Monthly Archives: January 2014

ni kvinner har fått ny livmor

Et stort svensk forskningsprosjekt gir nytt håp for ufrivillig barnløse kvinner som mangler livmor.

En svensk forskergruppe har nemlig klart å transplantere inn livmorer i ni kvinner, skriver The Guardian. Transplantasjonene foregikk i september 2012.

Alle kvinnene har det bra. Flere fikk menstruasjon allerede seks uker etter transplantasjonen. Neste skritt er nå å gjøre kvinnene gravide.

De fleste kvinnene er i 30-årene. De er enten født uten livmor eller har fått den fjernet som følge av sykdom. Kvinnene har imidlertid funksjonsdyktige eggstokker.

Før transplantasjonen tok legene ut egg fra kvinnene. Eggene ble befruktet, og embryoene ligger nå nedfrosset og venter på å bli satt inn i de transplanterte livmorene.

Morkake produseres automatisk

Hvis transplantasjonene lykkes, og livmoren lever videre, er det ikke utenkelig at kvinnene vil kunne bli gravide, ifølge Charlotte Wilken-Jensen. Hun er overlege på Gynækologisk-Obstetrisk Afdeling på Hvidovre Hospital,

– Vi har ikke sett det før, men hvis kvinnene får et befruktet egg satt inn, så vil det automatisk vokse frem en morkake.

Livmortransplantasjon har tidligere vært forsøkt i Saudi-Arabia og Tyrkia. Men ingen av disse transplantasjonene har resultert i en baby.

Mødre donerte livmor

I de tidligere forsøkene kom livmoren fra en død person. Det spesielle ved det svenske prosjektet er at det brukes levende donorer.

Kvinnene i det svenske prosjektet har fått sin nye livmor av et familiemedlem, typisk moren sin. Det reduserer risikoen for avstøting, men fører også til noen etiske dilemmaer.

– Ikke ufarlig

En livmortransplantasjon er nemlig et relativt omfattende mikrokirurgisk inngrep. Hvis livmoren skal overleve og fungere i mottakerkvinnen, må mange små blodkar bevares og sys riktig sammen, forteller Charlotte Wilken-Jensen.

Det betyr at operasjonen innebærer en stor risiko både for giver og mottaker.

– En livmor er jo ikke et livsviktig organ. Så det er nok mange som mener man bør unngår slike transplantasjoner, sier Wilken-Jensen.

Livmor fjernes etter graviditet

Hvis alt går etter planen i det svenske prosjektet, vil kvinnene kunne bli gravide to ganger. Deretter vil livmoren bli fjernet igjen, og kvinnene ta medisiner som forhindrer avstøting av den transplanterte livmoren.

Forskerne er positive til forsøket, men understreker at det fortsatt er uvisst om de transplanterte livmorene vil produsere et barn.

Ifølge Charlotte Wilken-Jensen er det ingen lignende forsøk i Danmark.

Det er altså lite sannsynlig at kvinner uten livmor vil kunne få denne typen operasjon og bære frem sine egne barn.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

27 Jan 2014

nordmenn vil ha flere e-helsetjenester

Det viser en fersk undersøkelse gjort av Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST).

Forrige gang de målte folks e-helsebruk var i 2007. Siden da har bruken av digitale medier skutt i været. Bruken av e-helsetjenester har ikke økt tilsvarende.

78 prosent av de spurte har brukt nettet, e-post eller sms i helseøyemed. Nesten halvparten av de spurte ønsker å kommunisere elektronisk med fastlegen sin.

Dette er tall som ikke har endret seg mye siden siste undersøkelse.

- Det er kommet få nye tilbud på e-helsesiden. Det er fortsatt lite å velge i og relativt få muligheter til å bruke hverdagsteknologien til å administrere egen helse, sier Tove Sørensen ved NST.

Hun mener dette forklarer den beskjedne økningen i bruk av e-helsetjenester på tross av den rivende utviklingen av digitale medier ellers i samfunnet.

- Enkle tjenester som påminnelse om time, e-post og flytting av journal mellom helseforetakene er fortsatt ikke er tilgjengelige for alle, sier Sørensen.

Gode tilbud brukes

Undersøkelsen viser at digitale tilbud benyttes der de finnes og er gode. E-resept er nå innført over hele landet og brukes av stadig flere. Mange har også bestilt legetime elektronisk.

18 prosent av de spurte har brukt helseapper. Forskerne bak undersøkelsen synes dette er et høyt tall.

- Apper er et nytt fenomen, at såpass mange bruker eller har brukt det allerede er spennende, sier Sørensen.

Men bare seks prosent av de spurte har logget seg på helsemyndighetenes nettsatsing www.helsenorge.no, og det er fortsatt få konkrete e-tjenester i det offentlige helsetilbudet i Norge.

