Daily Archives: January 4, 2014

svikter egne standarder på jobb

- Å kjøpslå med egne verdier i arbeidslivet er en kroppsliggjøring av et strukturproblem, sier Ole Jacob Thomassen fra Høgskolen i Vestfold.

Han mener at dagens samfunn legger opp til at hver enkelt person holdes ansvarlig for å gå på akkord med egne verdier.

Men i studien sin trekker han frem byråkratiske styringsformer som synderne.

Integritet i arbeidsmiljø

I Arbeidsmiljøloven heter det at «arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas».

Integritet i arbeidet vil si at man skal slippe å utføre oppgaver som går mot ens overbevisninger og verdier.

I en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet laget på oppdrag fra Arbeidstilsynet, kommer det fram at rundt hver tredje sykehusansatt sa seg helt eller delvis enig i utsagnet “Jeg opplever at jeg må kjøpslå eller gå på “akkord” med egne verdier i arbeidet”.

Videre fant undersøkelsen en klar sammenheng med psykiske helseplager og krenket integritet.

Thomassen jobbet tidligere i Arbeidstilsynet. Der oppdaget han at flere av arbeiderne han snakket med opplevde at de ikke fikk gjort jobben sin godt nok etter faglige standarder.

Som en del av forskningen til doktorgraden sin, snakket Thomassen blant annet med psykiatriske sykepleiere. Flere av dem opplevde at de ikke fikk drevet godt nok med miljøterapi. Som resultat brukte de mer medisinering enn det de selv syntes var faglig forsvarlig.

- Sykepleierne sa at hvis de hadde hatt bedre tid til mer og bedre miljøterapi, ville det vært bedre for pasienten, forteller Thomassen.

- Ikke et personlig problem

- Vi har veldig enkelt for å skylde på oss selv når vi opplever utilstrekkelighet. Vi ser rundt oss hvordan personlig endring gir et bedre liv, noe som i veldig stor grad handler om hvilke valg du gjør som enkeltperson, sier Thomassen.

Han tror at å bare fokusere på hva man selv kan gjøre for å mestre følelsen av utilstrekkelighet, vil forsterke problemet.

-  Det er ikke et personlig problem, sier han.

Forskeren mener det er på tide å se vekk fra enkeltpersonene, og heller undersøke strukturene rundt arbeiderne.

- Vi trenger en mer overordnet løsning som beskytter arbeidernes integritet. Man må kunne diskutere premissene for det faglige arbeidet og hvordan organiseringen av dette arbeidet påvirker utførelsen, mener Thomassen.

En historisk endring

Thomassen mener at det er utviklingen av norske system som har ført til arbeidernes følelse av en krenket integritet.

En del av analysen hans har vært å beskrive endringer i organiseringen av velferdsinstitusjonene fra andre verdenskrig frem til i dag.

Ifølge Thomassen har statens systemer gått fra å være kunnskapsstyrte til å være målstyrte.

- Det betyr at når velferdsinstitusjonene skulle bygges opp etter andre verdenskrig, hadde man tillit til at det var de profesjonelle aktørene og fagene som skulle være systemenes grunnlag, forteller han.

Med New Public Management som normen for organisering av offentlige tjenester de to siste tiårene, mener Thomassen at dette har endret seg.

- Men etter hvert må fagpersonene innordne seg byråkratiske og administrative styringsformer. Det jeg prøver å vise er at denne endringen nedfeller seg i enkelte arbeidstakere, i form av en svekket integritet, fortsetter Thomassen.

Fag gir trivsel

Thomassen mener integritet spiller en stor rolle for trivsel på arbeidsplassen.

- I den vestlige verden har vi et veldig fokus på å skape psykologisk mening i arbeidet. Man har en sterk tradisjon for at trivsel i arbeidsplassen henger sammen med at jobben skal føles meningsfull.

Men Thomassen mener det er mulighetene for å utøve faget, det profesjonelle arbeidet, som skaper arbeidstrivsel. Han trekker særlig frem sykepleiere som et eksempel på nettopp det.

- Sykepleiere mener ofte at det viktigste for dem er å være mye til stede hos pasienten. Da kan folk fort tenke at det er fordi omsorgen ligger til grunn for sykepleierfaget.

Men det mener forskeren blir for enkelt.

- Når man bruker mer tid med pasienten får man jo selvsagt gitt mer omsorg. Men hvis man spør sykepleiere hvorfor, handler det også om at mer tid gir bedre kunnskap om pasientens tilstand. Når man er tett på, ser man hvordan for eksempel medisinen virker på pasienten, fastslår Thomassen.

