Monthly Archives: February 2014

nytt håp for barnløse med endometriose

Det er ikke hver dag internasjonale retningslinjer blir endret på bakgrunn av en norsk doktorgrad, men det er tilfelle for arbeidet til overlege og forsker Hans Kristian Opøien.

Det handler om prøverørsbehandling og en sykdom som rammer rundt 10 prosent av alle kvinner. Vi kan si at de har litt livmor på avveie, fordi de har livmorslimhinne som vokser på steder hvor den ikke hører hjemme.

Oftest vokser vevet i buken, men det kan også finnes andre steder i kroppen – til og med i nesen eller i hjernen. I menstruasjonsperioden blør det, noe som gir kronisk betennelse og bidrar til barnløshet.

I behandlingsprogram med prøverør er det nesten to av tre kvinner som ender med å få barn. En vanlig antagelse har vært at kvinner med endometriose har dårligere muligheter til å få barn ved slik behandling.

Doktorgradsarbeidet til Opøien viser at det ikke stemmer. Ved standard prøverørsbehandling blir de like hyppig gravide som andre barnløse damer.

- Det er til veldig oppmuntring for infertile kvinner med endometriose, sier han.

Anbefaler kirurgi

- Vi ser at det går bedre med disse kvinnene enn man skulle tro ut fra de tallene som forelå i samlestudier og internasjonale retningslinjer, forteller han.

Forskeren studerte pasienthistorien til alle kvinner som fikk prøverørsbehandling ved Reproduksjonsmedisinsk seksjon ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet fra 1995 til 2011.

Her var Opøien forsker og overlege mens undersøkelsen pågikk. Forskningen ble finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse. I dag er Opøien overlege ved Ahus.

Doktorgraden hans viser også at kvinnene har bedre utsikter til å bli foreldre dersom endometriosen i bukhinnen blir fjernet før prøverørsbehandlingen.

Kvinner som utredes for barnløshet blir gjerne lagt i narkose for en kikkhullsoperasjon. Endometriose blir ofte oppdaget under en slik undersøkelse – faktisk hos én av tre barnløse kvinner.

- Noen ganger har endometriose i buken blitt fjernet, andre ganger ikke, alt etter kirurgens egen oppfatning. Nå fins det ingen unnskyldning for å la være å fjerne endometriosen når man står der med endoskopet i buken, sier Opøien.

Det tar bare 5-10 minutter ekstra å svi vekk vevet med laser eller elektrisk strøm. Blant kvinnene Opøien har som datamateriale i sin undersøkelse, betyr fjerningen at 7 prosent flere blir gravide.

Cyster bør ikke fjernes

Allerede i 1997 kom det en forskningsrapport som viste at kvinner som fjernet endometriosen i bukhinnen, hadde lettere for å bli gravide på vanlig måte. Likevel har ikke alle vært overbevist om at den samme effekten fantes for prøverørsbehandling.

- Jeg mener jeg har avsluttet den diskusjonen nå, sier Opøien.

Endometriose kan også finnes som cyster på eggstokkene. Disse lønner det seg i utgangspunktet ikke å fjerne, ifølge forskeren. Når man fjerner en cyste vil man også fjerne mange egg, slik at det blir færre å jobbe med i prøverørsbehandlingen.

Opøien er selv kirurg, og forteller om en opplevelse av at det fantes to grupperinger på dette området: De som var veldig opptatt av selve prøverørsbehandlingen, og de som var opptatt av kirurgien.

- Da jeg startet denne forskningen var mitt inntrykk at de to gruppene ikke snakket så veldig godt sammen. Målet var å føre dem sammen, sier forskeren.

Det ser ut til at målet er nådd. Opøiens resultater ble tatt inn i europeiske retningslinjer i januar i år, nærmere bestemt retningslinjene til European Society of Human Reproduction and Embryology (ESHRE).

- Visst pokker er jeg stolt. Det er flott at resultatene ikke bare havner i en bokhylle et sted, sier Opøien.

Lenker:

European Society of Human Reproduction and Embryology: Management of women with endometriosis (PDF)

Opøien mfl; In vitro fertilization is a successful treatment in endometriosis associated infertility. Fertility and Sterility; april 2012;97(4):912-8.

Opøien mfl; Complete surgical removal of minimal and mild endometriosis improves outcome of subsequent IVF/ICSI treatment. Reproductive BioMedicine Online; september 2011; 23(3):389-95.

Opøien mfl; Do endometriomas induce an inflammatory reaction in nearby follicles? Human Reproduction; juli 2013; 28(7):1837-45.

25 Feb 2014

eldre i utkantstrøk står lengst i helsekø

Det er ikke ett fett hvor du bor i Norge om du ønsker å få den nødvendige behandlingen ved sykehus så raskt som mulig.

Det viser undersøkelser fra NTNU og Universitetet i Bergen (UiB).

– For eldre over 67 år er det en klar sammenheng mellom hvor langt de bor fra sykehuset og tiden det tar før de behandles ved sykehus, sier professor Fredrik Carlsen ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.

Carlsen og professor Oddvar Martin Kaarbøe ved UiB har tatt for seg hvor lang tid det går fra du henvises til sykehus til du faktisk legges inn.

Forskerne finner forskjeller i ventetid for begge kjønn og alle aldersgrupper, men forskjellene er størst for de eldre.

For eldre er avstanden til lokalsykehuset den viktigste enkeltfaktoren for å få rask behandling.

Venter elleve dager mer

Forskerne har sett på forskjellen mellom eldre over 67 år som bor mer enn 50 kilometer fra sykehus versus de som bor mindre enn 50 kilometer fra sykehus.

Når det ikke tas hensyn til forskjeller i diagnose, venter de som bor lengst vekk elleve dager mer, både kvinner og menn.

