Daily Archives: January 18, 2014

roser fastlegen på kritisert nettsted

Nå er tusenvis av publiserte, anonyme brukervurderinger på det private nettstedet Legelisten.no analysert i en ny rapport.

Den tegner et annet og mer positivt totalbilde enn mange fryktet.  

Selv om det finnes nok av eksempler på at navngitte leger rammes av negativ omtale, så ytrer et flertall seg positivt.

- Det har vært interessant å se at legelisten.no ikke er et nettsted der folk bare gir negative tilbakemeldinger, sier mastergradsstudent Christina Sivertsen ved institutt for helse og samfunn på Universitetet i Oslo, til forskning.no.

Sivertsen står bak rapporten, som nettopp er publisert på instituttets nettside.

Nær sju av ti svært fornøyd

Den nye rapporten viser at den generelle tilfredsheten med fastlegene er høy.

To av tre brukere av legelisten er svært fornøyde i sin samlete vurdering av legen, og gir høyeste karakter, fem stjerner.

Rundt 9,5 prosent gir fire stjerner, mens 10 prosent gir laveste vurdering, med én stjerne. Resten gir to eller tre stjerner i samlet vurdering.

- Det brukerne er mest fornøyd med er relasjonen til legen, det som handler om tillit og kommunikasjon. Pasientene er mindre fornøyde og enige når det handler om timebestilling og ventetid, sier Sivertsen.

Funnene viser også at leger med fulle pasientlister, og leger som ligger nær pasientene sine i alder, generelt får bedre vurderinger. 

Pasienter i Oslo og Oppland er minst fornøyde med fastlegen, mens legene i Nord-Trøndelag, Vest-Agder og Aust-Agder får de beste vurderingene.

Mange leger har vært kritiske

Legelisten.no høstet både ros og kritikk, det sistnevnte særlig fra legestanden, da den ble lansert våren 2012.

Høsten samme år skrev Trond Egil Hansen, daværende leder i Allmennlegeforeningen, at det “blir svært problematisk å bruke informasjon fra dette nettstedet som grunnlag for fastlegevalg.”

Hansen ytret dette i en blogg hos Tidsskrift for Den norske legeforening. Han fryktet også at nettsiden kunne bli en arena for å ta hevn for pasienter som er skuffet over legen.

Andre har vært positive og mener nettstedet fyller et tomrom, siden det finnes knapt med informasjon om fastleger på offentlige nettsider.

Eldre aksepterer mer?

Sivertsen har analysert i overkant av 14 000 slike vurderinger i datamaterialet.

Disse fordeler seg på nær 8400 kvinner og rundt 5800 menn. Det er Legelisten.no som selv har gjort det anonymiserte materialet tilgjengelig for analyse.

78 prosent av de over 60 år har gitt legen sin 5 stjerner, mens bare 66 prosent av de mellom 20 og 30 år har gjort det samme.

- Eldre har sannsynligvis lavere forventinger til legen og aksepterer muligens mer, tror Sivertsen.

De under 20 år er ikke med i analysen, fordi det var så få i denne gruppen som hadde sendt inn brukervurderinger. Også i gruppen over 60 år er det få som legger inn vurderinger.

Sivertsen tror dette skyldes at eldre fortsatt bruker internett mindre enn mange andre.

Sier bare noe om disse brukerne

Siden de innsendte vurderingene utgjør datagrunnlaget for rapporten, så kan ikke analysen si noe om hva folk flest i Norge synes om fastlegen sin.

Både Sivertsen og hennes veileder, postdoktor og forsker i helseøkonomi Geir Godager, mener imidlertid at det er interessante tendenser i materialet som har verdi og bør løftes fram.

Slike brukervurderinger kan bidra til økt kunnskap om og forståelse for hva pasientene er ute etter, skriver Sivertsen i rapporten.

- Jeg synes funnene er interessante, delvis på grunn av den oppmerksomheten som har vært rundt legelisten. Noe av kritikken mot tjenesten har gått på at dette er useriøst.

