Daily Archives: December 29, 2013

- vi må tørre å spørre om selve traumet

Mange som har opplevd en traumatisk hendelse vil helst unngå å tenke på den eller snakke om den.

Men en som sliter med posttraumatiske reaksjoner, vil ofte ha stor nytte av en grundig bearbeidelse av hendelsen. Derfor må terapeuten tørre å spørre.

Det mener forsker Kristin Alve Glad ved NKVTS.

- Hvis vi klinikere unngår å spørre klientene om deres traumatiske opplevelser og reaksjoner, risikerer vi å formidle at det er farlig å snakke om. Vi risikerer også å forsterke tanken om at ingen verken tåler eller orker å høre om det de har opplevd, sier Glad.

Hun har nylig skrevet en artikkel om dette temaet i Tidsskrift for Norsk Psykologforening 12/2013.

Der skriver hun om hvordan klientens egen fortelling om den traumatiske hendelsen, gir han eller henne muligheten til å utforske opplevelsen i trygge rammer. 

Dette hjelper klienten med å lage en sammenhengende, håndterbar og meningsfull historie om hendelsen, istedenfor at den føles fragmentert, overveldende og uforståelig.

Forklar hvorfor og hvordan

Noen har fortalt historien sin mange ganger før de oppsøker en psykolog, og er ofte skeptisk til om det er nyttig å snakke enda mer om den.

- Derfor er det viktig å forklare hvorfor vi skal jobbe direkte med traumehistorien og hvordan dette kan redusere de posttraumatiske plagene, sier Glad.

Hun understreker at terapeuten må forklare hvordan arbeidet skal foregå, slik at klienten er forberedt på hva som kommer til å skje underveis.

- Som et åpent sår

– Mari, en kvinne i slutten av 20-årene, kom til meg fordi hun hadde sterke posttraumatiske reaksjoner etter å ha blitt ranet, forteller Glad.

– Da jeg hadde forklart henne om hvordan vi skulle arbeide med traumenarrativet, spurte hun: «Det er vel ikke sånn at jeg kommer til å gå ut herfra som et åpent sår?». Dette illustrerer hvor sårbar hun følte seg, og hvor viktig det er at vi bruker tid på å utforske klientens forventinger til traumearbeidet.

Etter at Glad og klienten hadde gått gjennom traumehistorien hennes flere ganger – noen ganger hele historien, og andre ganger kun det øyeblikket hun opplevde som det verste, sa hun: «Jeg merker ikke så mye til det i dagliglivet, det kjennes mer naturlig når jeg snakker om det; det gjør ikke så vondt lenger».

– Vi som er klinikere må skaffe oss god kunnskap om traumebehandling slik at vi kan arbeide med klientens traumehistorie uten å være redd for å gjøre vondt verre, konkluderer Glad.

Referanse:

Kristin Alve Glad: «Det er vel ikke sånn at jeg kommer til å gå ut herfra som et åpent sår?» En kasusbeskrivelse av det terapeutiske arbeidet med traumenarrativet. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 12/2013. Sammendrag

29 Dec 2013

vi tar en struts i desember

Rundt jul og nyttår er det god økonomi og kaloririk mat som gjelder for mange. Selv om verken lommeboka eller magen har godt av det.

Bekymre seg er det færre som har gjort. Vi stikker hodet i sanden som en struts, for å slippe å få øye på det ubehagelige.

Dette er noe vi mennesker åpenbart er motivert for å gjøre, mener et team av psykologer ved Universitetet i Sheffield.

”Strutse-problemet” kaller de britiske forskerne det.

– På denne tiden av året er det svært mange mennesker som helt bevisst ikke sjekker bankkontoen sin, går opp på en badevekt eller sjekker kaloriinnholdet på baksiden av ribberullen, sier briten Thomas Webb som ledet forskergruppen.

Det pardoksale er at de samme menneskene ofte sier at de ønsker å ha kontroll med både økonomi og kaloriinntak.

