Daily Archives: January 9, 2014

denne sengen skal stoppe snorking

Teknologimessen CES byr ikke bare på smart-TV, smarttelefon og smarte hvitevarer. Her er den nett-tilkoblede smartsengen.

Sleep Number X12 er navnet. Sengen er en avansert luftmadrass, som nesten føles som en slags vannseng når man ligger på den, bare mindre skvulpete.

– I en luftmadrass er det svært enkelt å måle endringer i lufttrykket. Dette er kjernen i teknologien vår. Det er slik vi kan måle søvnkvaliteten din, forklarer Steve Bils, teknologidirektør i selskapet Sleep Number, og hovedhjernen bak sengen.

– Du kan selv tenke deg hvordan lufttrykket spretter i været når du setter deg på sengen eller legger deg. Da starter loggføringen. Omtrent et minutt etter at du har lagt deg er sensoren i stand til å oppfatte hjerteslagene dine – også det i form av ørsmå endringer i lufttrykket. Til og med pusten kan den måle, sier Bils.

Den enorme mengden søvndata sendes ut i «skyen», altså ut på nettet, nærmere bestemt til et loggføringsprogram som du kan ha på datamaskinen, nettbrettet eller telefonen. Her kan du se enkle grafiske fremstillinger av søvnen din for hver eneste natt du har sovet i smartsengen.

– Hvis du ofte sliter med å få sove, kan du i en periode loggføre hvilke aktiviteter du har gjort om kvelden. Da vil programmet se etter mønstre og gi deg gode råd. Kanskje fremgår det at du sover dårlig når du har trent om kvelden, sier Bils.

Du kan selvfølgelig regulere lufttrykket for hver side av sengen individuelt, og på den måten endre madrassens hardhetsgrad etter smak og behag – eller begivenheter som graviditet.

De forskjellige innstillingene kan du lagre som profiler i sengens hjerne, så du lett kan hente dem opp hvis du for eksempel vil heve ryggen for å se på TV.

Det er her snorkehjelpen kommer inn. Profilene «snorker» eller «partneren snorker» løfter hodet littegrann, slik at luftveiene blir åpnere.

– Hvis du våkner om natten av at partneren snorker, holder det å si «partner snores» til sengens kontrollpanel. Det hjelper vanligvis, sier oppfinneren.

- Hadde det ikke vært enda mer elegant om sengen oppdaget snorkingen selv?

– Jeg jobber med det! svarer Bils.

Den påkostede King size-pakken som vises på CES-messen koster 65.000 kroner i USA. Men smart-teknologien skal etter hvert monteres inn i billigere senger og madrasser, ned til en tidel av denne prisen, ifølge selskapet.

Sleep Number-sengene ble faktisk solgt i Oslo i noen år, uten 2014-teknologi. Men for tiden er de ikke å få kjøpt i Europa.

09 Jan 2014

hvit hjernemasse avslører hjernens livsløp

Myelin er et fettlag som omslutter nervefibrene i hjernen og fungerer som isolasjon, omtrent på samme måte som plastisolasjonen rundt en ledning.

Myelin sikrer at signaloverføringen går som den skal.

Ved å studere myelinnivået kan forskerne blant annet si noe om hvor gode muligheter hjernecellene har til å kommunisere med hverandre.

Mens antallet nerveceller i hjernen holder seg relativt stabilt – selv om det i takt med hjernens utvikling oppstår nye kontakter dem mellom – endrer mengden myelin i hjernen seg livet gjennom, noe som gjør det egnet til å studere hjernens utvikling.

– Man fødes nærmest uten myelin i hjernen. Mengden av stoffet øker deretter fram til slutten av 30-årene, og holder seg så relativt stabilt de neste 20 årene, før det begynner å gå nedover omtrent rundt 60-årsalderen, forteller professor Anders M. Fjell ved Universitetet i Oslo. 

Raskere reaksjon med mye myelin

Myelin er også kjent som hjernens hvite substans. Men det finnes mye myelin også i hjernebarken, også kjent som gråsubstansen, som er den delen av hjernen hvor nervecellene befinner seg.

Sammen utgjør disse to substansene hovedkomponentene i sentralnervesystemet.

Forskerne ved Universitetet i Oslo ville se på sammenhengen mellom myelinmengde i hjernebarken og hvor stabil reaksjonstiden til ulike forsøkspersoner var.

