Daily Archives: December 18, 2013

vitaminstoff demper betennelse

Betennelser i blod og hvite blodceller kan bremses.

- Ved å studere den medfødte immuncellen monocytt har vi funnet ut at et stoff fra A-vitamin demper betennelsen som oppstår dersom en immuncelle inneholder store mengder bakteriestoff, forteller forsker Ingrid Benedicte Moss Kolseth ved Universitetet i Oslo.

Stoffet heter 9-cis retinsyre.

Monocytter er en del av den raske responsen vår på infeksjoner. Denne typen immunceller er trolig også aktiv i mer kroniske sykdommer som åreforkalkning og utvikling av nyresvikt.

- Jeg har benyttet en undergruppe av denne immuncellen. Den øker i antall ved blodforgiftning, nyresvikt og hjertesykdom, og er derfor godt egnet til å studere sykdommer der kronisk eller overdreven betennelse er selve drivkraften i sykdomsforløpet, forklarer Kolseth.

Overraskende stor effekt

Inne på laboratoriet behandlet Kolseth og hennes medarbeidere først immuncelle med A-vitaminstoffet. Deretter ble cellene utsatt for bakteriestoff som setter i gang blodforgiftning. 

- Vi skapte en akutt betennelsesreaksjon og kunne på den måten undersøke vitaminstoffets effekt, forklarer hun.

- Det var faktisk litt overraskende at stoffet dempet betennelsen i så stor grad som den gjorde.

Kolseth gjentok så prosedyren i blod fra pasienter som gjennomgikk kikkhullsoperasjon i forbindelse med tykktarmskreft. Hun studerte effekten både før og etter operasjonen.

- Pasientene opplevde en dempet betennelsesreaksjon på bakteriestoffet rett etter operasjonen, og vi så at signalstoffene som driver betennelsene ble utskilt i langt mindre grad enn rett før operasjon, forteller hun.

A-vitaminets betydning

Kunnskap om A-vitamin er viktig for å forstå betydningen av riktig ernæring og forebygging av infeksjoner.

- Resultatene kan bidra til å forklare hvorfor noen pasienter får sterkere betennelsesreaksjoner enn andre. Økt betennelse er kjent for å være med på å drive mange sykdomsprosesser, for eksempel leddgikt, blodforgiftning, åreforkalkning og nyresvikt, forklarer Kolseth.

Hun påpeker imidlertid at det må mye mer forskning til for å forstå hvordan betennelser driver akutte og kroniske sykdommer, samt hvilken rolle A-vitaminet spiller oppi det hele.

- Jeg arbeider i disse dager med å fullføre en studie der vi ser på pasienter med type 1 diabetes og nyresvikt. Vi ønsker å finne ut hva som gjør at pasienter med nyresvikt har økt risiko for hjerte- og karsykdom.

- Kanskje er visse undergrupper av monocyttene og deres evne til å skape langvarig inflammasjon med på å øke risikoen for komplikasjoner hos disse pasientene.

Referanse:

Ingrid Benedicte Moss Kolseth: Acute and chronic inflammatory responses in monocytes and whole blood, doktorgradsavhandling ved ved Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, 2013.

18 Dec 2013

norske forskarar med gjennombrot i målstyrt kreftbehandling

Forskarar ved Universitetet i Oslo har funne ein metode som kan føre til målstyrt kreftbehandling mot fleire krefttypar.

Metoden gjer det lettare å finne dei rette gena som kan få kroppens eigne immunceller til å drepe kreftceller.

Det er professor Johanna Olweus og kollegaer ved Institutt for kreftforskning, Universitetet i Oslo, og K.G. Jebsen-senter for immunterapi mot kreft som står bak gjennombrotet saman med nederlandske forskarar.

– Det Olweus har funne ut her er at kreftceller viser fram mange markørar som kan nyttast som potensielle mål for immunceller. Det er ein svært interessant observasjon, som absolutt kan få tyding i kreftbehandling, seier professor Magne Børset ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU til NRK.no.

Finne riktige mål

Immunterapi inneber at ein nyttar komponentar frå kroppens eige immunsystem til å drepe kreftceller.

– Immunsystemet vårt er primært utvikla for å verne oss mot infeksjonar, og ikkje mot kreft. Det som er utfordringa med immunterapi er å få immunsystemet til å tru at kreftcellene er ein infeksjon, og då må dei ha nokre mål å rette seg mot, fortel professor Johanna Olweus som er leiar for K.G. Jebsen-senter for immunterapi mot kreft.

Ein stor avgrensing for å kunne gjere denne type behandling, har vore å finne dei riktige måla på kreftcellene.

