Daily Archives: December 17, 2013

nettstress for skoleelever

Svenske skoler har prioritert bruk av datamaskiner i undervisningen.

Over 200 – av ialt 290 – svenske kommuner har investert i en PC for hver eneste skoleelev og lærer – den såkalte en-til-en-modellen.

Denne svenske databølgen begynte rundt 2007, i etterkant av en stor amerikansk skolesatsing.

- Det er tydelig at de nesten provoserende positive evalueringene i USA har påvirket svensk skole, mener pedagog Håkan Fleischer.

Han mener at både evalueringene av og forskningen på skolesatsningen er overfladisk.

Negative erfaringer

I sin doktoravhandling har han undersøkt hvordan ’en-til-en’-arbeid påvirker undervisningen.

Fleischer peker på flere negative erfaringer med PC-bruken.

Elevene blir stresset og distraheres av både egen og andre elevers bruk av sosiale medier. Og selv når eleven ønsker å konsentrere seg om skolearbeidet er det ikke alltid praktisk mulig.

Kan bidra til dårligere kunnskaper

I verste fall kan en-til-en-modellen bidra til at elevene ender opp med dårligere kvalitet på kunnskapen, mener Fleischer.

- Elevene kaster seg utpå og samler informasjon uten noe ordentlig utgangspunkt. De går seg vill i mengder av informasjon som de forventes å automatisk kunne navigere seg gjennom.

- De blir forvirret, og veiledningen fra lærerne går ofte ut på å bare svare på spørsmål, istedet for å reflektere over og sette kunnskapen i ny sammenheng, sier han.

I Norge presenterte Senter for IKT i utdanningen nylig en rapport om teknologiske framtidsutsikter for norsk skole.

Også her understreket ekspertgruppen at teknologien må integreres skikkelig i et pedagogisk rammeverk.

Føler de ikke har nok tid

Fleischers studie inkluderer en oversikt over tidligere forskning på bruk av en-til-en-modellen i undervisningen, intervjuer med elever om deres erfaringer med denne arbeidsmåten, og analyse av innleverte elevoppgaver med fokus på kunnskapsdybde og kritisk vurdering.

- Elevene opplever stress, da de iblant føler at de ikke har nok tid til å fordøye tidligere kunnskaper og diskutere med hverandre, skriver Fleischer i avhandlingen.

Elevene meldte også at når de trenger å skaffe seg dypere kunnskap foretrekker de å kombinere internett-søk med informasjon fra bøker og samtaler med læreren.

- De skiller mellom overfladisk digital læring og en dypere læring som skjer analogt, påpeker Fleischer, som jobber ved Högskolan för lärande och kommunikation i Jönköping.

Viktig å aktivt velge en strategi

En måte å takle dette i undervisningen er at vi begynner å se datamaskiner, internett og sosiale medier i en større sammenheng, mener han.

At de ikke bare blir sett på som et verktøy for å innhente kunnskap, men også som en egen verden. Skolen må forstå og ta hensyn til de endrede spillereglene i sin undervisning.

- Min forskning viser at om alle får hver sin datamaskin, og man stoler på elevenes evne til å bruke den, fordi vi tror de tilhører en digital generasjon som automatisk takler dette, er man farlig ute å kjøre, konkluderer Håkan Fleischer.

- Uansett hvilken strategi man velger i skolen er det viktig å velge den aktivt – og ikke bare investere i datamaskiner og la resten gå av seg selv.

Referanse:

Håkan Fleischer: En elev – en dator. Kunskapsbildningens kvalitet och villkor i den datoriserade skolan. Högskolan i Jönköping 2013. Sammendrag

17 Dec 2013

frå svinn til saus og helsekost

Årleg norsk tomatproduksjon er på om lag 10 000 tonn. Svinnet etter hausting er på rundt to prosent, svinnet i butikk omtrent like stort.

Noko går til dyrefôr, men fleire hundre tonn norsk tomat går altså rett i søpla kvart einaste år.

- Tomaten inneheld fleire viktige næringsstoff og stoff med  helsefremjande effekt, så det er synd å la så mykje gå tapt, seier Michel Verheul.

Han er forskar ved Bioforsk på Jæren og fagleg ansvarleg for eit pågåande forskingsprosjekt der målet er å utvikla sunne produkt baserte på overskotstomaten. Prosjektet vert støtta av Regionalt forskingsfond Vestlandet.

Verheul fortel at i tillegg til å vera ei god kjelde til A- og C-vitamin, inneheld tomaten også ei rekkje andre stoff med dokumentert helseeffekt. Mest interessante er kanskje provitaminet beta-karoten og antioksidanten lykopen, eit stoff som ein stort sett berre finn i tomat, vassmelon og grapefrukt.