Reaksjonstiden ble målt ved at forsøkspersonene utførte ulike oppgaver i et dataprogram. Jo høyere myelininnhold deltagerne hadde i hjernebarken, desto mer stabile var de i sine responser på oppgavene.

Resultatene er nylig publisert i Journal of Neuroscience.

– Interessant nok fant vi at deltagere med lavere mengde myelin hadde mer variable responsmønstre. Denne effekten ble sterkere med økende alder, noe som indikerer at myelin-nivået har stor betydning for hjernefunksjon, sier Fjell.

Helst ønsker man stabil signaloverføring, altså en hjerne som reagerer omtrent like raskt hver gang.

– Hos forsøkspersoner hvor reaksjonstiden varierte veldig, kan det være tegn på at signaloverføringen ikke er helt optimal.

De ulike delene av hjernen har svært spesialiserte oppgaver. Som et eksempel på hvor viktig det er at overføringen av nervesignaler i hjernen går knirkefritt, kan vi tenke oss at vi får øye på et menneske på gaten, og lurer på om vi kjenner det.

– Denne prosessen tar omtrent 500 millisekunder fra vi ser personen og til hjernen tar beslutningen om hvem det er vi ser. Prosessen involverer minst 35 adskilte hjerneområder, hvorav mange ligger langt fra hverandre, forteller Fjell. 

Kan forutse Alzheimers

Måling av myelin er en teknisk komplisert prosess. Forskerne har brukt en ny metode for å analysere signalintensiteten i MR-bilder, for slik å kunne avlese hva som skjer inne i hjernebarken.

Ved å analysere bildene, er forskerne i stand til å forutse hvilke pasienter som senere ville få hukommelsesproblemer.

Med denne metoden, såkalt automatisert kvantitativ MRI, kan forskerne finne spor etter begynnende Alzheimers sykdom mange år før kliniske symptomer blir tydelige.

På lang sikt kan dette gi tidligere diagnostisering av sykdommen. På kort sikt åpner metoden blant annet for mer presis utprøving av Alzheimers-medisin.

– Ved å prøve ut medisin på den gruppen som har høyest risiko for å utvikle sykdom, kan medisinutviklerne jobbe mer målrettet med en større gruppe, avslutter Fjell.

Referanse:

Håkon Grydeland, Kristine B. Walhovd, Christian K. Tamnes, Lars T. Westlye, and Anders M. Fjell: Intracortical Myelin Links with Performance Variability across the Human Lifespan: Results from T1- and T2-Weighted MRI Myelin Mapping and Diffusion Tensor Imaging. The Journal of Neuroscience, november 2013, doi:10.1523/JNEUROSCI.2811-13.2013. Sammendrag

09 Jan 2014

kvinner er minst fornøyd med barselavdelingene

Kvinner som har født og deres partnere har stort sett positive erfaringer med omsorgen i svangerskapet og under selve fødselen, men dårligere erfaringer med omsorgen etterpå.

Det gjelder ikke minst de få dagene de er på barselavdelingen.

Dette er blant resultatene fra en nasjonal brukerundersøkelse som Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) utførte blant 8670 kvinner og deres partnere i 2011.

Av dem svarte 4904 kvinner (57 prosent) og 1764 partnere.

Resultatene er nå publisert i rapporten Brukererfaringer med svangerskaps, fødsels- og barselomsorgen. Nasjonale resultater.

Rapporten viser også resultater for kommunehelsetjenesten, og det er laget egne rapporter for institusjonene i spesialisthelsetjenesten, helseforetak og regionale helseforetak.

Barselomsorgen dårligst

Mens kvinnene og partnerne stort sett har positive erfaringer fra fødeavdelingene, har de altså dårligere erfaringer med barseloppholdet.

Barselavdelingene har fått lavere poengskår på alle spørsmål, sammenliknet med helsestasjonene og svangerskaps- og fødselsomsorgen.

Her er det et forbedringspotensial, mener prosjektleder og seniorforsker Ingeborg Strømseng Sjetne i Kunnskapssenteret.

– Dette er en viktig melding fra kvinnene til de ansvarlige for tilbudet, sier Sjetne.

Informasjonen om helse er minst vellykket

Kvinnene ble spurt om ulike erfaringer fra barseloppholdet. Det var erfaringene med informasjon om kvinnens og barnets helsesituasjon som fikk de minst positive beskrivelsene i undersøkelsen.

På en skala fra 0-100 fikk informasjon om kvinnens helse 58, mens informasjon om barnets helse og stell fikk 66. 

