Daily Archives: January 22, 2014

nesten alle spiser for mye salt

Det gjennomsnittlige saltinntaket verden over i 2010 lå på rundt 10 gram om dagen.

Det viser en ny studie ledet av forskere fra University of Cambridge og Harvard School of Public Health, i samarbeid med Imperial College i London og University of Washington.

Verdens helseorganisasjon, WHO, anbefaler et inntak på 2 gram natrium om dagen. Det tilsvarer rundt 5 gram salt hver dag. Men det globale gjennomsnittet ligger altså dobbelt så høyt.

 

Verst er det i regionene langs den gamle Silkeveien – fra Øst-Asia gjennom Sentral-Asia til Midtøsten og Øst-Europa.

De tidligere sovjetrepublikkene Kasakhstan, Usbekistan, og Turkmenistan, Tadsjikistan, Kirgisistan, Aserbajdsjan, Armenia og Georgia har verdens høyeste saltforbruk per innbygger – sammen med Mongolia, Kina, Sør-Korea, Japan og Thailand.

181 av 187

I 181 av 187 land, som omfatter 99,2 prosent av verdens voksne befolkning, ligger saltinntaket over de fem grammene som WHO anbefaler. 119 av landene, med 88,3 prosent av verdens voksne befolkning, ligger mer enn 50 prosent over det anbefalte maksinntaket.

– I nesten alle verdens land konsumerer befolkningen langt mer salt enn det som er sunt, sier Dariush Mozaffarian ved Harvard School of Public Health i en pressemelding.

– Det er tydelig at det trengs sterke politiske føringer fra myndighetene, i tillegg til samarbeid med næringsmiddelindustrien, for å redusere saltforbruket kraftig.

John Powles på folkehelseavdelingen ved University of Cambridge mener at muligheten til å gjøre en forskjell, er størst nettopp i de landene der forbruket ligger høyest. Der rammes flest av hjerte- og karsykdommer, og derfor vil en reduksjon bety ekstra mye i akkurat disse landene.

Men i så godt som alle land vil befolkningen ha fordeler av saltreduksjon og bedre overvåking av forbruket, mener forskerne.

Tallene deres gjør det mulig å se saltinntaket i sammenheng med forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer. Hittil har det manglet informasjon om saltinntaket i de fleste land.

Store datamengder

For å komme frem til resultatene sine har forskerne brukt tall fra 245 forskjellige undersøkelser. 142 av dem bygger på målinger av natriuminnholdet i urin, mens de øvrige 103 er oversikter over natrium i kostholdet.

Resultatene viser at det globale, gjennomsnittlige natriuminntaket i 2010 var 3,95 gram om dagen. Det tilsvarer 10,06 gram salt. Menn fikk i seg rundt ti prosent mer enn kvinner, mens aldersforskjellene var små.

Referanse:

John Powles m.fl:, Global, regional and national sodium intakes in 1990 and 2010: a systematic analysis of 24 h urinary sodium excretion and dietary surveys worldwideBMJ Open 2013, doi: 10.1136/bmjopen-2013-003733

22 Jan 2014

mulig behandling mot hasjmisbruk

Hvis du røyker cannabis – eller hasj – på daglig basis over en lengre periode, så kan du bli avhengig. Men i motsetning til alkoholavhengighet og heroinavhengighet eksisterer det ikke noe legemiddel som kan hjelpe den hasjavhengige ut av misbruket.

En ny studie viser imidlertid at et stoff som finnes i rottehjerner hindrer svekkelsen av hukommelsen og den økte appetitten som følger i kjølvannet av et hasjinntak. Forskerne peker samtidig på at stoffet kan ha samme virkning på mennesker.

Det kan være gode nyheter for hasjmisbrukere. Forskerne håper nemlig at den nye kunnskapen vil føre til utviklingen av et legemiddel mot hasjforgiftning. Legemiddelet kan brukes i tilfeller der der man har tatt for høy dose, eller i tilfeller der man ønsker å fjerne den behagelige rusen fra misbrukeren – og dermed motivasjonen for å bruke hasj.

– Denne omfattende undersøkelsen gir oss lovende innsikt i hva som skal til for å dempe effekten av hasj på hjernens nerveceller, sier Harald S. Hansen, professor på Institutt for Lægemiddeldesign og Farmakologi ved Københavns Universitet. Han har ikke selv medvirket i forsøkene.

