Monthly Archives: February 2014

blodprøve varsler død

Kanskje er vi som lever idag de siste som kan tenke: Så godt at jeg ikke kan vite når jeg skal dø.

Gen-sekvenseringsmaskiner kan rote rundt i arvematerialet vårt og deretter printe ut et ark der det står hvilke sykdommer vi er disponert for.

Nå kommer enda en grunn til å bekymre seg for spåkoners arbeidsplasser.

Forskere fra ulike forskningssteder i Finland og Estland analyserte blodprøver fra flere tusen mennesker, og fant fire stoffer som gi et klart signal om hvor høy risiko disse hadde for å dø innen fem år.

Stoffene er ikke tidligere kjent for å kunne si noe om dødsrisiko i befolkningen generelt, men de har betydning for viktige kroppsfunksjoner.

Finland og Estland

Blodprøvene de analyserte var hentet fra nærmere 10 000 estere via en biobank. Alle personene i studien hadde gitt skriftlig samtykke til å bidra med sin blodprøve. 

Fem år etter talte forskerne opp hvor mange som var døde, og om det var statistisk mulig å se om bestemte nivåer av noen av de 106 stoffene de målte i blodet forekom oftere hos disse personene enn hos andre.

Med dette metodemessige hagleskuddet traff de fire blinker – fire stoffer var tydelige biomarkører for død i løpet av fem år, ifølge studien som er publisert i PLOS Medicine denne uka.

De samme resultatene, med en litt svakere tendens, fant forskerne da de gjorde den samme testen i blant 7500 finner.

En skår som viste en samlet verdi at de fire stoffene i blodet ga et enda tydeligere utslag enn markørene hver for seg.

Nivåene på disse biomarkørene kunne altså si noe om en persons snarlige dødsrisiko, uavhengig av hva dødsårsaken ville være.

Dette tyder på at hele systemet vårt reflekterer at det er noe som ikke stemmer, på tvers av sykdommer, ifølge forskerne i artikkelen om studien.

Norsk forsker: – Uventet

- Det er uventet at fire biomarkører viser en tydelig risiko for for død uansett av hvilken sykdom.

Det sier professor ved Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap på Universitetet i Oslo, Jon Storm-Mathisen. 

Av personene, hadde de 20 prosentene med høyest biomarkørskår hadde 19 ganger høyere risiko for å dø i løpet av de fem neste årene, sammenlignet med de 20 prosentene med lavest skår.

Det finnes selvsagt allerede muligheter for å spå om en person kommer til å leve om fem år eller ikke. Er han eller hun for eksempel alvorlig syk eller eldgammel, øker risikoen.

Men forskerne har kontrollert at disse, i tillegg til risikofaktorer som mye alkoholdrikking, høye kolesterolnivåer og overvekt, ikke ble med i regnestykket.

Risikoanslaget som de fire biomarkørene kunne gi var altså uavhengig av disse andre helseparameterene – antakelig også hvor mye fysisk aktivitet personene drev.

Knyttet til viktige kroppsfunksjoner

Det synes Jon Storm-Mathisen er overraskende.

At akkurat disse fire stoffene slår kraftigst ut som indikasjoner på dødsrisiko er også uventet, mener han. Men de er knyttet til viktige funksjoner kroppen. Se faktaboks.

Forskerne som har gjort studien har ikke undersøkt hvorfor bestemte nivåer av stoffene kunne knyttes til en snarlig død. Likevel går det an å spekulere ut i fra hva stoffene har som oppgave i kroppen og hva vi vet om dem, ifølge den norske hjerneforskeren.

- Betennelsestilstander og infeksjoner bidrar til mange sykdommer og gir økt orosomukoid. Nedsatt albumin kan være et uttrykk for generelt nedsatt kroppsfunksjon.

- Små VLDL-partikler kan kanskje bety at transport og omsetning av fettstoffer ikke virker godt nok. I undersøkelsen slo denne indikatoren også ut for død av annen årsak en hjerte-kar-sykdom. Og nedsatt sitrat kan tyde på en svikt i energiforsyningen, sier Storm-Mathisen.

Ikke noe å ta hos fastlegen med det første

Resultatene fra studien er ikke hugget i stein. Det kan være andre stoffer i blodet som gir enda tydeligere svar.

Men dette er de fire som denne studien fant med en bestemt analysemetode, nemlig magnetisk resonans-spektroskopi.

- Denne gir mulighet for rask analyse av mange stoff, men har begrensninger i følsomhet og i hvilke stoff som kan undersøkes. Derfor er det mulig at andre, viktigere indikatorer kan finnes, sier Storm-Mathisen.

Det kan også godt tenkes at forskerne hadde funnet andre biomarkører som kunne kobles til død, hvis de hadde undersøkt helt andre befolkninger, for eksempel Sør-Afrika eller Japan. I denne studien tok de bare for seg to nordeuropeiske land.

Storm-Mathisen tror vi vil se flere studier av denne typen i fremtiden.

Men det er ikke aktuelt å bruke en slik blodtest til å fange opp alle som kan bli syke i en befolkning – i hvert fall ikke før vi kan følge opp et dystert prøvesvar med tiltak som enkeltmennesket har nytte av. 

Foreløpig kan vi leve ganske lykkelig uvitende.

Referanse:

K. Fischer et. al. Biomarker Profiling by Nuclear Magnetic Resonance Spectroscopy for the Prediction of All-Cause Mortality: An Observational Study of 17,345 Persons. PLOS Medicine, 25.februar 2014. Artikkelen er fagfellevurdert.

28 Feb 2014

stillesitting gjør oss skrøpeligere

Det er lett å glemme at all aktivitet gjennom døgnet, også den bevegelsen som ikke er trening, spiller en rolle i regnskapet for vår fysiske helsetilstand. 

Antall timer som eventuelt svettes i treningssenteret eller skiløypa er jo ganske liten sammenlignet med hvor lenge vi er våkne, og har mulighet til å være i aktivitet i løpet av et døgn.   

Nå antyder en ny amerikansk studie fra Northwestern Medicine at folk over 60 år øker risikoen for å bli skrøpeligere for hver time de sitter stille gjennom døgnet – uavhengig av hvor mye moderat intensiv trening de driver.

- Skadelig faktor i seg selv

- Eldre må kutte ned på tiden de sitter ned, enten det er foran tv eller datamaskinen, og uavhengig av hvor mye de trener med middels eller høy intensitet. 

Det mener professor Dorothy Dunlop ved Northwestern University Feinberg School of Medicine, i en pressemelding.

Forskerne tror altså at mye stillesitting er en skadelig faktor i seg selv.

Det begynner å komme en del studier av som viser at det å være generelt aktiv uten trening kan gi helsegevinster. Særlig for litt eldre mennesker.