Når det tas hensyn til pasientenes diagnose, er forskjellen i ventetid ni dager for folk med likelydende diagnose, både for kvinner og menn.

Ved små, lokale sykehus er ventetidene som oftest lengre, og dermed forsterkes trenden med at du får raskere behandling om du bor i eller nær en by.

Dårligere tilgang på fastleger

Regionale forskjeller i diagnoser har liten betydning for ulikhetene i tiden det tar å komme til behandling.

Resultatene viser svært få tegn på at ulikhetene skyldes en bevisst diskriminering ved sykehusene eller vond vilje fra helsepersonell.

Forskjellen i ventetid skyldes heller trolig at pasienter i byer lettere kan ta timer som blir ledig på kort varsel, samt at det er dårligere tilgang på fastleger i mer grisgrendte strøk.

Fastlegene er ofte bare innom i kortere perioder ved legekontorer utenfor byene. Men det å få rask tilgang til operasjonssalen eller sykehussengen kan være avhengig av at du har noen som kjemper for deg, og i så fall kan en fastlege som ikke bare er på gjennomreise i bygda di utgjøre en betydelig forskjell.

– Sannsynligvis er ikke fastlegene like flinke til å følge opp pasientene når det er mange utskiftninger, mener Carlsen.

Forskjeller i utdanning

Det er en kjent sak at høyt utdannede også kommer seg raskere inn til behandling enn lavt utdannede.

Dette har blant annet vært forklart med at høyt utdannede oppsøker helsevesenet tidligere. Lavt utdannede venter simpelthen lenge med å gå til legen.

Men denne undersøkelsen tar altså for seg tiden det tar fra du henvises til behandling til du faktisk får den. Dermed er ikke det at høyt utdannede oppsøker lege raskere en relevant faktor i denne sammenhengen.

Forskjellen kan isteden forklares med at de høyest utdannede bosetter seg oftere i byene, med enklere tilgang på fastleger som er tilknyttet kontoret over lengre tid, og dermed kan følge opp sine pasienter bedre.

Størst forskjell for eldre

Forskjellene er større for de eldste, i gruppen over 66 år. Dette er også gruppen som bruker helsetjenester mest.

Forskerne har spesielt tatt for seg menn over 67 år.

Det er tatt utgangspunkt i at forskjeller i utdanning gir en bedre pekepinn på høyere sosial status enn inntekt gjør. For den eldste gruppen har forskerne derfor bare studert menn med tanke på forskjeller.

Kvinner i denne aldersgruppen har nemlig sjelden høyere utdanning, uansett hvor de bor, og det blir vanskelig å se ulikheter ut fra sosial status.

Forskerne har for øvrig ikke gått ned på individnivå. Det har vært problematisk i Norge av personverngrunner. Isteden er folk av samme kjønn, født i samme år og bosatt i samme kommune eller bydel gitt en ensartet status.

Tallene er fra 2004 til 2005, men det er lite som tyder på at helsereformen har utgjort noen forskjell i totalbildet siden den gang.

25 Feb 2014

13 millioner kinesere kan reddes fra røyke-døden

Kina har opplevd sin sterkeste økonomiske framgang noensinne de senere årene, og er et lokomotiv i verdensøkonomien.

Men helsemessig står det ikke like bra til i det kommunistiske regimet.

En ting er at stormakten har mange flere demente og Alzheimers-rammede enn tidligere antatt, noe som vil bli en kritisk utfordring for helsevesenet.

En annen er at sigarettrøyken ligger tjukk i landet.

Over halvparten av alle kinesiske menn røyker sigaretter, og samlet er hver tredje av verdens røykere hjemmehørende i Kina.

På toppen av det hele er kineserne med sine statlige tobakksfabrikker verdens største produsent, påpeker forskere i British Medical Journal.

Kina har rett og slett ikke satt røykerne i den samme moralske og juridiske skrustikke som vestlige land har gjort de siste tiårene.

Sa ja uten å innføre

Flere enn 50 millioner kinesere antas å dø som følge av røyking fra nå og fram til 2050, med dagens noe magre forebyggende innsats og begrensede lovgivning, ifølge forskerne. 

De tror det vil ha veldig mye å si, både for den enkelte røyker og på folkehelsenivå, at Kina raskt innfører WHOs Framework Convention on Tobacco Control (FCTC) på en skikkelig måte.

Rammeverket rommer dels økonomiske tiltak som å øke skattene på tobakk og å heve utsalgsprisen på røyk betraktelig.

Men det handler også mye om innføre røykeslutt-kampanjer, begrense steder der røyking tillates, merke pakker med skaderisiko og hindre salg til mindreårige.

Mye å spare

Det er forskere fra USA, Spania og Frankrike som har vurdert de potensielle helseeffektene fra 2015 til 2050 med FCTC.

De har tatt utgangspunkt i en modell for forekomst av røyking og dødsfall. Så har man lagt til kinesiske andeler og tall, og skuet framover. Modellen omfatter aldersgruppen 15 til 74 år.

For eksempel anslås det at en kraftig skatteøkning vil redusere andelen røykere både blant kvinner og menn med 10 prosent allerede i 2015.

Bare det å innføre intensive anti-røykekampanjer vil føre til over én million færre røyke-dødsfall i 2050, påpeker forskerne.

Men det er naturlig nok en bred satsing med oppstart i 2015 som vil monne mest, med rundt 40 prosent færre røykere i Kina i 2050.

Dermed kan flere enn 12,8 millioner dødsfall spares, tror forskerne. I tillegg vil det på folkehelsenivå bety 154 millioner sparte leveår som ellers ville gått tapt i sykdom og død.

