Daily Archives: December 31, 2013

er latter den beste medisin?

Er latter den beste medisinen? Det ville de to britiske forskerne Robin Ferner og Jeffrey Aronson finne ut en gang for alle.

Derfor gikk de gjennom medisinske rapporter og publikasjoner helt tilbake til 1862.

Studien, der forskerne tar latter på alvor med et glimt i øyet, står publisert i desemberutgaven av British Medical Journal.

Forskerne har konsentrert seg om den ekte og ukontrollerte latteren.

De gir en omfattende oversikt over latterens positive og negative egenskaper på alle tenkelige sykdommer og kroppsdeler, som psykiske lidelser, hjertesykdommer og leddmuskulatur.

Her følger noen av de lattervekkende funnene:

Forfriskende latter

Det finnes mange studier gjort på latter og mental helse.

Vi forbinder latter med trivsel, men ingen forskere har kunnet påvise denne sammenhengen vitenskapelig. Det er heller ingen som har kunnet påvise at humor er en effektiv behandlingsmetode for pasienter med alvorlige psykiske lidelser.

Latter kan heve smerteterskelen, men sykehusklovner hadde ingen merkbar effekt på stressnivået hos barn som gjennomgikk små kirurgiske inngrep.

En studie fra 2008 viser derimot at sykehusklovner kan bedre lungefunksjonen til KOLS-pasienter. En av studiens forfattere var selv klovn, noe som ikke ofte sies om forfattere av medisinske studier.

I 2011 ble en gruppe kvinner underholdt av en sykehusklovn etter å ha gjennomført kunstig befruktning. Hans vitser ga gode resultater: 36 prosent av de som ble underholdt av klovnen ble gravide, mot 20 prosent hos kontrollgruppen.

Ellers fant de britiske forskerne at friske mennesker som ler godt i et kvarter, øker forbrenningen med 40 kalorier og at en hjertelig latter kan senke risikoen for hjerteinfarkt.

Syk latter

Men latter har ikke bare fordeler. Intens latter kan føre til synkope, det vil si et kortvarig bevissthetstap, muligens som følge av økt trykk i brystkassen.

Latter kan også bidra til smitte av sykdommer via luftsmitte, om du blir ledd rett opp i ansiktet.

En kvinne med medfødt hjertefeil kollapset og døde etter å ha ledd en intens og langvarig latter, kombinert med en dose antipsykotisk medisin. En annen kvinne med medfødt hjertefeil mistet evnen til å snakke og fikk hjerneslag etter å ha ledd voldsomt i tre minutter.

Hvis du ler deg hes, kan det tyde på alvorlige lungeproblemer. Barn kan komme til å puste inn små fremmede objekter like før de skal til å le, og hos astmapasienter kan latter utløse et anfall.

Lammende latter

Pilgaard-Dahl-syndromet er oppkalt etter to danske revyskuespillere, og innebærer lekkasje i lungene hos lattermilde middelaldrende mannlige røykere.

Ifølge en rapport fra 1892 kan lungeemfysem forårsakes av store anstrengelser, som foreksempel under vektløfting, elskov, kramper eller overdreven latter.

Katapleksi er en tilstand der pasienten får plutselige og kortvarige anfall av kraftløshet i musklene. Disse anfallene kan henge sammen med sterke følelser, blant annet latter. I ett tilfelle ble en pasient lammet i halve kroppen etter et latteranfall. Et øyeblikk så det altså ut som pasienten lo seg halvt i hjel.

Hvis du gapskratter og deretter får ekstrem hodepine eller vansker med å åpne og lukke munnen, kan du ha ledd kjeven ut av ledd. Voldsom latter kan også føre til urinlekkasje.

Mer latterforskning helt nødvendig

Forskerne konkluderer med at latter ikke bare har helsebringende effekt. For noen mennesker kan en god latter rett og slett være dødelig. Men i de fleste tilfeller vil latter være harmløst, og i noen tilfeller kan det være sunt.

Forskerne påpeker at det er behov for flere studier. Vi har nemlig fortsatt til gode å finne ut om syk humor gjør deg syk, om tørre vitser gjør deg dehydrert, og om smittsom latter smitter via dråpesmitte, luftsmitte eller kontaktsmitte.

Referanse:

R.E. Ferner og J.K. Aronson: Laughter and MIRTH (Methodical Investigation of Risibility, Therapeutic and Harmful): narrative synthesis, British Medical Journal 2013; 347

31 Dec 2013

julematen endrer viktige bakterier i tarmene våre

Vi mennesker har over tusen ulike bakterieslag i tarmene våre. De har etter alt å dømme en like viktig funksjon i kroppen som organene våre. De skiller ut livsviktige stoffer og hjelpe oss med å fordøye den maten vi spiser.

En uheldig bakteriesammensetning kan øke risikoen for fedme, sukkersyke og betennelse i kroppen.

En ny undersøkelse viser at sammensetningen av bakteriene i tarmene endrer seg raskt, alt etter hvilken kost vi spiser.

– Undersøkelsen viser en imponerende fleksibilitet i tarmmiljøet. Allerede etter to døgn kan man se svært mange endringer. Hvis man følger de vanlige mattradisjonene i julen, så må man anta at det også påvirker tarmbakteriene i betydelig grad, sier professor Oluf Borbye Pedersen.

Han er til daglig vitenskapelig direktør for genforskning ved The Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research og er dessuten professor ved Københavns Universitet. Han har imidlertid ikke vært med på å gjennomføre denne undersøkelsen.

Du blir hva du spiser

Forskerne fra Harvard University, University of California, Duke University og Harvard Medical School fikk ti personer til å legge om kosten sin over to perioder på fem dager.

