Daily Archives: December 21, 2013

ny studie: mener røykingen av tobakk gir genforandringer

I en studie nylig publisert i fagtidsskriftet Human Molecular Genetics har forskere ved Uppsala Universitet i Sverige studert hvordan genene påvirkes av røyk og snus.

Forskerne identifiserte hele 95 gener som ble forandret hos den delen av de 1069 testpersonene som er røykere. Hos brukerne av snus derimot, fant forskerne ingen tilsvarende genforandringer.

- Ikke tittet på tidligere

– Det gjør at vi mener det ikke er tobakken i seg selv som er årsaken til genforandringene, men at det kan være stoffene som oppstår under forbrenningen av den. Eller så kan det være ulike tilsetninger som finnes i sigarettene, sier Åsa Johansson, som ledet studien, til VG.

Hun er forsker ved avdelingen for Immunologi, genetikk og patologi ved Uppsala universitet.

Det er viden kjent at røykere har økt risiko for å utvikle diabetes, flere former for kreft, redusert immunforsvar og lavere spermkvalitet hos menn.

- Vi har studert gener som ikke er tittet på tidligere, og sett på hvordan disse påvirkes. Resultatene indikerer at den økte risikoen for disse sykdommene delvis kommer av epigenetiske endringer, sier Johansson.

Kan skje raskt

Tomas Ekström, professor i molekylær cellebiologi ved Karolinska Institutet i Stockholm forklarer at man også tidligere har sett at røyking påvirker genene.

– Det er ikke snakk om mutasjoner, men epigenetiske modifiseringer, sier han.

Det vil si at ulike stoffer påvirker hvordan genene brukes og fungerer. Molekyler fra kjemikaliene kan for eksempel binde seg til DNA-et, med det resultat at gener slår seg av.

– I lungene kan forandringer skje veldig raskt, mens det kan skje tregere med andre gener, sier Ekström.

- Snus er ikke risikofritt

Karl Erik Lund, forskningsleder for tobakksforskning ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), mener den nye studien nok en gang understreker den store risikoforskjellen det er mellom snus og sigaretter.

Han forteller at det er rundt 50 følgesykdommer ved å røyke tobakken – der cirka 20 av disse er dødelige.

– Snus er på ingen måte risikofritt, men har ingen eller i verste fall svak sammenheng til de store folkesykdommene som KOLS, kreft og hjerte-kar-lidelser, sier Lund.

Lot rotter puste inn nikotindamp

Professor Helge Waldum ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU har selv gjort forskning på hva slags virkning ren nikotin har. For noen år tilbake lot han rotter puste inn nikotindamp i to år.

– De hadde da en konsentrasjon av nikotin i blodet som var det dobbelte av det en vanlig røyker. Likevel så vi ikke noe oversykelighet hos disse rottene, sier Waldum.

Han er derfor ikke i tvil om at det er forbrenningsfasen av tobakken som fører til genforandringer og økt risiko for alvorlige sykdommer.

21 Dec 2013

nordmenn velger pris framfor glad gris til juleribba

– Det burde stått en null bak de 39 kronene som ribba ofte koster, sier Anne-Kristin Løes, forsker ved Bioforsk sin økologiske avdeling på Tingvoll.

Bak produksjonen av spiseklar ribbe ligger det mye arbeid. Da virker det ikke riktig at du får den nesten gratis til jul.

Kaster restene

Det skal være litt stas med julematen.

Derfor gjør det noe med opplevelsen av å spise ribbe, at den er blitt så lite eksklusiv. At den koster 39 kroner kiloen. Det mener både svenske og norske forskere forskning.no har intervjuet.

Når svinekjøttet er så billig som i dag, så kjøper vi mer kjøtt enn vi trenger. Restene kaster vi ofte uten betenkeligheter. Det er ikke et bærekraftig forbruk, advarer forskerne.

 Får leve som gris

Mens mer enn halvparten av nordmenn har ribbe til middag på julaften, står julskinkan sterkt på julebordet hos svenskene.

