Daily Archives: December 19, 2013

mobbing reduserer arbeidsdeltakelse

– Mottiltak må settes inn allerede i grunnskolealder, sier stipendiat Ida Frugård Strøm ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Hun forsker på barn og unge utsatt for vold, seksuelle overgrep og mobbing, og har sett på deres tilknytning til studier og arbeidsliv når de var 23 år.

Resultater fra en spørreundersøkelse der 15-åringer svarte på spørsmål blant annet om vold, seksuelle overgrep og mobbing, er sammenholdt med opplysninger om yrkesaktivitet, utdanning og trygdeytelser åtte år etter.

– De fleste av de få studiene som har sett på langtidskonsekvensene av å være utsatt for mishandling og mobbing, har fokusert på helsemessige konsekvenser.

– Denne studien viser at mishandling og mobbing også kan få betydning for fremtidig økonomi og yrkesdeltakelse, sier Strøm.

Personer som var utsatt for vold eller mobbing ved 15 års alder, hadde dobbelt så høy sannsynlighet for ikke å være i jobb senere i livet, som dem som ikke var utsatt for den type mishandling.

Påvirker evnen til å lære

Tidligere forskning har vist at det å bli utsatt for vold, seksuelle overgrep og mobbing i barndommen, kan gi alvorlige fysiske og psykiske skader på lang sikt og det kan påvirke skoleprestasjoner.

Noen studier viser også at mishandling og mobbing i barndommen kan føre til redusert deltakelse, eller til og med livslang utestengelse fra arbeidslivet, men årsaken er uklar. 

– En mulig forklaring er at det å være utsatt for vold, seksuelle overgrep og mobbing kan påvirke psykisk helse og evnen til å lære, slik at de utsatte presterer dårlig på skolen, utvikler problematisk atferd, eller slutter i skolen for tidlig.

– Alt dette medvirker til at personen ikke tilegner seg ferdigheter som er nødvendige i arbeidslivet, sier Strøm.

Sosial status

Å bli utsatt for vold, seksuelle overgrep og mobbing henger ofte sammen, og påvirker hverandre i en vond spiral. Mishandling i barndommen henger ofte også sammen med lav sosioøkonomisk status, som igjen ofte leder til lav arbeidsdeltakelse i voksen alder.

Unge som ble utsatt for flere typer mishandling, hadde gjennomgående vokst opp med dårligere økonomi, og hadde oftere foreldre som ikke var gift og foreldre som ikke jobbet fulltid, var arbeidsledige eller trygdet, viser studien.

Forskerne undersøkte om det var de dårlige sosioøkonomiske oppvekstsvilkårene som førte til lav tilknytning til arbeidslivet, eller om det hadde å gjøre med mishandlingen de unge var utsatt for.

– Selv når det var kontrollert for sosioøkonomisk status, var det lavere arbeidsdeltakelse blant dem som var utsatt for flere typer mishandling, sier Strøm.

Fullført skolegang

Forskerne så også på om det å fullføre skolegangen hadde noen innvirkning på fremtidig arbeidsdeltakelse. Annen forskning viser at det å fullføre videregående skole øker ferdigheter arbeidslivet etterspør, og dermed også arbeidsdeltakelsen.

– Sjansen for ikke å fullføre videregående skole økte med mengde mishandling og mobbing de unge hadde vært utsatt for.

– Og de unge som fullførte videregående skole, på tross av mobbing eller voldsovergrep, hadde fremdeles lavere arbeidsdeltakelse enn dem som ikke var utsatt, sier Strøm.

Det kan bety at det er andre forklaringer bak lavere arbeidsdeltakelse, enn mangelfull utdannelse.

Tidligere studier viser at faktorer som sivilstatus, sosial støtte, mellommenneskelige ferdigheter, somatiske symptomer og rusmisbruk kan bidra til redusert arbeidsdeltakelse.

Strøm sier at utsatthet for vold, seksuelle overgrep og mobbing i barndommen kan føre til svekket helse, som igjen bidrar til redusert arbeidsdeltakelse.

– Det er derfor viktig å se på flere mekanismer enn utdanning alene, når man skal jobbe for økt arbeidsdeltakelse, sier hun.

70 prosent er ikke mishandlet

Av de nesten 12 000 som deltok i studien, svarte rundt 70 prosent at de ikke hadde opplevd noen form for mobbing, vold eller seksuelle overgrep.

Over 80 prosent hadde ikke mottatt noen form for trygd og var i jobb eller studerte ved 23 års alder.

Ungdommene som oppga at de var utsatt for både vold, seksuelle overgrep og mobbing, hadde høyest frafall både fra utdanning og arbeidsliv.

