Daily Archives: January 3, 2014

null frokost og full lunsj for diabetikere

Frokosten er dagens viktigste måltid heter det. Men kanskje ikke for diabetikere, ifølge nye funn fra Linköpings universitet.

Å droppe frokosten og ta en dugelig middelhavslunsj viste seg å gi like lavt blodsukkernivå som lavfettkost.

I undersøkelsen testet man ut hvordan tre ulike dietter med samme kaloriinnhold – lavfett, lavkarbo og middelhavsdiett – påvirket blodsukker, blodfett og hormoner hos 21 forsøkspersoner.

En kopp kaffe til frokost

Resultatene viste at middelhavsdietten, bestående av kun en kopp svart kaffe til frokost og en næringsrik lunsj med fisk, olivenolje og et glass vin (for de som ønsket det), ikke førte til høyere blodsukkernivåer enn lavfett-alternativet.

- Det tyder på at det er bedre med ett stort måltid enn med flere små for de som har diabetes, sier Fredrik Nyström, professor i indremedisin ved Linköpings universitet.

- Det er merkelig hvor ofte man viser til nytten av såkalt middelhavskost og glemmer at den oftest ikke inkluderer frokost.

Mer kortisol, mindre insulin-effekt

- Tradisjonell måltidsstruktur i land som Hellas, Portugal og Italia gir få – noen ganger ingen – kalorier til frokost, men en stor andel av kaloriene blir konsumert til lunsj, eller om kvelden, påpeker rapporten.

Fravær av frokost kan være gunstig fordi større mengder av hormonet kortisol skilles ut om morgenen. Kortisol reduserer kroppens respons på insulin, og kan dermed motvirke effekten av insulin-utskillelse ved frokost.

Hvis kaloriinntaket istedet kommer ved lunsjtid, kan den positive effekten fra insulin være mer markert.

Lavfett, lavkarbo og middelhavskost

I tillegg til middelhavsdietten inkluderte den svenske undersøkelsen også lavfett-kost med 45-56 prosent av energiinnholdet fra karbohydrater (som anbefalt i retningslinjer) og en lavkarbo-diett med mer fett og færre karbohydrater (16-24 energiprosent).

De 21 forsøkspersonene prøvde ut de tre diettene på ulike dager, med en dag for hver diett, og en serie av laboratorieprøver for å sjekke hvordan de reagerte på maten.

- Vi fant at lavkarbo-kost ga lavere blodsukkerverdi enn lavfett-kost, men noe høyere nivå av fettstoffet triglyserid, sier doktorand og distriktslege Hans Guldbrand.

Mer insulin med middelhavslunsj

Til tross for at middelhavs-lunsjen hadde nesten dobbelt så mange kalorier som lavfett-lunsjen, ga den ikke høyere glukosenivåer – fordi den trigget mer insulin-utskillelse. 

- Dette tyder på at det kan være fordelaktig fra et metabolsk perspektiv for NIDDM (type 2 diabetes) å kombinere kaloriinntak fra frokost og lunsj til ett enkelt lunsjmåltid med middelhavskost, konkluderer forskerne.

- Våre funn gir grunn til å revurdere både næringsinnhold og måltidsregime i gjeldende kostholdsanbefalinger for pasienter med diabetes, slutter Fredrik Nyström.

Referanse:

Fernemark et.al.: A randomized cross-over trial of the postprandial effects of three different diets in patients with type 2 diabetes. PLOS ONE. November 2013. DOI: 10.1371/journal.pone.0079324

03 Jan 2014

trygt å føde vanlig etter keisersnitt

Mange steder vil en kvinne med tidligere keisersnitt alltid forløses ved keisersnitt ved senere graviditet, fordi man tror det finnes økt risiko for rifter i livmoren hos disse tidligere opererte.

Danske forskere har sett nærmere på denne problemstillingen og mener det er trygt å føde vaginalt etter et tidligere keisersnitt.

En individuell risikovurdering både for mor og barn er nødvendig for å hindre at alle kvinner med et tidligere keisersnitt forløses ved et nytt keisersnitt ved senere graviditet.

Prøvefødsel

Blant fødselshjelpere diskuteres det hvorvidt vaginal fødsel etter keisersnitt er trygt, eller om man bør forløses med keisersnitt ved alle fremtidige fødsler.

Begrunnelsen for dette er at livmoren etter keisersnitt vil ha et arr og man tenker seg at den lettere kan revne under fødsel, en meget alvorlig, men også svært sjelden komplikasjon. 

