Daily Archives: January 25, 2014

mørke tanker utvider pupillene

Tilsvarende gjelder lyse tanker: Minnene fra en deilig sommerdag i skinnende sollys får pupillene til å trekke seg sammen, selv om øynene ikke eksponeres for lyset.

− Hittil har vi trodd at pupillenes størrelse tilpasser seg våre fysiske omgivelser, men mentale bilder, dagdrømmer og andre visuelle minner endrer også størrelsen på pupillene, sier professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Bruno Laeng.

Det er velkjent at pupillene våre justerer seg etter lysstyrken rundt oss. For å ta inn mer lys og således se bedre utvider pupillene seg i mørke omgivelser. For å beskytte øynene mot blending, og nedsatt synsevne i skarpt lys, trekker pupillene seg sammen.

Sammen med stipendiat Unni Sulutvedt står Laeng bak studien som viser at pupillstørrelsen også endrer seg når vi forestiller oss disse omgivelsene, selv når øynene ikke direkte eksponeres for lys og mørke.

Forestillingsevne

Forskerne undersøkte pupilldiameteren til forsøkspersonene ved hjelp av et infrarødt øyebevegelsesapparat, en såkalt eye-tracker, mens personene utførte en rekke tester.

Først ble deltakerne spurt om de kunne se på en dataskjerm, mens lyse og mørke figurer dukket opp på skjermen. Da de senere ble bedt om å erindre figurene varierte pupillstørrelsen etter figurenes lysstyrke.

Da deltakerne forestilte seg lyse figurer trakk pupillene seg sammen, mens minnene om de mørke figurene utvidet pupillene.

Et oppfølgingseksperiment bekreftet funnene. Forsøkspersonenes pupiller endret diameter mens de forestilte seg en solfylt himmel, et mørkt rom eller et ansikt i solen kontra et ansikt i skyggen.

Som om hjernen forberedte seg på de forskjellige opplevelsene.

− Ikke bare refleks

Ifølge forskerne viser studien at evnen vi har til å rekonstruere mentale bilder, forestillingsevnen, og synsevnen er samme hjerneaktivitet.

− Vi tror at pupillene også reagerer på subjektive opplevelser av lys og ikke bare er en mekanisk lysrefleks, forteller Laeng.

I studien ble deltakernes pupiller større eller mindre med henholdsvis mørke versus lyse objekter eller scenarier, som om øynene forberedte seg på disse scenariene.

Forskerne mener dette gir sterk støtte til en omdiskutert teori som hevder at objekters form og objekters lysstyrke lagres på samme sted i hukommelsen.

− Ettersom mennesker ikke kan forandre pupillstørrelsen frivillig, vitner endringene i pupillene om en sinnstilstand som minner om vanlig persepsjon, forklarer Laeng.

− Det betyr at funnet også kan anvendes klinisk, som en metode for å få tilgang til personlige opplevelser hos små barn og nevrologiske pasienter, legger han til.

Referanse:

Laeng & Sulutvedt: The eye pupil adjusts to imaginary light, Psychological Science, 2014 Jan 1;25(1):188-97, doi: 10.1177/0956797613503556.

25 Jan 2014

studie: febernedsettende kan spre influensa

Febernedsettende får deg til å føle deg bedre, men er ikke godt nytt for mennesker du kommer i kontakt med, har forskere ved McMaster University i Canada funnet ut.

– Feber kan hjelpe til med å senke mengden virus i kroppen til en syk person, og redusere risikoen for å spre smitten til andre. Å ta medisiner som reduserer feber, kan øke denne spredningen. Når vi har skalert dette opp til hele befolkningen, har vi oppdaget signifikante effekter, sier forskningsleder og professor David Earn på universitets hjemmeside.

Forskerne har regnet seg frem til at spredningen av influensa øker med fem prosent som følge av at folk tar smertestillende midler og dermed ferdes ute blant folk, fordi de føler seg mer opplagte enn de egentlig er.

– Folk tar ofte, eller gir barna, febernedsettende medisiner så de kan gå på jobb eller skole. De tenker kanskje at risikoen for å smitte andre er mindre fordi feberen er lavere. Men faktisk kan det det motsatte være tilfelle: De syke kan spre mer virus fordi feberen er senket, mener Earn.

I regnestykket har de tatt hensyn til hvor mange som har influensa, hvor mange av dem som tar febernedsettende midler, hvor mye dette øker mengden virus de sprer og hvor mye øker det risikoen for at de kommer i kontakt med andre mennesker, ifølge Ben Bolker, professor i biologi og matematikk.

Forskerne er klare på at det er usikkerhet knyttet til tallene deres, men håper studien kan få folk til å være litt mer forsiktige.

- Feber er en venn

Førsteamanuensis Per Lagerløv ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo sier det er et spørsmål i seg selv om bruk av febernedsettende kan forlenge sykdomsforløpet.

– Feber er en venn under sykdommen, og for å komme seg gjennom den. Det er vanskelig å finne god dokumentasjon, men innenfor dyreforsøk er det mange data som viser at feberen hjelper kroppen til å bekjempe sykdommen, sier han til VG.

Lagerløv er både lege og farmasøyt og svarer følgende på spørsmål om hvor høy feber barnet bør ha før det gis febernedsettende:

– Jeg vil råde foreldrene til å se på barnets allmenntilstand og ikke fokusere på feberen. Det er klart at hvis barnet er sykt og trenger febernedsettende, så må man være hjemme med sykt barn og ikke levere det i barnehagen, sier Lagerløv, som er både lege og farmasøyt.

Influensaen mange liv hver sesong. I Norge anslår Folkehelseinstituttet at rundt 900 personer dør av influensa i løpet av en sesong. I all hovedsak dreier det seg om eldre.

Lite influensa i Norge

Ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser at det fortsatt er lite influensa i Norge denne sesongen. I uke 3 fikk 0,6 prosent av dem som gikk til legen diagnosen «influensalignende sykdom», som er godt under grensen for det som regnes av utbrudd.

Nivået ligger langt under det som var på samme tid i fjor, og Folkehelseinstituttet melder at det fortsatt er for tidlig å si noe om hva som vil bli sesongens dominerende virus.

Her er Folkehelseinstituttets råd for å redusere risikoen for smitte til andre personer i hjemmet:

** Begrens antall personer som har kontakt med den som er syk til de i familien som er vaksinerte. Unngå besøk til den syke av uvaksinerte personer.

** God håndhygiene er viktig for alle som er i hjemmet. Vask hendene med såpe og vann eller desinfiser hendene med desinfeksjonssprit. Hver person i hjemmet bør bruke eget personlig håndkle til å tørke hendene etter vask.

** Også den syke bør hjelpes til å ha god håndhygiene. Har man desinfeksjonssprit, kan denne stå lett tilgjengelig ved sengen.

** Den syke bør bruke papirlommetørklær ved hosting og nysing. Ha en plastpose ved sengen som den syke kan kaste brukte papirlommetørklær direkte i.

** Munnbind kan brukes av uvaksinerte hjelpere som har nær kontakt med den syke. Bruk i så fall engangsmunnbind når du er nær (mindre enn en meter) den syke og ta det av og kast det direkte i søppelpose hver gang du går ut av rommet. Vask eller desinfiser hendene straks munnbindet er tatt av.

** Den syke kan bruke munnbind i situasjoner der flere kan komme i nær kontakt, f.eks. om man må oppholder seg med andre utenfor soverommet eller må ut av hjemmet mens man er syk.

Kilde:Folkehelseinstituttet

25 Jan 2014