Hjernen skiller ut stoffet selv

Den internasjonale forskergruppen, med Pier Vincenzo Piazza fra Universitetet i Bordeaux i spissen, ga en gruppe rotter forskjellige stoffer, som heroin, kokain og hasj, og studerte stoffenes effekt på dyrenes hjerne.

De kunne se at rottene skilte ut 3000 prosent mer av steroidstoffet pregnenolon ved inntak av hasj sammenlignet med andre stoffer.

Ved å studere rottenes nerveceller nærmere kunne de se at stoffet festet seg til cellenes reseptorer og dempet effekten av det aktive stoffet i hasj – THC. Pregnenolon skilles altså ut som en forsvarsmekanisme mot THC.

Sluttet å overspise

For å teste om pregnenolon kunne stoppe hasjens virkning helt, ga forskerne rottene et ekstra skudd av stoffet. Rottene viste da ingen tegn på svekket hukommelse og økt appetitt, som ellers normalt følger i kjølvannet av inntak av hasj. Samtidig skilte de ut mindre av gledeshormonet dopamin.

Forskerne var i tvil om pregnenolon også hadde samme funksjon i menneskekroppen. De valgte derfor å undersøke menneskeceller i en petriskål.

Her kunne de se at stoffet beskyttet menneskenerveceller på samme måte som hos rottene. Det ser altså ut til at pregnenolon også vil kunne motvirke effektene av hasj hos mennesker.

Mulig behandling i sikte

Men betyr det at vi bare kan innta pregnenolon, og så avtar hasjrusen av seg selv? Det tror ikke forskerne. Hvis man inntar ren pregnenolon som en pille eller via en sprøyte, bryter kroppen det ned til andre stoffer.

Forskerne bak undersøkelsen er imidlertid i gang med å utvikle et stoff som har de samme kjemiske egenskapene, men som samtidig er mer stabilt, slik at det overlever turen gjennom kroppen og opp i hjernen.

Professor Hansen er positiv til utviklingen av et slik stoff.

– Undersøkelsen viser hvordan pregnenolon setter seg på cellenes reseptorer og demper virkningen av THC. Ut fra det kan forskerne antagelig få kjemikere til å utvikle et effektivt legemiddel som har samme virkning, sier han.

Hasj narrer hjernen

Et legemiddel som minner om pregnenolon skal altså hjelpe kroppen med å motvirke den store mengden THC man inntar med hasj. Men hvorfor har kroppen overhodet en slik forsvarsfunksjon mot THC?

Stoffet THC har en biologisk aktivitet som ligner andre stoffer vi har i kroppen, kalt cannabinoider.

– Kroppens egne cannabinoider brukes blant annet til å regulere metthetsfølelsen vår, sier Hansen, som selv forsker på dette feltet.

– Hvis det er for mye cannabinoidestoff eller THC, så blir cellene overstimulert, og kroppen skiller ut pregnenolon for å få ro på celleaktiviteten.

Akkurat som kroppens egne cannabinoider binder THC-stoffet seg til noen bestemte reseptorer i hjernens nerveceller og øker aktiviteten. Det gir både en berusende følelse, men også en økt appetitt, dårligere reaksjonsevne og dårligere hukommelse.

THC endrer celleaktiviteten

På grunn av likheten mellom kroppens egne cannabinoide-stoffer og cannabisstoffet THC, blir hjernen altså lurt til å ta mot THC, og det gir en økt aktivitet i cellene.

Det er denne aktiviteten man ønsker å dempe hos hasjmisbrukere. Men hasj tas også som medisin av folk med sklerose og spastisk lammelse, fordi det demper smerter og spastiske bevegelser.

Forskerne håper undersøkelsen vil kunne føre til utviklingen av et stoff som kan isolere de ønskede virkningene ved hasj når det brukes av medisinske årsaker.

Referanser:

Monique Vallée m.fl: Pregnenolone Can Protect the Brain from Cannabis Intoxication, Science, 2014, DOI: 10.1126/science.1243985

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

22 Jan 2014

piller mot feber sprer influensa

Når feberen herjer er det fristende å gi både seg selv og syke poder en ørliten ibux, paracet, dispril eller aspirin. Man føler seg jo så mye bedre!

