alternativ for behandling av flere kroniske og livstruende tilstander, som for eksempel kreft. 

Polymerenes oppgave i denne sammenhengen er å beskytte genmaterialet som skal settes inn i cellen, samt å lette passasjen gjennom cellemembranene.

Sande fant en type temperatursensitive polymerer som effektivt kunne levere DNA til cellekjernen.

–I denne typen behandling er det mange membraner som skal passeres. Ved å pakke inn genmateriale i polymerer, kan man unngå at det blir oppdaget av kroppens forsvar, forklarer Sande.

08 Dec 2013