Daily Archives: December 10, 2013

skal det være en yoghurtvaksine?

Dette kan være den nye måten å bli vaksinert på, hvis forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) får det som de vil.

- Spiselige vaksiner kan bli fremtiden, noe som vil være spesielt fordelaktig for u-land. Bakterier i yoghurt kan gi billige vaksiner, og du trenger jo ikke helsepersonell for å distribuere spiselige vaksiner, sier Geir Mathiesen.

Han leder en forskningsgruppe som i flere år har arbeidet med å modifisere melkesyrebakterier slik at de kan produsere proteiner fra andre organismer.

- Melkesyrebakterier er trygge og «snille» bakterier som de fleste av oss får i oss hver dag via maten. Hovedmålet i arbeidet er å utvikle verktøy for å få disse bakteriene til å produsere vaksiner som så festes på bakterienes overflate, sier Mathiesen.

På denne måten blir selve bakteriene til en vaksine.

Hjelper verdens tuberkuloseproblem

Nå er forskerne på god vei til å omsette grunnleggende kunnskap om disse bakteriene i nye billige vaksiner for bruk i fattige land.

Hovedfokuset de siste årene har vært på produksjon av antigener, det vil si vaksiner, fra bakterien Mycobacterium tuberculosis, som er mikroorganismen som forårsaker tuberkulose.

Tuberkulose forårsaker cirka 1,5 millioner dødsfall hvert år, og med utrolige 2 milliarder smittede er dette en meget alvorlig sykdom som har direkte innvirkning på verdensøkonomien.

BCG-vaksinen, som er den eneste tilgjenglige i dag, er vanligvis effektiv på barn, men har liten eller ingen effekt hos unge og voksne.

Dessuten kan BCG-vaksinen være direkte skadelig for mennesker med hiv, noe som ofte er et problem i de områdene hvor tuberkulose forkommer mye. Forskere verden over arbeider derfor intensivt med å utvikle en ny og mer effektiv tuberkulosevaksine.

Vaksinerer via slimhinnen

I UMB-prosjektet blir melkesyrebakterier modifisert til å produsere og feste tuberkulose-antigener som har vaksineeffekt til spesifikke områder på overflaten av bakteriene.

I tillegg til å feste antigenet på overflaten til bakterien blir antigenet konstruert slik at det også inneholder et område som spesifikt binder seg til immuncellene som finnes i slimhinnene. Det er her, i slimhinner, bakteriene møter kroppens immunforsvar.

Overflatelokalisering av antigenet, sammen med spesifikk målstyring, gjør at bakterien lettere blir oppdaget av immunceller som igjen vil øke immunresponsen.

- Gjennom forsøk på immunceller fra mennesker har vi påvist at bakteriene kan binde seg, og blir tatt opp av disse cellene med større effekt enn uten målstyring. Nylig har de første forsøkene på mus vist at bakteriene med antigenene på overflaten gir en høy immunrespons.

- Dette er meget lovende resultater som tyder på at vi er på riktig vei, sier Mathiesen.

Også mot allergi?

Han legger til at vaksinering via slimhinnene kanskje ikke er den mest effektive måten å vaksinere på, men det har store fordeler. Som at man kan spise vaksinen og at man med nevnte tuberkulosevaksine får en type immunitet som ikke bare beskytter den som vaksineres men som også begrenser risikoen for overføring av sykdommen til andre.

Hvis forskerne lykkes med dette vil vi altså få en «yoghurt-vaksine» som er billig å produsere – og som kan distribueres uten medisinsk personell for å injisere den.

Man kan ganske enkelt spise bakterien gjennom for eksempel yoghurt eller som tablett.

- Gjennom dette prosjektet har vi klart å etablere generelle metoder for å gjøre melkesyrebakterier til produsenter og bærere av vaksine.

- Vi arbeider nå med å benytte samme metode for andre antigener som hører til andre sykdommer, og vi prøver også å anvende våre resultater i utvikling av nye strategier for å bekjempe allergi, avslutter Mathiesen.