Men nå advarer kanadiske forskere mot den uhemmede bruken av febernedsettende medikamenter: Den er kanskje ikke så ufarlig som vi tror. For andre.

Medisinene ser nemlig ut til å øke risikoen for at flere mennesker blir smittet, skriver David J. D. Earn og kollegaene hans fra McMaster University i siste utgave av Proceedings of the Royal Society B.

De har beregnet at febernedsettende midler kan være ansvarlig for titusenvis av ekstra influensasmittede og mer enn tusen unødige dødsfall hvert år i Nord-Amerika.

Flere virus

Det er to grunner til at medisinene øker smittefaren, argumenterer forskerne.

For det første tyder forskning på at det produseres færre nye bakterier og virus i kroppen når temperaturen stiger. Og med færre mikrober i omløp, blir risikoen for å smitte andre også lavere.

For det andre føler du deg jo bedre etter en pille eller to. Kanskje det er en idé å stikke en tur på jobben likevel?

Vips! Så har kollegaene dine også en gjeng ubudne og irriterende gjester romsterende rundt i skrotten.

Noe lignende kan så klart også skje med ungene våre. Man skal ikke se bort ifra at barns betydelige rolle i spredning av influensa skyldes hyppig bruk av febernedsettende midler, spekulerer forskerne.

Dramatisk i pandemier?

Earn og co skriver at de har vært beskjedne i beregningene av hva pillebruken kan ha å si for spredning av influensa i samfunnet. Likevel anslår de altså at titusener blir smittet som følge av febernedsettende midler.

Og skulle det komme en influensapandemi, kan effekten bli ekstra dramatisk, tror de.

Tidligere forskning har faktisk antydet at et stort forbruk av aspirin kan ha forverret spanskesykens herjinger i 1918.

Men ennå er det mye vi ikke vet, innrømmer teamet, og oppfordrer så klart til mer forskning på feltet.

- Vi har en lang vei å gå før vi kan lage noen konkrete forslag til retningslinjer, sier forsker Benjamin M. Bolker i en pressemelding

- Vi trenger flere eksperimenter for å bestemme nøyaktig hvor mye febernedsettelse øker virusspredning hos mennesker, og å anslå hvor mye mer folk sprer sykdom fordi de er mer aktive i samfunnet når de har dempet symptomene sine med medisiner.

Referanse:

D. J. D. Earn, P. W. Andrews & B. M. Bolker, Population-level effects of suppressing fever, Proceedings of the Royal Society B, 21. januar 2014

22 Jan 2014

psykotiske trekk vanligere hos komikere

De kreative elementene som trengs for å skape humor, er slående like de som karakteriserer psykose, ifølge psykologi-professor Gordon Claridge. Skal du formidle lyset, så må du også ha kjent på det stummende mørket, istemmer komiker Rigmor Galtung.

Skal du være kreativ, må du også være litt gal. Klisjéen er ikke ny, men heller ikke særlig seriøs. Men nå har forskerne likevel begynt å ta den på alvor. Mange psykologer og psykiatere har forsket på kreative yrker og psykisk helse.

De som får publikum til å le av egen og andres galskap, derimot, dem har det ikke vært forsket mye på. Inntil nå. Forskere fra universitetet i Oxford og det britiske helseforetaket Berkshire Healthcare NHS Foundation Trust har funnet ut at en personlighetsstruktur et stykke unna det gjennomsnittlige, kan være hemmeligheten bak evnen til å få andre mennesker til å le.

Humor omfatter «plutselige, overraskende skifter i prosesseringen av informasjon», konstateres det i artikkelen.

– De kreative elementene som trengs for å produsere humor, er slående like de som karakteriserer den kognitive stilen til mennesker med psykose – både schizofreni og bipolar lidelse, sier professor Gordon Claridge ved Oxford-universitetets avdeling for eksperimentell psykologi.

Komikere og skuespillere

Forskerne gikk til klubber, byråer og foreninger, og fikk med seg 523 komikere som var villige til å svare på spørsmål om seg selv. De fleste kommer fra Storbritannia, USA og Australia. Komikerne som har svart, er en blanding av amatører og profesjonelle, av ferske og erfarne.

For å kunne sammenligne med andre som er vant til å opptre, stilte forskerne de samme spørsmålene til en gruppe skuespillere, og også til en generell kontrollgruppe av mennesker som ikke arbeider i kreative yrker.

