Daily Archives: January 19, 2014

vinteren tar livet av folk

Vanlig sesonginfluensa forklare nok mye av forskjellen i dødsfall mellom vinter og sommer.

(Foto: Colorbox)

I januar 2012 døde det 3763 mennesker i Norge. I juli døde 3270. Differansen mellom januar og juli er altså 493 dødsfall. 

Tilfeldig? Nei, dette er ingen statistisk tilfeldighet. Det er en kjent sak at flere dør i vintermånedene enn i sommermånedene.

I en artikkel i Tidsskrift for Den norske fra legeforening så statistikerne Elinor Ytterstad og Tormod Brenn ved Universitetet i Tromsø på informasjon om alle døde i Norge i perioden 1991-1995.

De fant at det var rundt 12 prosent flere som døde i vinterhalvåret enn om sommeren. Når de sjekket hvert alderstrinn for ekstra dødelighet om vinteren, viste det seg at den startet fra kvinner var 71 år og menn var 68 år.

Det er først og fremst hjerte- og karsykdommer og sykdommer i åndedrettsorganene som tar seg opp om vinteren. Det er  ikke større sannsynlighet for å dø av kreft disse månedene.

Ikke bedre i middelhavslandene

Det er ingen sammenheng mellom hvor kaldt det er og hvor mange som dør om vinteren.

For det er nemlig ikke bare i Norge og andre kalde land her i nord at det dør flere mennesker om vinteren.

Overdødeligheten i løpet av vintermånedene er faktisk mye høyere i Spania og Portugal, enn i Norden. Det samme gjelder land som Japan, Storbritannia, Frankrike og Italia, forteller Claudia Wells i Office for National Statistics i Storbritannia i et intervju til BBC News Magazine.

En forklaring kan være at folk i middelhavslandene har det kaldt inne i husene sine om vinteren.

I Sibir er det faktisk relativt sett færre som dør om vinteren enn her i Norden, forteller Brenn.

Forklarer influensaen alt?

Vanlig sesonginfluensa forklare nok mye av forskjellen i dødsfall mellom vinter og sommer, mener forskere vi har snakket med. Influensaen kommer alltid på vinteren i Europa.

De mest typiske influensamånedene i Norge er desember og januar.

Tallene fra Ytterstad og Brenn viser at det gjennomsnittlig var 2 589 flere døde i vinterhalvåret enn i sommerhalvåret.

Vi vet ikke hvor mye influensaepidemiene forklarer av dette. Men statistikeren Jon Michael Gran ved Universitetet i Oslo har studert dette.

Han finner at overdødeligheten i vintermånedene sammenfaller med influensatoppene.

Rundt 900 dør av influensa

Siri Helene Hauge, spesialist i samfunnsmedisin ved Folkehelseinstituttet, bekrefter at ingen helt nøyaktig vet hvor mange som dør av influensa og influensarelaterte sykdommer i Norge hvert år.

Men Folkehelseinstituttet anslår at rundt 900 personer dør av influensa i løpet av en influensasesong. I all hovedsak eldre.

– Influensa kan føre til forverring av en del grunnsykdommer, som for eksempel hjerte-karlidelser eller KOLS. Dermed registreres ikke influensa som dødsårsak, selv om det er den som utløser dødsfallet.

– Derfor har vi ikke eksakte tall på influensadødsfall.

Anbefaler flere å vaksinere seg

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle som tilhører risikogruppene blir vaksinert mot influensa. Dette gjelder blant andre personer over 65 år.

– Rundt halvparten av dem vi anbefaler at bør vaksinere seg, gjør det.

Ny statistikk fra Storbritannia viser at dødsfallene ikke bare topper seg om vinteren, men at de har en tendens til å klumpe seg sammen – like før og like etter jul.

Høyest antall dødsfall i sykehus er det de to første ukene i januar, skriver BBC News.

19 Jan 2014

hvorfor pusser vi tennene i kaldt vann?

- Dette handler om vaner, mener professor Anne Skaare.

-  Vi drikker kaldt vann og opplever nok det som friskere. Men det har egentlig ingen betydning om vi bruker kaldt eller varmt vann, sier Skaare, som jobber på Institutt for klinisk odontologi på Universitetet i Oslo.

Vi har lært at varmt vann løser fett – og at jo varmere vann, jo renere klær og kopper. Så hvorfor gjelder ikke dette tennene?

- Så varmt vann at det løser opp fett klarer vi ikke pusse tennene med. Vi vil ikke klare å ha det i munnen lenge nok til at det har noe effekt. Dessuten inneholder tannkremen såpe som løser opp fettet, sier Skaare.

Hun mener varmt vann ikke gir noen fordeler, men på den andre siden gir det ingen fordeler å bruke kaldt vann heller.