Alvorlig problem

Studien viser at mobbing ikke er et midlertidig problem med kortsiktige konsekvenser, men snarere er et problem med langtidskonsekvenser som må håndteres like seriøst som andre former for mishandling og overgrep mot barn. 

– Det kommer tydelig frem at ferdigheter man behøver i arbeidslivet, formes tidlig i livet. Derfor bør tiltak for å forhindre senere arbeidsledighet settes inn ved ungdomsskolealder, eller ennå tidligere.

– Slike tiltak bør fokusere på sårbare grupper, inkludert dem som er utsatt for misbruk og mobbing, sier Strøm.

Referanse:

Ida Frugård Strøm m.fl: Exposure to life adversity in high school and later work
participation: A longitudinal population-based study
, Journal of Adolescence 36 (2013) 1143–1151, doi: 10.1016/j.adolescence.2013.09.003.

19 Dec 2013

- pasientsikkerheten trues ikke av 17 timers vakter

I alt 28 leger med spesialisering i gynekologi har deltatt i den nye studien, der kikkhullsoperasjoner er gjort på simulator. 

Anne Veddeng og kolleger har undersøkt hvordan legene takler kirurgi etter trekvart døgn på vakt.

Veddeng er selv overlege og spesialist i gynekologi og fødselshjelp ved Kvinneklinikken. Hun legger ikke skjul på at det er vanlig at norske gynekologer er på jobb i nærmere 20 timer i strekk.

Legenes lange vakter har blitt kritisert, og forskning viser at legene blir slitne og ukonsentrerte av nattarbeidet. 

- Vi mente det var behov for å se om dagens vaktordning for gynekologer har konsekvenser for kvaliteten på øyeblikkelig hjelp-kirurgi. Tidligere resultater på feltet er motstridende, og gjelder for lengre vakter enn de har nå, påpeker Veddeng til forskning.no.

- Resultatene våre viser at det ikke er holdepunkter for at vaktordningen for gynekologene utgjør en trussel mot pasientsikkerheten ved norske sykehus, fortsetter hun.

Studien er så langt ikke publisert i noe tidsskrift.

- Blir trøttere

I studien utførte legene et alvorlig hasteinngrep på simulator i et eget øvingsrom ved Kvinneklinikken.

Operasjonen ble utført mellom 7 og 9 om morgenen, rett etter at legene hadde gått av en 17,5 timers vakt.

Gynekologene som hadde vært på den lange vakten, utførte inngrepet like bra som etter en natts vanlig søvn.

- Vi skal imidlertid være veldig bevisste på at vi blir trøttere etter å ha jobbet såpass lenge, mener Veddeng.

Realistisk simulator? 

Kirurgene ble bedt om å gjøre det samme inngrepet tre ganger rett etter hverandre: Fjerning av eggleder som følge av et blødende svangerskap utenfor livmor. Dette er et av de mest alvorlige hasteinngrepene innen gynekologisk kirurgi.

På spørsmål om hvor realistisk en simulator er sammenlignet med et inngrep, svarer overlegen at de brukte en av de mest virkelighetsnære simulatorene som er laget hittil i gynekologisk kirurgi.

- Det har blitt allment akseptert å måle kirurgiske ferdigheter med kikkhullsimulatorer på dette feltet, sier Veddeng.

- Bør berolige

Veddeng mener funnene bør være beroligende for de som er bekymret for pasientsikkerheten.

- Vi utførte studien nettopp fordi vi er opptatt av pasientsikkerhet, og fordi tilstedevaktene til gynekologer har vært lite undersøkt.

Innad i fagmiljøene er det ikke noen stor uenighet rundt dagens ordning med 17,5 timers vakter, ifølge forskeren.

- Men på lederplass i mediene er det blitt hevdet at disse vaktene utgjør en trussel mot pasientenes sikkerhet. Våre resultater støtter ikke disse påstandene, sier Veddeng.

Også legenes reaksjonstid og evne til planlegging ble undersøkt i studien.

- Reaksjonsevnen var lett redusert etter avsluttet vakt. Andre kognitive egenskaper var uendret, sier Veddeng. 

Tidligere studier har vist at det er større fare for feilvurderinger ved mindre alvorlige situasjoner og mer rutinepreget arbeid når man er litt trøtt.

- Det ser ut til å være andre mekanismer som slår inn når det gjelder akutte situasjoner, legger hun til. 

Pasientombud: – Ikke greit med 17 timer

Pasientombud Rune J. Skjærlaaen i Hordaland er blant kritikerne til sykehuslegenes lange vakter.

Han mener funnene til Veddeng og kolleger er dårlig egnet til å fastsette arbeidstidsbestemmelser, og at slike 17,5 timers lange vakter bidrar til å true pasientsikkerheten.

- Leger er også folk, de blir trøtte og slitne og belastningen kan bli veldig stor. Jeg synes ikke det er greit å være på jobb i 17,5 timer.