Argumentene til de som tillater vaginal fødsel etter ett tidligere keisersnitt, er at de fleste av disse kvinnene tross alt vil føde helt normalt og komplikasjonsfritt.

Praksisen varier noe mellom ulike fagmiljøer, og i enkelte land er det helt utelukket at kvinner får føde vaginalt etter å ha gjennomgått keisersnitt. I mange land, blant annet i Norge, mener man at kvinner som er gravide igjen etter et tidligere keisersnitt, kan føde normalt, eller man planlegger det som kalles prøvefødsel.

Prøvefødsel foregår som en helt vanlig fødsel, men med nøye overvåkning av fremgangen i fødselssituasjonen, og fortløpende vurdering av om denne fremgangen er god nok.

Forløsningsmetode

Forskere ved Aarhus Universitetssykehus har benyttet seg av sin database som består av alle fødsler i Aarhus.

Alle kvinner som hadde et tidligere keisersnitt og som var gravide på ny, fikk tilbud om prøvefødsel dersom de ikke hadde spesielle medisinske tilstander som gjorde dette umulig.

En tredjedel av kvinnene ville ikke gjennomgå prøvefødsel, og ble innvilget keisersnitt etter eget ønske.

De resterende to tredjedelene av kvinnene i studien ble registrert som prøvefødende da de gikk i fødsel spontant eller ble igangsatt av ulike medisinske årsaker, for eksempel overtidig svangerskap. 

De fleste fødte normalt

Av alle kvinner som gjennomgikk prøvefødsel, endte to tredjedeler med å føde normalt vaginalt, noen få av disse ved hjelp av sugekopp, og en tredjedel trengte et akutt keisersnitt.

Overvekt hos mor, stort barn, og eldre mor var risikofaktorer for gjentatt keisersnitt.

Det var også økt risiko for gjentatt keisersnitt blant kvinner som fikk sitt første keisersnitt utført i akutt fase av fødselen og dersom man tidligere ikke hadde født vaginalt.

Barna like friske

Forskerne fant en lav, men noe økt risiko for ruptur av livmoren, sammenlignet med kvinner som fødte med keisersnitt. Dette mener forfatterne er innenfor grensen ved å føde vaginalt, og i tråd med internasjonale tall.

Også små rifter i livmoren som ble observert i forbindelse med keisersnitt, ble i denne studien klassifisert som ruptur, noe som også forfatterne mente bidro til den økte risikoen.

Forskerne bemerker også at noen flere barn ble flyttet til intensivavdeling i gruppen som føde vaginalt, enn av de som valgte seg til keisersnittgruppen, men ingen av disse barna hadde seneffekter ved ettårskontrollen.

Forskerne konkluderer med at en høy andel kvinner i denne studien fødte normalt etter et tidligere keisersnitt, og at det er trygt å føde vaginalt etter en individuell risikovurdering, både for mor og barn.

De fleste kvinner som har gjennomgått ett tidligere keisersnitt behøver altså ikke et nytt keisersnitt ved senere svangerskap.

Referanse:

Studsgaard m.fl: Trial of labor compared to repeat cesarean section in women with no other risk factors than a prior cesarean delivery, Acta obstetricia et gynecologica Scandinavica 2013 Nov;92(11):1256-63, doi: 10.1111/aogs.12240.

03 Jan 2014

vitamintilskudd er bortkastede penger

Vitamintilskudd er for folk flest bortkastede penger. Ekstra vitaminer i tablettform kan i noen tilfeller også være farlig.

Det skriver en gruppe britiske og amerikanske forskere som har gått gjennom flere ulike studier utført på vitamintilskudd de siste årene. Studiene omfatter til sammen en halv million personer.

Nok er nok

”Nok er nok. Slutt å kaste bort penger på vitamin- og mineraltilskudd”, lyder tittelen på lederartikkelen i tidsskriftet Annals of Internal Medicine. I desember-utgaven har tidsskriftet tre forskningsartikler som oppsummererer studiene – og som underbygger den kontroversielle oppfordringen.

I en av studiene fikk 6000 eldre, mannlige leger i USA i 12 år enten et multivitamintilskudd med vitamin A, B, C, E og betakaroten – eller en placebo-pille uten noen virkestoffer.

Forskerne undersøkte om vitamintilskudd kan redusere kognitive svekkelser som kommer med alderen, som dårligere hukommelse. De fant ingen effekt av vitamintilskuddene.

Andre forskere har sett på om ekstra tilskudd av vitaminer og mineraler kan ha virkning på risikoen for hjerteattakk, på risikoen for slag eller om det kan forlenge levealderen. De fant null effekt.