I første periode skulle forsøkspersonene spise en vegetarisk kost. I den andre perioden skulle de spise en fet animalsk kost med en masse kjøtt og meieriprodukter.

Resultatet viste at bakteriekulturen i tarmene endret seg betydelig etter 24 til 48 timer.

– Det er virkelig nytt, dette her. Bakteriene i tarmene har antagelig har like stor betydning som organer som hjertet, leveren, lungene og nyren, sier Oluf Borbye Pedersen.

Han forsker selv på tarmbakterienes betydning for helsen vår og har tidligere vist at det kan ha betydning for om man utvikler kronisk betennelse, som kan være forstadiet til diabetes, fedme, åreforkalking og visse former for kreft.

– Man har i mange år visst at alle de trillionene av vennligsinnede bakterier vi har i mage/tarm-kanalen spiller en viktig rolle for helsen. Derfor er denne undersøkelsen spesielt interessant, sier Pedersen.

Det er imidlertid fremdeles uvisst hva slags betydning endringene i undersøkelsen kan bety for helsen vår.

Et komplekst samspill

Forskere anslår at vi mennesker består av 10 prosent menneskeceller og 90 prosent bakterier. Sammensetningen av disse bakteriene ser altså ut til å være avgjørende for kroppen og helsen.

– Vi er fullstendig avhengige av at disse tarmbakteriene produserer bioaktive stoffer. Så det er ikke bare det at de bryter ned maten. De har også en lang rekke andre funksjoner som påvirker oss, sier Pedersen.

Det skjer altså en form for dialog mellom vår egen kjemi og bakterienes biologi.

– Det kreves forskjellige bakterier for å bryte ned og omsette maten til de viktige næringsstoffene som våre egne celler trenger. Derfor er det viktig for kroppen vår at disse bakteriene tilpasser seg kosten, sier Pedersen.

Bakterier i maten overlever magesyren

Undersøkelsen viser samtidig at bakterier og virus som finnes naturlig i matvarene våre, til en viss grad overlever syrebadet i magesekken og kommer ned i tarmen.

– Noen av bakteriene i maten kan inngå i bakteriesammensetningen – i det miste i kortere perioder. Det er svært interessant, for forskere har lenge trodd at det ikke var tilfellet. Disse midlertidige tarmgjestene kan kanskje påvirke helsen vår både positivt og negativt, sier Pedersen. 

– Det må kunne gi anledning til refleksjon hos matvareindustrien med hensyn til behandling og kontroll av matvarer. Kanskje industrien har behov for enda større innsikt og oppsyn i forhold til matens innhold av forskjellige bakterier og virus.

Denne delen av resultatet kan også styrke argumentet for at probiotika kan være en gunstig behandling. Probiotika er sunne, levende bakterier man kan spise i pilleform. Forskere har vært usikre på effektiviteten av behandlingen.

– Noen forskere har argumentert for at probiotika bare har en marginal betydning fordi de ikke vil overleve i magesyren. Men å spise probiotika kan kanskje likevel være en god måte å få tak i noen vennligsinnede og gode bakterier, sier Petersen.

En gave fra forfedrene våre

De matvarene som har vært tilgjengelige for forfedrene våre, har gjennom millioner av år vært svært varierende; imidlertid overveiende plantebasert. Det har antagelig bare vært kortere perioder i menneskets evolusjonshistorie med mest animalsk mat.

– Det er et jo stort sprang fra å spise en fiberholdig mat fra grønnsaker til å spise en overveiende animalsk basert kost. Det skal helt andre bakterier til for bryte ned kjøtt og fett i forhold til grønnsaker. Derfor må det antas at det har vært en fordel med en bakteriekultur som kunne omstille seg like raskt som kosten endret seg, sier Petersen.

Også for det moderne mennesket er det en enorm fordel med en fleksibel bakteriekultur i tarmene. Så selv om reiser til varme land kan føre til mageproblemer, er det ofte et uttrykk for at bakteriene våre tilpasser seg.

– Det er jo veldig smart at vi har et bibliotek av bakterier som er omstillingsdyktige. Uansett om du reiser til India eller Kina, så klarer tarmbakteriene dine som regel å tilpasse seg den nye kosten i løpet av 24 til 48 timer, sier Pedersen.

Det mangler mer forskning på området

Selv om Pedersen er begeistret for resultatene av den amerikanske undersøkelsen, så kreves det studier med langt flere forsøkspersoner før man kan tillate seg å generalisere til alle mennesker.

– Spørsmålet er om resultatene her kan generaliseres. Forskerne har bare brukt ti forsøkspersoner og utført studien over to perioder med fem dager, sier Pedersen. 

– Vi som forsker på dette feltet, vet at tarmbakteriene varierer betydelig fra person til person, både når det gjelder sammensetning og funksjon. Derfor synes jeg man skal vokte seg for å generalisere på bakgrunn av denne lille studien.

Bakterier vender tilbake etter nyttår

Forskningen på tarmbakterienes rolle er fremdeles på utviklingsstadiet, så det er mange usikkerheter, og dermed muligheter, i denne forskningen.

– Først nå begynner vi å få innsikt i hvordan en sunn tarmbakteriesammensetning og kultur fungerer. Og selv om julematen kan påvirke milliarder av bakterier i tarmene, så skal vi nok få de fleste tilbake på sporet når vi etter nyttår er tilbake til det vanlige kostholdet vårt, påpeker Pedersen.

Referanse:

Diet rapidly and reproducibly alters the human gut microbiome, Nature, DOI:10.1038/nature12820

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

31 Dec 2013