Daily Archives: December 20, 2013

menn er like småsyke som kvinner

En kvinne med ryggplager kan forventes å være borte fra jobb 21 prosent lenger enn en mann med samme diagnose.

Men for de kortere sykefraværene er det ingen kjønnsforskjell.

– Bildet av de syke kvinnene blir mer nyansert når vi studerer de ulike sykmeldingslengdene nærmere, og skiller de som varer noen få dager fra de som varer i månedsvis, sier forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning.

– Menn og kvinner blir like ofte korttidssykmeldte, mens de lange fraværene er betydelig mer utbredt blant kvinner enn blant menn.

Når man ser både kortvarige og langvarige sykefravær under ett, har kvinner i gjennomsnitt 13 prosent lengre fravær enn menn. Dette gjelder også når man sammenlikner relativt like kvinner og menn i samme yrkesgruppe og næring.

Men bak gjennomsnittstallet skjuler det seg altså et stort sprik – mens de korte fraværene er like hyppige blant begge kjønn, er kvinner langt oftere enn menn langtidssykmeldte.

Noe av denne forskjellen kan forklares med at kvinner og menn får ulike diagnoser, og at kvinnene oftere får diagnoser som har lengre sykdomsforløp.

Men selv når det er det samme som feiler dem, er kvinnene betydelig lenger borte fra jobb enn mennene.

Størst forskjell for muskel- og skjelettsyke

Østbakken baserer sine funn på analyser av alle legeattesterte fravær som startet i 2007, noe som resulterer i et utvalg på rundt 675 000 sykefravær fordelt på 420 000 personer.

De uten fravær er ikke med i utvalget, og svangerskapsrelaterte sykmeldinger er utelatt.

Forskjellene er klart størst når det kommer til muskel- og skjelettplager.

Når man sammenlikner kvinner og menn med samme diagnose innenfor denne sykdomsgruppa, som i tillegg har tilsvarende yrke, næringstilhørighet, sosial bakgrunn og antall barn, er kvinner hele 21 prosent lenger borte enn menn.

– En kvinne som er sykmeldt med ryggplager vil med andre ord kunne forventes å være betydelig lenger borte fra jobb enn en mann med tilsvarende plager, forklarer Østbakken.

Influensa mindre kjønnet

Tilsvarende målinger viser at en kvinne som sykmeldes på bakgrunn av en psykisk lidelse er ti prosent lenger borte enn en mann med samme diagnose, mens forskjellen for hjerte- og karsykdom er på fem prosent.

Den minste forskjellen er på luftveissykdommer, der en kvinne som har influensa kan forventes å være sykmeldt tre prosent lenger enn en influensasyk mann.

– Det er ikke overraskende at kjønnsforskjellen er minst innenfor denne diagnosekategorien, siden størsteparten av luftveissykdommene er ukompliserte og kortvarige, og de kan ramme alle uavhengig av kjønn, sier Østbakken.

Langvarig lidelse versus akutt død

Mye av kjønnsgapet er fortsatt en uløst gåte, men forskningen kan si en del om hva som ikke er sannsynlige forklaringer.

– Vi bør for eksempel slutte å forklare kjønnsforskjellen i sykefravær med at menn jobber i privat sektor og kvinner i det offentlige. Ulikhet i utdanning, yrke, næring eller sosial bakgrunn bidrar svært lite til å forklare forskjellen, sier Østbakken.

Den medisinske forskningen har på sin side forklart kjønnsforskjellen i sykefravær med at kvinner og menn har ulike helseproblemer.

Kvinner blir oftere syke og de rammes hyppigere av langvarig og kronisk sykdom som kan være vanskelig å forene med et yrkesaktivt liv. Menn rammes på sin side oftere av akutt sykdom og dør tidligere.

Denne forklaringsmodellen passer imidlertid dårlig med Østbakkens funn av til dels store fraværsforskjeller mellom kvinner og menn som er rammet av samme sykdom.

– Bildet er sammensatt. Vi kan utelukke en del faktorer som viser seg å ha liten forklaringskraft, men det finnes ingen entydig forklaring på hvorfor kvinners sykefravær er lengre enn menns. Både helseforskjeller, den sykmeldtes og arbeidsgivers atferd vil kunne spille inn.

– Og en analyse som denne vil for eksempel ikke kunne måle betydningen av eventuell diskriminering på arbeidsplassen eller belastende skjevfordeling i omsorgs- og husarbeid kjønnene imellom, sier Østbakken.

Referanse:

Kjersti Misje Østbakken forsvarte nylig sin doktorgradsavhandling Essays on determinants of sickness absence: Wage policies, workplace effects, and gender differences ved Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo. Østbakken er ansatt ved Institutt for samfunnsforskning.

