Daily Archives: December 22, 2013

generøs velferdsstat gir mindre helseforskjeller

Det har vært kjent og omdiskutert blant fagfolk at helseulikhetene er like store i de skandinaviske landene – til tross for at de bruker mer på velferd og sosial politikk.

Ny forskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har kommet til en helt annet resultat - nemlig at en generøs velferdsstat fører til mindre helseulikheter mellom folk med lav og høy utdanning

Forskerne har sammenliknet helseulikhetene i 18 EU-land, og det viser seg at i generøse velferdsstater er det minst helseforskjeller mellom folk med lav og høy utdanning.

Færre med dårlig helse

Det ikke bare er mindre helseforskjeller, det er også færre som har dårlig helse blant de med lav utdanning i disse landene.

– Når du har høyere utdanning spiller det liten rolle om du bor i generøs velferdsstat eller ikke. Det er først og fremst for dem med lav utdanning at velferdsstaten blir helt avgjørende for helsen, sier professor Espen Dahl ved HiOA.

Det betyr at hvis det er et politisk ønske om små helseforskjeller i et samfunn, så er en generøs velferdsstat et viktig bidrag for å oppnå det.

Kommer lettere i jobb

Tidligere forskning fra Dahl og hans kolleger viser også at vanskeligstilte grupper kommer lettere i jobb i generøse velferdsstater.

– Det er lettere å være i jobb når du er syk i velferdsstater. De som har helseproblemer har det bedre og yrkesdeltakelsen er høyere, sier Dahl.

Kritikere mener at for generøse velferdsytelser ikke stimulerer folk til å jobbe. Det gjelder spesielt for folk med lav utdanning, hvor forskjellen mellom trygdeytelser og lønn er minst.

Resepten som skal motvirke at færre faller ut av arbeidslivet, er at folk få mer igjen for å jobbe og mindre igjen for å motta velferdsytelser.

– Vår forskning viser det motsatte. Velferdsstaten tilfører folk ressurser, slik at de blir i stand til å skaffe seg en jobb og til å leve et sunnere liv, sier Dahl.

Samspill mellom individ og stat

Dahl og hans forskerkollegaer har brukte en såkalt utgiftsmodell, hvor de ser på utgifter til sosiale formål, for å sammenlikne helseulikhetene i land med en utbygd velferdsstat og land som bruker mindre på velferd.

– Gjennom denne metoden kan vi se på samspillet mellom land og individ, altså hvordan en generøs velferdsstat påvirker en person med lav utdanning sammenliknet med en mindre generøs velferdsstat, sier Dahl.

– Slik kan vi se på hvordan det går med de dårligst stilte i ulike europeiske land, sier han.

Metoden har tidligere blitt kritisert, blant annet fordi det er vanskelig å måle hvor en generøs velferdsstat er.

Dahl og hans kolleger har tatt innover seg denne kritikken og har forsøkt å justere metoden ved å måle generøsitet på fire måter.

– Det gir mer solide forskningsfunn, sier Dahl.

Som med mye forskning, så understreker Dahl at det fortsatt er usikkerhet knyttet til disse forskningsresultatene.

– Det er vanskelig å måle opplevd helse på tvers av landegrensene, det er blant annet store metodeutfordringer. Så vår forskning er et bidrag i et større bilde, sier han.

Referanser:

Dahl & van der Wel: Educational inequalities in health in European welfare states: A social expenditure approach, Social Science & Medicine, Volume 81, March 2013, doi: 10.1016/j.socscimed.2012.12.010.

van der Wel, Dahl & Thielen: Social inequalities in “sickness”: does welfare state regime type make a difference? A multilevel analysis of men and women in 26 European countries, International Journal of Health Services 2012, Volume 42, Number 2, 10.2190/HS.42.2.f.

22 Dec 2013

behov for mer ressurser i behandlingen av overvektige barn

I en kronikk av Nina Kristiansen, publisert 15. november 2013 i Aftenposten, setter hun fokus på behandling av overvektige barn.

Hun forteller om egne erfaringer og kommer med skarp kritikk av behandlingstilbudet for overvekt og fedme ved Oslo Universitetssykehus, kalt ”Stor og Sterk”. Noe av kjernen i kritikken er at man i behandling av overvektige ikke tar hensyn til psykiske aspekter som selvfølelse og livskvalitet, men kun fokuserer på familiens rolle i oppfølging av barnet.