Forventer mer

Over halvparten av de spurte mener mulighet for elektronisk timebestilling og e-resept er viktig ved valg av ny fastlege.

- Det ser ut som folk forventer mer satsing på e-helse, sier Sørensen.

- Finner de det ikke i Norge, går de andre steder. En fjerdedel av de spurte har brukt utenlandske netthelsetjenester.

Undersøkelsen viser at de yngre er jevnt over mer ivrige enn de eldre på en rekke felter.

- Det kommer til å bli større etterspørsel når denne gruppen blir eldre.

- Utfordringen for helsemyndighetene er å tilby enkle, sikre e-helsetjenester som folk har bruk for, sier Sørensen.

Referanse:

Sørensen, Andreassen & Wangberg: e-helse i Norge 2013 (pdf), Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, rapport 01-2014.

27 Jan 2014

hva skal vi erstatte oljefyrene med?

– Det er derfor viktig at vi forsøker å erstatte oljefyring med energikilder som ikke gir lokale utslipp, mener forskere som har studert ulike erstatninger for oljefyring.

Ved utskifting av oljefyring kan alternativer som økt bruk av pellets medføre øking i svevestøv, mens fyring med bioolje kan gi utslipp av komponenter som gir økning i sekundær forurensning.

– Vi må heller stimulere til løsninger som ikke har lokale utslipp, som f.eks. elektrisitet, varmepumper eller fjernvarme, sier Britt Ann Kåstad Høiskar, seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning (Nilu).

Hun er en av forskerne bak den nye studie fra Nilu og Astma- og Allergiforbundet.

Ifølge studien vil effekten på lokal luftforurensning av å fase ut oljefyring avhenge sterkt av hvilke energikilder man velger å erstatte oljefyringsanleggene med. Resultatene viser at man kanskje ikke bør satse på biobrenselanlegg (pellets, ved eller bioolje) som erstatning for oljefyring.

Pellets gir økning i svevestøv

Beregningene viser at utfasing av oljefyringsanleggene vil ha liten, men positiv, effekt på konsentrasjonsnivået for Nitrogendioksid (NO2) i Oslo. Dette gjelder selv om man velger pellets som eneste alternativ.

Det samme er ikke tilfellet når det gjelder svevestøv. Utfasing av oljefyringsanleggene kan gi en betydelig økning i svevestøvnivåene i byen hvis disse erstattes av fyring med pellets.

Hvis alle oljefyrer erstattes med pelletsanlegg fram mot 2020, vil økningen i svevestøv være omtrent like stor som det man har spart på å gå over til rentbrennende vedovner.

– I dette tilfellet vil effekten man har oppnådd ved overgang til rentbrennende ovner bli spist opp, sier Dag Tønnesen, seniorforsker ved Nilu.

Økt bruk av pellets vil kunne medføre at større områder av byen får døgnmiddelkonsentrasjoner over nasjonale mål satt av myndighetene, og over de svevestøvnivåene som anbefales av Folkehelseinstituttet.

Bioolje vil ha liten effekt på NO2

Rapporten peker videre på at bruk av bioolje som erstatning for fyringsolje vil ha liten effekt på luftkvalitet med hensyn til NO2 og partikler.

Derimot er det indikasjoner på at forbrenning av slik biologisk olje vil kunne danne andre komponenter i avgassene enn dem som dannes ved forbrenning av mineralsk olje.

– Utslipp av disse komponentene vil kunne føre til endring i luftkjemiske reaksjonsmønstre og bidra til en mulig økning av sekundær forurensning, og trengs å utredes nærmere før man går videre på dette sporet, poengterer Tønnessen.

Utfasing av oljefyring innen 2020

Oslo kommune har som uttalt mål å fase ut oljefyring innen 2020. Utfasing av oljefyring som energikilde er et godt klimatiltak og vil kunne gi betydelige reduksjoner i CO2-utslipp, men det er ikke kartlagt hvilke konsekvenser en slik omlegging vil ha på lokal luftforurensing.

Astma- og Allergiforbundet mener det er viktig at man unngår at gode klimatiltak får uheldige og utilsiktede konsekvenser for luftkvaliteten.

– Det er viktig at vi ikke går i samme fellen som da CO2-avgiften ble innført, sier Bo Gleditsch ved NAAF.

– CO2-avgiften var i sin tid ment som et godt klimatiltak og salget av dieselbiler økte som man hadde håpet, men siden dieselbiler hadde langt høyere utslipp av den forurensende og helseskadelige gassen NO2 enn tilsvarende bensinbiler, har avgiftsendringen bidratt til at byene i dag har et betydelig NO2-problem.