Blant annet har forskning.no nylig omtalt en svensk studie som viser at både hagearbeid, fiksing av småting hjemme, eller turer i skog og mark, bidrar til redusert risiko for hjerteinfarkt og slag.

Stillesittende livsstil er fra tidligere koblet til økt risiko for diabetes, hjerte- og karsykdom og for tidlig død.

Øker time for time

Nær 2300 personer på 60 år eller mer har deltatt i den nye amerikanske studien. Dorothy Dunlop og kolleger har sett på bevegelsene til deltakerne over minst 4 dager ved hjelp av skrittellere.

De har blitt spurt i hvilken grad de har funksjonsnedsettelser. Dette kan være fysiske svekkelser som gjør det vanskelig for en person å stå opp selv om morgenen, gå rundt, spise eller kle seg.

Analysen peker mot at hver time med stillesitting gjennom døgnet øker sannsynligheten for å få redusert funksjonsevne.

I snitt var deltakerne i studien stillesittende rundt to tredeler av tiden de var våkne i løpet av døgnet, selv om de positive effektene av fysisk aktivitet er velkjente, påpeker de amerikanske forskerne. 

Mange inaktive eldre også i Norge

Den norske legen og stipendiaten Marius Myrstad ved Diakonhjemmet sykehus og Folkehelseinstituttet har aldring og fysisk aktivitet som forskningsfelt.

- Den amerikanske studien taler for at fysisk aktivitet bør innlemmes i sosiale aktiviteter og aktiviteter for eldre som tilbys av det offentlige, for eksempel på dagsentre og på sykehjem, sier Myrstad til forskning.no.

Han synes det er interessant at studien antyder at stillesittingen er problematisk, uavhengig av treningsmengde for de over 60 år.

- Også i Norge er mange eldre inaktive. Betydningen av å sitte mye stille fortjener mer oppmerksomhet, selv om ikke denne nye studien gir oss alle svar, forsetter den norske legen.

Han påpeker at studien har noen begrensninger. Den er en tverrsnittsstudie med begrenset mulighet til å si noe om årsakssammenhenger:

- Dette gjør at resultatene må tolkes med sunn skepsis, mener Myrstad.

- Men stillesitting både i jobb og fritid noe som i stadig større grad preger samfunnet vårt. Folk drar på trening, men er ikke så opptatt av aktiviteter og bevegelse før og etter, de som ikke defineres som trening, legger han til.

Mer utsatt for muskelsvinn

Det er uansett god dokumentert fra tidligere at moderat intens trening er bra for både yngre og eldre mennesker.

- Tidligere studier har vist at betydningen av fysisk aktivitet holder seg ettersom folk blir eldre, mens risikofaktorer som høyt dårlig kolesterol og fedme får mindre å si for helsen ettersom aldringen skrider fram, sier han.

- Muskelsvinn og redusert bentetthet er vanlig blant eldre, og bidrar til redusert fysisk funksjon. Derfor er både trening og generell fysisk aktivitet ekstra viktig for eldre, påpeker Myrstad.

Han mener alle kan og bør være fysisk aktive, men aktiviteten må tilpasses den enkeltes helse og interesser:

- Aktivitet er mulig på tross av store fysiske begrensninger. For eksempel er mange eldre med lammelser etter hjerneslag flinke til å være aktive og å trene ut i fra sine forutsetninger.

Myrstad tror mange eldre har både lyst og evne til å være mer aktive.

- Men praktiske ting kan stå i veien. Kanskje vi kan være flinkere til å ta med våre eldre familiemedlemmer ut? Her har vi nok mye å lære av andre lands kulturer.

Referanse:

Sedentary time in U.S. older adults associated with disability in activities of daily living independent of physical activity. Journal of Physical Activity & Health, 2014. Sammendrag

28 Feb 2014

forsøk på pasienter gir nye behandlingsmetoder

Kliniske studier utgjør den største andelen av medisinsk forskning ved Oslo universitetssykehus.

(Foto: OUS)

Ved Oslo universitetssykehus pågår det til enhver tid hundrevis av kliniske studier, det er studier der legemidler og medisinske metoder prøves ut på mennesker.

De fleste studiene er på kreft.

- Det viktigste motivet for studiene er å tilby norske pasienter de nyeste behandlingene. Deltakelse i kliniske studier gjør det mulig for pasienten å prøve helt nye medikamenter som ennå ikke er godkjente, sier professor Steinar Aamdal.

Han jobber på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo og er også leder ved Seksjon for klinisk kreftforskning og kompetanseutvikling på Oslo universitetssykehus.

- Det kan ta 3-4 år fra et medikament prøves ut i kliniske studier til vi får endelig godkjenning av myndighetene og kan det i bruk. Det kan ikke kreftpasientene vente på, sier Aamdahl.

Gir håp og fortvilelse

For mange pasienter er de kliniske studiene en ukjent del av universitetssykehuset, mens for fagfolkene er de selve grunnstammen innen moderne helseforskning.

- Vi ønsker at flere pasienter skal få muligheten til å delta i kliniske studier, og må derfor gi god informasjon til pasienter og pårørende, sier professor Erlend Bremertun Smeland ved Institutt for klinisk medisin og forskningsdirektør på sykehuset.

Noen pasienter blir med på studiene ut fra et generelt ønske om å bidra til forskningen.

For andre er den sterkeste motivasjonen å prøve ut en ny behandling som kanskje kan hjelpe når alt har slått feil. Fortvilede pasienter får livshåpet tilbake.

Skuffelsen kan være stor hos pasienter som ikke fyller kriteriene for å bli med i en studie.

Hjertespesialist Fadl Elmula håper studien han leder kan avklare om RDN-metoden er effektiv mot kronisk høyt blodtrykk.

(Foto: Ram Gupta, OUS)

Høyt blodtrykk

Et eksempel på en klinisk studie er Oslo RDN Study, som sammenligner to metoder for å behandle pasienter med kronisk høyt blodtrykk, også kalt behandlingsresistent hypertensjon. Dette er pasienter som har prøvd alt. Et godt behandlingsalternativ mangler.

I den nå avsluttede studien ble en ny, kirurgisk metode sammenlignet med en etablert behandling som har omfattende bruk av medisiner. Den nye kirurgiske metoden går ut på å behandle nervene i en del av nyrene som påvirker blodtrykket.

Et stort erfaringsgrunnlag fra andre land viser at metoden virker meget godt: pasienter som har fått kirurgi kan redusere medisinbruken kraftig. Dermed blir det også færre bivirkninger.

Når erfaringene fra utlandet er så gode, hvorfor er ikke metoden blitt et fast tilbud ved sykehuset?

