Daily Archives: January 23, 2014

d-vitamin kan bremse ms

Forskere har lenge trodd at MS og D-vitaminer henger sammen på en eller annen måte. Tidligere undersøkelser har antydet at lave nivåer av vitamin D både er koblet til økt risiko for å få nervesykdommen, og høyere risiko for en mer negativ sykdomsutvikling.

Men mange av disse studiene har inkludert pasienter som har levd med MS lenge. Dermed har det vært vanskelig å si hva som fører til hva.

Er det vitaminet som påvirker sykdommen? Eller er det sykdommen som gir vitaminmangel? Det er for eksempel ganske sannsynlig at en pasient med mer alvorlig sykdom vil være mindre ute i sola enn de friskere pasientene.

Men nå kommer resultatene fra en studie som har fulgt en stor gruppe pasienter fra første mistanker om sykdommen og i fem år framover.

Og forskernes konklusjon er som følger: D-vitamin ser ut til å ha en sterk dempende effekt på utviklinga av sykdommen.

- Våre resultater antyder at det å identifisere og korrigere vitamin D-mangel spiller en viktig rolle i tidlig behandling av MS, skriver forskerne i siste utgave av JAMA.

Ferske MS-pasienter

Det er professor Alberto Ascherio ved Harvard School of Public Health og en gjeng kollegaer som har gjennomført studien.

De har sett på sammenhengen mellom D-vitaminer og sykdom hos 465 MS-pasienter fra 18 ulike land. Denne gruppa var egentlig deltagere i en annen studie som evaluerte effektiviteten av en medisin som bremser utviklinga av MS.

Målet med undersøkelsen var å finne ut om tidlig behandlingsstart er viktig for best å bremse sykdomsutviklinga. Derfor fulgte studien mennesker fra de nettopp hadde fått de første tegnene som kunne tyde på MS.

Men i de to første årene ble også nivåene av vitamin D målt med jevne mellomrom. Og da forskerne sammenlignet disse målingene med utviklinga av sykdommen over de neste åra, så de altså en sterk sammenheng:

Mennesker med et normalt vitamin D-nivå hadde betydelig lavere risiko for skader i hjernen og også lavere risiko for økt uførhet. 

Vet ikke ideelt nivå

- Siden lave vitamin D-nivåer er vanlig, og lett og trygt kan økes med tilskudd, kan disse funnene bidra til bedre utfall for mange MS-pasienter, sier Ascherio i en pressemelding.

Forskerne understreker likevel at mye fortsatt er ukjent i historien om D-vitamin og MS. Vi vet for eksempel ikke hva som er det ideelle nivået av vitaminet. Kunne pasientene fått en ytterligere effekt av vitaminnivåer som er høyere enn de relativt beskjedne grensene for «tilfredsstillende nivå» som ble brukt i undersøkelsen?

Siden alle pasientene i studien også etter hvert brukte bremsemedisinene, vet vi heller ikke hvordan D-vitamin virker uten dette medikamentet.

Det gjenstår også å finne ut om nivåene av vitamin D er like viktig lenger ute i sykdomsforløpet.

Likevel oppfordrer forskerne allerede i pressemeldinga: Sjekk og behandling av D-vitaminmangel bør bli en del av standardbehandlinga for nylig diagnostiserte MS-pasienter.

Referanse:

A. Ascherio, Vitamin D as an Early Predictor of Multiple Sclerosis Activity and Progression, JAMA Neurology, 20. januar 2014.

23 Jan 2014

unge som overlever kreft blir oftere trygdet

Unge som har overlevd kreft, blir mottakere av trygd og andre typer stønader fire ganger så ofte som den generelle befolkningen.

- Behovet for bedre oppfølging av unge fra 15 år og oppover er stort.

- Denne gruppen kreftoverlevere mangler ofte et godt tilbud i klinikkene. De er rett og slett litt glemt, sier forsker Sara Ghaderi til forskning.no.

I sin doktoravhandling har hun studert utdanningsløp og mottak av trygdeytelser blant kreftoverlevere som er yngre enn 25 år.

Flere overlever

Funnene peker mot at det å fullføre en utdanning, og senere fungere i arbeidslivet er vanskelig etter en kreftsykdom.

Stadig flere barn og unge overlever kreft, noe som både kan tilskrives gjennombrudd innen forskningen, bedre behandling og mer målrettet oppfølgning av pasienten.

Kreftoverleverne fordeler seg ganske jevnt mellom å motta hjelpestønad, grunnstønad, rehabiliteringspenger og uførepensjon.

Barn og unge som overlever kreft har dessuten et større frafall i videregående skole og høyere utdanning enn den øvrige befolkningen, særlig blant de som har hatt hjernesvulst.

Skader og psykiske vansker

Etter kreften i seg selv er sykdommer i nervesystemet og skader og forgiftninger de vanligste årsakene til at unge får trygdeytelser etter at de har hatt kreft.

- Psykiske vansker kommer også ganske høyt opp på listen, sier Ghaderi. 

Hun har undersøkt utfall for samtlige personer som er født i Norge i perioden 1965-1985, og fulgt dem til 2009. Av disse fikk 5800 personer under 25 år kreft, mens cirka 4000 overlevde.

- Heldigvis rammes ganske få i denne alderen av kreft, men for de det gjelder er det veldig alvorlig. Kreft er en hovedårsak til at barn dør, sier Ghaderi. 

Hun har hentet dataene til forskningen sin fra Kreftregistret, NAV, Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret og Nasjonal utdanningsdatabase.