– Når sentrale og lokale myndigheter nå går inn for utfasing av oljefyring innen 2020, er det viktig at vi kjenner konsekvensene av dette. Vi må vite hva det vil si for den lokale luftforurensning, og hva vi skal erstatte oljefyringsanleggene med, slik at vi oppnår både lavere klimautslipp og renere byluft, sier Gleditsch.

Effektive tiltak mot svevestøv

Svevestøv og NO2 er de stoffene som i størst grad bidrar til lokal luftforurensning i norske byer og tettsteder.

Når det gjelder NO2 har nivåene vært stabile eller svakt økende de siste årene, og grenseverdiene i forurensningsforskriften er overskredet i Oslo og i de største byene i Norge.

I Oslo er det innført flere tiltak for å få ned svevestøvnivået, blant annet piggdekkgebyr, miljøfartssone og støvdemping. I tillegg har kommunen siden 1998 gitt byens borgere støtte til utskifting av eldre vedovner til rentbrennende ovner.

Disse tiltakene har vist seg å ha god effekt på svevestøvnivået, og de siste årene har nivåene stort sett ligget under grenseverdiene gitt i forurensingsforskriften.

– Selv om vi har sett en nedgang i svevestøvnivåene i Oslo, ligger nivåene fremdeles over myndighetenes egne mål og de nivåer som kan gi helseplager for befolkningen, sier Tønnesen.

– Det er derfor svært viktig at man i Oslo-området ikke innfører tiltak som kan bidra til mer utslipp av helseskadelig forurensning, men at man heller finner tiltak som kan gi bedre luftkvalitet, avslutter han.

Referanse:

Tønnesen & Høiskar: Utfasing av oljefyring. Konsentrasjonsbidrag til PM10 og NO2 i Oslo, NILU oppdragsrapport 51/2013.

27 Jan 2014

strengere regler for transfett i norge

– Transfett er ikke sunt og øker blant annet risikoen for hjerte- og karsykdommer. Strengere regulering kan derfor ha betydning for folkehelsen, opplyser seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet.

Det brukes transfett i blant annet kjeks, kaker og bakverk. Transfett finnes naturlig i varer som melk og kjøtt fra sau og storfe, men framstilles også kunstig ved industriell bearbeiding av fett og oljer.

De nye reglene er laget etter modell fra Danmark, Island og Østerrike. I Norge er det kun importerte matvarer som inneholder transfett.

27 Jan 2014

de fleste blodfeil avdekkes i tide

(Foto: Colourbox)

(Foto: Colourbox)

Dette er konklusjonen i Kunnskapssenterets årsrapport fra Hemovigilansgruppen, som ved hjelp av et elektronisk meldesystem overvåker norsk blodoverføring.

Seksjonsleder Øystein Flesland konstaterer at blodbankene er opptatt av kvalitetet.

– Det gode arbeidet de gjør, ser vi resultater av i denne rapporten, sier Flesland, som er prosjektleder for denne meldeordningen.

Helseforetak melder fra om avvik og uønskede hendelser knyttet til blodoverføring, og faggruppen for hemovigilans (overvåking av blod) analyserer meldinger, foreslår tiltak og gir tilbakemeldinger for å bidra til en bedre transfusjonstjeneste.

Skyldes sikkerhetsbarrierer og årvåkne ansatte

At de fleste feil og avvik avdekkes i tide, skyldes ifølge rapporten gode sikkerhetsbarrierer og årvåkne ansatte.

Noen ganger blir det gitt blod som ikke skulle ha vært godkjent, og som først oppdages etter at blodet er gitt. Testing av blodgiveren ved neste tapping bekreftet imidlertid at ingen skade kunne ha skjedd.

Den nye rapporten beskriver også andre uønskede hendelser enn komplikasjoner ved blodoverføringen eller hos blodgivere.

I 2012 meldte helsepersonell fra om 91 andre uønskede hendelser enn de nevnte komplikasjonene. Årlig tilsvarer dette 43 hendelser per 100 000 tappinger. Meldingene omfatter alle prosesser i blodbanken.

– I 40 hendelser ble det overført blod som ikke oppfylte forventede krav. I 26 av disse tilfellene var årsaken feil eller svakheter i blodgiverutvelgelsen, sier Flesland.

Fjorten meldinger gjaldt feilmerking ved prøvetaking. Tolv meldinger gjaldt feil ved analyse av blodprøver. Menneskelig feil oppgis som primærårsak til 47 hendelser, heter det i rapporten.

Varierer hvor mye som meldes

De 91 mottatte meldingene fra 2012 er færre enn året før, da det ble rapportert om 121 slike uønskede hendelser.