Forklaringen får vi fra overlegen som er ansvarlig for studien, hjertespesialist og stipendiat ved Det medisinske fakultet, Fadl Elmula:

- Selv om metoden brukes i flere land og resultatene er gode, så vi at metoden ikke var grundig nok utforsket. Vi hadde derfor en del spørsmål som vi ville ha svar på. 

Pasientdelen av studien er nå ferdig, selv om deltakerne vil følges opp i ti år framover. Om ikke lenge publiseres resultater fra undersøkelsen. 

Er disse gode, vil sykehuset vurdere å ta metoden inn som et fast tilbud.

En særlig utfordring for Oslo RDN Study var å få tak i nok deltakere. Studien hadde svært strenge kriterier for hvilke pasienter som kunne være med.

Studieteamet prøvde derfor nye veier for å få tak i nok deltakere, og høstet gode erfaringer med å rekruttere gjennom internett og sosiale medier.

Alle behandles likt

Det er en forskjell mellom kliniske studier og behandling i vanlig forstand, der legen etter å ha valgt en behandling, vil gjøre løpende justeringer som passer til pasientens tilstand og sykdomsbilde. Målet er å få pasienten frisk.

I en klinisk studie gjøres i utgangspunktet ikke slike tilpasninger. Studiens vitenskapelige verdi avhenger i de fleste tilfeller av at alle deltakerne behandles helt likt. Målet er å utvikle bedre medisinsk kunnskap.

Fra det vi regner som de første moderne kliniske studier på 1700- og 1800-tallet, har antallet og kompleksiteten eksplodert.

Kliniske studier er i dag en sammensatt arena hvor økonomi, jus, etikk og avansert forskning kommer sammen. Medisinere samarbeider med spesialister fra høyst ulike fag som elektronikk, kjemi, fysikk og statistikk. Ikke sjelden er helsepolitikken med som nisse på lasset.

Fordi kliniske studier har stor betydning for kunnskapsutvikling, er fagmiljøene bekymret over at antall studier har gått ned.

- Trenden synes å ha snudd den siste tiden, sier professor Smeland. – Det er også en utfordring å bedre tilgangen til og synligheten av kliniske studier.

Myndighetene har tatt tak i utfordringen og bedt helsevesenet om å utvikle nasjonale systemer for bedre registrering og administrasjon av kliniske studier.

Oppdatert 28.2.14

28 Feb 2014

barn av eldre fedrar blir oftare psykisk sjuke

Stadig fleire blir far i godt vaksen alder. No viser ein ny studie av forskarar ved Karolinska Institutet i samarbeid med Indiana University at eldre fedrar kan gi høgare risiko for psykiske sjukdommar hos barn enn det som er vist i tidlegare studiar.

Forskarane har sett på tal for alle svenskar fødd i åra mellom 1973 og 2001, og sett på om det finst ein kopling mellom stigande alder hos far og psykiske diagnosar og lærevanskar hos barnet.

Blant diagnosane som forskarane såg på var autisme, ADHD, bipolar liding, schizofreni, sjølvmordsforsøk og narkotikamisbruk.

Samanlikna med barna til ein 24- år gammal far hadde barn av 45-årige fedrar 3,5 gongar høgare risiko for å få autisme, 13 gongar høgare risiko for ADHD, og heile 25 gongar så stor sjanse for å ha bipolar liding.

Dette er nokre av funna i studien som er publisert i JAMA Phyciatry.

Risiko steig i takt med alder

– Funna overraska oss, seier ein av forskarane bak studien, Brian D’Onofrio ved Department of Psychological and Brain Sciences ved Indiana University Bloomington i USA, i ei pressemelding.

–Vi finn risikoaukingar som er svært mykje større enn det ein har funne tidlegare, fortel medforfattar Paul Lichtenstein ved Karolinska Institutet til NRK.no.

Årsaka til at tidlegare studiar har vist ein mindre risiko, er etter forskarane si meining at det er er to ulike effektar som dreg i kvar si retning når det gjeld alder til far.

– Årsaka er at eldre fedrar antakeleg gir eit betre sosialt miljø, blant anna ved at barn av eldre fedrar har betre utdanning. Så her finst to motsette effektar, eldre fedre gir betre sosialt miljø, men har eit aukande tal mutasjonar. Når vi kontrollerer for familiemiljø blir derfor effektane større enn ein tidlegare har sett, seier Lichtenstein.

For dei fleste av desse sjukdommane steig risikoen i takt med aukande alder på far, og forskarane fann altså inga aldersgrense ein bør vere særskilt merksam på.

Genmutasjon er hovudhypotese

Forskarane trur at feil som skjer i celledelinga, såkalla genmutasjonar, kan forklare kvifor det er slik at eldre fedrar får barn med større risiko for sjukdom.

– Hovudhypotesen er at kvar gong ein spermie blir produsert skjer det ei celledeling som aukar sannsynlegheita for nye mutasjonar. Jo eldre ein blir, desto fleire celledelingar har skjedd, seier Paul Lichtenstein til NRK.no.

Sjølv om ein finn store risikofaktorar på gruppenivå, åtvarar Lichtenstein om å tru at alle barn av eldre fedrar automatisk får nokre av desse problema.

– I staden bør ein sjå på denne kunnskapen som ei hjelp for enkeltpersonar til å fatte medisinske og sosiale avgjerder, seier han.

– Slik det er no tar familien ei avgjerd basert på mors alder. Vi ventar med å få barn til mammaen nærmar seg 40-års-alderen, men så begynner den biologiske klokka å tikke og ein bestemmer seg for å planleggje familie. No må ein kanskje også begynne å ta pappaens alder med i avgjerda, seier Lichtenstein.

– Betydeleg risikoauke

Professor Pål Richard Romundstad ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU synest funna i studien er svært interessante, og at forskarane har klart å ta ut dei fleste faktorar som skuldast genetiske og miljømessige forskjellar mellom familiar.

Han meiner det no er heilt tydeleg at den auka risikoen har å gjere med fars alder, og ikkje til dømes forklaringar som type personlegheit hos menn som veljer å bli fedre seint.

– Men potensialet for førebygging på samfunnsnivå er nok ikkje veldig stort, meiner Romundstad.

– Ein auka risiko på 25 gongar normal risiko for bipolar liding representerer ein betydeleg risikoauke, det er nesten så ein ikkje kan tru det. Det er ikkje noko å kimse av. Men dette er vanskeleg å førebyggje. Då må ein prøve å få barn i yngre alder, seier Romundstad.

Førebygging vil berre vere mogleg dersom det er noko ved endring i miljøet over tid i familien til eldre fedre som gir auka risiko, og som ein kan gjere noko med.