Gode intensjoner opp i røyk

Kina sa faktisk ja til FCTC tilbake i 2003, uten at det har fått de helt store praktiske konsekvensene.

Man kan være fristet til å si at gode intensjoner gikk opp i røyk.

Selv om sigaretter ble skattlagt hardere i 2009, har ikke dette ført til høyer priser for forbrukerne.

Det eneste forbudet som er innført mot røyking I landet gjelder på kollektivtransport, bemerker forskerne.

- WHOs tiltak er kostandseffektive. Hvis ikke Kina innfører omfattende endringer for kampen mot røyking, vil man arve virkningene av dagens røyking i tiårene som kommer, påpeker de.

Referanse:

David Levy, m.fl. The potential effects of tobacco control in China: projections from the China SimSmoke simulation model BMJ 2014; 348 doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.g1134 18. februar 2014.

25 Feb 2014

bysykling styrker folkehelsen

Snart er vinteren på hell og syklister skal atter tråkke begjærlig rundt i bygd og by.

Selv i en trafikkjungel som London dytter bysykkel-ordningen folkehelsen i riktig retning, viser ny studie i British Medical Journal.

I alt tjenes rundt 70 friske år i gruppen av bysyklister hvert år, som ellers ville gått tapt i for tidlige dødsfall eller i år med nedsatt kroppsfunksjon, ifølge resultatene.

Det har vært lite forskning på helseeffekter av bysykler. Men nå er de rundt 580 000 brukerne av lånte tohjulinger i London i løpet av ett år studert og vurdert litt nærmere.

Forskerne fra blant annet University of Cambridge har beregnet hvor mye helse det var å vinne i denne gruppa, og tok et utgangspunkt i hvor mye bysyklistene tråkket rundt.

Forskerne har studert samlede effekter, derfor er det ikke gitt at bysykling betyr så mye for helsen til hver og en av de som bysyklet.

Tråkket 2,1 millioner timer

Forskerne har veid gevinsten opp om skaderisikoen det faktisk innebærer å harve rundt på en tohjuling i en trafikkert og forurenset by.

I sine beregninger har de blant annet vurdert skadestatistikker for syklister gjennom tidene, og i perioden for studien. De har tatt med i betraktning helsegevinsten man får ved å være aktiv, sammenlignet med sykdomsrisikoen ved stillesitting.

Totalt har bysykkel-brukerne tråkket rundt 2,1 millioner timer sentralt i den engelske hovedstaden. Tiden hver og én syklet varierte fra 10-12 minutter og opp til en halvtime.

Selv om det er snakk om korte turer, blir det mye aktivitet samlet sett.

De som hadde registrert seg i ordningen brukte syklene 55 ganger på litt under ett år. Tilfeldige brukere hadde nær fem turer i snitt.

Flere gode år

Professor Elling Bere ved Universitetet i Agder har fysisk aktivitet, sykling og folkehelse blant sine interessefelt:

- Det er interessant at et bysykkelsystem viser seg å være bra for helsa til folk, også når forskerne inkluderer risiko for å skade seg i trafikken, og den negative effekten av svevestøv, sier Bere til forskning.no.

- Det er jo ikke nødvendigvis helt ufarlig å ferdes i sentrale bystrøk på sykkel. Men studien peker mot at færre i befolkningen dør for tidlig og folk totalt sett får flere år uten funksjonsnedsettelser av å sykle mer, fortsetter professoren.

Flere enn 600 byer på verdensbasis har bysykler, og de er gjerne populære. Også i Norge har enkelte byer slike tilbud: som Oslo, Trondheim og Drammen.

I Oslo er det 111 bysykelstativer med 9-24 sykler per stativ. Når de åpner for 2014 sesongen er avhengig av vær- og føreforhold, sannsynligvis blir det i slutten av mars eller begynnelsen av april.

Det opplyser Clear Channel Norway, som driver Oslo Bysykkel i et samarbeid med kommunen. Se kart over sykkelstativer.

- Best om mange velger bort bil

Bysykkelbruk skjer som regel i de mest sentrale byområdene. Studien viser da også at denne sykkelbruken ofte skjer på bekostning av kollektiv transport, eller i en del tilfeller spasering. 

- Helseeffektene hadde nok vært enda større dersom mange hadde byttet bil med sykkel, bemerker UiA-professoren.

Resultatene peker mot at for folk i aldersgruppen 45-59, og særlig menn, er fordelene mye større enn skaderisikoen.

Både i tidsrommet forskerne undersøkte bysyklingen, og i de historiske skadetallene for sykkelulykker i London, er kvinner overrepresentert. Forskerne har ingen god forklaring på hvorfor.

For de yngste som er undersøkt, i alderen 15 til 29 år, er det ikke like mye god helse å hente ut av tråkkingen. Det kan tenkes at de yngre tar litt høyere risiko på tohjulingen.

Forskerne har sett på bruken i perioden april 2011 til mars 2012, og vurdert helsegevinsten av syklingen opp motforekomst av ulykker, eksponering for svevestøv, og sykdomsrisiko dersom man ikke hadde syklet.

Egen sykkel i mindre byer

UiA-professor Bere er positiv til bysykler, siden både studien fra London og en tidligere utført i Barcelona i 2011 viser helsegevinster samlet sett for byens befolkning. 

Ifølge Syklistenes landsforbund har bare et fåtall norske byer ordning med bysykler. Bere tror ikke at bysykler er løsningen i de mindre byene. 

- For folk i mindre byer er det nok viktigere å øke sykkeltrafikken med egen sykkel fra hjemstedet og inn til byen, til skole og arbeid.