20 Dec 2013

verst for barna at mamma drikker

‒ Vi fant en effekt av at mor drakk, men ingen effekt av at far drakk, sier Kamilla Rognmo, førsteamanuensis i psykologi ved UiT ‒ Norges arktiske universitet.

Den målte effekten er liten, men tydelig.

‒ Det er en relativt liten gruppe mødre i utvalget vårt som drikker mye. Men her finner vi en liten, og tydelig, forskjell i psykisk helse mellom de barna som har en mor med høyt alkoholforbruk, og de som har en mor som drikker lite, sier Rognmo.

Færre venner

Studien viser også at barnas sosiale nettverk blir påvirket av at mor drikker.

‒ Å ha en mor som misbruker alkohol kan gjøre det vanskelig å få gode venner, som igjen kan føre til psykiske problemer, sier Rognmo. Også andre studier har vist lignende resultater.

Kvinners alkoholforbruk har økt betydelig de siste årene, men det er fremdeles relativt sjeldent å ha en mor som drikker for mye.

Det gjør det sosiale stigmaet større enn når far drikker, spekulerer forskeren.

Fulle fedre

At Rognmo og kollegaene hennes ikke fant effekt av fars drikking i sitt utvalg, betyr ikke at alkoholiserte fedre ikke påvirker barna sine.

Andre studier har vist at fars drikking i større grad fører til utagerende barn, mens mors drikking oftere gir  deprimerte barn.

En studie fra 2003 fant at mors alkoholmisbruk økte sjansen at barna ble plassert i fosterhjem, døde tidlig eller forsøkte selvmord.

Et lite utvalg og ulike drikkemønstre for menn og kvinner kan være noe av forklaringen til hvorfor Rognmos studie ikke finner noen virkning av fars drikking.

‒ Typiske måter å drikke på for kvinner og typiske måter å drikke på for menn, kan ha ulik effekt på barna. Vi har for eksempel ikke målt om de drikker hjemme eller ute av huset.

Det er også en mulighet at dersom far drikker, så demper mor effekten på barna fordi hun har en viktigere omsorgsrolle i familien. Det er ikke sikkert far klarer dempingen like bra.

‒ Dataene våre er fra midten av 1990-tallet, det kan hende ting har endret seg. Fedre har i dag en større omsorgsrolle, sier Rognmo.

‒ Hvis tallene var fra i år, ville vi kanskje sett mindre effekt av at mor drakk, eller større effekt av at far drakk.

Likt drikkemønster beskytter

Rognmo har også sett på hvordan alkoholmisbruk påvirker ektefeller, og psykiske reaksjoner på skilsmisse. Utvalget er på 10 000 par.

Partnere av mennesker med alkoholproblemer har mer psykiske plager enn andre. Men det å ha et høyt alkoholforbruk er ikke i seg selv skadelig for den psykiske helsen til ektefeller.

‒ Å drikke mye, så lenge det ikke er knyttet til alkoholproblemer, er forbundet med positiv psykisk helse, sier Rognmo.

Det beste er når begge ektefeller drikker like mye.

‒ Når begge ektefellene drikker like mye, ser det ut til å beskytte mot psykiske plager. Å drikke sammen er hyggeligere enn at den ene er ute og drikker og den andre sitter hjemme, sier Rognmo.

Går bra med mange

Der mye tidligere forskning på effekten av alkoholmisbruk baserer seg på kliniske studier eller spesielle utvalg, baserer Rognmos forskning seg på generelle befolkningsundersøkelser om helse utført i Nord-Trøndelag i 1984-86 og 1995-97.

Deltakerne i undersøkelsene har svart på spørsmål om hvor ofte og hva de drikker av alkohol, og om de har hatt alkoholproblemer eller hatt perioder i livet da de har drukket for mye.

Ut fra svarene er de så kategorisert som å ha normalt forbruk, høyt forbruk eller alkoholmisbruk.

I studien fra 1990-tallet er også ungdommer med i helseundersøkelsen, og sammen med data fra Statistisk sentralbyrå har Rognmo funnet frem til 4012 familier med barn i alderen 13‒19 år. Tenåringene har svart på spørsmål om personlighet, selvfølelse og psykisk stress. De ble også stilt spørsmål om venner og hvordan de har det på skolen.

Til tross for det store utvalget, er det få som havner i kategoriene alkoholmisbruker og barn av alkoholmisbrukere. Og i tallmaterialet har Rognmo og kollegaer funnet små effekter.