Alle gruppene svarte på et skjema som er laget for å måle psykotiske trekk i ellers friske personer. O-LIFE (Oxford-Liverpool Inventory of Feelings and Experiences) måler fire forskjellige typer psykotiske trekk:

  • Uvanlige opplevelser (tro på telepati og paranormale hendelser).
  • Kognitiv disorganisasjon (vansker med å fokusere tankene og det å bli lett distrahert).
  • Introvertiv anhedoni (redusert evne til å føle glede og lyst, inkludert unngåelse av intimitet).
  • Impulsiv non-konformitet (tendenser mot impulsiv, antisosial oppførsel).

Forskerne fant ut at komikere scorer klart høyere enn den generelle kontrollgruppen på alle de fire typene av psykotiske personlighetstrekk. Skuespillerne scorer høyere enn kontrollgruppen på tre trekk, men har ikke noe høyt nivå av introverte personlighetstrekk.

– Mest slående er komikernes høye score på både introvert anhedoni og ekstrovert impulsivitet, skriver de i artikkelen.

Tenker utenfor boksen

Claridge har ikke noen problemer med å se logikken i at komikerne ikke er helt like gjennomsnittspublikummeren:

– Selv om schizofrenisk psykose i seg selv kan være ødeleggende for den humoristiske sansen, kan den i en mildere form øke menneskers evne til å assosiere rare eller uvanlige ting eller til å tenke «utenfor boksen». På samme måte kan manisk tenking, som er vanlig hos mennesker med bipolar lidelse, hjelpe folk med å kombinere idéer for å forme nye, originale og humoristiske sammenhenger, sier han.

– Studien vår viser at komikere, som kreative mennesker, plasserer seg høyt på de samme personlighetstrekkene som dem vi jevnlig observerer i andre kreative enkeltmennesker. Trekkene det er snakk om, omtales som psykotiske fordi de utgjør sunne varianter av trekk som humørsvingninger, sosial introversjon og tendens til sideveis tenking, ifølge Claridge.

– Avgjørende

Overfor forskning.no understreker han at ikke alle komikere har nøyaktig den personlighetsprofilen som beskrives i artikkelen.

– Men vi føler oss ganske trygge på at bestemte egenskaper, slik som å tenke utenfor boksen, er temmelig avgjørende for å være en standup-komiker, sier han.

Men er det mulig å få andre mennesker til å le uten å ha noen psykotiske trekk i personligheten? Førsteforfatteren av rapporten, Victoria Ando, tør ikke å svare.

– Studien vår gir egentlig ikke noe grunnlag for å svare på det spørsmålet, sier hun til forskning.no.

– Som et Google-søk

Forskerne siterer en deltager i undersøkelsen som sammenligner en komikers hjerne med et Google-søk:

– Komikere trener hjernen til å tenke i vide, assosiative mønstre. Det henger sammen med vitseskriving. I hjernen til en ikke-komiker henger ordet «sykkel» opp et bilde av en sykkel. For komikeren, derimot, er det som å kjøre et søk på internett. Alt beslektet popper opp, fra bilder av feite mennesker som sykler nakne og får gnagsår, til det faktum at Lance Armstrong har bare én testikkel, beskriver vedkommende.

En annen sier det slik:

– Jeg kan si om meg selv at jeg ikke tror jeg er på én spesifikk måte. Noen ganger er jeg ekstremt introvert eller sosialt ukomfortabel, og andre ganger er jeg en festens midtpunkt-type.

Protesterer

Mange komikere har stått åpent frem og snakket om psykiske problemer. Rapporten trekker blant annet frem Stephen Fry og Spike Milligan.

– Det er åpenbart at ikke alle komikere har det slik, men trenden ser ut til å være at disse personlighetstrekkene er vanligere. Det er denne tanken om den triste klovnen, sier Claridge til avisen The Independent.

Mens noen komikere mener at konklusjonene i studien er gode og riktige, protesterer andre. Steve Hofstetter, som er en av de mest populære underholderne på amerikanske college-arrangement, mener det er en like stor nyhet at komikere er opprørere som det er at mennesker som bruker livene sine til å gjøre undersøkelser, aldri har sex, skriver nettmagasinet Mother Jones. Men Hofstetter kommenterer seriøst, også:

– Hvis du ser på resultatene i studien, viser de at skuespillere ikke er langt unna komikere. Dette var åpenbart en studie som ble gjennomført ut fra hypotesen om at komikere har mentale problemer, skriver han.