Romundstad meiner at studien ikkje har fullstendig utelate at miljø kan vere ein del av forklaringa.

28 Feb 2014

la bestemor bli på sykehjemmet

Ofte er folk på sykehjem svært gamle, de har et lavt funksjonsnivå og svekket helse med flere kroniske sykdommer.

Dette gjør dem sårbare for akutte sykdomstilstander og hendelser som innebærer at sykehusinnleggelse ofte må vurderes.

Men mange av sykehusinnleggelsene kunne vært unngått dersom beboerne hadde fått et likeverdig behandlingstilbud ved sykehjemmet.

Det mener forsker Birgitte Graverholt ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.

- Det er godt dokumentert fra tidligere studier at sykehusopphold er svært uheldig for denne skjøre pasientgruppen.

Forvirring, redusert matinntak og liggesår er noen av konsekvensene.

- I tillegg kommer påkjenningen av å måtte forholde seg til et nytt sted og mange nye mennesker, sier Graverholt.

Utnytter ikke kompetansen på sykehjemmet

Graverholt har kartlagt omfanget av sykehusinnleggelser fra alle sykehjem i Bergen kommune over en toårs periode. Hun har studert diagnosene og hvor lenge personene har vært innlagt.

Et av funnene er at innleggelser skjedde langt hyppigere enn det som er vist i tilsvarende internasjonale studier.

Mange innleggelser her i landet skyldes trolig behov for diagnostiske tester og intravenøs behandling. Mye av dette kunne blitt gjort i sykehjemmet, ifølge Graverholt.

- Sykehjemmene har kompetansen, men mangler system som utnytter den. På et sykehjem må man forvente at det oppstår akutt sykdom. Likevel er det ofte ikke planlagt for dette, forteller forskeren.

Dersom vi hadde utnyttet kompetansen og tatt større hensyn til pasientens ønsker, kunne flere blitt behandlet på sykehjemmet, mener hun.

Hun tror det er flere årsaker til at dette ikke skjer.

- De ansatte mangler et støttesystem for beslutninger. For en sykepleier som står alene på nattevakt, kan det være vanskelig å måtte ta beslutningen alene.

Kunnskapsbaserte rutiner og retningslinjer for hvordan man skal handle i gitte tilfeller hadde gitt sykepleieren mer trygghet og støtte i slike situasjoner, poengterer hun.

Behov for å tenke nytt

Bedre diagnostiske hjelpemidler i sykehjemmene kunne også bidratt til færre innleggelser, ifølge forskeren.

EKG-undersøkelse på sykehjemmet og omreisende biler som tilbyr røntgenundersøkelser, er noen eksempler på tiltak som kan redusere belastingen for pasientene.

- Her er det rom for nytenking, sier Graverholt.

Hun understreker at målet ikke er å unngå sykehusinnleggelser for enhver pris. Pasienten skal heller ikke få et dårligere tilbud ved sykehjemmet, men et tilsvarende tilbud som er like godt og trygt.

Studien har også gitt et klarere bilde av hvilke tilstander som ofte gjør at folk sykehjem blir innlagt på sykehus.

Hyppigst er innleggelser knyttet til lunge og sirkulasjonssystemet, og fallrelaterte innleggelser. Til sammen står disse for 55 prosent av innleggelsene.

Hjem eller behandlingsinstitusjon?

Tradisjonell tankegang har vært at det er spesialisthelsetjenesten som skal gi behandling, og et sykehjem mest skal være et hjem. Men en slik skarpt deling er kanskje ikke konstruktiv.

- Vi må ut av denne «bokstenkingen» og tenke mer på hva som er pasientens beste, mener Graverholt.

Økonomi er også en viktig faktor. En akutt syk pasient trenger kanskje dyre medisiner og tettere oppfølging som krever mer av personalet.

- Derfor trengs det politiske insitamenter slik at sykehjemmene ikke blir straffet økonomisk av å ta større ansvar for akutt syke beboere, legger hun til.

Store variasjoner mellom sykehjemmene

Forskeren har også funnet at det er svært stor variasjon i antall sykehusinnleggelser mellom sykehjemmene. Sykehjemmet som har flest innleggelser legger inn sine beboere ni ganger så ofte som det sykehjemmet som legger inn færrest.

De minste sykehjemmene og de med flest korttidsplasser har de høyeste innleggelsesratene. Korttidsplasser genererer ofte flere innleggelser fordi mange av disse pasientene allerede kommer fra sykehus og gjerne må legges inn igjen fordi sykdommen forverres.

- Grunnen til at de minste sykehjemmene legger inn flest og de største færrest kan være stordriftsfordelen som de store sykehjemmene har. 

- På et lite sykehjem står du som ansatt mer alene om beslutningene. Dette forklarer noen av forskjellene, men ikke alt. Det gjenstår mye som ikke kan forklares, sier Graverholt.

Lite forskning på effekter av tiltak

Som en del av sin doktorgradsavhandling har Birgitte Graverholt laget en systematisk oversikt over alle studier i verden hvor det har vært forsket på effekter av tiltak for å redusere sykehusinnleggelser fra sykehjem.

Oversikten viser at det er gjort relativt lite forskning på dette feltet, til tross for at det er høyt prioritert helsepolitisk tema å redusere sykehusinnleggelser fra sykehjem.

Samtidig viser flere av de inkluderte studiene lovende resultater med tanke på å finne bedre og mer skånsomme behandlingsmåter enn å sende beboerne til sykehus.

Referanse:

“Acute hospital admissions from nursing homes: Rates and characteristics; unwarranted variation and effects of interventions to reduce them”. Doktorgradsavhandling, Birgitte Graverholt, 2014.

28 Feb 2014

mer håndvask med følelser enn med fakta

Ny studie i Lancet Global Health utført på landsbygda sør i India, viser at håndvask-kampanjer kan vinkles på andre måter – og likevel ha positiv effekt.

Faktakunnskap om bakterier, sykdom og smitte er det som ofte preger kampanjene.

Men selv om folk både i rike og fattige land som regel vet at god hygiene er viktig, kan det være vanskelig å innarbeide gode vaner over tid.

- Hvert år dreper diaré rundt 800 000 barn i verden under fem år. Håndvask med såpe kunne forhindret en tredel av disse dødsfallene. 

Det mener lege og forsker Val Curtis ved London School of Hygiene & Tropical Medicine.

At det det enkle hygienetiltaket virker, er det ingen tvil om. Samtidig kompliseres innsaten av at fattige land kan ha elendige sanitærforhold. Friskt rennende vann vi tar for gitt, er ukjent luksus for andre.

Økte med 30 prosent

Sammen med kollegene sine har Curtis nå vært i India og undersøkt hva som kan motiverer til økt håndvask med såpe.