- Vaktene bør være kortere, det er i alles interesse å ha våkne og opplagte leger på jobb, sier Skjærlaaen til forskning.no. 

Kortere vakter? 

Mange arbeidstakere har langt kortere vakter enn gynekologer med tilstedevakt på sykehus. 

- Men 17,5 timers vakt er innenfor reguleringene i Arbeidsmiljøloven: 19 timer sammenhengende arbeid og 60 timers arbeidsuke. I EU har arbeidstiden siden 2009 vært begrenset til 13 sammenhengende timer og maksimalt 48 timers arbeidsuke, opplyser Veddeng. 

I blant annet England er det stor debatt om lengden på vaktene. 

- Redusert lengde betyr færre leger på dagtid når viktige utredninger av pasienter, inngrep og opplæring skjer. For å dekke opp for kortere nattevakter, må flere hjem og sove. 

- Kortere vakter vil innebære færre spesialister på dagtid, noe debatten i media ikke tar hensyn til, sier Veddeng.

- Som regel tid til hvile

I Norge har det vært et økende krav til at spesialister skal være tilstede på sykehusene hele døgnet.

-Det vil være negativt dersom vaktene blir så korte at overføring av viktig informasjon går tapt. Kontinuitet er viktig, og det taler for en viss lengde på vaktene, sier hun. 

Veddeng sier også at man som oftest har perioder med hvile i løpet av de 17, 5 timene på vakt.

Studien viser at gynekologene i snitt sover tre timer per tilstedevakt, som de har omtrent hver tiende dag og hver tredje helg. De jobber i vaktlag på tre.

- Det er viktig å begrense nattarbeid til akutte og alvorlige hendelser for å unngå å gjøre eventuelle feilvurderinger ved mer rutinepregede arbeid om natten, sier Veddeng.

19 Dec 2013

kryssord lærer oss hvordan hjernen arbeider

Han visste neppe helt hva han gjorde, Arthur Wynne.

21. desember 1913 publiserte den britiske journalisten en ny ordlek i avisen New York World. Wynnes «Word-Cross Puzzle» inneholdt det meste av det dagens kryssordoppgaver gjør.

På den lange veien fra ordlek til kryssord er det oppgaven som Wynne laget for 100 år siden, som regnes som den første virkelige kryssordoppgaven. Og Arthur Wynne har fått æren for oppfinnelsen.

Rush til biblioteket

Det spredte seg fort, og i 1921 rapporterte det offentlige biblioteket i New York om hvordan kryssordløserne okkuperte ordbøker og leksikon.

Resultatet var at det ikke ble plass til studenter og andre som trengte oppslagsverkene i jobben sin. I årsmeldingen ble det fastslått at nå måtte biblioteket beskytte «de legitime leserne sine».

I jubileumsåret er det lite av spisse albuer, rush til biblioteket og kamp om oppslagsverkene for å løse kryssord.

Men hobbyen er stor, kryssordbladene florerer, og spesialiserte nettsider sikrer at alle som vil, kan få hjelp med hobbyen sin uten å ødelegge dagen for en eneste student.

 

Professor med kryssorddilla

Men er det bare en harmløs hobby, eller i beste fall noe som kan holde hjernen i trim?

Nei, kryssord er mye mer enn som så, mener den amerikanske psykologen Raymond S. Nickerson. Han er professor ved Tufts University i Massachusetts, og innrømmer at han kanskje ikke er helt nøytral i saken:

– Jeg er avhengig av kryssord, innrømmer han i en epost til forskning.no.

– Jeg påstår ikke at jeg er flink til å løse dem; bare at jeg hygger meg med kryssord og lider av abstinenssymptomer når jeg må klare meg uten i en dag eller to.

Underbevisstheten jobber

 

Nickerson har gått lenger enn de fleste kryssordløsere, og sett på hva ordpusleriene forteller om hjernen.

– Det som er fascinerende ved et kryssord, er at det omfatter mange deler av hjernens arbeid som vi vanligvis studerer stykkvis og delt – slik som søk i hukommelsen og løsing av problemer, sier han.

De fleste mentale prosessene til kryssordløseren skjer underbevisst.

Resultatene dukker ikke opp i bevisste tankeprosesser før de er bestemt et annet sted i hjernen. Intuisjon spiller en viktig rolle i kryssordløsing, har Nickerson funnet ut, ifølge en artikkel i Psychonomic Bulletin & Review.

Trinn for trinn

Noen ganger arbeider underbevisstheten så fort at den leverer løsningen umiddelbart. Andre ganger må du gå mer metodisk til verks og gå gjennom mulige løsningsord ett for ett.

Det gjenspeiler måten underbevisstheten arbeider for å komme nærmere og nærmere en løsning.