I Storbritannia tar nå hver tredje voksen et vitamintilskudd. I USA gjør mer enn halve befolkningen det samme.

Forskerne retter en anklagende pekefinger mot kosttilskudd-industrien: De skaper falske behov. De bygger opp under folks helse-angst. De tilbyr kurer som ikke helbreder. De tilbyr å kurere lidelser folk ikke har.

Det hører med at forskergruppen stiller seg åpne for at tilskudd av vitamin D kan ha en positiv effekt.

Maten vår er god nok

Forskerne ved University of Warwick (Storbritannia) og Johns Hopkins School of Medicine (USA) summerer blant annet opp 24 ulike studier med i alt 450 000 deltagere, hvor det ikke ble påvist noen effekt av å ta vitamintilskudd på levealder.

Edgar Miller, professor ved Johns Hopkins School of Medicine, sier dette til CNN og til avisa The Times:

– Vitamin-industrien lever av anekdoter som ”Jeg tar dette vitamintilskuddet, og jeg føler meg bedre.” Du hører det over alt.

– Det er de som hevder at et gjennomsnittlig vestlig kosthold ikke inneholder tilstrekkelig med vitaminer. Sannheten er at de fleste av oss får i seg for mye mat, og denne maten gir oss også nok av vitaminer.

– Bare en liten del av befolkningen har behov for ekstra tilskudd av vitaminer. Det er ikke noe folk flest behøver, sier Miller og oppfordrer oss til heller å bruke pengene på noe bedre.

Norske anbefalinger

Her i Norge er helsemyndighetene enige i at kosttilskudd er unødvendig for mange av oss. Har du et sunt og variert kosthold, får du i deg det du trenger av vitaminer gjennom mat og drikke.

For noen er det likevel nyttig med kosttilskudd, mener Helsedirektoratet:

  • Får du i deg lite D-vitaminer fra for eksempel fisk, bør du ta tran eller et annet vitamin D-tilskudd om vinteren når det er lite sol. Spebarn, eldre over 75 år og grupper av innvandrere er spesielt utsatt for D-vitaminmangel i Norge.
  • Personer som generelt får i seg lite mat – som slankere, og svært kresne barn og ungdommer – bør vurdere å ta et multivitamin-mineraltilskudd.
  • Kvinner i fertil alder bør ta folat hver dag fra én måned før forventet befruktning og graviditetens første 2-3 måneder.

Debatten går varm

Debatten om vitamin- og kosttilskudd har rast i flere år. Den er fortsatt like varm.

Noen hevder at det er mulig å redusere risikoen for alvorlige sykdommer, for eksempel hjerte- og karsykdommer, ved å ta store doser enkeltvitaminer. Dette finnes det altså ikke belegg for, ifølge de britiske og amerikanske forskerne.

Også her i Norge er helsemyndighetene kritiske til dette.

Farlig med for mye

På 1990-tallet kom det resultater fra studier som viste at vitamin E-tilskudd reduserte risikoen for hjerte- og karsykdommer. Disse studiene vakte mye oppsikt.

Senere ble det påvist at studiene hadde alvorlige feil.

Andre studier som skulle ha vist at vitamin A kunne forebygge kreft, viste seg heller ikke å holde stikk når det ble utført kontrollstudier. Tvert imot viste to av tre senere studier økt risiko for lungekreft hos røykere som fikk ekstra vitamin A. 

Både i Norge og de andre nordiske landene har faren for at vi får i oss for mye vitaminer, lenge vært et tema. Derfor har myndighetene satt øvre grenser for tillatt mengde i vitaminpiller.

I USA har regelverket vært mindre restriktivt og mye mat er beriket med ekstra vitaminer. Nå advarer også amerikanske helsemyndigheter om at dette kan få negative helseeffekter. Det samme gjør EU.

Mennesket er tilpasningsdyktig

Mennesket er et svært tilpasningsdyktig dyr. Både på Grønland og i Sahara har vi overlevd med den maten det har vært mulig å finne. Menneskers kosthold finnes i et utall varianter.

Samtidig finnes det nå en rekke studier som viser at et høyt inntak av grønnsaker og frukt er forbundet med redusert risiko for sykdom – spesielt kreft og hjerte- og karsykdommer.

Selv om mange i Norge spiser sunt, er det fortsatt en rekke problemer med et gjennomsnittlig norsk kosthold: For mye av energien vi får i oss kommer fra sukker. Vi spiser for lite fisk. Vi spiser for mye fet mat.

Men mangel på vitaminer og mineraler er ikke noe stort problem for nordmenn flest.