Forskerne benyttet tiltak i en kampanje kalt SuperAmma, som ble særlig rettet mot skolebarn i alderen 8 til 13 år, men også mødrene deres.

Det viste seg at å formidle det følelsesmessige ved god håndvask, i form av blant annet  animasjonsfilmer og sketsjer, hadde en tydelig effekt.

Kampanjen ville både vekke følelser av avsky mot skitt på hendene, og vektlegge at barn klarer seg bedre i livet med god håndhygiene.

Ett år etter var det 30 prosent flere personer i de undersøkte hjemmene som vasket seg flere ganger daglig med såpe, sammenlignet med da studien startet.

Mange dropper håndvasken

Tidligere studier har  vist at de aller fleste både i rike og fattige land vet at håndvask med såpe er et enkelt og effektivt tiltak for å forebygge sykdom og smittespredning.

Likevel er det vanskelig å få mange nok til å vaske hendene sine for eksempel etter dobesøk og før vi spiser.

En amerikansk studie har for eksempel vist at bare tre av ti menn vasker hendene med såpe etter at de har væt på do, mens seks av ti kvinner gjør det. Andelene har variert i ulike studier.

Film og samlinger

Forskerne så nærmere på forholdene i 14 landsbyer som enten ble plukket ut til å være med på håndvask-tiltakene i SuperAmma, eller å vaske hendene som før.

I hver av landsbyene som deltok ble 25 husholdninger trukket ut.

I SuperAmma viser forskerne blant annet animasjonsfilmer med håndvask-tema for skolebarna og humoristiske sketsjer. Da nevnes verken bakterier eller virus med et ord.

I programmet inngår også samlinger og møter i lokalsamfunnet, der det fokuseres på håndvask og at mødre skal passe på at barna vasker seg.

- Kampanjer for å styrke håndvask prøver som regel å gi folk informasjon om bakterier og sykdomsrisiko.

- Men bestrebelsene etter å endre atferd i stor skala har så langt ikke ført fram. Å forstå hva som motiverer til å vaske hendene er helt nødvendig for å få til en atferdsendring som varer, sier Curtis i en pressemelding.

Observert i hjemmene

Forskerne hadde alliert seg med observatører som var hjemme hos de utvalgte familiene på bestemte tidspunkter.

Verken familiene eller observatørene visste hva studien skulle kartlegge, de var bare fortalt at teamet var hvordan vann ble brukt i hjemmet.

Observatørene dukket opp hos familiene ved starten av studien og deretter etter seks uker, seks måneder og etter et år.

Til å begynne med var det bare 1-2 prosent som vasket hendene både i de utvalgte husholdningene og i kontrollgruppen. 

Etter seks uker så man at 19 prosent av de med håndvask-opplegg brukte såpe og vann, men bare 4 prosent i kontrollgruppen. Etter seks måneder var andelen steget til 37 prosent og var 6 prosent i kontrollgruppa.

- Kampanjen med SuperAmma ser ut til å virke fordi den engasjerer folk følelsesmessig, ikke bare intellektuelt. Derfor holder effekten over tid, mener medforfatter Katie Greenland.

Forskerne må gjøre flere studier for å se om økningen faktisk kan redusere andelen infeksjoner, men de mener kampanjen kan virke på lang sikt – etter som barna blir større.

Referanse:

Adam Biran, m.fl. Effect of a behaviour-change intervention on handwashing with soap in India (SuperAmma): a cluster-randomised trial. Lancet Glob Health. 2014; 2: e145–154

27 Feb 2014

ikke syk av støy på jobben

Det er ikke bare politikere og beboere ved byggeområder som strides om hvorvidt støy er skadelig.

En ny stor undersøkelse viser at støy på jobben ikke øker risikoen for å få hjerte- og karsykdommer. Det strider mot tidligere studier av støy fra for eksempel veier og flyplasser.

– Vi trodde vi skulle finne en sammenheng. Men det gjør vi ikke, selv ved høye støynivåer, sier doktorgradsstudent Zara Stokholm fra Arbejdsmedicinsk Klinik ved Aarhus Universitetssykehus i Danmark.

Verdens største studie av støy på jobben

Stokholm og kollegene hennes har utført grundige målinger av støy i 76 forskjellige bedrifter, blant annet fabrikker og barnehager. Via nasjonale registre har de undersøkt helsen til medarbeiderne.

Forskerne fant opplysninger om hele 160 000 personer.

– Vi kunne ikke finne noen sammenheng – verken til høyt blodtrykk, økt risiko for hjerneblødninger eller blodpropp i hjernen. Vi har sett på hvor mye støy de har blitt utsatt for, helt tilbake til 1980, sier Stokholm, som forteller at det er den største studien i verden av arbeidsrelatert støy.

Ikke flere stresshormoner

I tillegg til registerstudiene har de danske forskerne også utført grundigere undersøkelser av 665 av medarbeidere. De ble utstyrt med en støymåler, en blodtrykksmåler og en hjerterytmemåler.

Andre forskere har foreslått at støy skulle føre til sykdommer på grunn av stress. Derfor målte de danske forskerne samtidig nivået av kortisol i spyttet på de 665 medarbeiderne.

– Nivået av stresshormonet var helt uavhengig av hvor mye støy man ble utsatt for på jobben, sier Stokholm.

Britisk undersøkelse viser det stikk motsatte

Høsten 2013 vakte det stor oppmerksomhet i utlandet da en kjempestor britisk undersøkelse nettopp viste en sammenheng mellom hjerte- og karsykdommer og støy.

Forskerne hadde ved hjelp av registre undersøkt 3,6 millioner beboere i nærheten av flyplassen Heathrow ved London. Her var risikoen for hjerte- og karsykdommer 10–20 prosent høyere, mente forskerne.

Det fikk forskerne fra Aarhus Universitetssykehus til å skrive et innlegg i British Medical Journal, der de fortalte om sine egne resultater. De påpekte blant annet at de hadde med opplysninger om mengden støy over tid.

Strid i forskningstidsskrift

«Nivået av arbeidsrelatert støy var også langt høyere enn støynivået fra fly», skriver de danske forskerne i innlegget sitt.

De britiske forskerne, med Anna Hansell i spissen, tok til motmæle med å peke på mulige feilkilder i de danske undersøkelsene.

Hansell påpeker at de danske forskerne ikke har kunnet ta høyde for om medarbeiderne brukte hørselsvern, i hvert fall ikke når det gjelder registeropplysninger. 

– De som er i jobb, er også sunnere enn resten av befolkningen, som også teller gamle og syke. Arbeidstakere har en lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, sier Hansell, som er assisterende leder av forskningsenheten Small Area Health Statistics Unit i England.