Fluoren er stjerna

Munnen vår er full av bakterier, opptil 800 ulike arter. Blant tenner, spytt og tunge lever de i et nøye tilpasset økosystem. De flyter ikke rundt i munnene, men fester seg som film til tennene.

Når du pusser tennene, forstyrrer du økosystemet. Du får bort noe av bakteriefilmen med børsten og spytter ut en del. Men så fester bakteriene seg igjen, og du må pusse på nytt.

Vannet er faktisk ikke så nyttig i tannpussen, sier Skaare. Det er den manuelle pussingen og fluoren som virker mot bakteriene.

Tannkremen slik vi kjenner den i dag er over 100 år gammel, og er stadig viktig i arbeidet med å forebygge hull. Nå er dens funksjon som bærer av fluoren aller viktigst.

Resten av innholdet i kremen handler om velvære og kosmetikk.

Tannkremen inneholder en rekke stoffer som gjør hver sine ting:

Såpestoffet løser opp mat og fett. Slipemidler fjerner –misfarget belegg og gjør at tannen føles litt glattere, og smaken gjør at munnen føles behagelig frisk.

Stjerna i kremen er fluoren. Syre fra bakteriene løser opp emaljen, men fluoren  reparerer den skadde emaljen.

Vann er minst viktig

Vannet er minst viktig i pussen, og kan faktisk ødelegge arbeidet:

- Hvis du bruker mye vann og skyller god etterpå, så tynner du ut effekten av fluortannkremen. Fluoren skal sitte igjen på tennene og forebygge mot bakterienes syreangrep, sier Skaare, som blant annet forsker på hull i tennene.

Selv om professoren advarer mot overstadig vannbruk i pussen, må det noe væske til.

Men da er det altså revnende likegyldig om vi bruker varmt eller kaldt vann.  Hun vil heller ikke anbefale det ene eller andre.

- Varmt vann kan inneholde metaller, men mengden blir utrolig liten i en tannpuss. Dessuten spytter du ut igjen mesteparten.

Lunkent vann gir mindre ising

Professoren har ingen tall på hvor mange som foretrekker varmt framfor kaldt vann. 

- Jeg er ganske sikker på at det ikke finnes forskning på dette området, sier Skaare, som selv pusser tennene i kaldt vann.

Tannlege Gro Gjerdrum, med praksis i Oslo sentrum, går for en mellomløsning:

- Selv om det ikke har tannhelsemessige fordeler, så kan lunkent vann kjennes bedre når vi blir eldre, og får ising i tannhalsene, sier Gjerdrum, som foretrekker lunkent vann selv.

Hun har inntrykk av at hennes pasienter er tradisjonelle i vannvalget:

- De liker nok helst å bruke kaldt vann, så lenge det ikke iser. 

Hun presiserer at det ikke blir renere med halvvarmt vann:

– Det som gjør tennene rene er at vi gnir børsten mot tannflaten, sier Gjerdrum.

19 Jan 2014

mindre sykmeldt i utrygg jobb

Terra-krisen slår ned som lyn fra klar himmel i oktober 2007. Åtte små vannkraft-kommuner har «gamblet med arvesølvet» og investert 850 millioner kroner i råtne amerikanske lån, skriver Finansavisen. Etter hvert eksploderer den negative mediedekningen, også internasjonalt.

Den finansielle krisen som oppstår, medfører stor uro og frykt for å miste jobben blant de ansatte i kommunene. For å dekke tap må kommunene kutte i utgiftene. I november krever Fagforbundet «at ikke en eneste av de ansatte mister lønn eller jobb, som følge av at ledelsen i kommunene har gått inn i hodeløse spekulasjoner i utlandet. De må ta ansvaret — og ikke laste det over på de ansatte».

– Den såkalte Terra-skandalen kom som et sjokk for de ansatte i kommunene. Det er unikt at noe sånt kunne skje. Faren og frykten for nedbemanning var reell, sier førsteamanuensis Astrid Grasdal ved Universitetet i Bergen.

Terra-sjokk senket sykefravær

Det fins ulike teorier om hvordan økonomisk uro og usikkerhet på arbeidsplassen virker inn på ansattes oppførsel. Grasdal har ledet et femårig forskningsprosjekt om årsaker til sykefravær og uføretrygding.

I et av delprosjektene undersøker økonomene Karin Monstad og Espen Bratberg hvordan Terra-sjokket påvirket sykefraværet i de åtte kommunene som ble rammet.

– Den kanskje vanligste teorien er at sykefraværet går opp, siden utrygg jobbsituasjon har en negativ helseeffekt. Andre derimot, hevder at fraværet kan gå ned, fordi de ansatte frykter at høyt fravær kan telle negativt dersom arbeidsgiver må nedbemanne eller omstille, sier Grasdal.