Mennesker er sånn

– Hypotesen i forskningen vår er at vi mennesker har et spesielt anlegg for å opptre som den beryktede strutsen. At vi noen ganger stikker hodet ned i sanden, for å slippe unna informasjon og fakta, sier Webb i en pressemelding.

Selvfølgelig finnes det også andre grunner til at folk ikke følger med på vekta eller på regningene som kommer i postkassa. For eksempel kan både kaloritabeller og strømregninger være vanskelige å forstå.

– Men en god del mennesker unngår rett og slett å ta til seg informasjon de egentlig trenger, konstaterer Webb.

De stikker heller hodet i sanden.

Penger, kalorier, alkohol og miljø

For hvis vi lar være å følge med, slipper vi nemlig også unna de negative følelsene som er knyttet til handlingene våre. For eksempel slipper du å få vite hvor mye penger du egentlig har brukt.

Motivert uoppmerksomhet, kaller psykologene ved Universitetet i Sheffield dette fenomentet.

I en britisk finansundersøkelse viste det seg at blant de som daglig er bekymret for økonomien sin, var det bare 10 prosent som sjekket økonomien sin minst en gang i løpet av en måned.

Tilsvarende manglende motivasjon for å følge med på kaloriinntak, er det funnet blant overvektige som ønsker å gå ned i vekt. Blant diabetikere som bør måle blodsukkeret sitt. Blant alkoholikere som ønsker å drikke mindre. Og blant miljøbevisste mennesker som ønsker å forbruke mindre.

For alle disse menneskene er det ikke mangel på informasjon som er problemet. Altså må det være noe annet.

De vanskelige endringene

Å skape varig endring i menneskers livsstil og adferd, viser seg ofte svært vanskelig.

Dette bekreftes nå gjennom stadig mer internasjonal forskning, ikke minst i sammenheng med overvekt og fedme, men også økonomi, miljø og andre områder endring er ønskelig.

Thomas Webb mener at dette stiller samfunnet overfor store utfordringer.

Forskningsprosjektet i Sheffield har som må å gi svar på hvorfor så mange mennesker i samfunnet, er så lite motiverte for å følge med på framdriften mot relativt klare mål de har satt seg og ønsker å nå.

Forskerne håper å kunne gi bedre råd om hvordan flere av oss kan få kontroll med både penger, kalorier, diabetes og alkohol.

PS:  Å hevde at strutsen i Afrika stikker hodet ned i sanden for å slippe å se seg omkring, er å gi den store fuglen et ufortjent dårlig rykte. Det ville ha vært en elendig strategi i møtet med rovdyr. Opphavet til myten kan være at struts noen ganger legger seg ned og spiller død, om den ikke greier å løpe fra store rovdyr.

Referanse:

Thomas L. Webb, Betty P. I. Chang and Yael Benn: The Ostrich Problem’: Motivated Avoidance or Rejection of Information About Goal Progress. Social and Personality Psychology Compass 7/11 (2013): 794–807, 10.1111/spc3.12071. Se artikkelen i fulltekst (pdf)

29 Dec 2013

vil lære sykepleie på mobil og nettbrett

Studentene Malin Theissen og Emilie Vinnes, som går andre året på sykepleierutdanningen ved UiS, er begeistret for de elektroniske kompendiene.

De er klare på hva som er fordelen med læringsverktøyet:

– E-kompendiene konsentrerer seg mer presist om det vi skal lære. Vi jobber mer målrettet. Og vi kan sitte på bussen eller hvor som helst og se og høre det vi skal lære. Vi trenger ikke dra på tunge tekstbøker, men har tilgang via pc, Ipad og mobil, sier Vinnes.

– E-kompendiene gir deg en annen følelse av det du skal lære. De er veldig visuelle og lette å bruke. Vi bruker dem hver dag, sier Theissen.

Ifølge en ferske studien fra sykepleierstudiet ved Universitetet i Stavanger danker e-kompendier ut både tradisjonelle læringsverktøy og andre elektronisk støttede verktøy.

Først ute med nettutdanning

Det er universitetets egen avdeling for nettbasert opplæring, NettOp, som har utviklet elektroniske kompendier, såkalte e-kompendier, basert på en kombinasjon av pdf- og flash-teknologi.