Anna Hansell mener dessuten at folk som er følsomme overfor støy, antagelig ikke vil arbeide i støyfylte bedrifter.

Søvnforstyrrelse en mulig forklaring

Det kan være forskjeller på hvordan vi blir påvirket av støy på jobben og støy hjemme.

Det forteller Mette Sørensen, som gjennom en årrekke har forsket på miljørelatert støy. Sørensens undersøkelser har blant annet vist at folk som bor ved tungt trafikkerte veier, har økt risiko for slag og blodpropp.

– En av hypotesene våre er at det spesielt er støy om natten som er skadelig. Studiene fra Aarhus får ikke med dette, siden de ser på støy på jobben, sier Sørensen, som er seniorforsker ved Kræftens Bekæmpelse.

– Forskjellige typer av støy kan antagelig også gi forskjellige fysiske reaksjoner. Støy fra flyplasser er ofte en plutselig og høy lyd, mens støy på jobben ofte er en brummende og mer konstant lyd.

I strid med andre studier

– Det kan kanskje gi en annen reaksjon i kroppen når man blir utsatt for et plutselig utbrudd av støy, sier Anna Hansell.

Den britiske forskeren mener altså at det kan være gode grunner til at undersøkelser av ulike typer støy gir ulik resultater.

Men Hansell understreker også at en metastudie – som sammenfattet 15 studier av arbeidsrelatert støy – fant en sammenheng mellom støyen på jobben og hjerte/kar-sykdommer.

Støy er i det hele tatt et godt eksempel på hvor vanskelig det kan være for forskerne å finne ut hvordan forskjellige former for påvirkning gir seg utslag i sykdommer blant større befolkningsgrupper.

Hovedproblemet er at det er vanskelig for forskerne å ta høyde for de mange forskjellige faktorene som kan føre til bestemte helseproblemer.

Som eksempel påpeker professor Henrik Kolstad, som har vært veileder på den nye støyforskningen, at resultatene kan bli påvirket av at boliger tett på motorveier og flyplasser er billigere.

– Inntekt henger sammen med levestandard og mange andre ting som man må ta høyde for. Det forsøker man alltid å gjøre, men det kan likevel påvirke resultatet, sier Kolstad, som er professor i arbeidsmedisin ved Aarhus Universitetssykehus.

Røyking og alkohol kan spille en rolle

Kolstad påpeker man ikke kunne ta høyde for livsstilsfaktorer som røyking og alkohol i britenes undersøkelser.

At livsstil kan ha en betydning, fikk forskerne i Aarhus også tydelig demonstrert i sine egne undersøkelser. De sammenlignet medarbeiderne på støyfylte arbeidsplasser med folk som jobbet i bank.

– Den sammenligningen ga en økt risiko. Men spørsmålet er om bankfolk er en god sammenligningsgruppe – de er uten tvil utsatt for mindre støy, men de har nok også en annen levestandard og livsstil, sier Kolstad.

Forskerne brukte i stedet en sammenligningsgruppe av industriarbeidere som var utsatt for lite støy. Da fant de ingen forskjell på risikoen.

– Det handler om å eliminere andre effekter enn støy, men det er vanskelig fordi det er så mange forskjellige faktorer som påvirker helsen vår, forklarer Kolstad.

Vi oppfatter støy forskjellig

Ph.d.-student Zara Stokholm påpeker dessuten at det kan være stor forskjell på hvordan det enkelte individet oppfatter støy – og det kan kanskje også ha betydning for forskningsresultatene.

– Den samme støyen kan påvirke to personer forskjellig. Noen plages mye mer enn andre. En pilot blir utsatt for ganske mye støy, men han kan synes at den lyden som kommer ut av maskinen, er fantastisk. Men hvis du bor ved siden av en vei og ikke får sove, kan støy gjøre deg nokså irritert, sier Stokholm.

Effekten kan være avhengig av både hvor følsomme vi er og hvilken kontekst støyen oppstår i, og Stokholm mener at fremtidige undersøkelse bør ta høyde for dette.

Fortsatt usikkerhet

Aarhus-forskerne understreker at forskningen deres ikke er noe endelig bevis for at støy ikke skader helsen.

– Støy er plagsomt for mange, og man bør unngå støy både på arbeidsplasser og ellers. Men det fortsatt oppe til diskusjon om støy kan gi hjerte- og karsykdommer, sier Henrik Kolstad.

Referanser:

Stokholm ZA m.fl.: Occupational noise exposure and the risk of hypertension, Epidemiology, 2013, DOI: 10.1097/EDE.0b013e31826b7f76.

Stokholm ZA m.fl.: Occupational noise exposure and the risk of stroke, Stroke, 2013, DOI: 10.1161/STROKEAHA.113.002798.

Stokholm ZA m. fl.: Recent and long-term occupational noise exposure and salivary cortisol level, Psychoneuroendocrinology, 2014 Jan;39:21-32. doi: 10.1016/j.psyneuen.2013.09.028. Epub 2013 Oct 9.

Tomei G m. fl.: Occupational exposure to noise and the cardiovascular system: A meta-analysis, Sci Total Environ.,2010, DOI: 10.1016/j.scitotenv.2009.10.071.

Anna L Hansell m.fl.: Aircraft noise and cardiovascular disease near Heathrow airport in London: small area study, Britisk Medical Journal, 2013, doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.f5432.

Mette Sørensen m.fl.: Road Traffic Noise and Incident Myocardial Infarction: A Prospective Cohort Study, PLOS one, 2012, DOI: 10.1371/journal.pone.0039283.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

27 Feb 2014

flere pasienter overlever når sykepleierne har høy utdanning

Sannsynligheten for at en pasient dør etter vanlige kirurgiske inngrep er størst på sykehus der sykepleierne har stor arbeidsbelastning, og det er få sykepleiere med treårig utdanning.

– Resultatene er i tråd med det sykehusansatte lenge har pekt på: Når sykehushverdagen blir svært travel, går det ut over kvaliteten på arbeidet som blir utført, sier seniorforsker Ingeborg Strømseng Sjetne i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Sjetne har hatt ansvaret for innsamling og bearbeiding av de norske dataene. Studien omfattet mer enn 420 000 pasienter ved 300 sykehus i ni europeiske land, derav over 35 000 pasienter ved i alt 28 norske sykehus.

Flere dør ved økt arbeidsmengde

Sannsynligheten for at kirurgiske pasienter dør på sykehuset innen 30 dager øker med sju prosent for hver ekstra pasient en sykepleier har ansvar for.