- Lykopen er eit av dei få kjende stoffa med dokumentert verknad mot prostatakreft, seier han.

Sunn saus

Av mange moglege produkt baserte på overskotstomat, er tomatsaus kanskje det mest opplagte.

Og viss du tenkjer at produksjon av tomatsaus ikkje er forsking i rette forstand, må du kanskje tenkje om att. For skal ein lukkast med å ta vare på dei viktige næringsstoffa i tomaten, lyt ein vera nøye.

- Lykopen er til dømes eit stoff som er svært sensitivt overfor lys, varme, oksygen og ulike syrer. Feilaktig prosessering og lagring, eksempelvis eksponering for lys og oksygen, kan degradera lykopenmolekyla slik at den helsefremjande effekten forsvinn, forklarar Verheul.

Han fortel også at lykopen er utfordrande fordi den versjonen av stoffet som finst naturleg i tomaten, ikkje er så lett for menneskjekroppen å ta opp.

- Derfor forskar vi også på om det er mogleg å behandla tomaten slik at vi endar opp med lykopenstrukturar det er lettare for kroppen å gjera seg nytte av, seier forskaren.

Stephangryte gjer susen

Men attende til sausegryta. For det er faktisk dit vi skal. Bedrifta Ryfylke Smak, som også er sentral i forskingsprosjektet, har opplevd kor vanskeleg det er med manuell produksjon av tomatsaus i høgkostlandet Noreg.

Dei var i gang med produksjon av tomatsaus basert på overskotstomat, men måtte trekkja produktet attende – rett og slett fordi produksjonskostnadene vart for høge.

Ein måtte flå tomatane for hand, kjernehusa måtte fjernast for hand, og det heile måtte kokast i fem timar for å få den rette konsistensen.

- Vi forsøker no å effektivisera produksjonen på fleire måtar, både ved å fjerna manuelle operasjonar og ved å korta ned produksjonstida, seier Verheul.

Løysinga ser ut til å vera ein bestemt type gryte – ei såkalla Stephangryte – ein industriell innretning med moglegheit for kutting, røring og vakuumkoking av store kvantum i ein og same operasjon.

- Forsøka med Stephangryta, som vart utførte hos Nofima i Stavanger, er svært lovande. Sidan Stephangryta homogeniserar svært raskt og effektivt, slepp vi å fjerna skinn og kjernehus på førehand.

- Koketida er dessutan kutta drastisk; vakuumkoking på ein knapp time ga eit produkt med tilfredsstillande smak, farge og konsistens i alle forsøk, seier Verheul.

Når ein kokar tomatsaus, lyt ein også halda seg til internasjonale standardar for mattryggleik. Mellom anna er øvre pH-grense for denne typen produkt 4,3. Verheul fortel at Ryfylke Smak oppnådde eit snitt på 3,9 i tre uavhengige forsøk.

For å unngå problem knytt til gjæring og muggvekst, vert det vidare stilt krav om varm påfylling under produksjon. Nedre temperaturgrense er satt til 85 grader, og forsøka oppfylte desse krava også.

Frå saft til pulver

Forskarane vil følgja heile prosessen frå hausting til ferdig produkt, og heile vegen sjå kva som må til for å optimalisera innhaldet av sunne næringsstoff. I samarbeid med Rennesøy Tomat- og Fruktpakkeri vert det sett fokus på kva som er optimale pakke- og lagringsvilkår for tomatane.

- Ulike tomatar krev ulik behandling allereie frå hausting av for å bevara best mogleg kvalitet, seier Verheul, som også fortel at forskarane ser på andre produkt enn tomatsaus:

- Moglegheitene er mange – alt frå tomatsaft til helsekosttablettar og lykopenpulver i rein form.

For produksjon av lykopenpulver treng ein likevel meir tomat enn det som er tilgjengeleg i form av svinn og sesongoverskot. Sjølv med utgangspunkt i fleire hundre tonn tomat, vil ein enda opp med berre nokre få kilo lykopenpulver.

To fluger i eit smekk

Det motsette – altså for mykje tomat på marknaden i høgsesongen – er gjerne eit større problem.

- Tilbodet vert rett og slett for stort, og mykje tomat vert liggjande lenge i butikkane, slik at kvaliteten går ned, seier Verheul.

- Dersom vi kan ta unna noko av overskotet i høgsesongen ved å satsa på andre produkt enn berre fersktomat, vil også kvaliteten i butikk gå opp. Og kven vil ikkje slå to fluger i eit smekk? spør han.

