Daily Archives: January 10, 2014

mistet håret av hjemme-farging

Dihn Le har farget håret siden han var tolv år. Som følge av hårfarging på egenhånd hjemme, har 20-åringen blitt et offer for skadelige kjemikaler i hårfargen. Han har både mistet hår og fått hodebunnsbetennelse. Til og med øret ble skadd.

Se test av 12 hårfargeprodukter

- Det er ikke alltid så lett å farge håret selv, i tillegg til at kjemikalene er sterke. En gang rant blekningsmiddelet ned på øret mitt, så det ble irritert. Øret begynte å klø, og var skikkelig ubehagelig, forklarer Dihn Le.

Sterke kjemikalier

Han har fått allergiske reaksjoner fem ganger av å farge håret hjemme. Etter hodebunnsbetennelsen han fikk for halvannet år siden, sluttet han å ta håret i egne hender.

Forbrukerrådet advarer nå mot en rekke hårfargingsprodukter (ekstern lenke).

– Nå går jeg kun til frisør for farging. De vet hva de driver med, og vet hvor mye håret mitt tåler. Nå har jeg ikke hatt noen problemer, sier 20-åringen.

Foretrekker frisør

Dinh Le er overbevist om at det er bedre å farge håret hos en frisør enn hjemme. Det hevder også frisøren hans, Carmen Elena Coyoaca, ved salongen Beauty Inn i Oslo.
Dinh Le jobber deltid med negldesign i salongen.

- Det er mye bedre å farge håret i en frisørsalong, fordi vi kan justere hvor sterk fargen skal være. Vi vurderer hvor skadet håret er, og jobber ut fra det. Det er ikke alle som tåler fargepakkene i dagligvaren, sier Coyoaca.

10 Jan 2014

halvparten av fosterbarn har psykiske lidelser

Den første undersøkelsen av psykiske lidelser hos barn i norske fosterhjem tegner et bekymringsfullt bilde.

Både omsorgssvikt, flere plasseringer og fysisk eller psykisk vold i den opprinnelige familien øker risikoen for at barna rammes av psykiske lidelser.

Så mange som 51 prosent av disse barna i alderen 6-12 år fyller kriteriene for én eller flere psykiske lidelser. Det er ti ganger høyere enn blant norske skolebarn ellers.

- At forekomsten er så høy, er overraskende, sier stipendiat og psykologspesialist Stine Lehmann ved RKBU-Vest, Uni Helse i Bergen, til forskning.no.

- For rundt halvparten av barna går det ganske bra, vi skal ikke glemme det, men at så mange har problemer gir grunn til bekymring, fortsetter hun.

Barnas diagnoser fordeler seg ganske jevnt mellom atferdslidelser, tilknytningsforstyrrelser, ADHD og angst og depresjon. Ingen kjønnsforskjeller kommer til syne.

Lehmann har ledet arbeidet med studien, i samarbeid med forskere fra universitetene i Bergen og Oslo. 

- Bør vektlegge beskyttelse

- Norsk barnevern er familieorientert, og lovgivningen tilsier at hjelpetiltak skal prøves ut før plassering utenfor hjemmet vurderes.

- De skadelige konsekvensene av omsorgssvikt og mishandling som vi dokumenterer, gjør at denne tilnærmingen bør balanseres med et enda sterkere fokus på beskyttelse av barnet, sier Lehmann.

Hun trekker fram tidligere resultater som viser at barn som bor i fosterhjem i Norge, i gjennomsnitt bodde tre år i det biologiske hjemmet fra hjelpetiltak ble satt i gang, til de ble plassert i fosterhjemmet.

– I mange tilfeller er utprøving av hjelpetiltak bra, men et snitt på tre år er lenge for en del barn som rammes av skadelige hendelser underveis.

- Hjelpetiltakene bør i større grad vektlegge om barnet er godt nok beskyttet, påpeker Lehmann.

Over halvparten har flere lidelser

Resultatene viser også at mange av fosterbarna sliter på flere områder i livet samtidig, både med atferd og følelser.