På den annen side ser man en tilsvarende reduksjon i dødeligheten dersom andelen av sykepleiere med tre-årig høyskoleutdanning øker med ti prosent, fremgår det av en pressemelding fra The Lancet .

Forskningen ble ledet av professor Linda Aiken fra University of Pennsylvania School of Nursing i USA.

Aiken, som også er direktør for Center for Health Outcomes og Policy Research ved University of Pennsylvania, mener at resultatene understreker den risikoen som kan oppstå for pasientene som følge av bemanningsreduksjon som innstrammingstiltak.

Ifølge Ingeborg Strømseng Sjetne er sykehushverdagen kompleks, og det er ikke slik at personalets travelhet alene avgjør hvor godt pasientene blir tatt vare på.  

Antyder at utdanning kan redusere dødelighet

Aiken mener at resultatene også antyder at økt vekt på sykepleierutdanning på bachelornivå kan bidra til redusert dødelighet på sykehusene. Dette er relevant i land med flere utdanningsløp som fører til autorisasjon som sykepleier.

– Antakelsen om at man kan spare penger ved å redusere sykehusets sykepleierbemanning uten negative følger for pasientene kan i beste fall være naiv og i verste fall dødelig, sier Aiken. 

– Når sykehusbudsjettene er stramme, er bemanningsreduksjon ofte første tiltak, men dette er altså et tiltak som kan få katastrofale følger for pasientene

Ifølge forskeren samsvarer resultatene fra den europeiske studien med tilsvarende studier som tidligere er utført i USA. Der fungerte resultatene som en katalysator for offentlige og private initiativ for å bedre sykepleierbemanningen og -utdanningen.

Studien gjennomført i ni europeiske land

Forskerne analyserte svar fra 26.500 sykepleiere og studerte 422.730 pasienter i ni europeiske land – Belgia, England, Finland, Irland, Nederland, Norge, Spania, Sverige og Sveits.

Pasientene som var minst 50 år, var utskrevet etter vanlige kirurgiske prosedyrer – som hofte- eller kneprotese, fjerning av blindtarm, galleblærekirurgi og karkirurgiske prosedyrer.

De undersøkte sammenhengen mellom sykepleiernes arbeidsmengde og utdanning, på den ene siden, og hvordan det gikk med pasienten, på den andre.

Forskerne justerte for blant annet hver pasients risiko for å dø, type sykehus, sykehusenes sengetall og hvorvidt sykehusene var høyteknologiske.

Deretter vurderte forskerne om forskjeller i arbeidsmengde har betydning for pasientenes overlevelse etter kirurgi. Arbeidsmengden ble uttrykt som forholdet «pasienter per sykepleier» og «sykepleiernes utdanningsnivå», som ble uttrykt som andelen sykepleiere med sykepleierutdanning på høgskolenivå.

Liten andel døde

Alt i alt var den andelen pasienter som døde på sykehus innen 30 dager etter innleggelse lav, I de enkelte landene varierte dette mellom de enkelte sykehus, fra mindre enn én prosent døde til mer enn sju prosent.

Arbeidsbelastningen og utdanningsnivå varierte mye både mellom land og mellom sykehus innen hvert land.

Gjennomsnittlig antall pasienter per sykepleier varierte fra 12,7 i Spania og 10,8 i Belgia til 6,9 i Irland og 5,2 i Norge. I Spania og Norge hadde alle sykepleiere utdanning på bachelornivå, sammenliknet med et gjennomsnitt på ti prosent i Sveits og 28 prosent i England.

Ifølge forskerne antyder funnene at pasientene har høyest risiko for å dø etter en operasjon på sykehus der sykepleiere med lavere utdanningsnivå har ansvar for flere pasienter. For eksempel:

På sykehus der sykepleierne i gjennomsnitt har ansvar for seks pasienter hver, og andelen sykepleiere med utdanning på bachelornivå er 60 prosent eller større, ville risikoen for å dø på sykehuset være 30 prosent lavere enn i sykehus der sykepleierne i gjennomsnitt har ansvar for åtte pasienter hver, og der bare 30 prosent av sykepleierne har utdanning på bachelornivå.

– Utdanning viktigere enn erfaring

Funnene støtter en avgjørelse i EU fra 2013 om å anbefale sykepleierutdanning i høyere institusjoner, og som bygger på tolv års allmennutdanning.

De utfordrer imidlertid EUs fortsatte aksept av sykepleierutdanning i et yrkesrettet løp, etter bare ti års allmennutdanning, ifølge pressemeldingen fra The Lancet.

– Våre data kan tyde på at et trygt nivå på sykehusenes sykepleierbemanning kan bidra til å redusere dødelighet etter kirurgiske inngrep, og utfordrer den alminnelige antakelsen om at sykepleiernes erfaring er viktigere enn deres utdanning, sier Aiken.

Sykepleierforbundet tok initiativet

Ingeborg Strømseng Sjetne mener det er svært positivt at Kunnskapssenteret bidro med innsamling av norske data til undersøkelsen. Den ble gjennomført i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund, som også tok initiativet til at Norge ble med i studien.

– Undersøkelser som dette trenger store mengder data for at resultatene skal bli pålitelige. At resultatene blir publisert i The Lancet innebærer en anerkjennelse av undersøkelsens kvalitet og verdi, sier Sjetne.

– Behov for nye metoder

Seniorforskeren påpeker at klok og smart personalforvaltning er et område man vet lite om.

– Det er stort behov for å utvikle metoder, slik at vi kan følge med på konsekvensene av valg som blir gjort på dette området. Det vil gjøre det mulig å trekke nyttig lærdom og dele på saklig kunnskap.

Ingeborg Strømseng Sjetne mener det er nyttig at det blir utviklet kunnskap om organisering og drift av sykehus, i tillegg til forskningen som gjøres rundt de kliniske tiltakene.

Studien ble publisert i The Lancet i dag.

26 Feb 2014

undersøkelser i tarmen skal gjøre mindre vondt

Svupp! Kameraet, som mest av alt ligner en tykk gummiledning med lys i enden, smetter inn i hullet og begynner på veien gjennom tarmen.

Så langt går det greit. Hvor vanskelig kan det egentlig være for en utdannet lege, tenker journalisten som skal utføre sin første kikkhullundersøkelse, eller koloskopi, på en tarmdukke.

Det kan bli en smertefull affære hvis legen slurver og presser kameraet gjennom tarmen.

Fra mars i år kan alle dansker over 50 år sende inn en avføringsprøve, og på bakgrunn av den få tilbudt en potensielt ganske smertefull og ikke helt ufarlig kikkhullundersøkelse annethvert år.

Derfor tester de en ny metode på en rekke sykehus for å evaluere hvor flinke legene er til å bruke det nye utstyret.