Nickerson peker på arbeid som Peter Farvolden på University of Toronto i Canada gjorde på 1990-tallet. Farvolden ga forsøkspersonene sine fire av bokstavene i et sju bokstaver langt løsningsord.

Mens de prøvde å finne riktig løsning, ba han dem om å si et hvilket som helst annet ord. Ordene de kom på, hadde en tendens til å handle om samme tema som den riktige løsningen, noe som tyder på at underbevisstheten løser problemer trinnvis.

Modning mot aha!

Og skulle du ikke klare å finne riktig ord med én gang, så kan det hjelpe å la underbevisstheten tygge på mulige løsninger mens den bevisste oppmerksomheten din er et annet sted.

Studier støtter opp om erfaringen til mange kryssordløsere, at litt modningstid kan føre frem til et aha-øyeblikk.

Men ikke skru av hjernen helt. Når det er snakk om ordproblemer, ser det ut til at et avbrekk er mer fruktbart hvis du er opptatt med noe annet, som for eksempel å tegne et bilde eller lese en bok. Det har de to hukommelsesforskerne Ut Na Sio og Thomas C. Ormerod funnet ut.

Den underbevisste databehandlingen – eller prosesseringen, om du vil – er skjult for oss, så det er ikke klart hvordan hjernen arbeider seg gjennom det mentale leksikonet hver enkelt av oss er utstyrt med.

Men siden skrevet språk bare er en gjengivelse av det talte ord, regner Raymond S. Nickerson med at lyder er viktig.

Sitter du med tre bokstaver etter hverandre i et ord som du skal finne frem til, så er det for eksempel enklere å finne løsningen hvis de tre bokstavene utgjør en stavelse.

Hvis ordet du skal finne er «tidsfordriv», kommer du lenger om du sitter med de tre bokstavene F, O og R enn om det du har på plass er D, S og F.

Du vet om du vet

Dessuten: Når du løser en oppgave, får du noen ganger en sterk følelse av om du vet svaret eller ikke, og den intuisjonen er sannsynligvis riktig.

Når forsøkspersoner får en blanding av ord-assosiasjoner som kan løses og tilsvarende oppgaver som er uløselige, så har de en tendens til å gjette hvilke de kan løse og hvilke de ikke får til.

I kryssord kan denne følelsen være viktig, ifølge Nickerson. Hvis du er ganske sikker på at du kjenner svaret, så bruker du mer tid på å finne det. Hvis du er sikker på at dette får du ikke til, så går du istedet videre og prøver å finne noen av ordene som krysser det vanskelige ordet, for å få hjelp med noen bokstaver.

Blokkerer en løsning

«Har det på tunga»-følelsen, derimot, den er ofte feil, og den hindrer deg gjerne i å finne løsningen.

En teori er at en feil løsning blokkerer for den riktige: Gjetter du først feil ord, er det vanskeligere å finne det riktige etterpå, forklarer Nickerson, som kjenner igjen mekanismen godt fra egen kryssordløsing.

– Det kan overføres til andre former for problemløsing. Når vi først har funnet en løsning, tenker vi vanligvis ikke videre på problemet og oppdager derfor ikke andre løsninger. Vi opplever at den løsningen vi har funnet, er den eneste mulige.

Det samme skjer når vi løser kryssord. Hvis stikkordet er «røre», og vi først tenker på det som et verb, så kommer vi ikke på at det faktisk også kan være et substantiv.

Har vi først fylt inn «lee» som svar, så er veien mye lenger før vi oppdager at det egentlig skulle vært «liv».

– Bruk kryssord!

Professor Nickerson forsker på hjernen og tankeprosessene, ikke på kryssord. Men en kryssordoppgave bygger på sammenhenger mellom tanker, idéer og ord.

Nickerson mener psykologer oftere burde bruke kryssord når de studerer kognisjon – det å tenke og tilegne seg kunnskap.

Om det i tillegg hjelper oss å holde lenger på den gode hukommelsen, så er det selvsagt en hyggelig bonus:

– Jeg vil gjerne tro at det å løse kryssord, er en måte å utsette tidens herjinger på. Og i mellomtiden, uansett om det virker eller ikke, er det fremdeles hyggelig, konstaterer Nickerson.

Referanser:

Raymond S. Nickerson, Five down, Absquatulated: Crossword puzzle clues to how the mind works, Psychonomic Bulletin & Review (2011) 18:217–241, DOI 10.3758/s13423-011-0069-x

Ut Na Sio, Thomas C. Ormerod, Does incubation enhance problem solving? A meta-analytic review, Psychological Bulletin, Vol 135(1), Jan 2009, 94-120. doi: 10.1037/a0014212

 

Klarte du oppgaven? Her er riktig løsning.

(Oppgave: Georg Mathisen)

19 Dec 2013