- I storbyen kan avstanden inn til sentrum være så stor at sykling ikke er like aktuelt, men desto bedre for å komme fra en bydel til en annen. Hvis man bare triller mellom små avstander i en småby, kan det være større aktivitetsgevinst av å gå, sier Bere.

Gevinster i å sykle enda mer

Å bruke bysykler er ikke farligere enn å bruke egen sykkel, i stedet ser forskerne en svak tendens i retning av det motsatte.

Elling Bere sier det ikke finnes noen norsk forskning på effektene av bysykler, og at det heller ikke er gjort så mange studier på generelle helseeffekter av det å sykle.

Men enkelte studier kobler sykling til mindre hjertesykdom, blant annet.

- Det som er tydelig, er at sykling øker fysisk form. Økt fysisk aktivitet er definitivt helsefremmende, og det ligger potensielt store helsegevinster i å sykle mer, kanskje særlig med egen sykkel og over lengre avstander. 

- I 2011 publiserte vi for eksempel en studie som viser at ungdomsskoleelever som slutter å sykle til skolen blir mer overvektige, sier Bere.

UiA-professoren mener det bør tilrettelegges bedre for sykling i Norge.

- Jeg tror folk ville syklet mer dersom vi fikk flere klart avgrensede sykkelveier. I dag kan det være mange som synes det er for farlig å sykle i byene, sier han.

Referanse:

James Woodcock, m.fl. Health effects of the London bicycle sharing system: health impact modelling study. BMJ 2014; 348 doi: http://dx.doi.org/10.1136/bmj.g425. 13. februar 2014.

24 Feb 2014

knuser pessimisme om unges psykose

En vanlig oppfatning har vært at psykose som rammer tidlig i livet er mer alvorlig og vanskeligere å behandle.

Men nå viser forsker Aina Holmén at majoriteten av ungdom med psykose er svekket i samme grad som voksne.

Svekkelsene rammer såkalte eksekutive funksjoner, som handler om evne til resonnering, planlegging og problemløsning.

- Veldig god nyhet

- Det er faktisk en veldig god nyhet at unge med psykose ikke har noe dårligere utgangspunkt, selv om de altså ofte har svekket  kognitiv funksjon som følge av sykdommen, sier Holmén til forskning.no.

Hun er er psykolog og forsker og er tilnyttet Akershus universitetssykehus (Ahus).

Noe som også er felles for unge og voksne mend psykose, er viktigheten av å påvise sykdommen tidlig, og komme raskt i gang med behandling.

Da kan sjansene dobles for å være frisk ti år senere, viser en annen norsk studie forskning.no nylig har omtalt.

Frykt for kronisk tilstand

Ahus-forsker Holmén har nettopp avlagt doktorgraden på psykoselidelser hos ungdom.

Hun er faktisk den første til å kartlegge hvilke kognitive funksjoner som er redusert hos de yngste pasientene, og i hvilken grad. 

Kognitive funksjoner handler om de mentale funksjonene som har betydning for erkjennelse, tenkning og læring.

– Fagfolk og de som behandler har ofte ment at det er verre å få sykdommen i ung alder enn som voksen.

- Fordi hjernen til en ungdom ikke er ferdig utviklet har antakelsen vært at risikoen for en kronisk tilstand er større, sier Holmén.

Holmén har sett på kognitive egenskaper hos pasientene, hun har ikke forsket på behandling eller sannsynligheten for å bli frisk.

- Unngå unødig pessimisme

Psykologen anser det som veldig viktig at både foreldre, pasienten selv og behandlere får vite at ungdom har svekkelser på linje med voksne.

- Slik kan vi unngå en unødvendig pessimisme og en tidlig negativ innstilling. Det kan også øke troen på mestring hos de unge selv, som er en nøkkelfaktor  for å kunne lykkes med en behandling, sier Holmén. 

Andre studier har vist at rundt en tredel kan bli friske av psykose, altså ikke ha symptomer eller være i behandling som fjerner symptomene, mens to tredeler vil være preget av sykdommen i varierende grad.

Vanskeligere å avdekke

Å avdekke psykose hos ungdom kan være vanskeligere, samtidig som denne psykiske lidelsen er ganske sjelden i yngre årsklasser. Bare om lag fire prosent av alle tilfeller rammer personer som er under atten, opplyser psykologen.

- Voksne har klarere tegn, de har ofte vrangforestillinger,  og har syns- eller hørselshallusinasjoner. Med ungdom er symptomene ofte snikende, mindre tydelige, sier Holmén.

Psykologen sier at man må være ganske tett på unge i hverdagen for å  oppdage at noe er galt.

- Typiske tegn er at nære personer ser at ungdommen trekker seg tilbake, og det kan være typisk at personen blir lite sosial, uinteressert i kontakt med venner og engstelige. I mer uttalte tilfeller kan de droppe ut av skolen, sier Holmén.

Daglig fungering og livskvalitet

I den nye studien er gutter og jenter i alderen 12-18 år  testet for de såkalt eksekutive funksjonene.

31 unge og en større gruppe voksne med psykose er sammenlignet, både med hverandre og hver sin friske kontrollgruppe.

Holmén har vært spesielt opptatt av disse funksjonene, fordi  de både  er sentrale for tenkeevnen og kan bidra til andre tilleggsvansker.

- I tillegg vet vi at det er en sterk sammenheng mellom svikt i disse funksjonene og dårlig fungering i hverdagen samt  redusert livskvalitet, påpeker hun.

Referanse:

Aina Holmén. Sosial kognisjon hos unge med schizofreni – implikasjoner for dagliglivsfunksjon. Doktoravhandling. Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

24 Feb 2014

sprøytet brokkoli bedre mot kreft

Sunn mat – men til hvilken pris? Ny forskning setter forholdet mellom amerikanske og europeiske mat-verdier på spissen. Amerikanske myndigheter og forbrukere har en tendens til å akseptere mer av sprøytemidler enn europeiske, og norske regler er mer forsiktige enn de fleste.