Et dataprogram følger kameraets vei gjennom tarmen og registrerer både tidsforbruket og om legen treffer tarmveggen. 

– Hvis ikke spissen av kameraet beveger seg, og legene bare presser på, dannes det smertefulle slynger inne i pasienten. Det er blant annet det man håper å unngå når legene skal evalueres, forklarer sivilingeniør Morten Bo Søndergaard Svendsen, som er en av de som står bak det nye systemet.

Leger får poeng

Kameraet har satt seg fast. Den har nådd første store hinder, venstresvingen. Journalisten prøver først å lirke den forsiktig fremover. Uten hell. Litt tilbake. Heller ingen effekt. Til slutt må den bare presses igjennom.

Heldigvis tilhører tarmen en av de dukkene legene øver seg på før de gyver løs på levende mennesker.

– Før sto det en lege ved siden av og evaluerte en undersøkelse. Men det er kanskje ikke så objektivt, og det gir heller ikke muligheter for å holde øye med den enkelte legens utviklingsnivå, forteller Morten Bo Søndergaard Svendsen.

Derfor har han laget, sammen med faren sin, som er overlege ved Rigshospitalet i Danmark, ideen om evalueringssystemet.

Forrerst på kameraet sitter det en liten chip som sender ut informasjon om bevegelsen i tarmen.

Dermed kan datamaskinen registrere feil eller forsinkelser. Det dannes rett og slett en tegning med prikker, og jo tettere de sitter, jo mer problemer har oppstått i et bestemt område.

Samtidig regnes det ut en karakter til hver enkelt lege.

Større pasientsikkerhet

Louise Preisler er spesialist i kirurgi ved Rigshospitalet i København. For tiden er hun i gang med doktorgradsstudie der hun studerer den nye evalueringsmekanismen. Hun har flere ganger håndtert kameraet ved en undersøkelse av tykktarmen.

– Jeg undersøker om dette systemet kan gjøre legene flinkere til å behandle levende mennesker, forteller hun.

– Vi vil kunne analysere legenes læringskurver og gi tilbakemelding. Etter en undersøkelse vil en mer erfaren lege se på kartet med prikkene og gi råd. Hvis kameraet for eksempel har sittet fast et bestemt sted, kan de få tips til hvordan det kan løses, påpeker hun.

Velg en ekspert

Metoden gir også en indikasjon på at noen pasienter har problematiske tarmer.

– Hvis en pasient har hatt dårlig score flere ganger, bør man kanskje sette en veldig dyktig lege til neste skanning, påpeker Morten Bo Søndergaard Svendsen.

De dyktigste legene har typisk en score på over 1000 poeng. 118,47 poeng var imidlertid alt denne journalisten kunne prestere på den relativt lette øvetarmen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

26 Feb 2014

mennesket er et tropisk dyr

Det måtte en arktisk konferanse til for å sette tropemennesket på dagsorden på Nordkalotten. På Arctic Frontiers i Tromsø fortalte professor Hannu Rintamäki ved universitetet i Oulu og det finske arbeidshelseinstituttet om arbeid of velvære i kulde.

Og slik ser menneskets trivselstemperaturer ut:

For å kunne trives i ro i vann må vannet holde en temperatur på 33 grader, og for optimal trivsel på land, når man holder seg i ro, må lufta være 27 grader.

Den tryggeste dagstemperaturen for befolkningen rundt Middelhavet er 24 grader, mens den tryggeste dagstemperaturen for finner ligger på 14 grader.

Grensen for å kunne jobbe i kulda ligger på 10 grader, mens grensen for å kunne oppholde seg en time i ro og uten klær, og unngå nedkjøling, er én kulegrad.

Trivselstemperaturene – det som Rintamäki omtaler som «termal komfort» – skyldes artens opprinnelse, for å låne et uttrykk fra Charles Darwin:

– Mennesker kommer fra tropene, sier den finske professoren som forklaring på at vi sørger for et tropisk mikroklima både inne i huset, i bilen og under klærne våre.

Jevn temperatur

Han bidrar gjerne med flere tall på når mennesket har det bra. Han sier vi trives best når kjernetemperaturen er mellom 36,5 og 37,1°C når du er i ro. Trener du, avhenger trivselstemperaturen av treningsnivået.

Vi liker oss best når den gjennomsnittlige hudtemperaturen ligger mellom 32,5 og 35°C og når forskjellen mellom lokal hudtemperatur forskjellige steder på kroppen er mindre enn 5°C.

Kroppen liker seg best når den kan regulere varmetapet bare ved å justere blodtilførselen: Du svetter ikke, og skjelver ikke.

Og apropos hudtemperatur: Mens ideell temperatur er 33°C og det blir ubehagelig over over 35 eller under 31°C, så begynner prestasjonene å bli dårligere når temperaturen faller under 30 eller øker over 35. Helsefarlig blir det i det øyeblikket du blir kaldere enn 15°C, eller varmere enn 45°C. Så lenge vi snakker om huden, altså.

Svakere muskler

– Men det er ikke bare lav hudtemperatur som er en stressfaktor. Også kontinuerlige endringer i temperatur er plagsomt, sier Rintamäki til forskning.no.

Han har tallene på hva som skjer når du arbeider dårligere i kaldt vær, også:

– På grunn av nedkjøling av huden og underhudsvevet reduseres muskelkraften med 2 prosent per grad, forteller Rintamäki. Det er armer og ben som blir fortest kalde, og tynne fingre tåler mindre kulde enn tykkere fingre.

Den snille kulden

Ikke all kulde er plagsom. Noen typer kulde øker følelsen av velvære. Det er snakk om beskjeden eksponering, som hjelper deg å øke oppmerksomheten. Det er også snakk om kort eksponering for streng kulde – som for eksempel isbading.

Iskulda setter fart i produksjonen av hormoner som endorfin og kortisol, og gjør deg avslappet etterpå.

I tillegg fører kulde når du arbeider hardt, til at varmen er mindre belastende. Og nedkjøling av ledd og muskler, med for eksempel isposer, lindrer smerte og begrenser hevelse.

Og for å slutte med slutten: Årstider og kulde påvirker dødelighet, også. I Finland er februar vanligvis den kaldeste måneden, men det er i desember flest dør. Omtrent som i Norge, der januar er den verste måneden.

– Det skyldes at vi ikke er like godt tilpasset til kulden på begynnelsen av vinteren, forklarer Rintamäki.

Referanser:

Hannu Rintamäki, Human responses to cold, Alaska Medicine, 2007;49(2 Suppl):29-31.
Sammendrag

Simo Näyhä, Environmental temperature and mortality, International Journal of Circumpolar Health, 2005 Dec;64(5):451-8.
Sammendrag

25 Feb 2014