– Det helseforetaket som har meldt flest, har rapportert 17 hendelser, mens fire helseforetak har meldt fra om bare én. På regionalt nivå jevner dette seg ut og antall meldinger står i forhold til aktiviteten, forteller Flesland.

Ifølge Kunnskapssenteret er det viktig at helseforetakene rapporterer uønskede hendelser knyttet til blodoverføring.

– Hemovigilanssystemet skal bidra til å oppnå en trygg og sikker overføringstjeneste. Meldesystemer kan brukes til å forstå og lære, men hemovigilanssystemet egner seg ikke til å sammenlikne blodbanker, sier Flesland.

Systemet gir god oversikt over transfusjonsreaksjoner og blodgiverkomplikasjoner og viser at det er trygt både å gi og få blod i Norge, ifølge rapporten.

Referanse:

Flesland m.fl: Overvåkning av blod i Norge – Blodtransfusjonstjenesten i Norge – Andre uønskede hendelser 2012, Rapport fra Hemovigilansgruppen, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2013.

26 Jan 2014

den morbide sanninga om døden

Det er verken mark eller larvar som gjer at kroppen rotnar i jorda. Les korleis den døde kroppen blir til jord.

Ein gong skal hjartet vårt slutte å slå, og den hektiske aktiviteten i kroppen vår skal ta slutt og stilne. Og når vi ikkje lenger har bruk for han, skal kroppen vår sakte men sikkert bli omdanna til jord.

Men korleis skjer eigentleg dette? Og stemmer det at meitemarkar og andre ekle kryp er involvert?

Per Holck er ein av dei få som har ei yrkesinteresse i å vite om kva som skjer med ein kropp etter at eit menneske dør. Han er professor i anatomi, med biologisk antropologi og rettsantropologi som spesialfelt.

Holck kan forstå at folk kan synest det er ekkelt å tenke på dette, men sjølv ser han annleis på det:

–Vi anatomar og rettsantropologar er vant til dette, for oss blir det eit fagområde. Det er som å spørje ein kirurg om han synest det er ekkelt med blod, fortel Holck.

Rigor mortis

Det aller første som skjer når vi dør er at kroppen blir stiv, det som blir kalla rigor mortis. Rigor mortis inntrer frå to til seks timar etter døden, alt etter temperaturen i omgivnadene.

–Det er ikkje så lett å forklare kva rigor mortis er, seier Holck, men han prøver likevel:

–Muskulaturen består av to protein som trekker seg inn i kvarandre. I ein levande kropp er det ein viss kontakt mellom desse to proteina, sjølv når vi ikkje er i bevegelse. For at desse proteina skal kunne losne grepet må det energi til, og til det trengst det oksygen. Men når vi dør er det ikkje lenger tilførsel av oksygen og det kan derfor ikkje dannast ny energi som får grepet til å losne. Musklane blir stive, fortel Holck.

Dødsstivheita held seg eit døgn eller to, før den losnar igjen.

Deretter begynner cellene å gå i sjølvoppløysing, dei fell rett og slett ifrå kvarandre, ein prosess som blir kalla autolyse. Med dette begynner også vevet, som cellene inngår i, å gå i oppløysing.

Bakteriar får leve fritt

–Autolyse er eit resultat av manglande oksygen. I det heile tatt er det mangel på oksygen som er hemmelegheita bak mange av prosessane som skjer i den døde kroppen, saman med at bakteriar får leve sitt liv fritt, fortel Holck.

Etter kvart som kroppen vår blir tømt for oksygen blir det eit gunstig miljø for enkelte bakteriar som finst i kroppen vår, spesielt bakteriar som lever i fordøyelsessystemet.

Mens hjartet enno banka i kroppen var desse bakteriane livsviktige for å hjelpe oss å nyttiggjere næring frå maten. No begynner desse bakteriane, hovudsakleg kolibakteriar, å bryte ned tarmane i kroppen frå innsida.

–Nedbrytinga av kroppen går raskast der bakteriane finst frå før og der det er mykje enzym, stoff som spaltar ulike produkt i kroppen. Dette går derfor raskt i fordøyelsessystemet, hjartet og hjernen, fortel Holck.

–Men i bindevev og skjelett går prosessen svært mykje saktare. Skjelett kan halde seg i mange hundre år, seier Holck.

Mirakelet St. Hallvard

Når desse bakteriane begynner å leve sitt eige liv og bryt ned feitt, protein og karbohydrat i kroppen blir det danna spaltingsprodukt som fører til danning av gassar, ofte svovelhaldige gassar som har ei karakteristisk lukt.

Det får ofte liket til å svulme opp, og det er dette som blant anna er grunnen til at lik i sjøen flyt opp.