Lys og mørke

I Norge er Rigmor Galtung en av komikerne som har snakket åpent om livet sitt med en bipolar lidelse. Nå kombinerer hun karrieren på scenen med 60 prosent stilling i et team der hun arbeider nettopp med mennesker med psykoser.

– Jeg er komiker, forfatter, vernepleier og skjør i nøtta. Det har jeg papirer på, pleier hun å si når hun underholder pasienter og fagfolk.

Hun har ikke noe problem med å se at virkeligheten er slik som de britiske forskerne beskriver:

– Jeg tror ikke at man må være psykotisk, men det er nok slik at hvis du skal gi det store lyset, så må du også ha kjent på det stummende mørket. Dette er ikke noe rart – skal du se livet på en litt annen måte med et litt annet skråblikk enn andre, da må du rett og slett være litt gæren og tenke litt annerledes enn andre. Jeg kaller det ikke sykdom, jeg kaller det kreativ åre, og jeg tror man trenger den, sier Rigmor Galtung til forskning.no.

Hun understreker at ikke alle har psykotiske trekk, men synes generelt funnene høres logiske ut.

– Ser du på andre kunstnere, også, gjennom hele historien, så viser det seg ofte at det er sånne mennesker som får oss videre, sier hun.

– Redde for behandling

Selv om flere komikere har snakket åpent om problemer og diagnoser, så tror hun det er store mørketall:

– Jeg tror det er veldig mange i min bransje som er underdiagnostisert. Jeg tror mange er redde for behandling rett og slett fordi de er redde for å miste kreativiteten sin. Mange holder seg unna behandlingsapparatet av redsel for ikke å kunne skape på samme måten som de gjør nå, sier hun.

– Dette er individuelt. Jeg er stort sett frisk, men når jeg blir syk, så er jeg så syk at jeg er nødt til å ha hjelp. Så er det andre som blir maniske og veldig kreative i det, og ikke vil ha hjelp, for de «er ikke syke». Det er lettere å hjelpe en med depresjon, og depresjonen er den andre siden av humoren, sier Rigmor Galtung.

Referanse:

Victoria Ando, Gordon Claridge og Ken Clark, Psychotic traits in comedians, The British Journal of Psychiatry, januar 2014, doi: 10.1192/bjp.bp.113.134569
Sammendrag

22 Jan 2014

skreimølje gir vitaminkick

Ett måltid av den tradisjonsrike nordnorske skreimølja gir deg 12 døgndoser D-vitamin.

(Foto: Norges sjømatråd)

Skreimølje, som består av skrei, lever og rogn, er i ferd med å bli trendmat i Norge, ifølge kokkene. Og det er bra. Bare noen få måltider gir nemlig et solid bidrag til D-vitaminer. De lagres i kroppen gjennom hele i vinterhalvåret.

12 døgndoser D-vitamin er hva ett eneste måltid av denne nordnorske tradisjonskosten gir deg, forteller Magritt Brustad.

Hun er instituttleder ved Institutt samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, og har doktorgrad på tradisjonelt nordnorsk fiskekonsums betydning for D-vitaminstatus.

Får for lite sol

D-vitaminet er viktig for oss alle. Men ikke minst for befolkningen i Nord-Norge, der sola er borte store deler av vinteren.

At feit fisk og tran er en svært viktig kilde til D-vitamin ved siden av sol, er en kjent sak.

Brustad har vært interessert å studere hva tradisjonskosten skreimølja betyr for D-vitaminstatus i nord. Hun målte D-vitaminnivået til fiskespiserne deres før og etter de har fått seg et måltid med skreimølje.

Resultatene var oppsiktsvekkende.

– De som hadde et lavt D-vitaminnivå fikk en målbar økning etter kun å ha spist ett måltid med skrei, lever og rogn, forteller hun.

Mølja kompenserer for sola

Storspiserne av mølje bor oftest i kystkommuner i Nord-Norge.

Da forskerne studerte D-vitaminnivået til befolkningen i Andenes i Vesterålen, oppdaget de at de faktisk hadde et like høyt D-vitaminnivå på vinteren som de hadde om sommeren, forteller Brustad.