Virusinfiserte celler er lett attkjennande som framande for immunsystemet, fordi dei viser fram framande protein på overflata av cellene.

Kreftceller blir derimot ofte ikkje oppfatta som framande av immunsystemet.

– Målstyrt rakett

No har Olweus og hennar kollegaer sett opp ein heilt ny teknologiplattform som gjer at ein raskt kan identifisere nye gjenkjennbare mål for immuncellene på ein og same krefttype. Resultata er nyleg publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences USA.

I første omgang kombinerer forskarane bitar frå normale protein med proteinbitar som er framande for immuncellene. Det normale proteinet finst i kreftcellene og normale celler som kreften utgår frå, men ikkje i andre normale celler. Deretter identifiserer forskarane immuncellene som går til åtak på desse måla.

– Desse immuncellene kjenner att og angrip kreftcellene med eit protein som ein kan samanlikne med ein målstyrt rakett, fortel Olweus.

Forskarane kan så ta ut pasientens eigne immunceller, putte inn genkoden for den målstyrte raketten, og sette cellene tilbake i pasientens kropp. Immuncellene vil då kunne oppsøke kreftcellene der dei er, også om kreften har spreidd seg til fleire organ.

– Ein revolusjon

Det er dette som er den store fordelen med denne behandlingsstrategien, ifølgje Olweus.

–Det er svært vanskeleg å behandle spreiing i organ der du ikkje kan gi tradisjonell kreftbehandling som stråling og cellegift i så store dosar at det har ein effekt, utan at du samtidig skadar pasienten alvorleg. Derfor er dette verkeleg ein revolusjon, seier professoren.

– Det vi har gjort er å finne nye mål for immuncellene i leukemi og lymfekreftceller. Men metoden kan i prinsippet nyttast på alle krefttypar, seier Olweus.

Avgrensinga er at ein berre kan bruke behandlinga på organ som ein kan klare seg utan, eller som kan erstattast ved transplantasjon, fordi immuncellene også vil drepe dei normale cellene som krefttypen går ut frå.

Forskarane håpar å kunne prøve behandlinga retta mot dei nye målproteina på pasientar i løpet av eit par år.

– Potent behandling

– Kan ikkje noko gå galt når ein slepp laus desse modifiserte immunceller i kroppen?

– Noko kan absolutt gå galt. Det er nesten ingen effektiv medisinsk behandling som ikkje har bivirkningar, men immunterapi ser likevel ut til å ha lite bivirkningar i forhold til andre kreftbehandlingar fordi han er så spesfikk. Likevel kan det hende at immuncellene også kan kjenne att andre celler i kroppen enn kreftcellene, seier Olweus.

I tillegg er det slik at når kreftcellene blir drepne blir det også frigitt stoff i kroppen som kan føre til betennelsesreaksjonar. Derfor må ein stå klar med behandling for dette.

– Det har vore dødsfall med immunterapi, det er viktig å vere klar over, seier Olweus.

Likevel meiner ho at immunterapi har klare fordelar:

– Immunterapi er eit felt som det er svært morosamt å vere i for tida, for her har det skjedd eit paradigmeskifte. No trur eg dei aller fleste har snudd frå skepsis til at dette er behandling som er verkeleg er potent og som kan gjere ein forskjell.

– Noko av det revolusjonerande med immunterapi er at det har ein spesifisitet som ein ikkje har med anna behandling, som til dømes cellegift og stråling som drep alle celler som deler seg hurtig utan å ta særleg omsyn til om det er normale celler eller kreftceller, seier Olweus.

Referanse:

Shraddha Kumari mfl: Alloreactive cytotoxic T cells provide means to decipher the immunopeptidome and reveal a plethora of tumor-associated self-epitopes. PNAS, 16. desember 2013, doi: 10.1073/pnas.1306549111.

18 Dec 2013

fyll er noe annet i norge enn italia

– Innbyggerne i de nordiske landene betegner færrest drikkemåter som alkoholmisbruk, forteller Sturla Nordlund, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning.

Sammen med kollega Ståle Østhus har han studert normer for alkoholbruk i ulike deler av Europa.

I studien har rundt 1000 personer fra sju europeiske land blitt presentert for 18 ulike beskrivelser av drikkemønstre hvor frekvensen – altså hvor ofte man drikker, konteksten – om man drikker alene eller ikke, og graden av beruselse varierte.

For hver beskrivelse ble personene spurt om de syntes de ulike drikkemønstrene burde karakteriseres som misbruk eller ikke.

