Daily Archives: January 13, 2014

epo kan ha effekt mot depresjoner

Danske forskere har nettopp vist at dopingmiddelet EPO, som er kjent fra skandalesaker i profesjonell sykkelsport, gir depresjonspasienter bedre hukommelse.

Men egentlig var formålet med studien å undersøke om EPO virker antidepressivt på en bestemt gruppe depresjonspasienter, som ikke responderer på annen behandling.

Og det er mye som tyder på at stoffet faktisk har en slik effekt. 

Det eneste problemet er at forskerne ikke kan konkludere det fordi åtte av forsøkspersonene egentlig ikke burde ha vært med i undersøkelsen.

EPO kan hjelpe

I alt 39 pasienter ble etter en lang utvalgsprosess funnet egnet til forsøket. Det hadde tatt tid å finne fram til dem, for det var en lang rekke krav de skulle oppfylle. EPO kan nemlig øke risikoen for blodpropp og høyt blodtrykk.

Hovedkravet var at forsøkspersonene led av en moderat eller alvorlig depresjon som ikke kunne behandles med konvensjonell behandling. Depresjonen kan riktignok lindres, men symptomene forsvinner aldri helt, og på sikt vil områder i hjernen, særlig hukommelsesområdet hippocampus, skrumpe inn.

Denne gruppen kalles behandlingsresistente.

Forskning tyder på at mellom 30 og 40 prosent av alle med depresjon hører inn under denne kategorien.

– Og det er akkurat den gruppen vi ville hjelpe, sier psykolog og seniorforsker Kamilla Miskowiak ved Kompetencecenter for Affektive Lidelser, Psykiatrisk Center København, som står bak den nye undersøkelsen.

Fikk hjelp før forsøket startet

Det er flere tegn på at EPO kan hjelpe de behandlingsresistente, forteller Miskowiak.

31 av de 39 forsøkspersonene opplevde en større livsglede etter åtte uker med EPO. Det mente både psykiatere, som utførte en rekke psykometriske depresjonstester, og forsøkspersonene selv.

Seks uker etter at behandlingen var avsluttet, hadde de 31 av forsøkspersonene det bedre.

Men for åtte av pasientene skjedde det ingenting – antagelig fordi de ikke led av en moderat eller alvorlig depresjon ved forsøkets start.

Etter at utvalgsprosessen var avsluttet, gikk det noen uker. I det tidsrommet hadde de åtte pasientene fått det bedre – og en psykiater mente de nå led av en mild depresjon. Det påvirket undersøkelsens endelige resultater, slik at forskerne ikke kan påvise en tydelig antidepressiv effekt av EPO.

Burde ha avvist forsøkspersonene

– Sett i ettertid burde vi ha sortert dem ut, for det er nærmest umulig å påvise en effekt ved milde depresjoner, sier Miskowiak.

Hun hadde problemer med å avvise pasientene som alle er blitt behandlet med mange forskjellige typer antidepressive medisiner gjennom årene – uten hell.

Flere av pasientene ga uttrykk for at de så EPO som sitt siste håp, forteller Miskowiak. Mange måtte legge om livsstilen sin for å få være med på forsøket. Røyking kan for eksempel være farlig hvis man tar EPO, så det måtte de slutte med.

Peker på EPO-effekt

Fjerner man de åtte pasientene fra undersøkelsen, blir dopingmiddelets antidepressive effekt tydelig, men det kan forskerne bare skrive i den vitenskapelige artikkelen som en tilføyelse.

Til gjengjeld kan de skrive at pasientenes egen vurdering viste en betydelig lindring. Det gjaldt også de åtte forsøkspersonene med milde symptomer.

– Offisielt må vi erklære studien negativ, men det er mye som tyder på at det er et positivt signal her, sier Miskowiak.

Håper at andre bygger videre på resultatene

Forskerne har uansett klart å bevise at EPO forbedrer hukommelsen hos pasienter med depresjon. Kamilla Miskowiak tror det kan være til hjelp for pasientene.

Og hvem vet, sier hun. Kanskje noen andre forskere ser resultatet og bygger videre på det.

– Det er i hvert fall mitt håp at det er noen som leser artikkelen og tenker: «Det er noe vi skal undersøke nærmere», sier Miskowiak.

Tidligere forskning peker på EPO

Kamilla Miskowiak står bak den nye EPO-undersøkelsen, og det er ikke første gang hun arbeider med dopingmiddelet i en psykiatrisk sammenheng.

I tolv år har hun undersøkt hormonet erythropoietin (EPO) som er essensielt for kroppens dannelse av røde blodlegemer og derfor yndet av profesjonelle idrettsutøvere.