–Mirakelet med Oslos skytshelgen, St. Hallvard, som flaut opp til overflata etter sin død sjølv om han hadde ein kvernstein rundt halsen, har dermed si heilt naturlege forklaring, fortel Holck.

Meitemark

I første omgang er det kroppens eigne bakteriar som gjer jobben, men alt etter kvar kroppen ligg vil også andre mikroorganismar komme til utanfrå slik at kroppen blir oppløyst frå to kantar, både innanfrå og utanfrå, fortel Holck.

–Kva med meitemarkar eller andre dyr, er dei involvert i nedbrytinga?

–Nei, meitemark et meg bekjent ikkje døde kroppar, men lever av jord lenger oppe, seier Holck.

–Eventuelle markar ein tenker på måtte vere flugelarvar, men dei treng oksygen, og kan berre leve på overflata av jorda, fortel Holck.

Plantar og røter kan også vere med på oppløysinga, ifølgje Holck.

–Proteina som løyser seg opp inneheld nitrogen, og det er jo gjødsel. Av og til kan vi sjå auka plantevekst der eit lik ligg grunt under overflata, seier han.

2 liter jord

Kor lang tid det tar før kroppen er heilt borte kjem an på blant anna temperatur og surleiksgrad i jorda. Frå arktiske strøk er det kjent at kroppar kan sjå heilt uforandra ut, sjølv etter mange tiår i jorda. Mens i tropane kan ein kropp vere borte alt etter eit par dagar.

–Stort sett seier vi at ei grav kan opnast etter 15–20 år, då veit vi at kroppen og kista er destruert på naturleg måte, fortel Holck.

Holck anslår at dei organiske bestandsdelane i ein kropp kan bli til nokre handfullar med jord, kanskje 2 liter, viss ein tar i litt.

–Det med at til jord skal du bli, er ikkje berre ei tom frase, seier han.

26 Jan 2014

mørke tanker utvider pupillene

Tilsvarende gjelder lyse tanker: Minnene fra en deilig sommerdag i skinnende sollys får pupillene til å trekke seg sammen, selv om øynene ikke eksponeres for lyset.

− Hittil har vi trodd at pupillenes størrelse tilpasser seg våre fysiske omgivelser, men mentale bilder, dagdrømmer og andre visuelle minner endrer også størrelsen på pupillene, sier professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Bruno Laeng.

Det er velkjent at pupillene våre justerer seg etter lysstyrken rundt oss. For å ta inn mer lys og således se bedre utvider pupillene seg i mørke omgivelser. For å beskytte øynene mot blending, og nedsatt synsevne i skarpt lys, trekker pupillene seg sammen.

Sammen med stipendiat Unni Sulutvedt står Laeng bak studien som viser at pupillstørrelsen også endrer seg når vi forestiller oss disse omgivelsene, selv når øynene ikke direkte eksponeres for lys og mørke.

Forestillingsevne

Forskerne undersøkte pupilldiameteren til forsøkspersonene ved hjelp av et infrarødt øyebevegelsesapparat, en såkalt eye-tracker, mens personene utførte en rekke tester.

Først ble deltakerne spurt om de kunne se på en dataskjerm, mens lyse og mørke figurer dukket opp på skjermen. Da de senere ble bedt om å erindre figurene varierte pupillstørrelsen etter figurenes lysstyrke.

Da deltakerne forestilte seg lyse figurer trakk pupillene seg sammen, mens minnene om de mørke figurene utvidet pupillene.

Et oppfølgingseksperiment bekreftet funnene. Forsøkspersonenes pupiller endret diameter mens de forestilte seg en solfylt himmel, et mørkt rom eller et ansikt i solen kontra et ansikt i skyggen.

Som om hjernen forberedte seg på de forskjellige opplevelsene.

− Ikke bare refleks

Ifølge forskerne viser studien at evnen vi har til å rekonstruere mentale bilder, forestillingsevnen, og synsevnen er samme hjerneaktivitet.

− Vi tror at pupillene også reagerer på subjektive opplevelser av lys og ikke bare er en mekanisk lysrefleks, forteller Laeng.

I studien ble deltakernes pupiller større eller mindre med henholdsvis mørke versus lyse objekter eller scenarier, som om øynene forberedte seg på disse scenariene.

Forskerne mener dette gir sterk støtte til en omdiskutert teori som hevder at objekters form og objekters lysstyrke lagres på samme sted i hukommelsen.

− Ettersom mennesker ikke kan forandre pupillstørrelsen frivillig, vitner endringene i pupillene om en sinnstilstand som minner om vanlig persepsjon, forklarer Laeng.

− Det betyr at funnet også kan anvendes klinisk, som en metode for å få tilgang til personlige opplevelser hos små barn og nevrologiske pasienter, legger han til.