For eksempel ble de spurt om de syntes beskrivelsen «Å drikke noen ganger i uka sammen med venner, og bli sterkt beruset» var å regne som alkoholmisbruk eller ikke.

Svarene deler de sju landene inn i tre tydelige grupper:

– I de nordiske landene betegnet folk gjennomsnittlig færrest antall av beskrivelsene som misbruk, mens i Italia og Slovenia ble flest beskrivelser betegnet som misbruk. I de andre landene lå gjennomsnittet mellom disse, sier Nordlund.

Verre alene enn med venner

Det var store forskjeller mellom landene i hvor stor andel som mente de forskjellige beskrivelsene kunne karakteriseres som misbruk.

Dette viser at det er stor forskjell i betydningen folk i de ulike landene tillegger henholdsvis frekvens, kontekst og grad av beruselse.

I de nordiske landene mener for eksempel folk oftere enn i middelhavslandene at høy hyppighet av alkoholbruk er et tegn på alkoholmisbruk.

I alle landene ble imidlertid det å drikke alene sett på som et viktigere tegn på alkoholmisbruk enn det å drikke sammen med venner. Generelt sett hadde også kvinner mer restriktive holdninger enn menn.

Kan forklare «gatefyll» i Norden

Nordlund mener det ser ut som normene for alkoholkonsum varierer geografisk i Europa på en måte som bekrefter det ofte brukte, men sjelden definerte, begrepet «alkoholkultur».

Mye tyder også på at formelle og uformelle regler for drikking utfyller hverandre: Når de formelle reglene er strenge, er uformelle regler mer liberale, og omvendt.

– I Sør-Europa er alkoholpolitikken mer liberal og tillater et høyere totalt alkoholinntak, mens de uformelle normene for beruselse er mer restriktive.

– De nordiske landene med sin strenge alkoholpolitikk har derimot et lavere forbruk per innbygger, mens det i større grad er akseptert å drikke seg full, forklarer Nordlund.

Dette kan være med på å forklare hvorfor det er langt vanligere å se fulle mennesker i gatene og på offentlige steder i de nordiske landene enn i middelhavslandene, ifølge forskeren.

Referanse:

Nordlund & Østhus (2013), What is alcohol abuse? Attitudes to drinking in seven European countries, Addiction Research & Theory, Vol. 21, No. 5, Pages 402-409, doi:10.3109/16066359.2012.732630.

18 Dec 2013

sjefens tiltak mot sykefravær hjelper ikke

I de fleste bransjer er det ingen påviselig effekt av arbeidsgivers egne forebyggende tiltak mot sykefravær blant arbeidstakere over 50 år, viser ny analyse.

Over 700 norske bedrifter av ulik størrelse, med over 33 000 arbeidstakere, inngår i forskningen. Den er utført av Tove Midtsundstad og Roy A. Nielsen i Fafo.

Unntakene finner forskerne blant ansatte innen offentlig administrasjon, som typisk jobber på kontor.

Disse har 10 prosent redusert risiko for legemeldt sykefravær på mer enn 16 dager, når sjefen innfører ett eller flere forebyggende tiltak, viser Midtsundstad og Nielsen.  

Fravær over 16 dager gir rett på sykepenger, og rapporteres rutinemessig til SSB. Derfor er tallene også tilgjengelige for forskerne. Kortere fravær er det vanskeligere å få oversikt over.

Eksempler på tiltak som settes inn av arbeidsgivere, er redusert arbeidstid, tekniske hjelpemidler, endring i stilling eller arbeidsoppgaver.

Studien viser at seks av ti bedrifter hadde satt inn tiltak for å hindre fravær.

Mye kan påvirke fraværet

De siste årene har sykefraværet gått nedover i Norge, også blant de litt eldre arbeidstakerne.

Når forskerne undersøkte nedgangen i fravær i bedriftene, var resultatet at bedrifter med tiltak har hatt større fraværsnedgang, men at effekten i det store og hele ikke kan tilskrives arbeidsgiver.

Det kan heller handle om størrelsen på bedriften og om konkurransen i markedet. Store bedrifter har høyere fravær, mens det er lavere blant ansatte i som jobber i næringer med skarp konkurranse.

Midtsundstad understreker at det er mange faktorer som påvirker sykefraværet. Fortsatt vet man for lite om effekten av tiltak på fravær.

Men: blant ansatte over 50 år i offentlig administrasjon mener forskerne at det nettopp er arbeidsgivers tiltak som forklarer nedgangen.

- Handler om type arbeid

At man ser en reduksjon på 10 prosent blant kontoransatte i stat og kommune har å gjøre med arbeidsoppgavene deres. Her er det enklere for arbeidsgiver å få effekt av tiltakene:

- Har man ryggproblemer, er det lettere å gjøre tilpasninger i arbeidstid og belastninger i en kontorjobb, sammenlignet med en manuell jobb i industrien, sier Midtsundstad.