- Samtidig viser det seg at rapporten i grove trekk forteller mye av det samme som er kjent fra andre undersøkelser om brukertilfredshet, for eksempel at den samlede tilfredsheten med legene er relativt høy, sier Godager.

- Interessant fenomen

Postdoktoren mener at legelisten har kommet som en konsekvens av at folk opplever mangel på informasjon fra offentlige kilder om fastlegekvalitet.

- Legelisten er et interessant fenomen, Jeg vil ikke gi noen kvalitetsmessig vurdering av listen, og vi er ikke noe talerør for den. Men behovet har oppstått som følge av passivitet fra myndighetens side, mener Godager.

- Det finnes en offentlig side der man kan bytte leger, men adressen og hvor mange pasienter de har, er den eneste tilgjengelige infomasjonen man får om legene, sier han.

Christina Sivertsen håper mer offentlig informasjon kan bli tilgjengelig om fastleger i framtida.

- Eksempler på slik informasjon kan handle om spesialiseringer, eller om ventetid, folk vektlegger ulike ting, sier hun

Legelisten.no:  – Ikke perfekt, men nyttig

Daglig leder Lars Haakon Søraas i Legelisten.no håper leger som har fryktet at nettstedet blir som en slags gapestokk, nå vil bli beroliget.

Lars Haakon Søraas.

(Foto: Privat)

– At et flertall av de som bruker legelisten.no skriver positive vurderinger av legen sin, er i tråd med helhetsinntrykket vi har, og i tråd med fordelingen ved andre tilsvarende vurderingssider i utlandet, sier Søraas til forskning.no.

Han påpeker at nettsiden ikke ville vært så nyttig for folk, dersom den hadde flommet over av drittslenging mot leger.

- Men siden er nyttig ikke minst fordi offentlig informasjon om kvaliteten på fastleger nærmest er umulig å oppdrive, fortsetter han.

Søraas anslår at rundt 20 prosent av alle vurderinger som brukere vil ha på trykk ikke kan publiseres.

- Vi avviser innlegg av flere grunner, de kan være injurierende eller inneholde anklager om feilbehandling. Vi publiserer heller ikke dersom vi mistenker at det kan være snakk om en falsk pasient, eller en lege som prøver å skrive hyggelig om seg selv, sier han.

Referanse:

Christina Sivertsen. Hvor tilfredse er pasientene med fastlegene? En beskrivelse av anonyme brukervurderinger på en åpen internettside. Rapport HELED, skriftserie, Institutt for helse og samfunn, UiO.

18 Jan 2014

mener krepsdyr kan bekjempe malaria

Hvert år rammer malaria rundt 200 millioner mennesker, og minst en halv million dør av sykdommen.

Synderen er en parasitt som overføres gjennom myggstikk. Derfor er det å holde myggbestanden nede for å hindre spredning, et vel så viktig tiltak mot sykdommen som å behandle flere av dem som allerede er smittet.

Krepsdyr

Et vanlig middel mot myggen er biologiske sprøytemidler. Bacillus thuringiensis israelensis (Bti) er et eksempel. Det er en bakterie som produserer giftstoffer som retter seg spesielt mot mygglarvene.

Når Bti spres i dammene der myggen legger egg og larvene lever, rammer dette mygglarvene, men ikke andre insekter og dyr.

Problemet er at sprøyting med Bti bare virker i noen få dager før bakteriene brytes ned og dør ut. Dermed kan myggbestanden blomstre opp på nytt, så sant mygglarvene ikke har noen naturlige fiender eller konkurrenter i dammen.

Derfor har forskere fra to tyske institusjoner forsøkt å bruke krepsdyr – bittesmå planktonarter som spiser mygglarver – istedet.

– På denne måten kan du bruke mindre sprøytemidler, eller ungå å bruke sprøytemidler i det hele tatt, sier Matthias Liess, som leder avdelingen for økotoksikologi ved Helmholtz Zentrum für Umweltsforschung i Leipzig.