Men både dyreforsøk og menneskeforsøk har pekt i retning av at stoffet også har en effekt på hjernen.

Særlig pasienter med blodmangel opplever den effekten, forklarer Miskowiak: – De kommer i bedre humør og klarer seg bedre rent kognitivt. Man har alltid tenkt at det var fordi EPO fikk blodprosenten til å stige, og derfor har man alltid avfeid som en positiv bivirkning.

EPO-effekt var ikke en bivirkning

Den forklaringen var ikke Miskowiak overbevist om, og under ph.d.-studiene sine ved Oxford University i England utførte hun et eksperiment på pasienter med depresjon.

Normalt gis EPO i små mengder flere ganger ukentlig, noe som langsomt stimulerer kroppen til å danne flere røde blodlegemer. For å komme utenom den effekten ga Miskowiak bare en enkelt dose, men hundre ganger sterkere enn normalen.

– Det endret ikke blodprosenten, men hadde en tydelig effekt på hjernefunksjonen, forklarer hun.

EPO ga pasientene bedre humør

På hjerneskanninger kunne hun se hvordan området hippocampus, en hjerneregion knyttet tett til hukommelsesfunksjonen, lyste opp, fordi aktiviteten var økt under en hukommelsesoppgave, hos pasientene som fikk EPO.

Forsøksdeltakerne fikk en mer positiv oppfatning av ulike ansiktsuttrykk og ble også i bedre humør.

– På den måten ble det et slags proof-of-concept for at EPO kan hjelpe personer med depresjon. Og det var det som fikk oss til å forsøke å påvise en direkte antidepressiv effekt, sier Miskowiak.

Referanse:

«Recombinant Human Erythropoietin for Treating Treatment-Resistant Depression: A Double-Blind, Randomized, Placebo-Controlled Phase 2 Trial», Neuropsychopharmacology (2013), DOI: 10.1038/npp. 2013.335

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

13 Jan 2014

avisartikler om trening fikk leserne på beina

Det viser et forskningsprosjekt Universitetet i Stavanger (UiS) har gjennomført i samarbeid med Stavanger Aftenblad.

Samarbeid mellom en avis og treningsforskere representerer noe helt nytt i forhold til å øke deltakelsen i fysisk aktivitet.

De treningstiltakene som erfaringsmessig har størst effekt er individuelt tilpassede treningsprogram med en personlig trener som gir sosial støtte og hjelper med atferdsendring.

Samtidig er dette de dyreste treningsoppleggene.

Oppskalerte individuelt program

Ideen bak samarbeidet mellom UiS og Stavanger Aftenblad var å oppskalere et slikt individuelt treningsprogram til å omfatte et stort antall mennesker.

- Treningsprinsippene er de samme om du er godt eller dårlig trent, og mange trenger hjelp til å komme i gang med treningen, sier førsteamanuensis Sindre Dyrstad ved UiS.

Vi sitter stadig mer i ro på jobb. Vi kjører dessuten til jobben og holder på med stillesittende aktiviteter i hjemmet.

Ifølge en norsk undersøkelse ønsker likevel hele 76 prosent av de som ikke er engasjert i en eller annen fysisk aktivitet minst hver 14. dag og dermed regnes som fysisk inaktive, å trene.

Men de opplyste at de trengte mer initiativ eller motivasjon for å kunne endre vanene sine.

- Dette gjør nye strategier som kan øke folks mengde med fysisk aktivitet svært viktige, påpeker Dyrstad.

Utrente og overvektige

I en artikkelserie kunne avisens 180 000 lesere følge utviklingen til tre utrente og overvektige voksne som deltok i et individuelt tilpasset livsstilsendringsprogram.

Leif Inge Tjelta, som er tidligere landslagstrener i friidrett, utarbeidet det ukentlige treningsprogrammet som hver fredag ble publisert i avisen og på nettet.

Målet var å få deltakerne i så god form at de greide å gjennomføre en halvmaraton etter 14 uker med trening.

Selve treningsprogrammet var basert på treningsprinsippene til eliteutøvere. Det vil si at det inneholdt en ukentlig blanding av to intensive intervalløkter med 90 prosent puls og to påfølgende økter av middels og lav intensitet.

Bred dekning

Stavanger Aftenblad ga prosjektet stor og bred dekning. I gjennomsnitt ble det trykket tre artikler i uken, inkludert det ukentlige treningsprogrammet og en oversikt over deltakernes utvikling. 