Bakgrunn:

Forskningen støttes av Norges forskningsrådets Globvac-program (Global Health and Vaccination Research).

10 Dec 2013

revolusjonerende norsk kreftmedisin godkjent i norge

– Godkjenningen av Radium 223 i Norge betyr at vi får enda ett nytt medikament som kan gjøre livet til alvorlig syke pasienter lettere og forlenge dette livet ikke minst. For hele pasientgruppen er dette en betydelig gevinst i livkvalitet og levetid, sier Daniel Heinrich, overlege og onkolog ved kreftavdelingen ved Akershus Universitetssykehus.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie er glad for at kreftmedisinen har vist seg så nyttig at den nå er godkjent i Norge.

– Det er svært positivt at norsk forskning har bidratt så betydelig i utviklingen av dette legemiddelet.

Har tatt 20 år

I september i år kunne VG fortelle hvordan kjernekjemikeren Roy H. Larsen og professor Øyvind S. Bruland i 1993 oppdaget at en bestemt type radium, isotopen radium 223, som ga fra seg såkalte alfastråler, faktisk kunne brukes mot kreft som hadde spredd seg, uten å skade pasienten.

I mai i år, 20 år og en milliard utviklingskroner etterpå, kom gjennombruddet med godkjenning av verdens første medisin basert på alfastråler i USA.

15. november ble medikamentet godkjent i EU, og i dag ble den altså godkjent til bruk i sitt opprinnelsesland.

– Dette er en fantastisk gullmedalje å få. Få vitenskapsmenn får oppleve dette. Flere grupper i verden jobber med alfastråler, men Norge er først ute med faktisk å ha fått godkjent en medisin, sier Øyvind S. Bruland, professor og overlege ved Radiumhospitalet til VG i september.

Kreftforeningen: Alle må få

Xofigo koster 70.000 kroner per dose i USA. Behandlingen består av seks doser. Det vil dermed koste i underkant av en halv million per behandling.

Assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei i Kreftforeningen mener at alle som kan ha glede av medisinen, må få den, selv om den er dyr.

- Vi vet ikke den norske prisen ennå, men vår holdning er at dersom fagmiljøet anbefaler at medisinen tas i bruk, skal alle få. Å forlenge livet med noen måneder kan være svært verdifullt for den det gjelder. Medisinen er smertelindrende, og kan også gi folk en bedre avslutning, sier han.

På spørsmål om han kan love at alle som trenger medisinen vil få den, opplyser helse- og omsorgsminister Bent Høie at det vil være fagmyndighetene som tar stilling til om legemiddelet skal tas i bruk i Norge.

Finner og dreper

Den nye kreftmedisinen finner og dreper kreftceller i skjelettet, og forlenger livet med i gjennomsnitt fire måneder. I tillegg forbedres livskvaliteten.

Kreftleger ved Akershus Universitetssykehus har brukt den nye medisinen i forbindelse med studier og har oppsiktsvekkende resultater å vise til.

Norskutviklet

* Bioteknologiselskapet Algeta, som ble etablert av Øyvind S. Bruland og Roy H. Larsen i 1997, har utviklet Xofigo.
* Algeta fikk NHOs næringsutviklingspris i 2010.
* Produksjonen av Xofigo kom i gang ved fabrikken i Kjeller i juni.
* Algeta inngikk partnerskap verdt 4,8 milliarder med tyske Bayer Schering pharma i 2009, etter lovende resultater i fase 2 studier.
* Firmaet ble verdsatt til 3,3 milliarder i 2010. I juni i år, en måned etter godkjenning og lansering av Xofigo, ble Algeta verdsatt til 8,8 milliarder ved Oslo børs.
* Første innsalg har gitt en omsetning på 400 millioner kroner.
* Algeta og Bayer deler omsetningen i USA likt. I resten av verden vil Algeta få royalty på salg og Bayer vil stå for alle kostnadene.
Kilde: Algeta, E24, Teknisk Ukeblad.

10 Dec 2013