En mulig forklaring kan være at folk ikke er ærlige om hvor mye de drikker. Studier viser at folk gjerne bare oppgir halvparten av alkoholforbruket sitt.

En annen forklaring kan være at man ikke fanger opp de som drikker mest, fordi de ikke svarer på slike undersøkelser. Andre studier har imidlertid vist at også de som drikker mest deltar i befolkningsundersøkelser.

‒ Så de små effektene betyr nok at i gjennomsnitt klarer de fleste seg bra, sier Rognmo.

‒ Selv om man sikkert sliter, så klarer man seg. Det er det mange studier av alkohol og misbruk som viser, og det er generelt dårlig kommunisert.

Psykisk helse etter skilsmisse

Rognmos kollega Fartein Ask Torvik har i sin forskning funnet ut at skilsmisse er vanligere blant par med et høyt alkoholforbruk enn par med et lavt forbruk.

Størst fare for ekteskapet er det imidlertid hvis kvinnen drikker mye, mens mannen har et lavt alkoholforbruk.

I Rognmos studie er effekten av skilsmisse på den psykiske helsen til par hvor minst den ene drikker for mye målt for første gang. Forskerne trodde at ektefeller som skiller seg fra partnere som drikker mye ville få bedre mental helse etter bruddet. Dette viste seg å ikke stemme.

Kvinner som skiller seg fra alkoholmisbrukere er deprimerte like lenge som kvinner som skiller seg fra menn uten alkoholproblemer.

Menn som drikker mye og skiller seg, og kvinner som drikker mye og skiller seg, hadde psykiske plager i lengre tid enn gjennomsnittsbefolkningen. Menn som skilte seg fra alkoholmisbrukende kvinner derimot, sleit lengst av alle, opptil 8-10 år etter skilsmissen.

‒ Så vidt jeg vet har dette ikke blitt undersøkt før, så vi kan ikke trekke sikre konklusjoner, sier Rognmo.

‒ Hvorfor menn som skiller seg fra damer som drikker mye sliter ekstra mye, er vanskelig å forstå. Vi har forsøkt å ikke overtolke dette funnet. Det må gjentas i flere studier før vi kan si om det stemmer.

Referanse:

Rognmo: Consequences of alcohol use for familiy members: a population based study, doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo 2013. Sammendrag

20 Dec 2013

45 amerikanske jomfrufødsler, ingen norske

For drøye 2000 år siden kom det én enkelt rapport. Og den ble grunnlag for en verdensreligion.

Men akkurat nå som kristne over hele verden gjør seg klare til å feire det som skjedde i Betlehem, så kommer det en ny rapport: 45 kvinner forteller at de er blitt gravide uten noen gang å ha hatt sex.

Også norske kvinner forteller om jomfrufødsler. Men i de norske seksualvaneundersøkelsene blir slik åpenbar feilrapportering luket ut før resultatene offentliggjøres.

8000 kvinner

Det er en studie om helsen til amerikanske tenåringer som har kommet opp med de overraskende tallene.

Nesten 8000 kvinner ble intervjuet, konfidensielt og gjentatte ganger, gjennom 14 år. Siste gangen var de mellom 24 og 32 år gamle.

Av de intervjuede hadde da 5340 vært gravide. 45 av disse kvinnene igjen – 0,8 prosent – fortalte samtidig at de hadde vært jomfruer på det tidspunktet de ble gravide. De hadde heller ikke brukt noen form for kunstig befruktning.

– Først trodde vi at vi hadde gjort en programmeringsfeil, sier Amy Herring, som er professor i biostatistikk ved University of North Carolina.

Men det var ikke hos forskerne feilen lå. Da de gikk gjennom svarene, viste det seg at tidspunktet som disse kvinnene oppga at de hadde debutert seksuelt, var så sent at det innebar at de hadde født sitt første barn før de hadde hatt sex.

– Vi spurte ikke spesifikt om de hadde født som jomfru. De svarte på én serie spørsmål om graviditet og en annen serie om samleier, forklarer Herring.

Feil og moral

Hun tror det er flere årsaker som ligger bak påstandene om jomfrufødsel:

– En god del av det skyldes nok at de ikke husker riktig, eller at de på en eller annen måte har misforstått spørsmålet.

– For eksempel viste en studie av helseundersøkelser i Afrika at noen kvinner som får spørsmål om når de hadde sex første gang, oppgir første gang de hadde samleie med mannen sin, i stedet for å oppgi tidspunkt for den seksuelle debuten, sier Amy Herring til forskning.no.

Samtidig viser det seg at mange av de påståtte amerikanske jomfruene har spesielt klare meninger om seksualmoral.