Hvordan partneren ble ivaretatt, fikk langt høyere skår: 73.

Forholdet til de ansatte ble vurdert som mest positiv, med en skår på 76. Dette resultatet er likevel lavere enn for helsestasjonene (86) og fødeavdelingene (81).

Åtte av ti mener oppholdet er passe langt

Halvparten av kvinnene hadde et barselopphold på tre–fire døgn.

81 prosent av kvinnene syntes barseloppholdet varte passe lenge, ti prosent mente det var for kort og ni prosent mente at det var for lenge.

Hvor lenge kvinnene var på barselavdelingen, ga ulike erfaringer med informasjon og veiledning. Jo kortere oppholdet var, jo dårligere skår.

Partnerne er enige

Forskjellene mellom svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen bekreftes av partnerne.

– Partnernes svar viser det samme mønsteret, sier Sjetne.

Partnerne gir en skår på 74 av 100 til barselavdelingene, mens de gir fødeavdelingene 81 og helsestasjonene 77.

Forskjellige erfaringer

Prosjektleder Sjetne forteller at det er store variasjoner i kvinnenes erfaringer under barseloppholdet, også med tanke på hvor stor poengskår de ulike avdelingene får.

– Ifølge kvinnene er det store variasjoner i tjenestene som den enkelte mottar, sier hun.

Det er første gang at Kunnskapssenteret gjennomfører en undersøkelse om brukererfaringer i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

– Resultatene reiser spørsmål om hvorvidt barseltilbudet er i tråd med de politiske prinsippene om gode og likeverdige tjenester til gravide og fødende, påpeker Sjetne.

Etterlyser hjelp til amming og ernæring

Prosjektlederen understreker at dette er en kvantitativ undersøkelse, men hun synes det er nyttig å lese fritekstkommentarene. Det vanker både ros og ris, men Sjetne mener de negative kommentarene gir grunn til ettertanke.

Blant annet savnet mange kvinner mer informasjon og veiledning under barseloppholdet. En forholdsvis stor andel av kvinnene skrev at de ønsket mer informasjon om amming eller annen ernæring til barnet. Flere forteller at de fikk motstridende ammeråd av personalet i samme avdeling.

– Fritekstkommentarene tyder på at barselavdelingene har mange av de samme utfordringene i dag som på 1970-tallet, men dette kan være forsterket på grunn av den kortere liggetiden, sier prosjektlederen.

Referanser:

Sjetne, IS, Kjøllesdal JG, Iversen HH, Holmboe O.: Brukererfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Nasjonale resultater. PasOpp-rapport 2013. Kunnskapssenteret.

Se utvalgte resultater for helseforetakene hos Kunnskapssenteret.

09 Jan 2014

kreftmedisin fra tekstanalyse

Det nye dataprogrammet leste gjennom 60 000 forskningsartikler, analyserte teksten og fant nye enzymer som kan brukes i kreftbehandlingen.

Av de ti første funnene som programvaren gjorde, har syv vist seg å være riktige.

På enzymjakt

Datagiganten IBM gikk sammen med Baylor College of Medicine i Houston om å utvikle den nye programvaren.

Den ble sluppet løs på mer enn 60 000 artikler som tok for seg p53, et protein med en viktig funksjon for å bekjempe kreft.

Programvaren analyserte setninger i de vitenskapelige artiklene, og ved hjelp av analysen lærte den seg hva som er kjent om proteinkinaser.

Dette er enzymer som reagerer med p53 og endrer hvordan proteinet oppfører seg. Derfor tar mange kreftbehandlinger sikte på å påvirke disse proteinkinasene.

Det som dataprogrammet lærte seg om proteinkinasene, brukte det i neste omgang til å sette opp en liste av andre stoffer som var nevnt i litteraturen, som sannsynligvis var uoppdagede proteinkinaser. De fleste oppdagelsene som er sjekket hittil, viste seg å være korrekte.

Syv av ti

– Vi har testet ti. Syv av dem ser ut til å være virkelige proteinkinaser, sier professor Olivier Lichtarge ved Baylor College of Medicine.

Han presenterte foreløpige funn på et IBM-seminar om kognitiv databehandling – det vil si programvare som etterligner måten menneskehjernen fungerer på, som kan lære og resonnere; også omtalt som kunstig intelligens.