Mølja betyr mye for helsa i nord, og kompenserer i stor grad for den manglende sola, slår forskerne fast.

Hva med de yngste?

Skreimølje har lenge vært en viktig del av kostholdet nordpå. Kostholdsundersøkelser tyder på at er det fortsatt er det. Ved inngangen av tusenårsskiftet spiste hele 70 prosent denne tradisjonskosten regelmessig. Flere spiste måltidet mer enn sju ganger i løpet av skreisesongen, som regnes som januar til mars.

– Det er grunn til å tro at unge i Nord-Norge ikke spiser like mye fisk som den eldre delen av befolkningen, og at D-vitaminnivået hos de yngste er tilsvarende lavere. Men dette vet vi lite om. Det er høyaktuelt å få mer kunnskap om dette, mener samfunnsmedisineren.

Tøft å spise skrei

I følge nordnorske kokker er det nå trendy å spise skreimølje på Tromsø-restaurantene.

Espen Vesterdal Larsen, en prisbelønnet norsk kokk ved Kulinarisk Akademi i Oslo, forteller at skreitrenden nå kryper sørover.

- Skrei har alltid vært populært. Nå ser vi at den når enda flere grupper i befolkningen. Ikke bare de som har tilknytning til Nord-Norge.

Mange restauranter i hovedstaden kommer i nær framtid til å reklamere for at skreien er kommet. I hvor stor grad de også vil servere lever og rogn, er kokken mer usikker på.

Kokken Espen Vesterdal Larsen melder at skreitrenden nå er på vei sørover.

(Foto: Kulinarisk Akademi)

– Vi ser at norske kokker er nysgjerrige og legger mye sjel i å bruke hele fisken. Mange vil nok også eksperimentere med lever og rogn, men kanskje i en mer raffinert form enn som skreimølje.


Skreien på vei ut i verden

Vesterdal Larsen er akkurat kommet hjem fra USA, hvor han har promotert norsk skrei for amerikanske kokker.

Skreien har jo en fantastisk historie som gjør at den er lett å selge til utlandet. Dessuten har den en helt spesiell kvalitet, mener han.

– Skreien er en av verdens største torskestammer og bor storparten av livet sitt i Barentshavet. Når den blir kjønnsmoden, trekker den inn mot norskekysten for å gyte. Da er den rundt fem år gammel og har fått navnet skrei, som faktisk kommer fra ordet skrida, som betyr reise.

Det er rundt 10 prosent av torskestammen som finner veien tilbake, og da fortrinnsvis til det stedet den er født. Skreien har feitet seg opp og bygd muskelmasse på reisen ned til Norskekysten.

Kvaliteten er fantastisk, mener kokken.

Melk ikke så viktig

Forskere forslår stadig nye helseeffekter ved D-vitaminet.

I følge D-vitaminforskeren i Tromsø er det per i dag kun gode vitenskapelige belegg for å si at vitaminet er viktig for beinhelsa og muskelstyrke.

Også vitaminberiket smør og margarin er en god kilde til D-vitamin. Vitaminberiket melk er derimot ikke en så viktig kilde. Til det inneholder den for lite D-vitamin, i følge Brustad.

– Nye nordiske næringsstoffanbefalinger vil nå anbefale et daglig inntak av 10 mikrogram D-vitamin hver dag for voksne. Du må drikke mer enn to liter melk om dagen for å nå dette nivået, forteller hun.

Solarium er også en kilde til D-vitamin. Men Kreftforeningen advarer folk å bruke dette som D-vitaminkilde. Solarium har en godt dokumentert negativ helseeffekt, nemlig risiko for hudkreft.

– Vi anbefaler rett og slett folk å spise tran og feit fisk for å få nok D-vitamin i vinterhalvåret, sier Brustad.

22 Jan 2014

jobber mer jo flere barn de får

– Jeg var forbauset over at de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene fortsatt henger så hardt igjen blant leger som yrkesgruppe, sier Ragnhild Røhme Fjærtoft.

I forrige uke disputerte hun for doktorgraden ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Fjærtofts forskning viser at mannlige leger oftere har bistilling enn kvinnelige leger. En bistilling er en deltidsstilling som kommer i tillegg til en hovedstilling. Mange universitetsansatte leger har akademiske stilling, for eksempel som professor, som bistilling i tillegg til klinisk hovedstilling.