- Trivsel henger sammen med det å få gjort håndverket sitt, avslutter han.

Referanse:

Sørensen, B. Aa. og Grimsmo, A. (2004) Arbeidsmiljø og integritet. [pdf] Arbeidsforskningsinstituttet. 

04 Jan 2014

positiv legevurdering på nett

Leger og annet helsepersonell som blir vurdert på internett, får først og fremst positive kommentarer. Slik er det i utlandet, og slik er det på Legelisten.no – den mest kjente nettsiden for online-vurdering i Norge.

Dette kommer fram i et nytt notat fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

– Vi håper at denne studien kan bidra til at også forskningsbasert kunnskap blir en del av debatten om nytten av online-vurderinger.

– Studien kan gi grunnlag for diskusjoner om, og i så fall hvordan, slike nettsteder kan bidra til at norsk helsetjeneste blir mer brukerorientert, sier forsker Kirsten Danielsen i Kunnskapssenteret.

Kritisert for negative vurderinger

Det siste tiåret har det dukket opp stadig flere nettsider der pasienter kan vurdere ulike helsetjenester. Slike vurderinger har ikke samme forskningsmessige basis som systematiske brukererfaringsundersøkelser.

De har derfor blitt kritisert, blant annet for om de er representative, og om de gir urimelige negative vurderinger av legene.

Kunnskapssenteret gjennomførte derfor i 2013 et prosjekt der målet var å identifisere og beskrive vitenskapelige studier om sammenhengen mellom online-vurderinger og systematiske kvalitetsmålinger, inkludert systematiske brukererfaringsundersøkelser og kliniske indikatorer.

Bør suppleres med brukerundersøkelser

Forskerne har sett på tre studier som viser at det er en sammenheng mellom online-vurderinger og systematiske brukererfaringsundersøkelser, men denne sammenhengen er svak til moderat.

– Ettersom det kun ble identifisert tre relevante studier, er det behov for mer forskning, understreker Danielsen.

Forskerne konkluderer med at online-vurderinger bør suppleres med resultater fra systematiske brukerundersøkelser og andre kvalitetsmålinger.

– På denne måten kan man få et mest mulig riktig bilde av kvaliteten på for eksempel en legepraksis, sier Danielsen og viser til blant annet nettsiden NHS Choices.

– Det har vært en stor vekst av slike nettsider internasjonalt. Det er derfor grunn til å forvente flere slike sider også i Norge, sier hun.

Flest positive vurderinger

Ifølge de tre studiene er de fleste online-vurderingene positive.

– Det samsvarer med hva vi fant i våre enkle analyser av Legelisten.no, sier forskeren.

473 fastleger i Oslo hadde fått online-vurderinger på Legelisten.no per 7. november 2013. Blant disse trakk forskerne et tilfeldig utvalg på 47 fastleger. Antall vurderinger per lege varierte fra én til 26.

– Mange fastleger fikk svært gode tilbakemeldinger, forteller Danielsen.

Rundt halvparten fikk en samlet vurdering på 4,5 eller 5, på en skala fra 1 til 5, der 5 er best. 17 prosent hadde en samleskår på 3 eller mindre: tre hadde en samleskår på 2,5, fem en samleskår på 3.

Det var store forskjeller i kvalitative kommentarer mellom de fastlegene som skåret høyest og lavest.

Sammenlignet norske fastlegevurderinger

Kunnskapssenteret sammenlignet resultatene fra Legelisten.no med upubliserte data fra en liten pilotundersøkelse. Denne er utført blant fem fastleger, som ledd i arbeidet med å utvikle et innsamlingsopplegg for å måle pasienterfaringer med fastleger.

Det viste seg at tre av fem fastleger hadde høyere skår på Legelisten.no enn i Kunnskapssenterets måling, mens differansen mellom beste og dårligste lege var langt større på Legelisten.no enn i Kunnskapssenterets måling.

De to kildene rangerte fastlegene noe ulikt. Størst avvik var det for en av fastlegene som fikk tredje beste skår ut ifra Legelisten.no, og femte beste skår ifølge Kunnskapssenterets måling.

Referanse:

Danielsen, Kjøllesdal og Bjertnæs: Online-vurderinger – sammenheng med systematiske brukerundersøkelser og kliniske målinger? Notat fra Kunnskapssenteret, desember 2013.

04 Jan 2014