- Over halvparten av barna med en psykisk lidelse har flere diagnoser samtidig, sier Lehmann.

Hun mener funnene avdekker et stort behov for grundigere vurderinger av det enkelte barns psykiske helse, når det flyttes ut av hjemmet fra de biologiske foreldrene, og plasseres i fosterhjem.

Alvorlig omsorgssvikt, og å bli utsatt for vold, framheves som de mest sentrale risikofaktorene.

- Psykisk og fysisk mishandling før plassering innebærer størst risiko for psykiske lidelser. Slik traumatisering kan resultere i atferdslidelse, tilknytningsforstyrrelser og ADHD, opplyser Lehmann.

Unge og sårbare

En undersøkelse fra 2011 av brukertilfredshet blant fosterbarn i statlig regi, et mindretall av barn i fosterhjem her i landet, viser at mange av disse er fornøyd med bosituasjonen – selv om de altså kan slite psykisk.

De fleste av dem føler seg trygge og hjemme der de bor, og opplever gjensidig tillit. Men slike undersøkelser har ikke gransket barnas psykiske helse.

Den nye studien tar for seg 279 barn i fosterhjem, både i kommunal og statlig regi, etter at barnevernet har tatt over omsorgen. Den skiller seg ut fra tidligere arbeider ikke bare på grunn av høyt deltakerantall. 

- Dette er en av få undersøkelser som har en så grundig utredning at man kan si noe om diagnoser, ikke bare fosterbarnas symptomer, sier Lehmann.

Barna er bosatt i fem fylker, er i snitt ni år gamle og har bodd minst fem måneder i fosterhjem. Fire av ti ble plassert i fosterhjem før de var to år.

Informasjon om psykisk helse er innhentet fra både fosterforeldrene og lærerne. Barna er ikke intervjuet, noe forskerne forklarer med deres unge alder og sårbare situasjon.

Kan ha særtrekk

I studien påpekes viktigheten av gode norske undersøkelser av fosterbarn, fordi barneverntjenester er organisert forskjellig i ulike land.

- I en studie fra Storbritannia har man rapportert ganske høy grad av atferdslidelser, mens man i Norge ser mer av angst og depresjon.

- Dersom man baserer seg på internasjonale studier i tiltaksutvikling, kan det være lett å trå feil. De enkelte lands fosterbarn kan ha noen særtrekk, sier Lehmann.

Referanse:

Stine Lehmann, Odd E Havik, Toril Havik og Einar R Heiervang. Mental disorders in foster children: a study of prevalence, comorbidity and risk factors. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health 2013, 7:39 doi:10.1186/1753-2000-7-39

10 Jan 2014

kan bake mat på solstrålar

Sjå for deg at befolkninga i eit allereie nærmast straumlaust og avskoga land som Etiopia plutseleg får moglegheita til å lage seg middag utan å bruke verken kol, tre, olje eller gass.

Det kan verte realiteten om studentar ved Entreprenørskolen lukkast med solomnen som er utvikla ved NTNU.

Asfafaw Tesfay kom frå Etiopia til Norge i 2008 for å utvikle utvikle teknologi for heimlandet basert på solenergi.

Han skriv no doktorgrad ved NTNU, og er svært nær målet med å konstruere ein solomn som kan lagre baketemperaturar på 220 grader i eit heilt døger.

Den er den fyrste av sitt slag. Solomnen kan nå ein temperatur på 250 grader, noko som gjer den svært tilpassa både landet sine mattradisjonar og ressursar.

– Denne omnen har fleire fortrinn samanlikna med andre solomnar på marknaden. Den største skilnaden er likevel at han kan oppnå ein temperatur og lagre varme av høge temperaturar over tid, noko som gjer den perfekt til å lage brødet injera, som dei fleste i Etiopia et opptil tre gonger dagen, forklarar Even Sønnik Haug Larsen.