Hver tredje av kvinnene som rapporterer om graviditet uten sex, har gitt løfter om seksuell avholdenhet frem til ekteskapet. Det er dobbelt så mange som blant de kvinnene som ikke lar det herske noen tvil om hvordan de er blitt gravide.

Jomfruelige fedre

Foreldrene til kvinnene som rapporterte om jomfrufødsler, har også snakket mindre om sex og prevensjon med barna sine.

– Dette får meg til å tro at noen kvinner ønsker å gi et godt inntrykk og tilpasse seg til de moralske standardene rundt seg. Det at noen kvinner rapporterte på samme måten mer enn én gang i løpet av undersøkelsen, støtter den hypotesen, kommenterer Herring.

Hun understreker at det ikke bare dreier seg om kvinner. I dataene finnes det også en eller annen far som aldri har hatt seksuelt samvær hverken med moren eller noen andre.

Hun mener det er vanskelig å unngå slik feilrapportering i en så stor studie:

– I vårt tilfelle brukte vi en svært stor helsestudie – Add Health, som står for The National Longitudinal Study of Adolescent Health. Den skulle fange et stort antall holdninger og erfaringer, ikke bare om sex og graviditet.

Spørsmålene om sex og graviditet var i forskjellige deler av spørreskjemaet. Fordi det er så dyrt å gjennomføre en studie som er representativ for befolkningen, vil forskerne prøve å ta med så mange spørsmål de kan, for å maksimere verdien og informasjonen de får, ifølge Herring.

Et alternativ ville vært å stille kortere serier med spørsmål, tettere sammen, til færre personer, for å redusere slike feil.

– Men da ville vi kanskje ikke fått ha et utvalg som lar oss overføre resultatene til hele befolkningen, sier Amy Herring.

Prøver å fjerne feilrapportering

Rapporter om jomfrufødsler i nyere tid, er ikke et lokalt amerikansk fenomen.

Også i de norske seksualvaneundersøkelsene forteller kvinner at de er blitt gravide først og har debutert seksuelt etterpå.

Men der blir jomfrufødslene luket ut av de endelige resultatene, forteller Bente Træen. Hun har arbeidet med seksualvaneundersøkelsene helt siden 1988; nå er hun professor ved psykologisk institutt på Universitetet i Oslo.

– Før vi analyserer dataene, går vi løs på dem og finner inkonsistenser. I og med at vi ikke tror på jomfrufødsel, er det en inkonsistens, sier hun.

Hvis svaret er gitt i en undersøkelse som går over tid, kan forskerne gå tilbake til forrige spørreskjema eller intervju for å prøve å se hva som er sannsynlig.

– Jeg har opplevd at folk sier at de har debutert, og så neste gang sier de at de ikke har debutert. Da gjør man en total vurdering og ser på hva som er sannsynlig, forteller Træen.

Vil helst svare ærlig

Hun understreker at når noen først stiller opp på en undersøkelse, så svarer de gjerne så ærlig de kan.

– På samme tid vet man at det finnes systematiske over- og underrapporteringer i forhold til hva som er sosialt ønskverdig. Ofte er det kjønnsforskjeller.

– Menn vil telle opp partnere de har hatt selv om de ikke nødvendigvis har hatt vaginalt samleie. Kvinner vil tenke at har de ikke hatt samleie, så har det ikke vært en partner, sier hun, og sammenligner med spørsmål om alkohol.

Der finner forskerne systematisk underrapportering. Til gjengjeld er underrapporteringen den samme fra studie til studie, slik at tendensen likevel er tydelig.

En annen feilkilde kommer når slike undersøkelser gjennomføres ved at skoleelever får spørreskjema i klasserommet.

– Med ungdom kan det være en fordel, for da får du flere svar. Men da kan vi også oppleve at gutta på bakerste benk bestemmer seg for at «nå skal vi overdrive», og så blir de enige om å krysse av på alt. Så ender vi opp med at noen har vært utsatt for overgrep og hatt 200 partnere – de tar den helt ut, sier Bente Træen.

Fyll ut alene

I introduksjonsbrevet til undersøkelser om seksualvaner står det alltid at det er viktig å fylle ut skjemaet alene. Det gir flere korrekte svar:

– Sitter du sammen med partneren, kan vi få en underrapportering om eksempelvis sidesprang. Det er ikke noe stas å lyve hvis du ikke har noen å vise det til.

– Men de gangene noen i et klasserom har fnist seg til ekstreme svar, så utgjør de en så liten andel at det ikke gjør noen forskjell for gjennomsnittet og resultatene om man tar dem ut, sier Træen.