Forskerne sammenlignet sykefraværet i Terra-kommunene fra januar 2006 og ut 2008 med øvrige 167 kraft-kommuner her til lands, som ikke ble rammet av Terra-sjokket.

– Sykefraværet sank betraktelig blant de kommunalt ansatte i Terra-kommunene det påfølgende året. Nedgangen er på hele 10 prosent for kvinner, sammenlignet med året før skandalen.

–Blant menn er nedgangen enda større, men ikke så entydig dokumentert, forteller Karin Monstad som er forskningsleder ved Uni Rokkansenteret.

Forskerne finner ingen tilsvarende nedgang i de andre kraft-kommunene, heller ikke blant dem som jobbet i privat sektor i Terra-kommunene. Konklusjonen er derfor at Terra-sjokket, og den økonomiske usikkerheten som fulgte, førte til nedgangen i sykefravær i Terra-kommunene.

Kortvarig disiplinering

Forskere ved Frischsenteret har imidlertid vist at usikker jobbsituasjon og nedskjæringer kan øke sykefraværet, i en studie av norske hjelpe- og sykepleiere. Monstad understreker at dette ikke er i strid med deres funn av nedgang i fraværet i 2008.

– Siden ingen jobber var lagt ned ennå, er det forventingen eller frykten for nedbemanning som kan ha bidratt til mindre fravær i Terra-kommunene, ikke nedbemanning i seg selv, sier Monstad.

– Det kan samtidig være slik at faktisk nedbemanning eller langvarig usikkerhet knyttet til jobbens innhold, bidrar til mer sykefravær, slik sykepleie-studien indikerer.

Monstad understreker at nedgangen i sykefravær i Terra-kommunene er på kort sikt. Forskerne har ikke sjekket langsiktige effekter av Terra-sjokket ennå, men ser heller ikke bort fra at disiplineringseffekten kun er midlertidig.

– En mulig mekanisme er at trusselen om fremtidig nedskalering gir arbeidstakere insentiver til å holde seg på jobb på kort sikt. Samtidig kan langvarig usikkerhet gi økt stress og ha negative helseeffekter som dominerer i det lange løp, sier Monstad.

Mindre hevnlyst enn jobblyst

En annen vanlig teori om ansattes adferd er at de straffer «dårlige arbeidsgivere» med mer sykefravær og belønner «gode arbeidsgivere» med mindre sykefravær.

– Ifølge en gjengjeldelsestanke burde jo også fraværet økt blant de kommune-ansatte. Det er interessant at dette ikke skjer. Nedgangen i fraværet i Terra-kommunene viser at hevn-lysten ikke nødvendigvis vinner over andre motiver for å gå på jobb. Økonomiske insentiv spiller en rolle, sier Grasdal.

Hun viser også til at sykefraværet kan svinge litt fra år til år. Mange hevder at sykefraværet følger økonomiske konjunkturer, hvor økonomisk nedgang gir mindre sykefravær.

En forklaring kan være at de sykeste, som har mest fravær, forsvinner først ut av arbeidslivet i nedgangstider.

Forskerne finner imidlertid ingen slik sammenheng for kvinnene i Terra-kommunene, og bare delvis for mennene.

– Mennene som forlot jobben etter Terra-sjokket, hadde høyere sykefravær året før enn de som ikke sluttet. Samtidig ser vi en nedgang i sykefraværet blant mennene som ble i jobben hele tiden. Sånn sett ga Terra-sjokket en reell nedgang i sykefraværet, både blant kvinner og menn, sier Monstad.

Langt unna sykefraværsmålet

Norge har lenge ligget i verdenstoppen i sykefravær. Hvert år er 800 000–900 000 nordmenn sykmeldt. Alle arbeidstakere har krav på sykepenger fra dag én og i opptil ett år.

Jakten på årsaker til sykefravær er derfor høyt prioritert, både av hensyn til enkeltindividet så vel som samfunnet i stort.

Studien av Terra-kommunene bidrar til å styrke hypotesen om at folk disiplineres til å gå på jobb ved økonomisk usikkerhet og frykt for arbeidsledighet. Nøyaktig hvorfor dette skjer, er likevel uklart.

– Det kan også være at arbeidsgiver legger mer vekt på å motivere eller legger mer til rette for å unngå sykefravær.

– Det kan også være at de ansatte står opp for hverandre og kommunen sin eller at man kommer på jobb for å vise at man er der, av frykt for å miste jobben eller komme uheldig ut ved omstillinger. Dette sier ikke dataene våre noe om, forklarer Monstad.