Referanse:

Laeng & Sulutvedt: The eye pupil adjusts to imaginary light, Psychological Science, 2014 Jan 1;25(1):188-97, doi: 10.1177/0956797613503556.

25 Jan 2014

studie: febernedsettende kan spre influensa

Febernedsettende får deg til å føle deg bedre, men er ikke godt nytt for mennesker du kommer i kontakt med, har forskere ved McMaster University i Canada funnet ut.

– Feber kan hjelpe til med å senke mengden virus i kroppen til en syk person, og redusere risikoen for å spre smitten til andre. Å ta medisiner som reduserer feber, kan øke denne spredningen. Når vi har skalert dette opp til hele befolkningen, har vi oppdaget signifikante effekter, sier forskningsleder og professor David Earn på universitets hjemmeside.

Forskerne har regnet seg frem til at spredningen av influensa øker med fem prosent som følge av at folk tar smertestillende midler og dermed ferdes ute blant folk, fordi de føler seg mer opplagte enn de egentlig er.

– Folk tar ofte, eller gir barna, febernedsettende medisiner så de kan gå på jobb eller skole. De tenker kanskje at risikoen for å smitte andre er mindre fordi feberen er lavere. Men faktisk kan det det motsatte være tilfelle: De syke kan spre mer virus fordi feberen er senket, mener Earn.

I regnestykket har de tatt hensyn til hvor mange som har influensa, hvor mange av dem som tar febernedsettende midler, hvor mye dette øker mengden virus de sprer og hvor mye øker det risikoen for at de kommer i kontakt med andre mennesker, ifølge Ben Bolker, professor i biologi og matematikk.

Forskerne er klare på at det er usikkerhet knyttet til tallene deres, men håper studien kan få folk til å være litt mer forsiktige.

- Feber er en venn

Førsteamanuensis Per Lagerløv ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo sier det er et spørsmål i seg selv om bruk av febernedsettende kan forlenge sykdomsforløpet.

– Feber er en venn under sykdommen, og for å komme seg gjennom den. Det er vanskelig å finne god dokumentasjon, men innenfor dyreforsøk er det mange data som viser at feberen hjelper kroppen til å bekjempe sykdommen, sier han til VG.

Lagerløv er både lege og farmasøyt og svarer følgende på spørsmål om hvor høy feber barnet bør ha før det gis febernedsettende:

– Jeg vil råde foreldrene til å se på barnets allmenntilstand og ikke fokusere på feberen. Det er klart at hvis barnet er sykt og trenger febernedsettende, så må man være hjemme med sykt barn og ikke levere det i barnehagen, sier Lagerløv, som er både lege og farmasøyt.

Influensaen mange liv hver sesong. I Norge anslår Folkehelseinstituttet at rundt 900 personer dør av influensa i løpet av en sesong. I all hovedsak dreier det seg om eldre.

Lite influensa i Norge

Ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser at det fortsatt er lite influensa i Norge denne sesongen. I uke 3 fikk 0,6 prosent av dem som gikk til legen diagnosen «influensalignende sykdom», som er godt under grensen for det som regnes av utbrudd.

Nivået ligger langt under det som var på samme tid i fjor, og Folkehelseinstituttet melder at det fortsatt er for tidlig å si noe om hva som vil bli sesongens dominerende virus.

Her er Folkehelseinstituttets råd for å redusere risikoen for smitte til andre personer i hjemmet:

** Begrens antall personer som har kontakt med den som er syk til de i familien som er vaksinerte. Unngå besøk til den syke av uvaksinerte personer.

** God håndhygiene er viktig for alle som er i hjemmet. Vask hendene med såpe og vann eller desinfiser hendene med desinfeksjonssprit. Hver person i hjemmet bør bruke eget personlig håndkle til å tørke hendene etter vask.

** Også den syke bør hjelpes til å ha god håndhygiene. Har man desinfeksjonssprit, kan denne stå lett tilgjengelig ved sengen.

** Den syke bør bruke papirlommetørklær ved hosting og nysing. Ha en plastpose ved sengen som den syke kan kaste brukte papirlommetørklær direkte i.

** Munnbind kan brukes av uvaksinerte hjelpere som har nær kontakt med den syke. Bruk i så fall engangsmunnbind når du er nær (mindre enn en meter) den syke og ta det av og kast det direkte i søppelpose hver gang du går ut av rommet. Vask eller desinfiser hendene straks munnbindet er tatt av.

** Den syke kan bruke munnbind i situasjoner der flere kan komme i nær kontakt, f.eks. om man må oppholder seg med andre utenfor soverommet eller må ut av hjemmet mens man er syk.