Lichtarge beskrev også en tidligere test av programvaren, der den fikk tilgang til litteratur fra før 2003 for å finne p53-kinaser. Programmet fant sju av de ni kinasene som er oppdaget siden 2003.

Finner stoffene raskere

– p53-biologi er sentral for alle typer sykdom, sa Lichtarge, ifølge MIT Technology Review.

I dag oppdages det gjennomsnittlig én ny proteinkinase i året. Med denne sorten programvare kan de finnes langt raskere, mener Lichtarge.

På seminaret fortalte han at selv om programmet var satt opp for å se etter proteinkinaser, ser det også ut til at det er i stand til å finne andre enzymer som hittil ikke er oppdaget, og andre typer protein som kan påvirke p53.

Overfor forskning.no understreker Olivier Lichtarge at det er snakk om foreløpige funn på et tidlig stadium, og at han la dem frem uten å være klar over at det var en journalist blant tilhørerne.

– Jeg har ikke noen svar å gi deg nå. Grunnen er, og jeg vil gjerne understreke det igjen nå på samme måte som jeg gjorde i presentasjonen min, at resultatene er foreløpige og at de trenger mer testing og fagfellevurdering før jeg vet hvor nyttige de er, sier Lichtarge.

Tekstanalyserer medisin

MIT Technology Review forteller hvordan legemiddelindustrien bruker tekstanalyseverktøy for å grave i publikasjoner, patenter og molekyl-databaser. For eksempel kan et selskap som forsøker å finne en ny malariamedisin, bruke tekstanalyse for å finne molekyler med egenskaper som ligner de medisinene som allerede finnes på markedet.

Fordi programvaren kan søke bredere, kan den finne omtale av molekyler i artikler eller patenter der mennesker ville oversett den.

Forskningslitteraturen er så omfattende at det er umulig for en spesialist å lese gjennom alt som kan komme til nytte. I fjor ble det lagt over en million nye artikler til det amerikanske nasjonalbibliotekets database over biomedisinske forskningsartikler, Medline.

Nå omfatter Medline 23 millioner artikler, skriver MIT Technology Review. Informasjon som er viktig for ett tema, kan være skjult i en bisetning i en artikkel som egentlig handler om et helt annet tema.

– Interessant metode

Norske forskere ser på tekstanalysen som en interessant metode. – I og med at det ikke er gjort noen kontrollforsøk ennå, så er det jo endel å utsette på dette metodemessig, og for tidlig å konkludere.

Men det er en interessant idé å bruke automatisk tekstanalyse til å finne ut hva som er mest signifikant i den enorme skogen av funn, sier lektor Gisle Hannemyr ved Universitetet i Oslo.

Han kan ikke si ennå om dette er veien å gå for forskning i fremtiden:

– Den måten forskning fungerer på, er at vi prøver ut masse forskjellige ting, og så konstruerer etterprøvbare og reproduserbare forsøk som kan falsifisere eller bekrefte en hypotese. Men hypotesen er åpenbar: At maskinelle analyser av et stort antall artikler vil klare å finne frem til lovende stoffer som mennesker ikke klarer å finne i samme grad, sier Hannemyr.

Mest til tekstsøk

Professor Jan Tore Lønning, som leder forskningsgruppen for språkteknologi ved Universitetet i Oslo, forteller at tekstverktøy allerede brukes i forskningen, men mer til søk enn til analyse:

– I medisin og biologi kan det brukes for å finne frem i forskningsartikler. Det er ikke alltid du finner ting ut fra tittelen på artikkelen. Derfor er det forskjellige måter å søke gjennom store baser på, for å finne det som er relevant, sier han.

Derimot er det nytt å bruke tekstanalyse for å forsøke å komme frem til andre slutninger og trekke ut andre mønster enn det de opprinnelige artiklene har gjort.

Google følger epidemiene

Et annet eksempel på tekstsøk som verktøy i medisinen, er de årlige influensaepidemiene. – Google-data kan brukes til å spore hvordan en epidemi sprer seg, forklarer Lønning.

Følger du aktiviteten på nett – nyheter, blogger, tweets – så kan du følge langt bedre med på utviklingen enn om du venter på de offisielle rapportene. De fleste vil fortelle for eksempel på bloggen sin, Twitter eller Facebook at de har influensa lenge før det kommer i helsestatistikken.

– Data på nettet ligger foran offisiell rapportering av helsestatistikk, som først må samles inn fra legene og bearbeides, sier Jan Tore Lønning.

09 Jan 2014