Referanse:

Eliseo Gualla m. fl: Enough Is Enough: Stop Wasting Money on Vitamin and Mineral Supplements, Annals of Internal Medicine, desember 2013

03 Jan 2014

savner helsa i trygdedebatten

– Betydningen av helse og sykdom er bortimot fraværende i samfunnsdebatten om uførhet, sier professor Johan Bjørngaard ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.

Han mener det er viktig å forstå ulike mekanismer som handler om helse, særlig når det dreier seg om medisinske trygdeytelser.

I forskningsprosjektet UngTrygd har han og kollegaene undersøkt en rekke helserelaterte forklaringer på hvorfor Norge har så høyt sykefravær og trygdebruk, selv om folkehelsa blir stadig bedre.

– Vi mener et ensidig søkelys på økonomiske stimulanser for å redusere sykefravær og uførhet, blir for snevert. Vi må forstå hvordan dette henger sammen med helsefaktorer for å kunne utvikle mer målrettete tiltak, særlig for ungdom, sier Bjørngaard.

Flere unge uføre

Et fokus i samfunnsdebatten har vært at antallet unge uføre har steget siste årene.

– Vi tror at det sterke søkelyset på unge uføre bommer litt. Disse har som regel svært alvorlige fysiske og psykiske tilstander. Det er eksempelvis blitt flere unge uføre med diagnosen schizofreni siste årene.

– Det er likevel ingen holdepunkter for at antallet unge med schizofreni har økt. Snarere kan det være snakk om raskere behandling av uføresøknader for alvorlige psykiske lidelser enn før, sier Bjørngaard.

Han mener det er viktigere å rette blikket mot unge mennesker som mottar langvarige trygdeytelser, for eksempel langvarig sykmelding eller langvarige rehabiliteringstiltak.

– Dette er en stor gruppe, og som trolig er mest sårbar for å bli uførepensjonister på sikt, ifølge Bjørngaard.

Helse årsak til skoleslutt

De unge som mottar trygd har oftere opplevd psykiske helseproblemer tidlig i livet. Ved hjelp av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), har forskerne fulgt ungdommene som var mellom 13 og 19 år på 1990-tallet frem til i dag.

– Vi ser en klar kobling mellom dårlig helse i ungdomsalderen og medisinske trygdeytelser senere i livet. Blant ungdommene som rapporterte dårlig helse, mottar hver tredje en form for trygdeytelse når de kommer i 24- til 28-årsalderen. For de med god helse, gjelder det hver femte, sier Bjørngaard.

Sammenhengen er særlig sterk for de som hopper av videregående skole. Hver fjerde ungdom som sliter med dårlig helse, slutter på videregående, viser studien. Nesten halvparten av disse mottar langvarige trygdeytelser i slutten av tyveårene.

– Ungdommer med angst- og depresjonssymptomer eller lese- og skrivevansker har økt risiko for skoleslutt. Skoleslutt øker igjen risikoen for medisinsk trygding i ung voksen alder. Det fins en ungdomssårbarhet før videregående som det er viktig at samfunnet tar alvorlig, sier Bjørngaard.

Også foreldrenes psykiske problemer som angst og depresjon, øker risikoen til barna for trygding i ung voksen alder.

– Dette kan ha flere årsaker. Mange psykiske sykdommer er for eksempel sterkt arvbare, sier han.

Like finner like

Forskerne finner imidlertid også en betydelig overhyppighet i uførepensjonering blant ektefeller. Når den ene ektefellen blir uføretrygdet, øker sjansen for at den andre også blir det. Dette kan naturlig nok ikke forklares ut fra arv.

– En hypotese har vært at hyppigheten av uførhet blant ektefeller skyldes at «like finner like», at begge har dårlig helse. Mange egenskaper slik som depresjon, vekt og røyking er felles for par.

Forskeren mener imidlertid ikke at helseproblemer forklarer denne dominoeffekten.

– Verken helse, livstil eller utdanning, eller om det er mannen eller kona som først blir uførepensjonert, kan helt ut forklare at også partneren blir det. Dette kan indikere at partnere påvirker hverandres arbeidsevne på et vis, sier Bjørngaard.

Han påpeker at dette er komplekse sammenhenger, og uansett hva som er grunnen til disse mekanismene, betyr det at familien er en viktig enhet i trygdesammenheng.

– Hvis dominoeffekten skyldes noe ved familielivet, er det ikke sikkert at individuelle tiltak hjelper i seg selv. Fra et klinisk perspektiv, betyr det at vi bør styrke familieperspektivet i møtet med pasienten. For eksempel at arbeidsrehabilitering ikke bare rettes mot individet, men inkluderer familiesituasjonen.