Hun sier at behandlingen ikke fungerte for dem, og sier at ”det er usikkert om den kan hjelpe andre”. Hun tegner et bilde som med hell kan nyanseres.  

Langsiktig perspektiv på barns vekst og utvikling

Stor og sterk startet som et klinisk prosjekt ved Oslo Universitetssykehus i 2004 og har siden 2008 vært et fast behandlingstilbud ved sykehuset. Det arbeides ut fra et langsiktig perspektiv for å sikre barna normal vekst og utvikling, og forebygge overvektsrelaterte plager senere i livet.

Vi ønsker at hele familien skal være med på livsstilsomleggingen, med fokus på at omleggingen skal skje av helsemessige årsaker, ikke fordi barnet er overvektig. Etter evaluering ser man positive resultater av behandlingen.

Resultatene viser at 77 prosent har en reduksjon av sin overvekt i løpet av det første året med oppfølging, og at denne effekten opprettholdes over tid. Det er også positiv utvikling i en rekke blodprøver.

Overvekt og fedme er et tiltagende problem på verdensbasis, og denne trenden er også synlig i Norge. Tall for Oslo viser at 21 prosent av åtte- og tolvåringer er overvektige. Ett behandlingstilbud som Stor og Sterk vil aldri kunne hjelpe alle.

Satser på tverrfaglighet

På bakgrunn av de omfattende helseproblemene mange av barn og ungdom med overvekt har, kreves det spesialisert tverrfaglig tilnærming som ved behandling av andre alvorlige sykdommer hos barn og unge. I ”Stor og Sterk” jobber det leger, klinisk ernæringsfysiologer og psykolog.

Man forsøker i størst mulig grad å gi en helhetlig behandling, og tilpasse oppfølgingen til hver enkelt familie. Avhengig av ressurser, har det i løpet av årene også blitt satt opp ekstra tilbud, som gruppebehandling med fokus på selvtillit og mestring, matlagingskurs, treningsgrupper i bydelene, svømmekurs og aktivitetsgrupper for foreldre.

Opptatt av psykisk påkjenning

Det er ikke riktig at man ikke anerkjenner at overvekt kan være en stor psykisk belastning, dette er ofte tema i samtalene vi har med våre pasienter. Alle som blir henvist får tilbud om samtale hos psykolog, alle skal følges av helsesøster på skolen og vi henviser også pasienter til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i bydelene.

Dette kan fremdeles være mangelfullt for noen pasienter. Kristiansen fikk disse opplysningene fra våre spesialister. Likevel presenterer hun Stor og Sterk i Aftenposten som et behandlingstilbud hvor man nærmest er uvitende om psykiske aspekter ved overvekt. Det er også uheldig at hun i møte med våre fagfolk kun presenterer seg som redaktør i forskning.no, ikke som en mor som har fulgt behandling med dårlig erfaring og resultat. Forskningsetisk er dette kritikkverdig. 

Hovedfokus er familiebehandling

Kristiansen sammenligner behandling av overvekt med behandling av anoreksi. Dette er en sammenligning vi selv også gjør, og som vi har brukt som eksempel overfor Kristiansen i intervju.

Når det gjelder anoreksi, er det svært strenge kriterier for hvem som følges opp, og man behandler rundt 20 – 25 pasienter hvert år ved vår seksjon. Disse pasientene kan være livstruende syke og er ofte innlagt på sykehuset.

De følges også tett med kontroller. Hovedfokus er familiebehandling, og den største suksessfaktoren, som ved behandling av overvekt, er foreldrenes evne til å følge opp og støtte barnet.

I Stor og Sterk er det til enhver tid inkludert rundt 150 barn og unge, og det er ikke nok ressurser til å følge opp hver enkelt like godt som man for eksempel ville ha fulgt en pasient med anoreksi. Skal man behandle noen få veldig godt, eller forsøke å hjelpe så mange som mulig innenfor de rammene man har? Dette er et utfordrende spørsmål, som ikke har noe enkelt svar.  

Stor og sterk er ett av veldig få behandlingstilbud for overvektige barn og unge. Vi støtter Kristiansen når hun ønsker flere midler til utvikling av gode behandlingstilbud, både for å støtte og videreutvikle eksisterende tilbud som vårt eget, og for å se på andre tilnærminger som kan bidra til at flere får hjelp.

22 Dec 2013