- Flere vil derfor kunne få egnet tilrettelegging, fordi det er enklere å få til. For en med ikke-manuelt arbeid vil det som regel være lettere å stå i jobben, selv om man har helseproblemer, fortsetter forskeren.

Hun bygger dette på en toårig studie i åtte virksomheter innen industri, pleie og omsorg, offentlig forvaltning og ingeniørbedrifter.

Den ferske analysen viser at fraværet er høyest blant de som jobber på fabrikk, på bygg og anlegg eller i helse- og sosialtjenester.

Rom for fleksible løsninger? 

Mens fraværet går ned blant de offentlige kontoransatte, er effekten av arbeidsgivers tiltak forsvunnet som dugg for solen i andre bransjer som industri, varehandel, helse og sosial og bygg/anlegg.

I jobber som krever mye kundekontakt, eller er lite fleksible på arbeidstid og sted, sykemelder folk seg oftere.

Men det er ikke bare hvilken jobb du har, som avgjør sykefraværet. Også ting ved den ansatte spiller inn.

- Lav utdanning, høyere alder, funksjonshemminger og svekket helse er faktorer som øker risikoen for fravær, sier Nielsen.

Ikke undersøkt enkelttiltak

Forskerne har ikke undersøkt enkelttiltak. Derfor kan de heller ikke si om en type tiltak virker bedre enn andre.

Men de har sett om bare det å ha tiltak for personer med helseproblemer og redusert arbeidsevne har en effekt.

Nielsen påpeker at selv om tiltakene ikke reduserer fraværet direkte, så kan de påvirke andre forhold som trivsel, korttidsfravær og tidligpensjonering. Det gjenstår å undersøke.

Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) handler blant annet om å redusere sykefravær.

Men studien fra Fafo tyder på at det å være IA-bedrift ikke slår ut på fraværet.

Faktisk har ansatte i IA-bedrifter høyere risiko for sykefravær, enn ansatte i bedrifter som ikke er med på ordningen.

Referanse:

Tove I. Midtsundstad og Roy A. Nielsen: Do work-place initiated measures reduce sickness absence? Preventive measures and sickness absence among older workers in Norway Scand J Public Health. November, 2013 1403494813510791 Sammendrag.

18 Dec 2013

kunstig hjerte med norsk sensor

 

Rammeverket av hjertet er skissert for å vise hvordan blodårene går. Hullene viser de to hovedårene til hjertet.

(Illustrasjon: Carmat)

Det er den franske bedriften Carmat som nå skal i gang med testing på pasienter. Det kan redde pasienter som i mange år har ventet på transplantasjon av menneskehjerte.

Det norske firmaet Memscap leverer trykksensoren som skal brukes i det kunstige hjertet, og «innmaten» står Sintef for.

– Vi utvikler prosesser og design for de små silisiumbrikkene som inngår i trykksensoren, og Memscap monterer sammen og pakker dem på en sånn måte at de blir svært stabile, sier Sigurd Moe ved Sintef IKT.

– Vi produserer også det skreddsydde trykkelementet. Trykksensorene har til nå vært brukt i fly som høydemålere, og trykksensoren som skal benyttes i hjerte, er av samme type, forteller han.

Fra verdensrom til hjerterom

– Pålitelighet er et nøkkelord, sier Jan Hallenstvedt i Memscap.

–Både i et fly og i en menneskekropp må man vite at sensoren holder mål og ikke svikter.

Sensorene har fått et godt rykte internasjonalt som stabile og pålitelige, og det hjalp godt på markedsføringen da Nasa bestemte seg for å bruke de norske sensorene i roveren i romskipet Curiosity som landet på Mars i 2012.

 

Hallenstvedt forteller at de har levert sensorer til Carmat gjennom mange år, og at det har vært en lang vei fram til resultatet man nå går ut med.

– For to år siden utførte franskmennene forsøk på dyr med stor suksess, og i etterkant har de prøvd ut på noen få pasienter.

– Men det var først nå i vår de fikk godkjennelse og annonserte offentlig at de skal i gang med medisinsk testing i full skala. I sommer sendte vi derfor et par hundre sensorer nedover til kontinentet, sier Hallenstvedt.

Bakgrunn:

Carmat er et lite underfirma av det kjente franske, multinasjonale selskapet EADS som blant annet eier Airbus. EADS puttet penger i og etablerte Carmat for å jobbe med hjerteprosjektet.