Det er likevel ikke her hovedsvaret på den norske sykefraværsutfordringen ligger, ifølge Grasdal.

– Norge har veldig generøse sykelønnsordninger. Så lenge vi har valgt å ha disse ordningene, og lite grad av kontroll, så tror jeg ikke sykefraværet vil synke mye. Etter ti år med IA-avtalen er vi fortsatt langt unna sykefraværsmålet på 5,6 prosent, påpeker hun.

19 Jan 2014

kuler i skjelettet skal gi bedre kunstige knær og hofter

Hvordan sjekker man om et kunstig kne sitter skikkelig?

For legene har det lenge vært utfordrende, for hvis implantatet flytter seg, selv om det er under en millimeter, kan det gi store smerter hos pasienten.

Men nå skal et nytt forskningsprosjekt gjøre det lettere å spore dårlige implantater og undersøke proteser til knær, hofter og andre ledd.

– Til syvende og sist handler det om å forhindre flere katastrofe, med dårlige proteser som kan være på markedet altfor lenge, sier Kjeld Søballe, som er professor og overlege ved Aarhus Universitetssykehus i Danmark. Han er en av forskerne bak det nye prosjektet.

Metallkuler opereres inn i knokkelen

Teknologien som skal videreutvikles i det nye forskningsprosjektet, kalles røntgenstereometrisk analyse – eller bare RSA.

Legene opererer inn en rekke små kuler av metallet tantal i knoklene rundt implantatet.

– Når man skal operere inn protesen, setter man også inn noen små metallkuler der protesen skal sitte. Hvis det for eksempel er en hofte, setter vi syv–åtte kuler inn i lårbeinet, forteller Søballe.

Faste punkter

De små kulene kan legene bruke til sjekke om pasientens implantat sitter skikkelig fast.

Når pasientene tar røntgenbilder, fungerer kulene som referansepunkter, slik at de kan måle om implantatet har flyttet seg i forhold til kulene.

– Det er ikke noen gode faste punkter på selve knokkelen. Uten kulene har man en presisjon på tre–fem millimeter, og så mye beveger ikke en protese seg. Men ved hjelp av kulene kan vi måle bevegelse med 0,01-0,1 millimeters presisjon, forklarer Søballe.

Røntgenbilder i 3D

Røntgenapparatet som brukes til RSA, tar bilder av pasientens protese fra to forskjellige vinkler, og på den måten kan legene få et tredimensjonalt bilde.

Det er viktig at bildene er i 3D, for protesen kan bevege seg i flere retninger.

Ifølge førsteamanuensis Maiken Stilling fra Aarhus Universitet har den tredimensjonale RSA-teknologien vært kjent og brukt i flere tiår, men teknologien er fortsatt vanskelig å bruke for legene.

– Akkurat nå er metoden langsom, tidkrevende og ekstremt dyr. Det er en del opplysninger som må tastes inn manuelt. Det tar lang tid, og det gir også muligheter for feil, sier Stilling, som også er ortopedkirurg ved Aarhus Universitetssykehus.

Vil skape en verdensnyhet

En del av det nye forskningsprosjektet går derfor ut på å utvikle programvare som skal automatisere den tidkrevende prosessen.

Det skal også utvikles en database med alle røntgenbildene og opplysningene om de enkelte protesene.

– Databasen vil gi helt unike forskningsmuligheter. Noe slikt finnes ikke på verdensplan, men kunnskapen er svært etterspurt for det kommer hele tiden nye implantater på markedet. En slik database vil gjøre det mye lettere å sikre at implantatene er skikkelig klinisk undersøkt og kvalitetssikret, sier Maiken Stilling.

2000–3000 forsøkspersoner

I løpet av det treårige forskningsprosjektet håper forskerne på å fylle databasen med opplysninger og røntgenbilder fra omkring 2000–3000 pasienter med kne-, hofte- eller andre implantater.

– Vi mener dette vil være en fordel for pasientene. Det er en måte å kvalitetssikre protesen. Noen pasienter opplever smerter fra protesene, så hvis de kommer tilbake etter noen år, kan vi bruke kulene til å se hva som er galt – om det for eksempel er fordi protesen har flyttet seg. Det vil vi ikke kunne si noe sikkert om uten kulene, sier Stilling.

Ingen bivirkninger

Ifølge forskerne bak prosjektet har man ikke funnet bivirkninger av slike kuler i løpet av de 40 årene teknikken har vært kjent.

– Det har aldri blitt rapportert om bivirkninger. De er laget av tantal, og det er et svært inaktivt materiale. Det gir ikke irritasjon, men aksepteres bare av knokkelen, sier Kjeld Søballe.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

19 Jan 2014