Det framgår også at de mennene som har hovedstilling ved et offentlig sykehus, velger en bistilling i det private oftere enn kvinner.

Omfatter 23 000 leger

Dataene Fjærtoft har som utgangspunkt, er såkalte registerdata fra tidsrommet 1999–2007, hentet fra helsepersonellregisteret og arbeidstakerregisteret.

De omfatter rundt 23 000 leger, som er 80 prosent av alle praktiserende leger i alderen 27–70 år og gir informasjon om kjønn, alder, bosted, arbeidsplass og antall stillinger.

Fjærtoft deler legene inn i to grupper: De som har hovedstilling ved offentlig sykehus og de som ikke har hovedstilling på offentlig sykehus.

Blant leger med hovedstilling på sykehus, viser forskningen hennes at mannlige leger har en langt større sannsynlighet enn kvinnelige leger for å velge bistilling, enten som ansatt i privat sektor eller i egen praksis.

– Det kan se ut som om det private og det offentlige utfyller hverandre, både faglig og statusmessig. Å jobbe mer betyr mer penger, men kan også gi mer kredibilitet.

– Det signaliserer at riktignok har man privat praksis, men man er da også professor eller overlege. Det viser at man er dyktig, sier Fjærtoft.

Barn ingen hindring – for menn

Fjærtoft har også sett på hvordan legers jobbmønster påvirkes av at de får barn.

– Sannsynligheten for å ta en bistilling reduseres både for kvinnelige og mannlige leger med hovedstilling på sykehus når de får barn.

– Kanskje fordi en stilling på et offentlig sykehus allerede legger beslag på svært mye av tiden deres og innebærer ubekvem arbeidstid. Da blir det vanskelig å jobbe ekstra og samtidig få tid til barna, sier Fjærtoft.

– Det virkelig interessante funnet er imidlertid at mannlige leger uten hovedstilling på sykehus faktisk har økt sannsynlighet for å ha bistillinger, jo flere barn de får. Kvinnelige leger i samme gruppe gjør det motsatte. Jo flere barn de får, jo mindre jobber de, sier Fjærtoft.

Hun har ingen god forklaring på hvorfor det er slik, annet enn at dette også handler om tradisjonelle kjønnsroller – og at mannen tradisjonelt er den som skal bringe flest penger til husholdningen, mens kvinnen tar seg av hjem og barn.

Resultatene viser imidlertid at når legen er gift med en lege og jobber på sykehus, så faller sannsynligheten for å ha bistilling.

– Dette kan ha flere årsaker. Leger jobber tradisjonelt mye og det kan være vanskelig å kombinere to karrierer med bistillinger, spesielt hvis man har barn.

– Årsaken kan også være at det samlede inntekten er såpass høy at de ikke ønsker å ha bistillinger for å tjene mer, sier Fjørtoft.

De eldste i det offentlige

Et annet funn i avhandlingen er at jo eldre leger er når de får autorisasjon, jo lavere er sannsynligheten for at de har bistilling i det private eller i universitets- og høyskolesektoren.

Samtidig er sannsynligheten høyere for at de har bistilling i det offentlige. Dette gjelder leger med hovedstilling på sykehus.

– Hvis vi antar at jo yngre legen er ved autorisasjon, jo flinkere er han eller hun, kan det være grunn til å bekymre seg over om det offentlige er i ferd med å miste de flinkeste legene til det private, sier Fjærtoft.

Psykiatere og deres jobbpreferanser

Fjærtoft har også sett på psykiateres valg av arbeidsplass og delt gruppen inn i de som jobber i Oslo og Akershus og de som jobber i resten av landet.

Det viste seg at lønn har liten betydning for hvem som velger å arbeide i det offentlige i hovedstadsregionen. Kvinnelige psykiatere bosatt utenfor Oslo og Akershus har større sannsynlighet for å jobbe i offentlige institusjoner enn sine mannlige kollegaer.

Fjærtoft mener at selv om lønn ikke er et virkemiddel for å tiltrekke seg psykiatere til det offentlige i hovedstadsregionen, så kan det øke sjansene for å tiltrekke seg fagfolk ellers i landet.

Referanse:

Ragnhild Røhme Fjærtoft: Multiple job holding and Labour decisions among Norwegian Medical doctors, doktorgradsavhandling, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo, 2014.

22 Jan 2014