Kilde:Folkehelseinstituttet

25 Jan 2014

sollys kan senke blodtrykket

For kvar dag som går får vi no nokre minutt ekstra sollys. No viser ein ny studie at ein dose solskin ikkje berre er bra for å oppgradere hudfargen frå blåkvit til meir menneskeleg, det kan også minke risikoen for hjarteanfall og slag.

Forskarar ved University of Southampton og University of Edinburgh har funne at når sollys treffer huda blir blodtrykket senka som følgje av at huda tømmer sitt lager av det blodtrykkseinkande signalstoffet nitrogenoksid (NO) over i blodkara.

Nitrogenoksid saman med sine nedbrytingsprodukt er kjent for å vere involvert i regulering av blodtrykket.

– Når huda blir utsett for solskin, blir små mengder av nitrogenoksid overført frå huda til blodomløpet, noko som minkar spenninga i blodkara slik at blodtrykket søkk. Og i takt med at blodtrykket fell, minkar også risikoen for hjarteanfall og slag, fortel professor Martin Feelisch ved Experimental Medicine and Integrative Biology ved University of Southampton i ei pressemelding.

Hjarte- og karsjukdommar står for om lag 30 prosent av alle dødsfall på globalt nivå kvart år, og det er kjent at det er fleire dødsfall og større hyppigheit for slike sjukdommar om vinteren enn resten av året.

I studien som er publisert i Journal of Investigative Dermatology føreslår forskarane altså at solas innverknad på huda vår kan vere ein del av forklaringa på denne årstidsvariasjonen.

Lys frå UV-lampe

Forskarane ved universiteta i Southampton og Edinburgh utsette 24 forsøkspersonar for ultrafiolett lys frå UV-lamper i 20 minutt.

I eit studiesett vart forsøkspersonane utsett for både varmen og UVA-strålane frå lampa, mens i eit anna forsøk vart UVA-strålane blokkert slik at dei frivillige berre vart utsett for varmen.

Forskarane fann at eksponering for UVA-stråler vida ut blodårene, førte til blodtrykkreduksjon, og endra nivået av nitrogenoksid-metabolittar (nedbrytingsprodukt) i blodsirkulasjonen.

– Vi trur at nitrogenoksid frå huda er ein viktig og til no oversett bidragsytar når det gjeld helsetilstanden til hjartet og blodårene, seier Feelisch.

På bakgrunn av dette funnet meiner forskarane bak studien at det kan vere på tide å sjå på råda som blir gitt når det gjeld å utsette seg for sollys.

– Å unngå for mykje sollys er viktig for å hindre utvikling av hudkreft, men viss ein ikkje får noko sollys på kroppen i det heile tatt, kan det auke risikoen for hjarte- karsjukdommar, meiner Feelisch.

– Interessant hypotese

Professor Bent Indredavik ved Institutt for nevromedisin ved NTNU synest hypotesen er interessant, og at samanhengen høyrest plausibel ut.

Likevel tvilar han på at dette er den einaste forklaringa på årstidsvariasjonen for hjarte- og karsjukdommar.

– At det er større hyppigheit av hjarte-karsjukdommar i den mørke årstida har også vore knytt til andre faktorar, seier Indredavik til NRK.no.

– Om hausten og vinteren får vi fleire infeksjonar, og det kan trigge blodproppdanning. I tillegg er kulde i seg sjølv ein faktor som trekkjer saman blodårer og hever blodtrykket, fortel han.

Indredavik minner om at ein kortvarig blodtrykkseinking ikkje vil ha stor innverknad. Det å ha høgare blodtrykk over lange periodar, gjerne mange år, er det som verkeleg har ein faktor på risiko for hjarte- karsjukdommar.

– Det står nok enno att ein del forsking før ein kan eventuelt kan forklare kor mykje dette betyr i eit folkehelseperspektiv, seier han.

24 Jan 2014

røykekutt gir mindre halsbrann

Du har kanskje kjent det bygge seg opp nedi halsen etter et godt og langt måltid, eller en fuktig kveld på byen.

Halsbrann og sure oppstøt er ubehagelig, og noe stadig flere nordmenn er plaget med. Noen kanskje mer enn andre.

– For de fleste er disse plagene uskyldige, men hos dem som er hardest rammet kan det gå utover livskvaliteten, og hos noen ytterst få kan langvarige plager utvikles til kreft i spiserøret, forteller Eivind Ness-Jensen, konstituert overlege ved Sykehuset Levanger og stipendiat ved HUNT forskningssenter ved NTNU.

Han fullfører snart en doktorgrad ved om halsbrann og sure oppstøt.

Plaget av halsbrann

I studien er plagene til 30 000 personer tatt i nærmere øyesyn. Disse var alle deltakere i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i 1995-1997 og ble fulgt opp i 2006-2008.

