Daily Archives: January 7, 2014

sollys betyr lite for tomatsmak

Derfor er det mulig å dyrke søte, såkalte solmodne tomater også om vinteren i norske veksthus.

– Vi har en oppfatning av at solmodne tomater dyrket med mye lys er søte og gode. Derfor var det overraskende å få et resultat der forskjellen kun går mellom sorter, uavhengig av lysstyrke, sier forsker Michel Verheul ved Bioforsk.

– Samtidig vet vi at saltinnholdet i vann påvirker søthet. Det er kanskje det som skjer i tomater som kommer fra Spania og Italia. De smaker godt fordit de får saltvann – ikke på grunn av solen.

Verheul sier at tomater dyrket i Norge i tillegg kan modnes lengre på planten. Det kan også gi bedre smak.

Mye lys gir større avlinger

Men mye lys gir mer tomat. Bioforsk har fått avlinger opp mot 120 kilo per kvadratmeter ved å bruke ekstra belysningsstyrke.

– Det er helt i verdenstoppen, sier Verheul, som mener potensialet er avlinger opp mot 140 kilo.

Men smaken ble ikke påvirket av mer lys. I forsøkene var sukkerinnholdet i hver enkelt frukt konstant. Også ved svakt lys.

– Men som ventet var sukkerinnholdet høyere i cherrytomater sammenlignet med vanlige tomater, sier Verheul.

Sukker er et produkt av fotosyntesen, det som kalles assimilater. Det er i første rekke karbohydrater som glucose, fruktose, sukrose og stivelse.

– Det virker som sukker ved høy belysningsstyrke ble fordelt på flere frukter, sier Verheul. 

Forskerne arbeider mye med veksthuskulturer, og for vel 15 år siden testen de ut dyrking av jordbær i veksthus om vinteren.

– Vi fant samme effekten der. Jordbærene ble veldig søte og sukkerinnholdet var det samme som jordbær dyrket om sommeren. Samtidig var jordbærene dyrket i kunstlys mer saftige, sier Verheul.

Spiser mer – produserer mindre

Vi spiser stadig mer tomat, men færre er produsert i Norge. Fra 1995 til 2005 økte forbruket med 60 prosent, mens andelen norske tomater i butikk ble redusert fra 70 til 30 prosent.

– Resten ble dekket med import.  Norske tomater ble oppfattet som smakløse og med liten næringsverdi, mener Verheul.

– Vi snakket med gartnere og omsetningsledd, og de skjønte ikke hva som skjedde. Norske tomater var verdens beste. Men ingen hadde spurt forbrukerne.

Det resulterte i et prosjekt for at næringa skulle orientere seg mer mot markedet. Det vil si å produsere tomater som nordmenn ville ha. Samtidig skulle det undersøkes om de ville betale mer for ekstra god kvalitet.

Pris og kvalitet

– Vi begynte med en forbrukerundersøkelse, der 80 prosent mente smak var viktigere enn pris. Men en ting er hva folk sier. Noe annet er hvordan de handler. Derfor gjorde vi et «auksjonsforsøk» for å teste forbrukernes betalingsvillighet, forteller Verheul.

115 personer fordelt på åtte grupper kunne gi bud på 20 ulike tomatgrupper. De som fikk høyeste bud måtte kjøpe. Det ble gjort både før og etter de hadde fått smake på tomatene.

– Ulike typer cherrytomater ble klassifisert høyest. Et annet utslag var at folk ble skuffet når de smakte røde tomater som var høstet forholdsvis umodne. Da gikk prisen ned, mens for modne gode tomater gikk prisen opp. De ble positivt overrasket og var villig til å betale mer.

07 Jan 2014

maraton kan være farlig for hjertet

Kanadiske forskere har studert en gruppe amatør-maratonløpere. De fant at mindre trente løpere er mest utsatt for hjerteskader.

De fant at skadene som oppsto var midlertidige, altså at de ble leget igjen.

Likevel advarer forskerne om at personer må være godt trent, før de deltar i en svært krevende idrettsaktivitet som et maratonløp.

Halvparten med skadetegn

Forskerne fulgte 20 langdistanseløpere mellom 18 og 60 år, som alle hadde meldt seg på Quebec City Marathon. Ingen av dem hadde noen kjent hjertelidelse. Alle 20 var amatørløpere. Ingen løp maraton ofte.

Løperne ble fulgt tett av forskerne. De ble testet to uker før, rett før og to døgn etter løpet.