Forskere ved University of Illinois har nemlig funnet en måte å behandle brokkoli på som gjør at den holder seg frisk lenger. Samtidig øker innholdet av to stoffer som kan bidra til å forebygge kreft.

Det de har gjort, er å sprøyte brokkolien noen dager før den ble høstet. Til det brukte de først et sprøytemiddel som forsker Kang Mo Ku beskriver som naturlig: Metyljasmonat (MeJA). Det setter brokkolien igang med å produsere to de to anti-kreftstoffene.

Problemet var at den sprøytede brokkolien ikke hadde utseende, konsistens og smak på sin side. MeJA fikk den til å brytes raskere ned. Derfor prøvde forskerne å bruke et relativt nyutviklet middel, 1-metylcyclopropen (1-MCP), som har vist seg å gjøre planter mindre følsomme for gassen som gjør at de brytes raskere ned.

Dermed oppnådde de ikke bare å bremse nedbrytingen, men å gjøre den lavere slik at brokkolien holder seg frisk lenger og dermed tåler å ligge lenger både i butikken og på kjøkkenet før den må kastes.

– Brukes til daglig

Kang Mo Ku innser at folk flest kan være bekymret for bruken av kjemikalier.

– Men vi bruker allerede MeJA i dagliglivet. Det har vært brukt som aroma i parfyme, sjampo og kosmetiske produkter. Planter inneholder jasmonat, som er en veldig lik struktur. Det betyr at vi spiser omtrent det samme hver dag i frukt og grønnsaker, sier Ku til forskning.no.

Han sier at middelet forsvinner raskt av seg selv, og at det ikke blir igjen rester.

– Ifølge forskningen er det tryggere enn salt, sier han.

– 1-MCP er også bredt anerkjent som et trygt middel som allerede har vært brukt i mange forskjellige frukt- og grønnsaksorter.

Simulert insektangrep

Det forskerne gjør, er ganske enkelt å simulere kraftige insektangrep. De to stoffene får brokkolien til å produsere mer av de naturlige forsvarsstoffene som den bruker mot skadelige insekter.

– Brokkoli som har vært utsatt for kraftige insektangrep, viser faktisk et lignende mønster som den vi har behandlet, forteller Kang Mo Ku.

Problemet er at den insektangrepne brokkolien ser så lite delikat ut at vi ikke vil kjøpe den. I forsøkene brukte Ku svært konsentrerte sprøytemidler, for å få til dramatiske endringer.

– Men i praktisk bruk i landbruket kan det brukes lavere konsentrasjoner. Vi har også funnet ut når det er best å høste brokkolien og hvilken konsentrasjon som er mest effektiv, sier han.

 

Kang Mo Ku har også prøvd MeJA på andre sorter i Brassica-familien, som blant annet omfatter kål, blomkål, kålrot og altså brokkoli.

– I grønnkål øker behandlingen innholdet av polyfenoler, konsentrasjonen av flavonoider og antioksidant-aktiviteten i vevet, beskriver han.

Flere positive effekter, med andre ord, og alt dette er også trukket frem som stoffer og aktivitet som kan forebygge kreft.

– Redusert matkasting

Jack Juvik har veiledet Kang Mo Ku. Han konstaterer at det først og fremst er for brokkoli som selges oppkuttet og bearbeidet – enten den er dypfryst eller blandet inn i grønnsakblandinger eller ferdigretter – at den nye metoden vil være viktig.

Brokkoli som selges fersk i butikken, har ikke det samme behovet for å bli sprøytet med 1-MCP for å holde seg appetittlig lenger.

– Det er en temmelig billig måte å opprettholde kvaliteten på, samtidig som den reduserer risikoen mennesker har for å få forskjellige sykdommer, sier han til fagbladet Food Navigator.

Han mener at alle mekanismer som bedrer folks helse, er positive, og peker også på at sprøytingen vil redusere kastingen av mat.

Ikke i bruk i Norge

Den tankegangen får han ikke umiddelbart med seg norske myndigheter på:

– Ingen av disse stoffene har blitt søkt om eller vurdert i Norge, forteller seniorrådgiver Torhild Tveito Compaore i Mattilsynet.

I noen europeiske land brukes 1-MCP på epler. Eplene sprøytes etter at de er høstet, for å forlenge holdbarheten deres.

– Per i dag er det kun tillatt ett middel for bruk etter høsting i Norge, og det er for bruk i industripotet, sier Compaore.

1-MCP er godkjent brukt i EU frem til 2017, mens MeJA ikke er oppført i EUs base.

– Det virker som et nytt stoff i plantevernmiddel-sammenheng, som er under utprøving. Kreftrisiko blir alltid vurdert ved godkjenning av plantevernmiddel og ved etablering av grenseverdier i næringsmidler.

– Både godkjenning og grenseverdi blir revurdert med jevne mellomrom, og ved nye opplysninger kan en starte revurderingen tidligere enn det som er satt opp etter planen, forklarer Torhild Tveito Compaore.

Referanser:

Kang Mo Ku m.fl: Methyl Jasmonate and 1-Methylcyclopropene Treatment Effects on Quinone Reductase Inducing Activity and Post-Harvest Quality of Broccoli, PLoS One 2013, doi: 10.1371/journal.pone.0077127

Kang Mo Ku m.fl: Pre-harvest Methyl Jasmonate Treatment Enhances Cauliflower Chemoprotective Attributes Without a Loss in Postharvest Quality, Plant Foods for Human Nutrition 2013, doi:10.1007/s11130-013-0356-y.
Sammendrag

23 Feb 2014

denne maten kan det bli meir av i framtida

Kjøtforbruket aukar verda over i takt med at velstandsutvikling. Sidan kjøtproduksjon krev om lag fem gongar større areal per næringsverdi enn plantar, fører dette til eit stadig større behov for dyrka land til fôr verda over.