18 Dec 2013

priskrig rammer ribbesmaken

Sprø svor på julekveldsribba? Passe med fett? Heldig med tilbehøret?

Hva du svarer, avhenger ikke bare av smaken, men også av hvor mye du har gitt for ribba og hva du vet om den.

Smaker som ventet

– Matens opprinnelse er viktig for smaksopplevelsen, fastslår Margrethe Hersleth, seniorforsker ved Nofima.

Det handler om hvilke forventninger du har til kjøttstykket – eller fisken, for den saks skyld - som er midtpunktet på julekveldstallerkenen.

– Hvis vi har positive forventninger, trekker det smaksopplevelsen i riktig retning. Det er gjort mange studier på dette, og tendensen er at vi liker maten bedre hvis vi vet noe om den, sier Hersleth.

I en verden av grisebillig ribbe er derfor enkelt å trekke slutningen at det vi plukker opp fra frysedisken på grunn av prisen, ikke smaker like godt som ferskt kjøtt med full pris. I hvert fall tror vi ikke at det smaker like godt.

– Det kommer jo an på hva du er opptatt av. Men hvis jeg ikke skulle få tak i den ribba som jeg vil ha og som jeg vet litt mer om, så ville jeg ikke satt så stor pris på den som jeg måtte kjøpe istedet, sier  Hersleth.

Betaler mer for tradisjonsmat

I fjor gjennomførte Margrethe Hersleth og Valérie Lengard Almli en undersøkelse om tradisjonsmat, og fant ut at norske forbrukeres holdninger til denne maten henger sterkt sammen med prisen.

Konsekvensen er at hvis ribbe-priskrigen fortsetter år etter år, så spøker det for hele juleribba, mener de.

– Norske forbrukere har høyere betalingsvillighet på matprodukter som er tradisjonelle og som spises sjeldent. Er ikke maten dyr, så kan den også miste sin status som tradisjonsmat på sikt, sier Valérie Lengard Almli.

Dagligvarekjedene selger ribbe med tap i desember, for å lokke kundene inn i butikken.

Resultatet er at det er vanskeligere å selge ribbe til vanlig pris før og etter julestria. Forbrukerne mener dessuten at svineribbe ikke er verdt mer enn 29,90 kroner kiloen.

– Ribbe kan forsvinne

– På sikt kan dette bety at svineribben forsvinner som julemat og blir erstattet av annen mat, advarer Hersleth.

Hun ser på dagligvarekjedenes prisdumping som et angrep på norsk matkultur. Det er viktigere for kjedene å få folk inn i butikken enn å bevare tradisjoner og  kultur.

Prisen på tradisjonsmat henger sammen med produktenes image og eksklusivitet. Dette er viktig for mange forbrukere.

Hersleth ser konturene av en liten reaksjon mot billigkjøttet:

– Vi er jo veldig forskjellige. Noen blir kanskje enda mer oppsatt på å vite hvor maten de kjøper, kommer fra. Lokalmat får mer blest i samfunnet vårt.

Økningen i salget av lokalmat slår ut for julematen også, og mathallene i Oslo og Ås har pågang før jul.

– Mange av oss vil betale litt mer for maten. Men så er det noen som er veldig drevet av pris, og noen som har dårlig økonomi, sier Margrethe Hersleth.

Stabil julemiddag

Så langt er det ingenting som tyder på at ribbe til 29,90 for kiloen fortrenges hverken av pinnekjøtt til 329,90 eller juletorsk til 199,90.

Analyseansvarlig Gunnar Thoen ved Opplysningskontoret for egg og kjøtt forteller at tallene har vært temmelig stabile gjennom mange år.

– For ribbe solgt i dagligvarebutikken har jeg inntrykk av at volumet er ganske stabilt, sier Thoen.

Den eneste tydelige utviklingen er at mer og mer ribbe selges ferdigmarinert eller ferdigkrydret.

– Hvert år rett etter jul spør vi folk hva de spiste til middag julaften. Når vi ser utviklingen over tid, så står ribbe og pinnekjøtt som en påla.

Rundt 55 prosent har spist ribbe til middag julaften de siste 10-12 årene. Pinnekjøtt har kanskje økt med et par prosentpoeng, og i fjor spiste 33 prosent pinnekjøtt, forteller han.

Referanse:

Valérie Lengard Almlia, Wim Verbeke, Filiep Vanhonacker, Tormod Næs, Margrethe Hersleth, General image and attribute perceptions of traditional food in six European countries, Food Quality and Preference, 2011, doi: 10.1016/j.foodqual.2010.08.008. Sammendrag

18 Dec 2013