17 Dec 2013

sunne grep kan forebygge nyrestein

Det antyder nye resultater fra en studie av 84 000 amerikanske kvinner.

- Selv små mengder med aktivitet kan redusere faren for nyrestein. Du trenger ikke løpe maraton, og intensiteten i aktiviteten ser ikke ut til å spille noen rolle.

Det sier Mathew Sorensen ved University of Washington School of Medicine, i en pressemelding.

Han opplyser at den positive effekten var tydeligst blant kvinnene som enten løp én time i uken med moderat intensitet, gikk to-tre timer ukentlig eller bedrev rundt fire timer hagearbeid.

Høyere kalioriinntak øker også risikoen

Kvinnene var i alderen 50-79 år, og hadde alle vært gjennom overgangsalderen. De er med i studien Women’s Health Initiative, som er startet av amerikanske helsemyndigheter.

Forskerne har sett på kvinnenes kosthold, fysisk aktivitet og steindannelse siden 1990-årene.

Resultatene viser at fysisk aktivitet kan gi 30 prosent redusert risiko for å få nyrestein.

Samtidig kan det å spise mer enn 2200 kalorier daglig øke kvinnenes risiko for å få nyresteiner med inntil 42  prosent.

Fedme en risikofaktor for at uønskede steiner dannes, påpeker forskerne.

- Økning blant kvinner

Forekomsten av nyrestein øker, da særlig blant kvinner, ifølge forskerne, selv om det totalt sett er flere menn som rammes.

- Å være bevisst på kaloriinntaket, passe på vekten og gjøre en innsats for å være aktiv, er viktig for å styrke helsen som helhet, og når det gjelder nyrestein spesielt, minner Sorenson om.

I en lederartikkel i samme utgave av tidsskriftet påpeker John Lieske ved amerikanske Mayo Clinic at siden studien kun er utført på kvinner etter menopausen, bør undersøkelsen gjentas i andre grupper.

Flere faktorer spiller inn

Forskning de siste 10-15 årene har uansett styrket antakelsen om nyresteiner ikke bare dannes fordi det skjer noe isolert i nyrene.

Også faktorer som overvekt/fedme, diabetes, stoffskifteproblemer og hjerte- karsykdom kan spille en rolle, opplyser American Society of Nephrology.

Dette betyr ikke at alle grupper er i risikosonen. Folk under 20 år bør neppe bekymre seg nevneverdig for å få nyrestein, selv om enkelte barn kan bli rammet.

Det er hos folk fra 30 år og oppover at tilstanden forekommer ganske hyppig.

Smerte er typisk symptom

Å merke at man har nyrestein er ellers ingen hyggelig opplevelse. Nyresteinssmerter er faktisk blant de sterkeste vi kan oppleve, ifølge Store norske leksikon.

Smerter er i det hele tatt et typisk symptom på nyrestein. De kan for eksempel opptre som kraftige og takvise i siden.

Steiner som ikke kommer ut selv, opereres ut, knuses med sjokkbølgeterapi eller ved at et lite instrument føres opp i irunveiene, opplyser Helsenorge.no. Steiner som er mindre enn 10 mm kommer ut selv gjennom urinveiene.

Referanse:

Mathew D. Sorensen, m.fl. Activity, Energy Intake, and Obesity and the Risk of Incident Kidney Stones in Postmenopausal Women. 12. desember 2013, doi: 10.1681/ASN.2013050548 Sammendrag

17 Dec 2013

kartlegger tøff arbeidshverdag i nord

 

Målingene som gjøres er de mest avanserte forskerne her har utført på et menneske.

Mens forsøkspersonen blir satt til å utføre en rekke arbeidsoppgaver inne i klimakammeret, har forskerne sine øyne – og sensorer – rettet mot det som skjer.

Forsøket er et ledd i arbeidet med å kartlegge helsa og de fysiske utfordringene til gruvearbeidere i Nordområdene.

Fra før vet forskerne at vi blir lettere slitne når det er kaldt. Det øker risikoen for både skader og ulykker. Men hvor går grensa for hva vi tåler, og hva kan vi gjøre for å unngå at kulde og belastning medfører økt risiko?

Simulerer tøffe klimaforhold

Som et ledd i jakten på svaret er derfor forsøkspersonen utstyrt med et tyvetalls sensorer.

– I denne studien samler vi inn rekordmange data. Dette vil gi oss verdifull informasjon om relevante fysiologiske variabler ved arbeid under tøffe klimaforhold, sier forsker og fysiolog Øystein Wiggen i Sintef Helse.