Denne julen fristes mange svenske forbrukere med økologisk juleskinke.

KRAV-merket garanterer at grisen har fått gå ute i sitt naturlige miljø. Det innebærer blant annet at den skal få bade i gjørme, slik griser liker. Den skal kunne finne sin egen mat gjennom å beite på gress om sommeren. Purka skal få bygge seg et bo av halm eller liknende, før den får unger.

Grisen har rett og slett fått leve som en gris.

Ny rekord i nabolandet

Svenskene setter i år ny rekord i å produsere økologisk julegris.

Totalt blir 250 tonn skinke fra svenske KRAV-merkede griser tilbudt forbrukerne. Men bare 6 tonn blir solgt som KRAV-juleskinke.

Forskjellen skyldes at mesteparten av skinkene blir tilsatt nitritt, som gjør at kjøttet får en rødere farge og holder seg lengre. Da kan den ikke lenger KRAV-merkes, men selges med EUs økologimerke.

Få alternativer i Norge

Her i Norge er det foreløpig få alternativer for  forbrukere som ønsker å spise en gris som har klødd seg mot en trestamme og levd et skikkelig griseliv.

Én eneste produsent finnes på markedet. De produserer i år 6,5 tonn juleribbe til jul.

Og denne ribba er det rift om, selv om prisen er drøyt fire ganger så høy som den billigste juleribba du finner i en butikk nær deg.

Produsenten Grøstadgris opplyser at de har hatt større pågang denne jula enn noensinne.

Særlig er det forbrukere mellom 35 og 45 år, og de over 60 år, som tar kontakt med dem og ønsker seg kjøtt fra en norsk frilandsgris. En slik gris har minimum 200 kvadratmeter uteareal å boltre seg på.

Utopi at alt blir økologisk

Grisen har behov for å grave i jorda og bør være i en flokk for å trives, mener Anne-Kristin Løes ved Bioforsk.

Men forskeren er realistisk. Alle griser i Norge kan ikke produseres på denne måten.

– Dette er en krevende måte å produsere gris på. Grisen kan ikke gå på samme areal så veldig lenge før den flyttes, fordi jorda blir tilført næringsstoffer fra grisens avføring og urin, sier Løes.

Hvis næringsinnholdet i jorda blir for høyt, vil avrenning fra slike områder bli algemat i nærliggende vassdrag. Og når elver og vann får tilført alt for mye slik næring fra jordbruket, blir vannkvaliteten dårlig.

Derfor må man bytte beite til disse grisene ofte, og det krever store arealer.

– Vi burde likevel hatt flere produsenter som gir forbrukerne et alternativ, slik det fins både i Sverige og Danmark, sier Løes.

Det største problemet er at vi har innrettet produksjonen i landbruket mot at vi skal spise så mye kjøtt, mener Løes.

Velg kjøttet med omsorg

Hun får støtte av Kristin Palmqvist, professor i økofysiologi ved Umeå universitet i Sverige. 

– Hvis jeg spiser ett kilo kjøtt, går det med fem eller ti ganger så mye dyrket mark som om jeg spiser hvete.

– Og jordkloden vår har bare en viss størrelse. I dag bruker vi 40 prosent av landjorda til å skaffe oss mat. Vi blir flere og flere mennesker, og vi behøver mer og mer jord for å dyrke vår mat, sier Palmqvist.

Da blir det vanskelig å finne plass til dyreproduksjon, uansett om den er økologisk eller konvensjonell.

– Vi må heller spise mindre kjøtt. Og vi må ikke kaste mat, lyder Kristin Palmquist sine oppfordringer til forbrukerne.

Svenske Livsmedelverket har også kommet med klare anbefalingene i en rapport nylig.

De anbefaler at når man spiser kjøtt, bør man velge det med omhu. Man bør også velge klimasertifiserte eller økologiske produkter. 

I Sverige pågår en debatt om kjøttproduksjon, dyrevelferd og miljøspørsmål. Svensk fjernsyn har jevnlig sendt reportasjer fra dyrevernaktivister som dokumenterer dårlig dyrevelferd.