Basiskost

Saman med medstudentar frå Entreprenørskolen jobbar han med å kommersialisere produktet. I fleire år har forskarar verda over utvikla solomnar med ulike kvalitetar retta mot utviklingsland.

Problemet har vore at dagens solbaserte løysingar for matlaging ikkje har vore optimalisert for til dømes etiopiaranes bruk.

Dei har heller ikkje nådd høge nok temperaturar til å lage injera, og kan ikkje lagre varmen slik at det er mogleg å lage mat også på kvelden eller om natta.

– På desse omnane har ein tidlegare berre kunne koke ris og grønsaker og liknande, men det er ikkje det etiopiarar et. Dei et injeras som er ei slags lefse som må bakast, og til det treng ein temperatur på 200–250 grader, fortel Larsen.

Lite skog att

 

Solomnen han snakkar om er basert på solenergi. Når den vert eksponert for sollys, vert varmen frakta til ein behaldar med saltkjemikal. Det finst to fungerande prototypar, ein på NTNU og ein i Etiopia.

Ein solomn som faktisk er tilpassa matvanane og tilstanden i Etiopia, er det ifølgje studentane eit stort behov for.

85 prosent av befolkninga i landet manglar straum, og då ein i lange tider har nytta ved til fyring, er det berre tre prosent skog att i landet. Eit tal som er redusert frå 35 prosent i 2000.

– Ein har nærmast ikkje ved eller straum, men sol skortar det ikkje på, seier Larsen.

Snart reiser han ned til landet for å kome i kontakt med kundar og samarbeidspartnarar, og samstundes sjå om det er mogeleg å produsere solomnen lokalt i Mekele, heimbyen til idéhavaren Asfafaw.

Ynskjer å utvide

Det var idéhavaren si tilknyting til Etiopia som er årsaka til at dei ynskjer å få produktet etablert her først.

Studentane ser for seg at dei potensielle kundane er norske og internasjonale organisasjonar som arbeidar i landet, og andre institusjonar som skular, universitet, sjukehus, bakeri, restaurantar og hotell.

– På sikt vert det kanskje mogleg å gjere omnen tilgjengeleg også for privatpersonar, men slik det er nå, har dei begrensa med pengar, og dei vil heller ikkje vite korleis dei kan bruke den, seier Larsen.

I sommar vil studentgruppa frå Entreprenørskolen ta ideen vidare og utvikle den under utvekslingsopphald universitetet i Boston i USA, der det er eit spesielt godt entreprenørskapsmiljø.

– Det vil vere heilt fantastisk om vårt produkt kan betre dagens situasjon for fleire i utviklingsland og at vi kanskje kan vere med på å skape arbeidsplassar lokalt, seier Larsen.

10 Jan 2014

ektefeller pensjonerer seg samtidig

I en fersk studie konkluderer forskere med at ektefeller i relativt stor grad koordinerer sin pensjonering.

– Når en ektefelle pensjonerer seg, er sjansen stor for at den andre også vil gjøre det innen tre år, sier førsteamanuensis Trude Furunes ved Universitetet i Stavanger.

– Etter høy alder er tidspunktet for ektefellens pensjonering det som virker mest inn på valget om å pensjonere seg, forklarer hun.

Fritid framfor inntekt

En forklaring på funnene kan være at ektefeller i Norge ønsker å få mer tid sammen som pensjonister. I andre land er det vanligere at den av ektefellene som fortsatt i er jobb, må jobbe lenger før han eller hun pensjonerer seg, for å sikre hjemmets inntekt.

Slik er det ikke i Norge, ifølge Furunes.

– Det kan hende det er det norske velferdssystemet som påvirker utfallet her. Gode ordninger i Norge gjør at ektefeller kan velge å få mer fritid sammen som pensjonister, sier hun.

Skift- og industriarbeid

Ifølge Furunes er sjansen mindre for å pensjonere seg hvis man har det bra og er lykkelig, eller hvis man opplever at arbeidsoppgaver i hjemmet er urettferdig fordelt.