Forskerne måler blant annet personens muskelaktivering gjennom å lese av de elektriske signalene fra muskler i arbeid. Samtidig måles muskelens metabolisme – eller oksygenforbruk. I tillegg måles hudtemperatur, kjernetemperatur og puls.

– Målingene skal gi oss ny og svært presis kunnskap om hva for eksempel temperaturvariasjoner betyr for personens ytelse, forklarer Wiggen.

Tallene som i dag registreres i laben, skal senere kobles opp mot målinger som forskerne gjorde under feltarbeid i november. Det ble gjort i samarbeid med industripartneren Ibelko, som drifter gruva på Stjernøya i Finnmark.

Stjernøya er et åpent dagbrudd som ligger på toppen av et fjell på 700 meters høyde. Samtidig skjer all lasting og lossing av stoffet som utvinnes, blant annet Nefelin, ved kaianlegget på havnivå.

– Med andre ord: de som arbeider her må tåle røff eksponering med både vind, kulde, regn og snø. De ansatte var derfor verdifulle forsøkspersoner for oss, sier Wiggen.

I kontrollerte omgivelser

For å få så realistiske målinger som mulig, er Sintef-laboratoriet utstyrt med to klimakammer med mulighet til å regulere omgivelsestemperatur fra minus til pluss femti grader. Det kan også regulere både luftfuktighet og vind.

I tillegg er det laboratoriet utstyrt med et tredje rom med basseng. Her kan vanntemperaturen styres fra to til 20 grader, og med omgivelsestemperaturen ned til ti kuldegrader med vindeksponering.

Mens forsøkspersonen utfører de oppgavene han er satt til, måles kroppstemperatur, hjertefrekvens, oksygenopptak, lungefunksjon, metabolisme og muskelkraft.

– Med lett bærbart utstyr kan de fleste målingene også gjennomføres på arbeidsplassen, og det er sånn vi skaffer oss realistiske data som vi kan sammenlikne med målingene vi gjør i laben, forklarer Wiggen.

17 Dec 2013

nøytrale sigarettpakker kan redusere røyking

– Dokumenter fra tobakksindustrien viser at pakkedesign – altså sigarettpakkenes utseende, er en sentral del av tobakksindustriens merkevarebygging, forteller forsker Janne Scheffels.

Sammen med og kollegaer ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) har han undersøkt hvilken rolle designet på sigarettpakkene spiller i bygging og kommunikasjon av merkeidentitet.

Forskerne ønsket å vite i hvilken grad folk skiller mellom ulike pakkedesign, og hvordan en nøytralisering av pakkene påvirker skillet.

Design er viktig i markedsføringen

Forskerne lot 11 fokusgrupper se sigarettpakker som gradvis fikk færre merkevarebyggende designelementer, for eksempel logo, farger og skrifttyper. Pakkene ble altså mer og mer nøytrale.

Nøytrale sigarettpakker profilerer ikke lenger merkevaren.

– Uten farger, logo og skrifttyper forsvinner i stor grad assosiasjonene til produktet, som er avgjørende for kommunikasjon av de forskjellige tobakksmerkenes identitet, sier Scheffels.

Han forteller at de fleste dagligrøykerne mente nøytrale sigarettpakker ikke ville få dem til å slutte å røyke. Samtidig sa mange at de trodde nøytrale pakker kunne føre til at andre ikke begynte å røyke.

Mindre positiv til nøytrale pakker

I en annen studie ble 1000 ungdom og unge voksne i alderen 15–22 år vist bilder av enten vanlige eller nøytrale pakker. Deretter ble de bedt om å vurdere produktets appell, smak og skadelighet.

– Funnene tyder på at sigarettpakker med design kommuniserer på en måte som gjør at forbrukerne kan identifisere seg med, og skille mellom merkene, sier Scheffels.

Studien viste også at nøytrale pakker ble vurdert mindre positivt enn pakker med design.

Resultatene tyder på at nøytrale pakker kan bidra til å redusere merkevarebyggingens reklameeffekt for tobakksvarer.

Nøytral innpakking kan også motvirke misoppfatninger om at enkelte produkter er mindre skadelig enn andre.

Ikke så kult

Sirus-forskerne har også undersøkt hva ungdom og unge voksne synes kjennetegner folk som røyker regulære sigarettpakker, sigarettpakker med mindre design, eller sigarettpakker uten design.

Røykerne ble blant annet rangert etter hvor kule, sofistikerte, tynne, populære og glamorøse deltagerne mente de var. 

– Målet med denne studien var å undersøke hvordan sigarettpakkenes design påvirker ungdoms oppfatning av typiske røykere, sier forsker Ingeborg Lund.

Analysene viste at ungdom har færrest positive tanker om de som røyker sigaretter fra nøytrale pakker.