Dette har nok fått mange forbrukere til å tenke litt over kjøttforbruket sitt, mener Palmqvist.

Norsk = lykkelig dyr

Tilgjengeligheten til økologiske varer er dårlig i Norge, sammenliknet med nabolandene våre Sverige og Danmark.

Forsker Gunnar Vittersø ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) mener at årsaken er sammensatt.

– Vi får høre at så lenge vi kjøper norsk mat, så er vi trygge – for norsk mat er trygg og sunn. Produsentene viser oss bilder av lykkelige, norske kuer på beite. Det er vanskelig for økologiske bønder i Norge å toppe denne markedsføringen.

Mens svenske myndigheter har satt kjøttforbruket og produksjonen på dagsordenen, er denne debatten nærmest fraværende i Norge, mener Vittersø.

Norske forbrukere har stor tillit til myndighetene. Matvaresektoren er sterkt myndighetsstyrt. Mat og miljø har ikke vært noen viktig sak, verken for myndigheter eller for miljøbevegelsen.

– I Norge har vi i tillegg en debatt gående mellom eksperter om økologisk mat. Alt dette slår negativt ut i forhold til viljen til å velge økologiske alternativer, mener Vittersø.

10 prosent er bevisste

I dag kan bare rundt 10 prosent av forbrukerne i Norge plasseres i kategorien ”bevisste forbrukere”, det vil si at de er opptatt av å spise mat med god kvalitet, og ellers av sunnhet, miljø og etikk.

– Norske matkjeder konkurrerer på pris heller enn kvalitet. Dette gjenspeiler seg i forbrukernes bevissthet, mener SIFO-forskeren.

21 Dec 2013

hjemmetrening virker best for hjertepasienter

Det har lenge vært kjent at trening er viktig for folk som skal komme seg etter ulike hjerte- og karproblemer, men det meste av forskningen har tatt for seg trening i kontrollerte omgivelser der pasienten og intensiteten er blitt nøye fulgt.

Men også hjemmetrening har en effekt, og kan til og med øke sjansen for at pasientene blir mer fysisk aktive senere.

Dette viser arbeidet til Inger-Lise Aamot ved NTNU. Hun tok nylig doktorgraden i klinisk medisin.

Aamot studerte intervalltrening utført både hjemme og under nøye kontrollerte forhold på sykehuset. Deltakere ved to ulike sykehus deltok i et 12 uker langt rehabiliteringsprogram.

90 pasienter med hjerteproblemer deltok. De ble tilfeldig fordelt på gruppetrening, trening på tredemølle på sykehus og hjemmebasert trening.

Deltakerne kunne selv kontrollere intensiteten i treningen ved hjelp av pulsklokke, og deltok i intervalltrening to ganger i uka.

Får bedre vaner

Resultatet viser at pasientene som trente på tredemølle i gjennomsnitt hadde mest effekt av treningen. De økte det maksimale oksygenopptaket mer enn de andre –  noe som er et mål på effekten.

Men forskjellen skyldtes at flere pasienter som skulle trene hjemme ikke fulgte det oppsatte programmet.

Da Aamot sammenlignet bare dem som faktisk fulgte programmet, fant hun ingen forskjeller i det maksimale oksygenopptaket mellom noen av gruppene.

Deltakerne ble også fulgt opp etter ett år. Det maksimale oksygenopptaket var da fremdeles betydelig høyere enn før treningen begynte for alle gruppene.

Men pasientene som var vant med å trene hjemme, hadde en sterk tendens til å være mer aktive enn dem som trente ved sykehuset.

Aamot konkluderer derfor med at intervalltrening i rehabiliteringen av hjertepasienter kan gjennomføres effektivt både på sykehuset og hjemme, men at trening hjemme også øker sannsynligheten for at pasientene får en mer aktiv livsstil senere.

Referanse:

Inger-Lise Aamot: Feasibility of high-intensity interval training in cardiac rehabilitation. Doktoravhandling, NTNU. Desember 2013.

21 Dec 2013