Nyvinningen ble gjort i forbindelse med at Universitetet i Stavanger i 2009 var først i landet med å kunne tilby sykepleierutdanning på nett.

Ifølge en fersk studie fra sykepleierstudiet ved Universitetet i Stavanger danker e-kompendier ut både tradisjonelle læringsverktøy og andre elektronisk støttede verktøy.

(Foto: NettOp/UiS)

Den første faglæreren som var med i produksjonen av disse e-kompendiene, var førsteamanuensis Brynjar Foss ved Institutt for helsefag.

Etter noen år med bruk av e-kompendiene som ett av flere læringsverktøy ville han finne ut mer om effekten av det nye tilbudet. 

Begeistring over år

Foss undersøkte hvilke læremidler sykepleierstudenter foretrekker framfor andre. Hele 349 studenter, fordelt på 2009-, 2010- og 2012-kullet, ble bedt om å rangere ulike læremidler etter hvor fornøyde de var med dem.

I undersøkelsen havnet e-kompendiene desidert øverst, med en poengsum langt over flere av de andre alternativene.

Hele 85 prosent av studentene svarte at de syntes e-kompendiene var svært gode som læringsverktøy, mens 14 prosent mente de var gode. Dernest foretrakk studentene forelesninger, digitale flervalgsprøver, oppgaveløsning i grupper og så podcast på Itunes U.

– Det store antall studenter som rangerer e-kompendier høyest, holder seg stabilt over flere år. Samtidig ser vi at de to siste kullene er mest begeistret. Disse studentene var blant de første som daglig fikk bruke datamaskiner på videregående skole, så det kan spille inn her, sier Foss.

Overrasket over podcast

Brynjar Foss.

(Foto: UiS)

Han er samtidig noe overrasket over at podcast ikke havner helt i toppen sammen med e-kompendiene i denne undersøkelsen.

– En del studenter, om lag 30 prosent, brukte ikke podcast som læringsverktøy. Podcast var heller ikke et alternativ for kullet fra 2009, så utvalget er noe mindre. En forklaring kan være at podcastene som kan lastes ned til pc eller mobil, består av de samme lydfilene som allerede finnes i e-kompendiene, sier Foss.

Samtidig er han mindre overrasket over de verktøyene som kom dårligst ut, nemlig oppgaveseminarer, diskusjonsforum på nett og tekstbøker.

– Om e-kompendiene faktisk fremmer læring, er vanskelig å fastslå, men det er i hvert fall det læringsverktøyet som studentene selv er mest fornøyde med, sier biologen, som samtidig anbefaler studentene å supplere e-kompendiene med andre læringsverktøy.

Referanse:

Foss B, Oftedal BF, Løkken A (2013). Rich media e-compendiums: A new tool for enhanced learning in higher education. European Journal of Open, Distance and E-Learning 16(1): 102-114.

29 Dec 2013

hvilken mat gjør deg fortest mett?

Blir du mest mett av å spise flytende eller fast føde?

Det skal danske og norske forskere finne ut av i et nytt prosjekt.

De skal undersøke hvordan man kan påvirke metthetsfølelsen gjennom mat med ulik konsistens.

Forskerne vet at matens struktur har stor betydning for fordøyelsen, følelsen av metthet og opptaket av energi, men de mangler kunnskap om nøyaktig hvordan dette henger sammen.

– Det er noen indikasjoner på at fast føde gir bedre metthetsfølelse. Det vi vil vite mer om, forteller Richard Ipsen, som er professor ved Institut for Fødevarevidenskab ved Københavns Universitet.

Verktøykasse av mat

I første del av prosjektet vil forskerne utvikle en rekke modell-matvarer, som alle inneholder de samme mengdene protein, karbohydrater og fett.

Ved å bruke forskjellige produksjonsmetoder vil de utvikle matvarer med samme innhold, men med svært forskjellig struktur og konsistens. Det kan blant annet være ulik varmebehandling av proteiner, som påvirker hvordan maten blir brutt ned i kroppen.