Forskerne fant i testen to døgn etter maratonløpet, at det hadde påført halvparten av løperne en reduksjon i hjerteaktiviteten, noe som ble påvist i kamrene både på høyre og venstre side.

Hos løperne hvor dette var tydeligst, viste hjertet også tegn til hevelse og redusert blodgjennomstrømning.

Bør være godt trent

– Vi fant at endringene i hjertemuskelen var mest vanlig blant de løperne som var minst trent, sier Eric Larosse som er hjertespesialist og hovedforfatter for en artikkel i tidsskriftet Canadian Journal of Cariology.

– Selv om vi ikke fant tegn til permanente skader på hjertet og hjerteaktiviteten hos disse 20 løperne, peker funnene våre i retning av at alle som vil delta i en så krevende aktivitet som et maratonløp, bør være trent over et minimumsnivå. Da er det sikrere at hjertet klarer påkjenningen.

Tidligere forskning på personer som har deltatt i maratonløp, har ikke funnet tilsvarende skader på hjertet som i denne undersøkelsen.

Referanse:

“Transient Myocardial Tissue and Function Changes During a Marathon in Less Fit Marathon Runners,” Eric Larose m.fl., Canadian Journal of Cardiology

07 Jan 2014

bedre fett i økologisk melk

Mer omega-3, mindre omega-6, og et forhold mellom de to fettsyrene som er hele 2,5 ganger bedre i økologisk enn i annen melk.

Det er resultatene som Charles Benbrook ved amerikanske Washington State University har funnet etter å ha testet 384 prøver av økologisk og vanlig melk fra hele USA.

– Overraskende enkle matvalg kan føre til mye bedre nivåer av de sunnere fettsyrene som vi ser i økologisk melk, sier Benbrook.

Øko-sponset

Det er ikke noe nytt at forskere konkluderer med at økologisk mat og drikke er bedre enn konvensjonell, og det er heller ikke noe nytt at andre forskere konkluderer med at det ikke er slik i det hele tatt.

Benbrook er vitenskapelig rådgiver for øko-tilhengerne Organic Center, og denne studien er delvis finansiert av den økologiske samvirkeorganisasjonen Cropp.

Tidligere er han kritisert for artikler som viser en sammenheng mellom mer genmodifisering og økt sprøytemiddelbruk. Selv har han tatt til motmæle mot en undersøkelse fra Stanford-universitetet som viste at økologisk mat ikke var ernæringsmessig bedre enn konvensjonell.

Spiser for mye omega-6

Denne gangen har Benbrook og kollegene hans tatt for seg forholdet mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer. Kroppen trenger begge. Men vestlig kosthold i dag inneholder for mye omega-6 og for lite omega-3.

Ifølge Nifes, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, henger det høye forholdstallet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer sammen med blant annet økt risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft og betennelser.

- I dag er forholdstallet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer i det vestlige kostholdet mellom 10:1 og 20:1. Det betyr at vi får i oss inntil 20 ganger så mye omega-6 fettsyrer som omega-3 fettsyrer.

- Det anbefalte forholdstallet er 5:1. Vi bør altså ikke spise mer enn 5 ganger så mye omega-6 fettsyrer som omega-3 fettsyrer, skriver Nifes, som også forteller at bedre balanse reduserer dødsrisikoen for mennesker som allerede er blitt syke.

Overrasket

Ifølge undersøkelsen til Charles Benbrook er forholdet mellom omega-6 og omega-3 i melk, 5,8. Den økologiske melken inneholder 25 prosent mindre omega-6 og 62 prosent mer omega-3. Dermed kommer undersøkelsen ut med et forhold på 2,3 i økologisk melk. Det vil si at den økologiske melken inneholder 2,3 ganger mer omega-6 enn omega-3.

– Vi ble overrasket over hvor store de ernæringsmessige kvalitetsforskjellene viste seg å være, sier Benbrook.

Tidligere har også skotske og engelske forskere funnet et bedre forhold mellom omega-6 og omega-6 i økologisk enn i konvensjonell melk. Universitetet i Glasgow fant ut i 2006 at forholdstallet er konsekvent lavere.

Forskere fra universitetet i Newcastle kom til en lignende konklusjon i 2011, men sier samtidig at omega-3-fettsyrene i økologisk melk ikke gir like store helsefordeler som de mer langkjedede omega-3-fettsyrene i fisk.

Økologi eller ku-fôr?