Alle artiklene ble publisert både i papiravisen og på avisens nettside. Artiklene var som regel tosides oppslag med bilde. En gang i uken ble prosjektet omtalt på avisens førsteside.

- Den store omtalen økte nok interessen blant leserne. Dessuten var det viktig at prosjektperioden var kort nok til å holde interessen oppe, men lang nok til at prosjektet virket, sier Tjelta, som er dosent ved UiS.

Åpen trening

Leserne ble ved tre anledninger invitert til å bli med på en åpen intervalltrening sammen med de tre deltakerne i prosjektet. 150 lesere benyttet seg av tilbudet.

Det ble også arrangert seks nettmøter om trening, ernæring og andre helse- og sunnhetsspørsmål. Forskerne besvarte mellom 25 og 30 spørsmål fra leserne i hvert nettmøte som hver varte to timer.

Antallet treff på prosjektets hjemmeside ble registrert gjennom hele prosjektet og hjemmesiden hadde 25 000 unike brukere i uken. I tillegg mottok journalisten som skrev sakene gjennomsnittlig 15 spørsmål eller kommentarer per epost per uke.

Overraskende

Prosjektet hadde også to overraskende spin-off effekter: Deltakerne fra de tre åpne treningene etablerte en egen løpsgruppe som møttes ukentlig.

Ett år etter prosjektets slutt møttes fortsatt 30 til 60 deltakere i alderen 15 til 73 år, hvor 70 prosent var kvinner, to ganger i uken for å løpe sammen. Totalt 90 personer har deltatt på disse treningene.

I tillegg ble treningsopplegget kopiert av Fedrelandsvennen i Kristiansand.

Forskerne var selv forbauset over den store oppslutningen om treningsprogrammet.

- Det viser at denne typen tiltak kan utgjøre den nødvendige motivasjonen for å få folk opp av godstolen, sier Tjelta.

Store muligheter internasjonalt

I et internasjonalt perspektiv ser de to erfarne treningsforskerne store konsekvenser av funnene:

- Avisen USA Today har for eksempel et opplag på 1,8 millioner. Avisen har altså rundt 5,4 millioner lesere hvis vi antar at hver utgave leses av tre personer.

- Hvis USA Today lanserte et tilsvarende opplegg og oppnådde samme interesse, kunne nærmere 700 000 lesere kommet i gang med trening.

- Effekten av å samarbeide med store media- aktører om slike folkehelsetiltak kan være meget stor, sier Dyrstad.

- En utfordring er imidlertid å få de store redaksjonene til å bli klar over muligheten som ligger i dette til å tiltrekke nye lesere eller seere, sier Tjelta.

Referanse:

Dyrstad & Tjelta: Newspaper Coverage Effects on the Promotion of a Lifestyle Intervention Program, Journal of Obesity, Volume 2013 (2013), doi: 10.1155/2013/516767.

13 Jan 2014

husker bedre med koffein

I hvert fall kan dette gjelde personer som ikke drikker kaffe hver dag, ifølge nye forsøk publisert i Nature Neuroscience.

Mens mange ser på kaffe som nødvendig drivstoff, har muligens færre tenkt på den koffeinholdige drikken som en liten hjelper for hukommelsen.

Med de nye resultatene i hånd mener forskere ved Johns Hopkins University i USA at nettopp koffeinet gir bedre husk – opptil 24 timer etter at vi inntar stoffet.

Forsøkspersonene som kikket gjennom en bildeserie, og som fikk en dose koffein like etterpå, husket mer av bildematerialet et døgn senere.

Første gang

Johns Hopkins-forsker Michael Yassa er selv blant dem som sier at hjerne og kropp ikke funker skikkelig uten kaffe. 

Han opplyser at det er første gang man ser koffein gi en helt spesifikk styrkende effekt på hukommelse: 

- Vi har visst hele tiden visst at koffein har kognitivt forsterkende egenskaper, men det har aldri før vært undersøkt i hvilken grad stoffet gjør det lettere for oss mennesker å huske ting, sier Yassa i en pressemelding.

Husket bedre, så hva som lignet

Yassa og kollegene utførte en studie der over 150 forsøkspersoner først fikk se en serie bilder av hverdagslige gjenstander, som en kontorstol, en badeand, eller et instrument. 

Fem minutter etterpå fikk personene i én gruppe tabletter med 200 milligram koffein. En annen fikk narrepiller (placebo).

Forsøkspersonene drakk ikke kaffe eller andre koffeinholdige produkter regelmessig.

24 timer senere kom de tilbake til laboratoriet, for å se i hvilken grad de klarte å huske bildene.