Skjult arbeidsledighet?

Bjørngaard og kollegaene har også sjekket om det finnes mye skjult arbeidsledighet i uførestatistikken.

Mange beskylder regjeringen for å foretrekke å ha folk på uføretrygd framfor at de er arbeidsledige, og slik pynter på arbeidsledighetsstatistikken. Men forskerne finner lite støtte for at arbeidsledige får uføretrygd uten medisinsk grunn.

Basert på helseundersøkelser og trygdedata, har de fulgt ca. 8 000 førtiåringer i Nordland frem til pensjonsalder, og undersøkt i hvilken uføretrygd henger sammen med det lokale arbeidsmarkedet.

– Under to prosent av forskjellene i uførestatistikk, kunne knyttes til kommuneforskjeller når det gjelder arbeidsmarkedet, sier Bjørngaard.

Funnene indikerer at det ikke er tilfeldig hvem som blir arbeidsledig når arbeidsplasser forsvinner.

– Det kan være at de friskeste hopper av båten før den synker og at det er de med dårlig helse som er igjen når bedriften legges ned. Samtidig er det slik at arbeidsledighet kombinert med dårlig helse, øker risikoen for uføretrygd, sier Bjørngaard.

03 Jan 2014

forbrukerrådet: sjekk avtalen før du melder deg inn i treningssenter

– Vi får normalt en del klager fra folk som ikke har lest kontrakten nøye, og som finner ut at de ikke kommer til å holde nyttårsforsettet sitt, sier direktør for forbrukerservice Ingeborg Flønes i Forbrukerrådet.

For du har kun angrerett på avtalen dersom du tegner den på gaten eller over Internett. Gjør du det ved skranken, er du fanget.

– Avtalene treningssentrene har med bindingstid er helt lovlige. Men ett godt råd kan være og først tegne ett litt dyrere abonnement, uten bindingstid, dersom det er mulig, for å teste om du virkelig kommer til å benytte det, sier Flønes.

Det er forbrukerrådet som har gjennomført meningsmålingen om norske folks nyttårsforsett og fått «trene mer» som svar nummer en.

Les også: Hver uke åpnes ett nytt treningssenter

Men som alle vet, ikke alle forsett varer et helt år.

Sjekk totalpris

For det er treningssenteret som er den sterke part, og du har lite du skulle ha sagt om du velger sofaen dette året også. Det er derfor svært viktig å sette seg inn i avtalen før du skriver under kontrakten

– Selv om treningsavgiften ikke virker så høy, kan totalprisen bli det når etableringsgebyr og oppstartsavgifter legges til. Undersøk derfor hva som blir den totale prisen, sier Ingeborg Flønes.

Her kan du trene billigst!

En annen klage som ofte dukker opp hos Forbrukerrådet er når en person flytter, og ikke får sagt oppå sitt abonnement.


– Sjekk om det er bindingstid på medlemskapet, og hvor lang den er. Ellers kan du oppleve å måtte betale for et treningsmedlemskap på en annen kant av landet om du skulle flytte like etter avtaleinngåelsen, sier Flønes.

Forbrukerne må ofte binde seg for en viss tid i forbindelse med gode treningstilbud. I retningslinjene anbefaler Forbrukerombudet at bindingstiden ikke skal være lenger enn ett år. Det er ikke ulovlig å kreve en mer, så les nøye hva du skriver under på. Undersøk også om du må gjøre noe aktivt for å melde deg ut. De fleste treningskontraktene krever det.

Kan avtalen fryses?

– Det kan være greit å kunne fryse avtalen, hvis nyttårsforsettet fører til en gjenoppliving av en gammel idrettskade som gjør at du ikke kan benytte deg av treningstilbudet på mange måneder, sier Flønes.

Frysing innebærer at du slipper å betale for medlemskapet mens du venter på å bli bedre. Det er en ganske vanlig betingelse å ha med i avtalen. Husk at mange treningssentre krever å se en sykemelding på forhånd for å fryse medlemskapet. Du kan med andre ord ikke komme i ettertid og krever pengene tilbakebetalt.

Oppsigelsesreglene

– Det kan ofte være vanskelig å si opp en treningssenteravtale. Det er anbefalt å ha en oppsigelsesfrist på en måned, men ofte er den på tre måneder, sier direktøren.

Nærmere en million nordmenn er nå medlem på et treningssenter.

03 Jan 2014