Tilfredshet med selve ekteskapet eller med arbeidsplassen har imidlertid lite å si for valget om å pensjonere seg.

Men eldre arbeidstakere som ikke opplever selve arbeidet som viktig, går oftere av med pensjon enn andre. Industriarbeidere og arbeidstakere med forverret arbeidsevne, går også oftere av.

Det samme gjelder for skiftarbeidere og midlertidig ansatte. Og hvis ektefeller oppfordrer en til å gå av, øker også sjansen for å gjøre det.

Når det gjelder eldre arbeidstakere med lav utdannelse er sjansen større for å gå av med pensjon enn for arbeidstakere med høyere utdanning. Det samme gjelder for arbeidstakere med lavest inntekt og for arbeidstakere med dårlig helse, i følge Furunes.

Referanse:

Syse m.fl: «Do spouses coordinate their work exits? A combined survey and register analysis from Norway», publiseres i Research on Aging i 2014.

10 Jan 2014

overvektige barn spiser færre måltider

Det er en av konklusjonene i en doktorgradsavhandling som forsvares ved Universitetet i Oslo torsdag.

Universitetslektor Frøydis Nordgård Vik ved Universitetet i Agder har analysert data om mer enn 10 000 europeiske barn og funnet flere sammenhenger mellom spiserutiner og overvekt.

Det er tidligere påvist en sammenheng mellom frokostspising og normalvekt, og Nordgård Vik fant flere sammenhenger:

– De som spiste frokost og middag var mindre overvektige enn de som hoppet over disse måltidene. Og de som spiste både frokost, lunsj og middag var mindre overvektige enn de som spiste ett eller to måltider, sier hun til NTB.

Forskeren fant også en sammenheng mellom TV-titting og spising: De som ser på TV mens de spiser, er mer overvektige enn de som aldri ser på TV under måltidene.

Sunnere vaner

Hensikten med analysen er å finne ut mer om hvordan overvekt hos barn kan forebygges. Å tving barn til å spise faste måltider og skru av TV-en mens det spises, vil neppe hjelpe. Årsakene til overvekten må først påvises:

– Det er mulig at de som spiser hovedmåltidene, også generelt har sunnere vaner og spiser mindre av usunne snacks mellom måltidene. Det er også mulig at de som spiser måltidene sammen med familien sin, i mindre grad dropper måltider, sier Nordgård Vik.

En annen mulig forklaring på overvekt hos dem som hopper over frokosten, er at de kanskje spiser mer energirik mat i løpet av resten av dagen.

– Og hvorfor er det sammenheng mellom overvekt og TV-titting under måltidene?

– Denne sammenhengen er gjort få studier på. Det kan skyldes at en spiser mer når en samtidig ser på TV, at en er mindre bevisst på hvor mye en spiser når konsentrasjonen er rettet mot TV-en. I tillegg er mye reklame rettet mot energirik mat og drikke på TV som kan påvirke hva barna får lyst på.

Ikke bra nok

Informasjonen om barna stammer fra to tverrsnittsstudier: «ENERGY», en studie av nesten 8000 10-12-åringer fra åtte land i Europa, og «Frukt og Grønt i 6.», der en delstudie av måltidsvaner og vekt hos 2870 14-16-åringer var inkludert.

– Norge ligger relativt godt an sammenlignet med de andre landene i ENERGY-studien, men det er likevel absolutt grunn til å rette stor oppmerksomhet mot forebygging av overvekt blant norske barn og unge, sier forskeren.

– Vår studie blant 10-12 åringer viste en forekomst på rundt 15 prosent overvekt, og det er i samsvar med barnevekststudien som i siste undersøkelse i 2012 fant omkring 16 prosent overvektige blant norske 9-åringer.

Hun trekker også fram data fra UngHUNT3 fra Nord-Trøndelag, som viser at 21 og 26 prosent av elevene i ungdomsskolen og videregående skole var overvektige.

En utfordring er å finne ut hvordan overvekt best skal forebygges effektivt. (NTB)

10 Jan 2014