I forbindelse med en av seksualvanestudiene, i 1992, ble det også undersøkt om resultatene ble påvirket av at ikke alle vil delta.

Noen av dem som ikke svarte, ble fulgt opp i etterkant. Det viste seg at de som ikke deltok i undersøkelsen, hadde seksualvaner i tråd med den gruppen som stilte opp.

Bill Clinton-syndromet

En feilkilde er også at ikke alle har den samme definisjonen av hva som er sex. Bill Clinton, for eksempel, med sin beryktede sigar og uttalelsen «I did not have sexual relations with that woman».

– Den mannen har gjort et viktig arbeid for seksualvaneforskningen, smiler Bente Træen.

– Han illustrerer veldig godt underrapportering. En mann ville normalt ha regnet Lewinsky som en partner, mens en kvinne ville tenkt at det måtte samleie til, sier Træen, og mener at forskere må definere tydelig hva de spør om når det er snakk om sex.

– Det er en kritikk som vi fikk for de første seksualvaneundersøkelsene, at vi tenker for heterofilt. Den kritikken var nok helt berettiget, for vi er blitt bedre på å definere hva vi mener med «samleie» eller «sex», nettopp for å ta hensyn til at ikke alle er heterofile, sier Bente Træen.

Referanser:

Amy H Herring, Samantha M Attard, Penny Gordon-Larsen, William H Joyner, Carolyn T Halpern, Like a virgin (mother): analysis of data from a longitudinal, US population representative sample survey, BMJ 2013, 347, doi: 10.1136/bmj.f7102

Bente Træen, Hein Stigum, Per Magnus, Rapport fra seksualvaneundersøkelsene i 1987, 1992,1997 og 2002, Nasjonalt folkehelseinstitutt

20 Dec 2013

ble løpsdronning med lite intervalltrening

Eksperter har trukket fram intervalltrening som selve nøkkelen til god kondis. Denne typen trening kan være et godt middel for å komme opp i høy nok puls.

– Andre typer trening som gir samme puls, vil imidlertid gi like gode resultater, ifølge Leif Inge Tjelta, dosent ved Universitetet i Stavanger.

– Mange idrettsutøvere foretrekker å bruke intervalltrening for å komme opp i 85 til 90 prosent av makspuls.

– Grete Waitz kom opp i denne pulsen uten å løpe intervall. Hun foretrakk å løpe raskt hele tiden og bli ferdig med det, sier Tjelta.

– I tillegg til å ha treninger med høy nok puls er det viktig å trene variert og ha dager med treninger som er roligere, fortsetter han.

Våren 2011 sendte Grete Waitz treningsdagbøkene sine til Tjelta. Sammen med intervjuer av Waitz og ektemann og trener Jack Waitz, har dagbøkene dannet grunnlag for forskerenes studie av treningsopplegget hennes.

Mye terskeltrening

Pulsklokke fantes ikke da Grete Waitz var toppidrettsutøver. Pulsen hennes er beregnet ut ifra tid og løpt distanse.

– Grete var veldig glad i å løpe langt. Det var ikke bevisst at vi trente lite intervall, forteller Jack Waitz.

– Hun drev ganske mye med terskeltrening. Den gangen var det ikke like mye oppmerksomhet rundt det som nå, sier Waitz.

Terskeltrening er trening der pulsen ligger opp mot det intensitetsnivået hvor kroppens melkesyrenivå holder seg konstant.

Den høyeste farten du greier å opprettholde i omtrent en time, tilsvarer terskelfart.

Det beste året

I en periode i 1978 og 1979 deltok Grete Waitz i 50 konkurranser og vant 48 av dem.

Tjelta og hans forskerkolleger, Espen Tønnessen ved Olympiatoppen og Eystein Enoksen ved Norges idrettshøgskole, har konsentrert seg om treningen hennes gjennom dette året.

Waitz sprang da mellom 119 og 132 kilometer i uken. Treningen bestod av to daglige turer med sammenhengende løping og med relativt høy intensivitet, det vil si sjelden over fire minutter per kilometer.

Waitz hadde få treninger med lange intervaller, men trente intensive korte intervaller og sprinttrening en gang i uken.

Hun deltok i konkurranser omtrent en gang per uke. Den beste prestasjonen hennes i sesongen 1978/1979 var 3000 meter på 8.31,75, som fremdeles er nordisk rekord.

Referanse:

Tjelta, Tønnessen og Enoksen: «A Case Study of the Training of Nine Times New York Marathon Winner Grete Waitz,» kommer i International Journal of Sports Science & Coaching i januar 2014.

20 Dec 2013