– Dette innebærer at man ikke lenger kan signalisere tilhørighet til attraktive grupper ved å begynne å røyke. Dermed kan en overgang til nøytrale sigarettpakker også gjøre det å begynne å røyke mindre attraktivt for ungdom og unge voksne, konkluderer Lund.

Den engelske kreftforeningen har laget en film om hvordan barn opplever sigarettpakker:

Referanser:

Scheffels & Sæbø (2013). Perceptions of Plain and Branded Cigarette Packaging Among Norwegian Youth and Adults: A Focus Group Study. Nicotine & Tobacco Research 15(2): 450-456.

Lund & Scheffels (2013). Young smokers and non-smokers perceptions of typical users of plain vs. branded cigarette packs: a between-subjects experimental survey. BMC Public Health 13(1): 1005.

Scheffels & Lund (2013). “The impact of cigarette branding and plain packaging on perceptions of product appeal and risk among young adults in Norway: A between-subjects experimental survey. BMJ Open 3(12).

17 Dec 2013

ny studie viser lovande behandling for svangerskapsforgifting

I ein studie har svenske forskarar lukkast i å behandle drektige sauar for svangerskapsforgifting.

Forsøket viser at forskarar kan vere på veg til å finne eit botemiddel mot sjukdommen som tar eitt kvinneliv kvart tredje minutt verda over. Dette skriv Svenska Dagbladet.

Svangerskapsforgifting er den vanlegaste årsaka til at kvinner dør under svangerskap i Noreg, sjølv om dødsfall er sjeldan.

I den tredje verda kjem mange færre til lege i rett tid, tar sjukdommen fleire liv. Det er enno ikkje forstått nøyaktig korleis eller kvifor sjukdommen oppstår.

I studien gjorde forskarane forsøk på 15 drektige sauar som alle hadde utvikla symptom på svangerskapsforgifting, med høgt blodtrykk og skadar på blodkar og nyrer.

Av forsøksgruppa fekk halvparten fekk ein dose av eit legemiddel, mens den andre halvparten utgjorde ei kontrollgruppe.

– Hos dei sauane som fekk legemiddelet sokk blodtrykket til normale nivå, og skadane på morkakene og nyrene deira vart leka, fortel Stefan Hansson ved Biomedicinskt centrum i Lund til SvD.

– Lite sannsynleg at står overfor eit gjennombrot

Professor Annetine Staff ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, er ikkje overbevist om at den svenske studien betyr eit gjennombrot:

– Det er lite sannsynleg at det finst ein einaste årsak til preeklampsi, og det er lite sannsynleg at vi står overfor eit gjennombrot der ein einaste behandling kan kurere all preeklampsi, seier Staff til NRK.no.

– Det viktigaste klinisk er ikkje reduksjon av mors blodtrykk, men at mora og barnet si helse både på kort og lang sikt blir optimalisert. Det er langt fram før vi kan seie om denne oppdaginga vil vere av nytte for mor og barn, men det er flott at det blir gjort slik viktig arbeid som kan bringe oss vidare, seier ho.

–Det står enno att mykje arbeid før vi kan sjå om denne svenske vinklinga er ein veg å gå vidare, seier Staff.

Protein som reinsar blodet

Legemiddelet som vart testa av dei svenske forskarane er alpha-1-mikroglobulin, A1M, eit protein som finst naturleg i kroppen hos både menneske og dyr.

Proteinet blir produsert i levra og nyttast av kroppen for å reinse blodet for frie radikalar og giftige nedbrytingsprodukt frå hemoglobin.

I svangerskapsforgifting skil morkaka ut stoff som forgiftar den gravide kvinna og skadar blodkar, nyrer og morkaka hennar. Men kvifor dette skjer er enno ikkje forstått.

Hansson har tidlegare oppdaga at ved svangerskapsforgifting lek fosterhemoglobin frå morkaka og kjem over til mora der det skadar blodkar og nyrer.

– Hemoglobin finst naturleg i blodceller der det medverkar til å binde og frakte oksygen omkring i kroppen. Men dersom stoffet lek ut av blodcellene fungerer det i staden som ei gift som skadar kroppens indre organ, forklarar Hansson.

Vil teste på mus

Neste steg for forskarane etter dei vellukka forsøka på sauar, er å teste ut legemiddelet på mus som har blitt genmodifisert slik at dei kan få svangerskapsforgifting.

– Går også desse forsøka bra, noko forstudien vår tydar på, så kan vi i samarbeid med Läkemedelsverket vere klare for å prøve legemiddelet på kvinner om fem år, seier Hansson.

17 Dec 2013