Dersom tap av naturleg land som savanner, grassletter og skogar, held fram med same fart som no, åtvarer FNs miljøprogram i ein rapport om at eit areal tilsvarande nesten storleiken av Brasil vil vere omdanna til dyrka land innan 2050.

For å minke presset på jordbruksareal anbefalar FNs miljøprogram blant anna eit skifte mot eit meir vegetarisk kosthald.

– Bør ete meir soya

– Det at folk et meir og meir kjøt er hovudårsaken til at verdas skogar, våtmarker og vassressursar er trua av overutnytting. I tillegg vil klimaendringar gjere det vanskelegare og mindre forutsigbart å drive jordbruk verda over, seier Arild Hermstad i Framtiden i våre hender til NRK.no.

Hermstad meiner derfor at det vil vere heilt nødvendig å dekke ein større del av proteinbehovet frå planteriket i framtida.

– Det mest opplagte er at vi bør ete meir soya direkte i staden for å sende det gjennom dyremagar. Soya inneheld mykje meir protein per vekteining enn alle kjøtslaga. Quinoa [søramerikansk kornsort] er også proteinrikt og kan dyrkast også i kalde og tørre strøk, seier han.

Quinoa har eit høgt proteininnhald, på nivå med egg. Planten er også rik på vitamin og mineral, og dyrkingsforsøk med planten i Danmark og på Bioforsk Tingvoll på Nordmøre har vist lovande resultat.

– Produserer maten forbrukarane etterspør

For regjeringa er det ikkje eit mål at nordmenn skal leggje om til eit meir vegetarisk kosthald:

– Målet for norsk landbrukspolitikk er å produsere den maten forbrukarane etterspør, innanfor dei rammene vi har naturlege føresetnader for, seier landbruks- og matminister Sylvi Listhaug til NRK.no.

– I store delar av Noreg kan det berre dyrkast gras, og dersom gras skal bli menneskemat, må det nødvendigvis gå vegen gjennom drøvtyggarmagen til kua og sauen, seier Listhaug.

Ministeren minner om at berre ein tredel av landbruksarealet i Noreg kan nyttast til dyrking av matkorn.

Landbruks- og matdepartementet meiner mogleg framtidig produksjon av protein til dyrefôr frå biomasse som halm og tre frå landbruket er svært interessant.

– Dette er eit område vi følgjer tett, og som det kan vere aktuelt å bruke forskingsmiddel på i framtida, seier landbruksministeren.

– Alt dette kan frigjere matjord både i Noreg og ute i verda til andre føremål enn husdyrfôr.

– Kjøtproduksjon grunnlag for ope landskap

– Det ville vere betre for naturen om vi la om til meir plantebasert kost. Det å redusere arealbehovet for å dekke vårt behov for karbohydrat og protein er lurt, meiner forskingsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk.

Vagstad synest likevel ikkje at Noreg er verstingar i denne samanhengen, men at vi ligg omtrent midt på skalaen når det gjeld kjøtforbruk. Han minner også om at storfe og sau blant anna er grunnlaget for å halde landskapet ope mange stader i Noreg.

– Bioteknologi vil vere nødvendig

Vagstad trur at bioteknologi vil vere nødvendig for å medverke til positiv utvikling framover, sjølv om det også kan vere risikoar involvert.

– Bioteknologi er inga ny oppfinning, og dreier seg om mykje meir enn genmodifisering. Vi har i alle år tilpassa plantar og dyr sine eigenskapar til våre behov, blant anna ved å krysse kveitesortar slik at vi har fått fram kveite med høgt proteininnhald.

I dag føregår det blant anna også forsking for å få fram soyaplantar med høgare proteininnhald.

– Dagens matproduksjon hadde ikkje vore mogleg utan systematiske genetiske forbetringar av plantar og dyr, seier Vagstad.

Vagstad viser også til moglegheitene ved genetisk modifisering, som at ein for eksempel kan lage ris som er modifisert til å produsere vitamin A, såkalla Golden rice.

Avgrensa tru på bioteknologi

Framtiden i våre hender har derimot avgrensa tru på kva bioteknologien kan utrette.

– Erfaring tilsieier at ein forsterkar nokre av dei problema som kjenneteiknar dagens ressursløsande jordbruk. Det viktigaste vi kan gjere for å sikre eit berekraftig jordbruk er å slutte å sjå på arbeidskraft som den knappe faktoren, men i staden la økonomiske ressursar, forsking og utvikling bli sett inn mot å utnytte dei reelt knappe ressursane: ferskvatn, areal som skogar og jordsmonn, næringsstoff og klimagassar. Ei slik omstilling vil gjere at teknologien blir utnytta på rett måte, meiner Hermstad.

– Det viktigaste spørsmålet er om vi er villige til å endre kosthaldet vårt gradvis til eit mindre ressurskrevjande kosthald, seier han.

23 Feb 2014

hunden tolker følelser i stemmen

Har du en følelse av at Fido skjønte at du var lei deg, da du fortalte ham om den dumme hendelsen på jobben?

Kanskje gjorde han akkurat det. Ved å lytte til stemmen din.

Ny forskning antyder i nemlig at hunder ikke bare har evne til å skille mellom ulike emosjoner i stemmene til både mennesker og andre hunder. De får også mye aktivitet i de samme delene av hjernen som vi mennesker bruker til denne oppgaven.

Dette kan være interessant både for evolusjonsbiologer og hundeeiere.