Forskerne beholdt en del bilder fra dagen før, men la også la til noen helt nye, pluss noen der den erstattede versjonen var nesten lik. For eksempel hadde badeanda 24 timer senere fått et rødt lynlignende symbol på brystet.

Husket mer

Det viste seg at folk i koffeingruppen i større grad klarte å huske mer fra dagen før, og hvilke bilder som var nye.

De var også flinkere til å avdekke hvilke motiver som lignet bilder de hadde sett dagen i forveien, sammenlignet med kontrollgruppen.

Doseringen de fikk tilsvarer noe mer enn én vanlig kopp kaffe, som avhengig av styrke inneholder rundt 150 milligram, ifølge Store norske leksikon. En kopp te innholder 50-75 milligram koffein.

- Studien vår peker mot at rundt 200 milligram koffein er den doseringen som gir den beste styrkende effekten på hukommelsen, mener Yassa i en video på YouTube der funnene presenteres.

Studien har et dobbeltblindet design. Dette innebærer at verken forsøkspersonene eller forskerne selv på forhånd visste hvem som fikk hva.

- Handler om hukommelsen

Hittil har det vært enighet om at koffein har liten eller ingen effekt på hvor godt vi husker ting over litt tid, ifølge pressemeldingen fra den amerikanske universitetet.

Den nye studien skiller seg ut ved at forsøkspersonene tok koffeinpillen etter at de hadde sett bildene og prøvd å huske motivene.

- I forsøk der koffein gis på forhånd har det vært uklart hvorvidt en effekt skyldes økt oppmerksomhet, årvåkenhet, konsentrasjon eller andre faktorer.  Ved å gi koffeinet etterpå holder vi slike effekter utenfor, og får det til å handle om hukommelse, sier Yassa.

- De nesten like motivene er vanskeligere for hjernen å skille på. Det ser ut som om prosesser som handler om å holde mønstre atskilt fra hverandre styrkes av koffeinet, legger han til.

13 Jan 2014

håper på grønn revolusjon

– Vil du smake?

Gartneriets driftsleder Truls Haugsrud rekker fram en bolle med irrgrønn, glinsende biomasse. Konsistensen er geleaktig og smaken nesten fraværende. Men sunt er det, etter som det er Pavlova lutherii mikroalge som serveres. 

Algemassen er dyrket fram i varme og lyse omgivelser i et hjørne av gartneriets 50 000 kvadratmeter store veksthusanlegg. Her står et av landets første testanlegg for mikroalgeproduksjon.

I en såkalt fotobioreaktor fylt med friskt sjøvann stortrives mikroalgene. Prosjektet er kommet i gang takket være støtte fra Regionalt forskningsfond Agder.

– Det er havets regnskog vi nå dyrker fram under glasstaket her i Grimstad. Mikroalger er fulle av næringsstoffer som protein, karbohydrater og viktige fettsyrer som omega-3 og omega-6.

– Mikroalger dyrket i kontrollerte lukkede anlegg har et stort kommersielt potensial og kan blant annet brukes i legemidler, kosttilskudd og som tilsetningsstoff i fiskefôr, sier Haugsrud, som er leder for prosjektet.

Tilleggsnæring?

Det er pressede priser og lave marginer i veksthusbransjen og Haugsrud ser på mikroalger som en mulig lønnsom tilleggsnæring.

– Alger trenger mye lys og mye varme. I våre veksthus har vi begge deler i rikt monn. Dessuten har vi grønne fingre og lever av å dyrke fram levende organismer gjennom fotosyntese.

Som faglige støttespillere i algeprosjektet fikk gartneribedriften med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Universitetet i Agder. 

Målet i første omgang var å få til småskala produksjon av mikroalger i et testanlegg. Utfordringen er å få optimal vekst og unngå forurensning. Algene dyrkes fram i lyssatte plastrør som tilføres CO2 og mineralgjødsel.

– Vi eksperimenterte både med ulike algetyper og med varme, lys og tilførsel av CO2 og næring. Vi hadde håp om å oppnå en dobling av algemengden per døgn under produksjonen.

– Det målet har vi nådd under optimale forhold på solrike sommerdager. Vi jobber videre med å få like god tilvekst i vinterhalvåret, sier Haugsrud.

Storskala

Neste mål er å bygge et storskala anlegg for mikroalgeproduksjon.

– Vi trenger mer forskning knyttet til de tekniske og biologiske utfordringene med storskala-produksjon og mer kunnskap om markedsmulighetene. Dette blir svært spennende. Det kan jo bli en ny grønn revolusjon, sier Haugsrud.

13 Jan 2014