- Unngå varig sykdom

I gjennomsnitt overlever stadig flere kreftpasienter de første fem årene etter diagnose, og det har vært en nedgang i dødsrisiko for kreftpasienter når man sammenligner dem med den øvrige befolkningen.

Ghaderi mener det er veldig viktig å styrke oppfølgingstilbudet særlig til de litt eldre barna og unge som overlever kreftsykdom.

- Kan man kartlegge og oppdage helseproblemer tidligere, blir det lettere å unngå at det ender med varig sykdom. For barn på 0-14 år som overlever kreft er oppfølgingstilbudet bra i Norge, sier Ghaderi.

Referanse:

Sara Ghaderi. Impact of cancer in childhood, adolescence, and young adulthood on death, social security benefit uptake and education. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen. Disputas 23.01.2014, kl. 12.00, Store Aud., Sentralblokken, Haukeland sykehus.

23 Jan 2014

satser på kortreist sushi-tilbehør

Kombinasjonen av bølger og kaldt sjøvann gjør at den nordlige delen av norskekysten er et ideelt sted å dyrke brunalgen butare.

Den næringsrike makroalgen er et utmerket alternativ som råvare til wakame – den smakfulle, grønne tangsalaten man får som tilbehør til sushi.

– Denne arten er rik på næringsstoffer, vitaminer og mineraler, sier forsker Silje Forbord i Sintef Fiskeri og havbruk.

Der har forskerne jobbet med dyrking av tare til ulike produkter i flere år. Biodrivstoff, dyrefôr og gjødsel er noe av det taren kan brukes til.

Men nå vil forskerne også inn i det kulinariske markedet. I 2016 spiste nordmenn sushi for 600 millioner kroner, ifølge Norges Sjømatråd. Og salget øker.

Derfor har forskerne tro på at det er et godt marked for kortreist tilbehør til de populære rettene.

– Vi produserer jo allerede det meste av laksen som serveres på norske sushi-restauranter, sier Forbord.

– Butare kan bli et godt norskprodusert supplement. Vi har også startet så smått med å dyrke rødalgen fjærehinne som kan erstatte Nori – den tynne svarte tangen som brukes til å pakke makiruller.

Krevende små

Butare har naturlig forekomst i kalde havområder. Den kan dyrkes langs norskekysten der temperaturene ikke overgår 16 grader og tilsiget av ferskvann er lite.

Butaren trives best i eksponerte områder, noe som gjør at store områder langs norskekysten passer til dyrking. Men for å lykkes med oppdrett av algen, må det litt mer til enn gode forhold i sjøen.

En av utfordringene med butaren er at den ikke er kjønnsmoden hele året, slik at tilgangen på sporer blir begrenset til visse perioder.

– Dette gjør at vi må holde den mikroskopiske fasen av taren i kultur på laboratoriet. Ved å styre kulturene med rødt lys forhindrer vi at disse blir kjønnsmodne, men likevel vokser.

– På denne måten får vi både oppskalert kulturene våre, samt at vi kan gjøre de kjønnsmodne ved å tilsette hvitt lys. Da utvikles kimplanter som kan settes ut når det er gode forhold i sjøen, sier Forbord.

Utfordringene med disse kulturene er å få til en stabil produksjon over tid, samt å holde de fri for forurensning fra organismer vi ikke vil ha der og som ødelegger kvaliteten på taren.

– Når kulturene har dannet kjønnsceller egg og sperm, sprayer vi dem på tau som holdes på lab til de mikroskopiske tareplantene har vokst til ett par mm i lengde. Tauene blir deretter satt i sjø, der de kan vokse med en fart på flere cm i lengde per dag under gode forhold, forklarer Forbord.

Trives på anlegg

Ved et tidligere forsøk ble små butare-planter satt ut i et eget dyrkingsanlegg i sjøen utenfor Bjugn på trøndelagskysten.

– Tilsynelatende trivdes algene godt der, og vi hadde svært god vekst, sier forskeren.

– Men vi trenger å få bedre kontroll med metoden for å styre kjønnsmodning og vekst på lab-en før vi kan oppskalere produksjonen.

Må bli konkurransedyktig på pris

En annen utfordring som må løses, er at dyrking av tare er arealkrevende. Dessuten må prisene på produksjonen ned før produktet blir konkurransedyktig i markedet.

– Vi har hatt gode resultater med dyrking av tare i nærheten av eksisterende oppdrettsanlegg. Makroalger binder karbondioksid og kan gjøre nytte av deler av næringssaltene fra lakseoppdrett, og kan på den måten bidra positiv i et miljøregnskap for havbruk.

– Det gjør at det kan lønne seg med såkalte integrerte oppdrettsanlegg som dyrker flere arter i ulike deler av næringskjeden, for dyrking av butare. Dette vil både spare plass, og utnytte bi-ressursene fra fiskeoppdrett på en god måte, sier Forbord.

Kortreist, ferskt og klimavennlig

Forskerne har tro på at mange vil foretrekke ferske, kortreiste produkter, framfor en vare som er importert fra Østen.

– Vi ser at stadig flere forbrukere blir mer miljø- og klima-bevisste når de velger mat, sier Forbord.

Butare kan også benyttes til fiskefôr, som råstoff til bioenergi og som gjødsel.

Den høye andelen av vitaminer og mineraler gjør at forskerne også har tro på at arten kan egne seg som tilskudd i såkalt funksjonell mat – mat som er tilsatt ekstra helsefremmende næringsstoffer.

23 Jan 2014