– På den måten vil vi lage en slags verktøykasse med forskjellige matvarer som har samme næringsstoffer og samme mengde energi, men som har ulik struktur. Det vil være alt mellom flytende og fast føde, forklarer Ipsen.

Konsistensen vil variere mellom saft og juice, via noe som minner om pudding og yoghurt, til noe som ligner kjeks.

Avslører metthet

Forskere vil deretter teste hvordan de forskjellige strukturene påvirker metthetsfølelsen og energiopptaket. Først skal maten testes på mus, deretter vil noe av den bli prøvd ut på mennesker.

Forskerne vil se på testpersonenes egne vurderinger, sammen med blodprøver for sjekke kroppens hormonrespons.

Dessuten vil de undersøke om den samme mengden energi blir tatt opp, og om det påvirker metthetsfølelsen.

– Man kan forestille seg at næringsstoffer i flytende mat blir tatt opp raskere og mer effektivt, men at fast føde metter mest, sier Richard Ipsen.

Ny mat gir nytt håp

Håpet er at resultatene fra prosjektet skal brukes til å utvikle mat som kan hjelpe med å styre folks metthetsfølelse.

– Vi vil gjerne forstå og styre metthetsfølelsen bedre – både hos folk som spiser for mye og folk som spiser for lite, forteller Ipsen.

Resultatene kan også komme til hjelp for eldre mennesker som ofte har problemer med å få i seg nok næring.

Prosjektet starter sommeren 2014 og varer i fem år. Blant deltakerne finner vi både ernæringseksperter, biologer, kjemikere og fysikere. Finansieringen kommer fra Det Strategiske Forskningsråd i Danmark.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

29 Dec 2013

forventninger påvirker rusen

En sentral teori om rus går ut på at rusmidler først gir nytelse og velbehag, men over tid endrer virkning, og brukes så for å lindre ubehaget som følger av rusbruken.

– I begge tilfeller er det snakk om en forventning om forbedring, men utgangspunktet er ulikt. I begynnelsen kan rusen brukes til å gjøre noe godt enda bedre.

– Etter en tid endres funksjonen til smertelindring. Nullpunktet forflytter seg, forteller hjerneforsker Siri Leknes ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Når rusmidler misbrukes over tid, kan nullpunktet bli negativt, slik at man må bruke rus for å komme opp på nøytralt nivå.

– Rusavhengige som er edru, kan ha det ganske fælt. Da har rusmiddelet gått fra nytelsesmiddel til lettelsesmiddel, sier Leknes.

Nesespray for nytelse

Leknes har ledet et forskningsprosjekt i samarbeid med Universitetet i Gøteborg som undersøker forholdet mellom nytelse og lettelse.

30 friske forsøkspersoner ble vist en video om en nesespray som inneholdt oksytocin, som både skulle gi velbehag og dempe smerte. Nesesprayen forsøkspersonene fikk var placebo, altså uten virkestoffer.

Det forskerne var interessert i, var forventningene og hvilke effekter de hadde på hjernen. Etter sprayen fikk forsøkspersonene kjenne både behagelig berøring og smertefull, men ufarlig varme.

– Vi skapte en forventning hos forsøkspersonene om at nesesprayen skulle gjøre en god berøring bedre, og en vond berøring mindre vond, forteller Leknes.

På denne måten kunne de studere det som skjedde i hjernen, men med to forskjellige utgangspunkt. Den ene dagen forventet forsøkspersonene forbedring av situasjonen ved at smerten skulle bli mindre.

Den andre dagen forventet de forbedring av noe allerede behagelig – berøring med en børste som etterligner en varm hånd. Forsøkspersonenes hjerner ble samtidig avbildet i en MR-maskin.

– De som opplevde smertelindring begynte med negativt nullpunkt, mens de som fikk forbedret en behagelig berøring hadde et positivt nullpunkt, sier Leknes.