Charles Benbrook mener resultatene viser at økologisk melk er en god måte for forbrukerne å øke omega-3-inntaket på. Han trekker frem et tenkt eksempel der en kvinne går fra tre glass konvensjonell melk om dagen, til fire og et halvt glass økologisk melk. Det vil endre andelen omega-6 i forhold til omega-3, fra 11,3 til 2,3, hevder han.

Ifølge Mark Hanigan, professor og meieriforsker ved Virginia Tech, er det ikke den økologiske produksjonen som skal ha æren for forskjellene – det er snarere kostholdet til melkekua, sier han til International Business Times.

Hanigan mener at kyr som spiser mye gress, silo og annet grøntfôr og har bedre tilgang til beite, får endret sammensetningen av melkefettet i forhold til dem som spiser mer kraftfôr.

Referanser:

Charles M. Benbrook m.fl: Organic Production Enhances Milk Nutritional Quality by Shifting Fatty Acid Composition: A United States–Wide, 18-Month Study, PLoS ONE 2013, doi: 10.1371/journal.pone.0082429

K.A. Ellis m.fl:, Comparing the fatty acid composition of organic and conventional milk, Journal of Dairy Science, juni 2006, doi: 10.3168/jds.S0022-0302(06)72261-5

G. Butler m.fl:, Fat composition of organic and conventional retail milk in northeast England, Journal of Dairy Science, januar 2011, doi: 10.3168/jds.2010-3331

07 Jan 2014

tusen år gammel kraniekirurgi

 

Wari var en sivilisasjon som blomstret i Peru i Sør-Amerika lenge før europeerne kom til kontinentet.

Undersøkelser av hodeskaller fra graver har vist at denne sivilisasjonen mestret en teknikk som kalles trepanasjon. Den går rett og slett ut på å skjære eller bore hull i hodeskallen på pasienter.

Trepanasjon er kjent fra mange ulike kulturer og blir brukt også den dag i dag ved noen typer hodeskader.

32 mennesker

Danielle Kurin er forsker ved University of California Santa Barbara, USA. Hun og hennes team har undersøkt 32 skjeletter fra en region i det peruanske høylandet som var en del av Wari-imperiet.

De arkeologiske funnene som er undersøkt stammer fra perioden mellom år 1000 og 1250, går det fram av en pressemelding fra universitetet.

Wari-sivilsasjonen falt fra hverandre rundt år 1000. Ingen vet hvorfor.

Trepanasjon var kjent i andre deler av Wari-riket fra tidligere. I det området som nå er undersøkt finner man imidlertid at denne formen for kirurgi først ble tatt i bruk etter at imperiet kollapset.

Kurin mener at trepanasjon ble tatt i bruk for å håndtere nye utfordringer som vold, sykdom og fordervelse i kjølvannet av de samfunnsmessige omveltingene.

Letter på trykket

Trepanasjon kan bokstavelig talt lette på trykket i hodet og kan brukes ved fysiske skader der en blodansamling presser på hjernen.

En kan også tenke seg at trepanasjon ble brukt i forhold til andre tilstander enn fysisk skade, for eksempel for å slippe ut onde ånder.

- Når du får et slag i hodet som får hjernen til å svulme opp, eller har en form for nevrologisk, åndelig eller psykosomatisk lidelse, blir det å bore et hull i hodet en fornuftig ting å gjøre, forklarer Kurin i pressemeldingen.

Overlevde

Alt tyder på inngrepene ble gjort for å redde liv. Hår på hodet ble barbert bort før operasjonen, og etterpå ble det smurt legemidler laget av urter for å lege såret.

Det ble prøvd ut ulike teknikker og redskaper under de kirurgiske inngrepene. Både skrape- og skjæreredskaper, og i noen tilfeller bor, var i bruk.

Operasjonene var i noen tilfeller vellykket. Pasientene overlevde. Dette kan man se ved at nytt beinvev har vokst fram i snittflaten i hodet.

Trente på døde

Det var imidlertid på langt nær alle som overlevde. Forskerne finner også hodeskaller som viser at eieren døde.

I noen slike tilfeller kan det se ut som hodeskallen av den avdøde har vært brukt videre til medisinsk trening.

I ett tilfelle er det boret rader med hull i en hodeskalle av en avdød person. Hvert hull er boret litt dypere enn det forrige.

- Så du kan forestille deg en fyr på denne historiske peruanske legeskolen som øver på å bore for hånd for å vite hvor mange omdreninger som må til for å pent og nøyaktig trenge gjennom hodeskallen, sier Kurin i pressemeldingen.