– Deltakerne svarte på i hvilken grad de var plaget av halsbrann og sure oppstøt og hvor ofte dette forekom.

– De ble også spurt om de røykte, hvor mye og hvor lenge de hadde røykt og om de gikk på medisiner mot sure oppstøt og halsbrann. I tillegg ble deltakerne både målt og veid, forteller Ness-Jensen.

Hjalp med røykekutt

Deltakerne var fra 20 år og eldre og rapporterte grad av plager med halsbrann og sure oppstøt. En tidligere studie fra samme forskergruppe viser en kraftig økning i slike plager.

På 11 år økte andelen som var plaget av halsbrann og sure oppstøt minst ukentlig, med nesten 50 prosent.

– De som hadde kuttet ut den daglige røykingen, hadde mindre plager enn de som fortsatt røykte, forteller Ness-Jensen.

Medisiner hjelper

Studien viser at forbedringene var størst blant dem som brukte medisiner mot halsbrann og sure oppstøt regelmessig.

Det er ikke påvist at røykekutt bedret plagene blant de som ikke brukte medisiner fast, men dette mener stipendiaten kan skyldes at alle deltakerne som ble studert hadde kraftige plager.

– De kan da ha mer alvorlig sykdom i utgangspunktet, og da er det ikke nok med røykekutt og man må bruke medisiner i tillegg. Vi tror likevel at røykekutt kan gjøre at man trenger mindre medisiner i neste omgang, sier han.

Overvekt viktig årsak

Studien viser også at røykekuttet bare reduserte plagene til normalvektige. Dette kan skyldes at overvekt er en viktig årsak til symptomene, og at røykekutt ikke er nok for overvektige personer med halsbrann eller sure oppstøt, tror Ness-Jensen.

Det er likevel håp for overvektige personer som plages med dette.

En tidligere studie har vist at deltakerne som klarte å gå ned i vekt, hadde økt sjanse for å bedres eller bli kvitt plagene med halsbrann og sure oppstøt. Sjansen for bedring økte i takt med størrelsen på vekttapet.

– Jeg tror at effekten på halsbrann og sure oppstøt kan brukes som en ekstra motivasjon for dem som ønsker å gjennomføre vekttap og røykekutt, sier Ness-Jensen.

Skaper trykk

Halsbrann og sure oppstøt skyldes at surt mageinnhold presses opp i spiserøret. Normalt holdes magesyren på plass i magesekken av den nedre lukkemuskelen i spiserøret.

Halsbrann og sure oppstøt kan forekomme dersom muskelen svekkes eller blir utsatt for stort press.

– Årsaken til at overvektige er spesielt plaget med dette, er fordi magefett skaper et større trykk mot lukkemekanismen slik at syren lettere kommer opp i spiserøret. Røyking på den andre siden får lukkemuskelen til å slappe av og åpne seg.

– I tillegg har røykere mindre spyttproduksjon, som også gjør at syre og matinnhold ikke blir vasket like godt vekk fra spiserøret til magesekken, forteller Ness-Jensen, som også tror snus kan ha samme effekt som røyking.

– Bekymringsfull økning

Ness-Jensen forklarer at halsbrann og sure oppstøt er hovedsymptom ved gastroøsofagael reflukssykdom, en sykdom som skyldes tilbakestrøm av surt mageinnhold til spiserøret.

– Denne sykdommen kan utvikles om man plages med oppstøt og halsbrann regelmessig, og man kan få betennelse i spiserøret. Hos noen kan dette utvikle seg til kreft, som flere studier også har vist.

– Dette er en veldig sjelden kreftform, men vi ser at den øker blant befolkningen, sier Ness-Jensen, som synes at den økende andelen i befolkningen med halsbrann og sure oppstøt er bekymringsfull.

Økt risiko

At andelen voksne som plages ukentlig med halsbrann og sure oppstøt nesten er doblet det siste tiåret, kan delvis forklares med flere overvektige i befolkningen.

– Nettopp overvekt er blant faktorene som nevnes i sammenheng med økt risiko for reflukssykdom, og mest sannsynlig vil dette bidra til den økende forekomsten av kreft i spiserøret som ses i vår del av verden, forteller Ness-Jensen.

Spiserørskreft er sjelden, men er ofte uhelbredelig. I 2009 ble rundt 650 rammet av denne krefttypen.

Referanse:

Ness-Jensen m.fl: Weight Loss and Reduction in Gastroesophageal Reflux. A Prospective Population-Based Cohort Study: The HUNT Study, The Americal Journal of Gaestroenterology 2013; 108:376–382; doi:10.1038/ajg.2012.466.

24 Jan 2014