Lå helt stille

Det er et kobbel svært lydige bissevover som har bistått forskerne i stemmeforskningen.

 

Dyra ble trent til å ligge stille som mus mens forskerne rullet dem inn i en fMRI-maskin. Der inne fikk hundene høre nesten 200 klipp av menneskestemmer, hunderstemmer og andre lyder mens forskerne skannet dyras hjerner.

Både menneskelydene og hundelydene hadde forskjellig følelsesmessig innhold – helt fra triste ynk og gråt til latter og begeistret bjeffing, ifølge en pressemelding fra Cell Press.

Så måtte en tilsvarende gjeng mennesker gå igjennom samme prosessen. Dermed kunne forsker Attila Andics og kollegaene hans sammenligne reaksjonene inne i tenkeboksen til de to artene.

Reagerte på følelser

Det visste seg at lignende områder i hjernene til både menneskene og hundene så ut til å reagere på stemmelyder, men ikke på andre lyder eller stillhet.

Ikke overraskende så det ut til at mange av disse områdene i hundehjernene slo mer ut når de oppfattet hundelyder, mens menneskene fikk størst reaksjon på stemmer fra folk.

Det som imidlertid forbløffet forskerne, var at hjernene til de to artene så ut til å reagere ganske likt på følelsesinnholdet i stemmene. Noen områder så for eksempel ut til å lyse opp da det ble spilt av glade stemmelyder, men ikke i forbindelse med triste lyder.

Tidligere enn antatt

Kanskje kan dette vært et skritt mot en bedre forståelse av hvorfor hunder ofte er flinke til å oppfatte eiernes følelser, mener forskerne.

Dessuten kan det gi oss et hint om når hjernen begynte å utvikle egne områder som reagerer på stemmelyder, skriver forskerne i Current Biology.

De nye resultatene kan jo tyde på at egenskapen allerede hadde utviklet seg hos den siste felles stamfaren til hunder og mennesker, som levde for rundt 100 millioner år siden.

Det er i så fall tidligere enn antatt, skriver forskerne, som likevel minner om at egenskapen også kan ha utviklet seg to ganger uavhengig av hverandre.

- I det minste begynner vi å forstå hvordan vår beste venn ser på oss og navigerer igjennom våre sosiale omgivelser, sier Andics.

Referanse:

A. Andics, M. Gácsi, T. Faragó, A. Kis, Á. Miklósi, Voice-Sensitive Regions in the Dog and Human Brain Are Revealed by Comparative fMRI, Current Biology, 20. februar 2014.

23 Feb 2014

unge me-syke savner venner

Anette Winger har dybdeintervjuet 18 ungdommer mellom 12 og 18 år med diagnosen kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME).

Winger er stipendiat ved Institutt for sykepleie på HiOA. Gjennom intervjuene har hun fått et unikt innblikk i hvordan denne sykdommen påvirker ungdommene.

– Livet blir helt annerledes med sykdommen. Å være borte fra skole, venner og fritidsaktiviteter gjør at de føler seg utenfor, og mange synes det er vondt å kjenne på at verden går videre uten dem, sier hun.

– De får en følelse av å bli stående igjen mens andre fortsetter livene sine. Ungdommene hadde et stort savn av det gamle livet, og følte seg fremmed i sin egen kropp. Selv om de innimellom var på skolen, følte de seg likevel ikke inkludert.

Sykdommen gjorde at de tilbrakte mer tid hjemme sammen med foreldrene sine og mindre tid sammen med venner.

En sårbar fase

Studien til Winger viser at det var konsekvensene av sykdommen som bekymret ungdommene og opptok mye av tankene deres.

De fortalte at de følte seg annerledes og glemt.

– Jeg tror det må være spesielt vanskelig for ungdom å ha ME, fordi de er i en sårbar fase i livet hvor mye skjer og de ønsker å være som alle andre. De går glipp av de vanlige arenaene hvor ungdom møtes, fordi sykdommen tvinger dem til å holde seg hjemme, sier Winger.

I Norge har anslagsvis 600 personer under 18 år diagnosen kronisk utmattelsessyndrom.

Hovedsymptomet er en følelse av utmattethet som ikke lar seg hvile bort.

Tilleggssymptomer er svekket hukommelse, nedsatt konsentrasjonsevne, sår hals, muskel- og leddsmerter, hodepine og søvnforstyrrelser.

Vi vet foreløpig ikke hva som er årsakene til lidelsen.

Mer reflekterte

Det å ikke bli trodd på at de var syke av helsepersonell, foreldre, venner og lærere, opplevde de som vanskelig og var en ekstra byrde for ungdommene.

– Vi må tro på ungdommene. Et godt samarbeid forutsetter at ungdommene blir trodd på at de er syke, påpeker Winger.

Hun mener helsesøstre i skolehelsetjenesten kan spille en viktig rolle for å oppdage sykdommen på et tidlig stadium.

– De har tillit hos ungdom og er vant til å snakke med ungdommer. Terskelen for å ta kontakt med helsesøster er ofte lav.

Winger fremhever at det er viktig å lytte til ungdommene og høre på hva som er best for den enkelte.

– En ressurs hos ungdommene er at til tross for at de opplever mange utfordringer, klarer de å se for seg en fremtid uten sykdommen, og de har håp og drømmer om utdanning og jobb.

På mange områder er de mer modne og reflekterte enn vennene sine.

– Vi må bygge opp under de positive tankene de har om at de kommer til å bli friske, legger hun til.