– Bærekraftig

– Å kontrollere mygglarver med gift er en kortsiktig tilnærming som ikke er bærekraftig, siden du alltid vil måtte tilføre nye sprøytemidler, sier Liess.

I forsøkene satte forskerne ut mygglarver i dammer med varierende mengde plankton og varierende artsmangfold. De målte antallet mygglarver, og stadiet de var i på i utvikling, underveis. Etter 21 dager ble det også tilført Bti i dammene, for å vurdere effekten den har når det også er krepsdyr der.

Resultatene tyder på at myggbestanden går merkbart ned i dammene der det er et allsidig planktonliv. I slike dammer blir mygglarvene også opptil ti ganger mer sårbare for giften fra Bti.

Malaria rammer spesielt i utviklingsland med høy varme og fuktighet. Liess mener denne behandlingen vil være spesielt verdifull der:

– Disse krepsdyrene finnes i alle permanente innsjøer. Med et planktonnett kan du samle dem og flytte dem til mindre dammer der du finner mygglarvene. Dette er en lavteknologisk behandling som alle kan gjøre, sier han.

– Ufarlig utsetting

Det er ikke uproblematisk å flytte arter fra ett vassdrag til et annet. I Norge er krepsepest og ørekyte blant eksemplene som har gjort stor skade. Men overfor forskning.no avviser Matthias Liess at det er noe økologisk problem å sette ut plankton i mygglarve-dammene:

– Det er et godt og viktig spørsmål, men det er ikke noe problem. Vi bruker krepsdyr som kommer fra regionen. Vi eksporterer ikke tysk plankton til Afrika, men bruker bare de artene som allerede er i området.

- Når de ikke er i dammene fra før, er det bare fordi plankton bruker litt lenger tid på å spre seg enn mygg gjør. Hvis det danner seg en ny dam, er mygglarvene der i løpet av noen få dager, mens krepsdyrene vanligvis kommer etter fra noen måneder og opptil et par år. Det eneste vi gjør, er å øke farten på det som naturen uansett gjør, sier han.

– Vi driver ikke med genmodifisering, vi tar ikke med oss fremmede arter og skaper noe i stil med kaninplagen i Australia; vi gjør ikke annet enn å hjelpe naturen, mener Liess.

Sliter med Afrika

Problemet med arbeidet som er gjort så langt, er at selv om metoden virker godt i Tyskland, så har den bare vært delvis vellykket der malaria faktisk rammer, nemlig i Afrika:

Forskerne har gjort to forsøk i afrikanske land. Det ene var i et område der det bygges hus, og byggingen har ført til små menneskeskapte dammer. Der har utsetting av krepsdyr virket godt.

- Men vi prøvde også ut metoden i et annet område med naturlige dammer, og der har det ikke virket like godt. Det ser ut til at de biologiske tiltakene vi gjør må tilpasses hvert enkelt tilfelle, sier Matthias Leiss.

Han sammenligner med biologisk bekjemping av skadegjørere i landbruket:

– Det er ikke fagfeltet mitt, men jeg forstår det slik at det virker svært godt i drivhus, mens det er mer usikkert hvor godt det vil virke når du setter i verk tiltak ute i naturen.

Referanser:

Iris Kroeger, Sabine Duquesne, Matthias Liess, Crustacean biodiversity as an important factor for mosquito larval control, Journal of Vector Ecology, doi: 10.1111/j.1948-7134.2013.12055.x

World Health Organization, World Malaria Report 2013

Christopher JL Murray, Lisa C Rosenfeld, Stephen S Lim, Kathryn G Andrews, Kyle J Foreman, Diana Haring, Nancy Fullman, Mohsen Naghavi, Rafael Lozano, Alan D Lopez, Global malaria mortality between 1980 and 2010: a systematic analysis, The Lancet februar 2012, doi:10.1016/S0140-6736(12)60034-8

18 Jan 2014