Referanse:

Danielle S. Kurin: “Trepanation in South-Central Peru during the early late intermediate period (ca. AD 1000–1250),” American Journal of Physical Anthropology, desember 2013.

07 Jan 2014

mer trening er ikke alltid bedre

Jo lenger tid du bruker på tredemøllen, desto mer energi forbruker du. Og det burde gi et større vekttap på sikt. Men en ny dansk undersøkelse peker på at det er flere faktorer involvert.

Undersøkelsen viser at overvektige oppnår det samme vekttapet ved å trene i 30 minutter som i 60 minutter.

– Når folk trener mindre, så har de mer overskudd til å være aktive resten av dagen. Det skaper et større vekttap på sikt, sier Anne Sofie Gram, doktorgradsstudent ved Institut for Biomedicin på Københavns Universitet.

Ulike mengder

Forskergruppen tok for seg 61 moderat overvektige menn som ikke var vant til å trene, men som ellers var sunne, og delte dem i tre grupper.

Den ene gruppen fikk høre at de skulle trene 60 minutter hver dag i et treningsstudio. Den andre gruppen skulle trene like ofte, men bare 30 minutter. Den tredje gruppen skulle derimot ikke endre livsstil og ble brukt som kontrollgruppe.

Underveis målte forskerne deltakernes vekt, blodsukkernivå og energiforbrenning.

Etter 13 uker kunne forskerne konstatere at de to treningsgruppene hadde forbedret helsen generelt. Deltakerne hadde mistet like mye vekt.

Samtidig spurte forskerne om deltakernes kostvaner for å sjekke om de hadde gjort endringer underveis, og det hadde de ikke.

Mindre trening gir mer energi

I løpet av de 13 ukene ble forsøkspersoner fra de tre gruppene intervjuet av forskerne. Det avslørte blant annet hvordan forsøkspersonene opplevde treningen, hvor mye energi de følte de hadde, samt hvor positive de var til det å trene.

Intervjuene viste at deltakerne fra gruppen som trente 30 minutter daglig, opplevde å ha mer energi enn 60-minuttersgruppen. Der ligger forklaringen, mener Anne Sofie Gram.

– 60-minuttersgruppen dro hjem og slang seg på sofaen, mens den andre gruppen var glade og fylt med energi til å være aktive resten av dagen, sier Gram.

Økt motivasjon ved korte økter

Intervjuene avslørte også at 60-minuttersgruppen opplevde treningen som monoton, utmattende og langvarig. Den andre gruppen følte mer motivasjon og større positivitet.

– Den kortere fysiske aktiviteten har åpnet opp for ett eller annet, sier Gram. – Det skjedde nok oftere at de tok sykkelen til jobben eller trappen i løpet av dagen i stedet.

På den måten antyder resultatene at folk kan oppnå et bedre resultat og være mer motiverte til å leve sunt hvis de ikke presser seg selv for mye.

Trening 60 minutter er ekstremt belastende

Resultatene overrasker ikke Lars Bo Andersen, professor på Institut for Idræt og Biomekanik, Syddansk Universitet. Han forsker selv på folkehelse.

– Det er klart at når man tar mennesker som er helt utrente og setter dem til å trene i 60 minutter, så vil det være ekstremt belastende for dem, sier Andersen.

– Man skal alltid starte mer forsiktig, for eksempel med 30 minutter. Først etter to til tre måneder bør man trappe opp, slik at kroppen kan henge med, sier Andersen.

– En times trening vil altså gi et større vekttap hos folk hvis de først er trent opp til det, mener Andersen.

Enormt forebyggelsespotensial

Undersøkelsen er interessant i et bredere perspektiv, mener Anne Sofie Gram.

– Resultatet har et potensial når det gjelder folkehelse. Hvis man ønsker å motivere en befolkning til å bli sunnere, så kan mindre noen ganger resultere i mer, sier Gram.

Omkring 40 prosent av den danske befolkningen er moderat overvektige, og det kan føre til følgesykdommer.

– Mange av de som er moderat overvektige nå, utvikler seg til å bli fete over årene, og det kan gi en rekke følgesykdommer, som diabetes, hjerte/kar-sykdommer, forskjellige kreftformer og økt risiko for depresjon, avslutter Gram.

Referanse:

Anne Sofie Gram et.al: Compliance with physical exercise: Using a multidisciplinary approach within a dose-dependent exercise study of moderately overweight men,  Scandinavian Journal of Public Health. September 2013, DOI: 10.1177/1403494813504505

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

07 Jan 2014