Skaper lindring ut fra forventing

Det forskerne fant ut, var at når personene forventet mindre smerte, var det mindre aktivitet i de sensoriske delene av hjernen. Når de derimot forventet mer velbehag, økte den sensoriske aktiviteten.

– De forventet forbedring, og opplevde forbedring. Men det var forbedring skapt av motsatte effekter i hjernen, forteller Leknes.

Områder i hjernen man fra før av vet er viktige for rus og misbruk, som nucleus accumbens og amygdala, ble aktivert både i de smertefulle og behagelige situasjonene. At hjernen skaper nytelse eller lindring ut fra hvilke forventninger den har, kan gi viktige innsikter i rusforskningen.

– Vi bør vite om det vi behandler hos rusmisbrukere er rene nytelsesprosesser, eller om vi heller skal fokusere på å behandle pasientene slik at de ikke får det samme behovet for lettelse, sier Leknes.

Hjernen påvirkes av forventinger om forbedring, uavhengig om det er smerte eller lindring, og behandler sanseinformasjon for å møte disse forventningene. Mye av den eksisterende forskningen baserer seg på rus som ren belønning.

– Rus som lindring av ubehag har fått mindre fokus, men bør komme bedre fram i fremtidig forskning, mener Leknes.

29 Dec 2013

mattilsynet advarer mot deodorant-bruk

Mange bruker antiperspirant daglig og får i seg langt mer aluminium fra dette enn fra andre kilder, ifølge Mattilsynet. De melder at Vitenskapskomiteen for mattrygghets (VKM) beregninger viser eksponering som er 30-50 ganger høyere enn det som blir vurdert som helsemessig forsvarlig. Opptaket kan være enda høyere for folk som bruker antiperspirant på barbert hud.

- Vi er bekymret for den totale mengden aluminium vi får i oss, både fra kosmetikk, mat og andre produkter. Antiperspiranter viser seg å være den største kilden til den aluminiumen vi får i oss gjennom kosmetikk, sier seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet.

Seniorforsker Berit Granum ved Folkehelseinstituttet satt i faggruppen som utarbeidet vurderingen for Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

– Vi har konkludert med at befolkningen i snitt ikke får i seg for mye aluminium gjennom mat og drikke. Legger vi til kosmetikk viser undersøkelsen at de som i tillegg bruker antiperspirant, kan få i seg for mye aluminium. I deodoranter er aluminium den ingrediensen som skal gjøre at du ikke svetter, sa hun da vurderingen var klar.

Ønsker grenseverdi

Mattilsynet vil nå ha på plass en europeisk regulering.

– Vi ønsker at EU skal utarbeide grenseverdier for aluminium i antiperspiranter. I tillegg mener vi at forbrukere bør gjøres kjent med risikoen ved disse produktene. Da kan forbrukere selv velge hvor viktig disse produktene er for dem og hvor ofte de mener de trenger å bruke disse. Man kan enkelt redusere eksponeringen for aluminium ved å redusere antall påføringer, sier seksjonssjef Merethe Steen.

- Produktsikkerhet sterkt vektlagt

Administrerende direktør Finn Rasmussen i Kosmetikkleverandørenes forening svarer følgende på om folk bør begrense bruken av antiperspirant som inneholder aluminium:

– Kjøper du kjente merkevarer skal disse være grundig vurdert med tanke på alle innholdsstoffer og virkningen disse har. Produktsikkerhet er sterkt vektlagt av kosmetikkindustrien, og produktene skal ikke medføre helsefare ved normal og påregnelig bruk.

- Er det grunnlag for å advare mot daglig bruk av antiperspirant?

– Vi har ingen informasjon som skulle tilsi det på dette tidspunkt. Studien som ble gjennomført av VKM i vår er oversendt EUs vitenskapelige komite SCCS og vil bli tatt med i vurderingen når en anbefaling er ventet fra SCCS i begynnelsen av 2014.

- Mattilsynet vil at EU utarbeider grenseverdier for aluminium i antiperspiranter. Er det noe dere ønsker velkommen?

– Vi støtter alle tiltak som bidrar til fortsatt trygge produkter for forbrukerne, sier han.

29 Dec 2013