Referanse

Winger, A., Ekstedt, M., Wyller, V. B. and Helseth, S. (2013), «Sometimes it feels as if the world goes on without me»: adolescents’ experiences of living with chronic fatigue syndrome. Journal of Clinical Nursing. doi: 10.1111/jocn.12522
 

21 Feb 2014

kvinnelege skiløparar bør trene overkroppen meir

Om ein søkjer på Marit Bjørgen på Google, er ordet «musklar» det første som dukkar opp.

Rognes-kvinna er kjent for å ha ein sterk og uthaldande overkropp med større og synlegare musklar enn dei fleste andre på kvinnesida i langrenn.

Er det difor ho er ei av verdas beste kvinnelege langrennsløparar?

Dette skal doktorgradsstipendiat i overkroppsfysologi, Ann Magdalen Hegge ved NTNUs Senter for toppidrettsforskning no undersøkje nærmare.

Testa landslagsutøvarar

Hegge vil finne svar på kvifor skilnaden mellom mannlege og kvinnelege skiløparar er så stor når det kjem til styrke i overkroppen.

Doktorgradprosjektet har henta inspirasjon frå ein studie leia av Hegges vegleiar Øyvind Sandbakk, der han såg nærmare på kjønnsskilnadar blant langrennsløparar når det kom til uthald.

Åtte menn og åtte kvinner på elitenivå i langrenn, deriblant fleire utøvarar frå landslaget, deltok i Sandbakks forsøk, og gjennomførte ulike øvingar på rulleski og løping på tredemølle.

– Vi fann ut at kjønnsskilnadane både i prestasjon og maksimalt oksygenopptak auka med aukande involvering av overkroppen, fortel Sandbakk.

– Det vil seie at dei beste kvinnene har veldig god kapasitet i beina, kanskje betre enn gutane, men dei har meir å gå på når det kjem til overkroppen

Skilnad mellom kjønna

Utøvarane gjennomførte ulike øvingar i klassisk stil som staking og diagonalgang og i fristil som dobbeldans. I tillegg gjekk deg på rulleski på tredemølle og løp på tredemølle.

Resultata synte at mennene var rundt 10-12 prosent raskare når det kom til beinarbeid, og over 20 prosent i stakeøvingar der overkroppen var sentral.

Forskarane kunne dermed konkludere med at mennene nytta overkroppen betre og meir effektivt enn kvinnene. 

Mykje tid å hente med staking

Det går ofte raskare å stake enn å gå diagonalgang og dobbeltak med fråspark, og difor har fleire utøvarar byrja å fokusere på å trene meir spesialisert for å bli betre stakarar.

Overkroppsstyrke og uthald er viktig i langrenn, for mykje av framdrifta kjem frå nettopp staking, som krev stor kraft på kort tid. Det er viktig å vere sterk i rygg og mage for å stabilisere kroppen.

I tillegg vil det vere ein fordel med ein godt trena arm-muskulatur.

Mindre sykefråvær med sterkare overkropp

Sandbakk trur skilnaden mellom kjønna hovudsakeleg skuldast at kvinnene brukar mindre kraft per tak, noko som kan tyde på at dei kvinnelege skiløparane er for svake i overkroppen.

Postdoktoren og Petter Northugs tidlegare treningsrådgivar, trur at overkroppen i større grad må vere i fokus for dei som driv med idrett på toppnivå.

– Dette gjeld ikkje berre toppidrettsutøvarar. Normalt trena folk trenar også for lite overkropp. Det er beina som gjer den største jobben, og er dei som tek oss med rundt når vi går, syklar og joggar, medan ein har lettare for å gløyme overkroppen, seier han.

– Vi trur også det er mykje å hente her når det kjem til sjukefråvær og plagar som kan relaterast til rygg og nakke.

Kvifor så stor skilnad?

Doktorgradsstipendiat Hegge frå Nederland vil no jobbe vidare med å finne ut kvifor det er ein så stor skilnad mellom kjønna. Ho har allereie gjennomført eit forsøk i fjor haust med 25 junior og seniorutøvarar på elitenivå som deltakarar.

Forskarane veit at kjønnsskilnadane er størst når ein må jobbe hardast med overkroppen slik som på staking-teknikken. Difor delte dei opp denne øvinga i fleire delar.

– I første del kunne ein bruke heile kroppen, så stengte vi av for bruk av bein, slik at ein berre kunne bruke overkroppen. Til sist låste vi av for mageregionen, og deltakarane kunne då berre bruke armane, fortel Hegge.

Formålet med dette forsøket var å finne ut kor stor skilnaden vart.

Dei foreløpige analysane syner at menn produserte om lag dobbelt så stor effekt som kvinnene i alle øvingane, men at skilnaden var noko større i arm og mage-regionen.

Hegge tok også målingar av muskelmassen til utøvarane og kor mykje dei trena overkroppen. Ho håpar dette kan vere med på å gje nokre fleire svar.

Skal teste Bjørgen

Neste forsøk vil vere ute i skiløypa, då utøvarane vil bli overvaka for at forskarane kan finne ut akkurat kor mykje dei nyttar seg av dei ulike teknikkane, som for eksempel diagonalgang og staking.

Hegge trur dette forsøket vil syne at kvinner nyttar seg mindre av teknikker som belastar overkroppen, og at det kan vere med på å forklare kvifor kvinnelege langrennsutøvarar er svakare i overkroppen.

Ho skal også samanlikne skistjernene på landslaget for å finne ut om kjønnsskilnadane også her er like store.

Heile 20 personar frå landslag og regionale team skal delta i forsøket, det vil seie  dei fleste gode kvinnelege skiløparar i Norge.

– Eg trur at mange kvinner har mykje å tene på å trene meir overkropp om dei vil verte betre skiløparar. Det finst fleire døme her på kvinnelege utøvarar som har forbetra teknikken gjennom å trene overkroppen meir, seier Hegge.

21 Feb 2014