Daily Archives: February 1, 2014

miljøgifter i mors mage gir overvektige døtre

Mer og mer forskning peker på at kosthold og manglende mosjon ikke er hele forklaringen på fedmeepidemien, og at kjemikalieforurensning også bærer delen sin av skylden.

En ny dansk studie er med på å dokumentere dette.

Overvektige færøyske mødre med det største innholdet av miljøgiftene PCB og DDE i blodet får de gjennomsnittlig mest overvektige døtre, viser studien.

Kommer fra fisk

PCB og DDE har mødrene fått via et kosthold med mye fisk og hvalkjøtt. Det har antagelig endret genetikken hos de ufødte barna, forklarer forskerne.

Dette gjør at barna får problemer med å holde vekta resten av livet.

Det forteller opphavskvinnen til den nye studien, doktorgradsstudent Jeanett L. Tang-Peronard.

– Kjemikaliene ser ut til å aktivere det genetiske elementet i fedme. Noen kjemikalier kan trolig omprogrammere fostres DNA, noe som fører til en lang rekke sykdommer eller problemer med stoffskiftet, sier Tang-Peronard, som arbeider ved Institut for Sygdomsforebyggelse ved Bispebjerg og Frederiksberg sykehus samt Avdeling for Miljømedicin ved Syddansk Universitet.

Spis fisk likevel

Ifølge Tang-Peronard bør man likevel fortsette å spise fisk.

– De sunne tingene i fisk veier nok opp for den negative effekten av kjemikaliene. Det krevet mange nye undersøkelser før forskerne får oversikt over hvilke kjemikalier som er skadelige, og hvor stort problemet er.

– Her har jeg bare undersøkt to kjemikalier, og det er jo mange tusen andre i miljøet, forteller Tang-Peronard.

Skader spesielt sju år gamle jenter

Tang-Peronard har undersøkt et datamateriale fra en gruppe på 640 færøyske kvinner som fødte i årene fra 1997 til 2000.

Hun har sett på innholdet av PCB og DDE i blodet hos de gravide, samt på BMI for kvinnene selv og barna deres.

Undersøkelsen viste at kvinner som hadde høye nivåer av kjemikaliene i blodet, fikk døtre som veide 6 kilo mer og hadde 2,5 centimeter større midjeomkrets da de var 7 år gamle.

Overraskende nok var det ingen effekt å spore da døtrene bare var 5 år gamle.

– Det tyder på at det tar noe tid før effekten slår igjennom. Andre studier har vist at noen kjemikalier først viser en effekt etter 20 år eller mer, men vi vet fortsatt ikke hvorfor.

– Det er også interessant at det bare rammer jenter. Det tyder på at kjemikaliene har en østrogen-effekt og derfor skader jentene mer enn guttene i fosterstadiet, sier Tang-Peronard.

Slik skader kjemikalier fostres DNA

Hvordan kjemikaliene påvirker fosteret, er fremdeles ikke helt avklart.

Noen forskere tror kjemikaliene endrer på genenes funksjon, slik at noen gener blir aktivert, mens andre blir skrudd av. Det kalles epigenetikk.

Kjemikaliene endrer altså ikke selve DNA-et, men derimot på den måten det er foldet rundt seg selv på. Det gjør at noen gener blir vanskeligere eller lettere å lese av.

Det kan påvirke utviklingen av forskjellige lidelser og sykdommer – for eksempel fedme.

– Det er veldig interessant, for vi vet at fostre er veldig mottakelige overfor epigenetiske endringer, sier Tang-Peronard.

Fedme og kjemikalier henger sammen

Berit L. Heitmann er professor på Institut for Sygdomsforebyggelse og en av veilederne for Tang-Peronards doktorgradsprosjekt. Hun forteller at studiet er den eneste av sitt slag som viser koblingen mellom fedme og kjemikalier, og at det er et forskningsfelt i rask utvikling.

– Stadig mer forskning tyder på at forskjellige miljøgifter kan ha en effekt på risikoen for fedme. Men det er en helt ny oppdagelse. Vi vet at for mye mat og for lite trening ikke kan forklare hele fedmeepidemien, og dette er forklaring som kan bidra til å fylle det hullet.

– Slike studier er med på å skape ny kunnskap, men vi må bygge ut med flere studier. Det er altså for tidlig å slå alarm, forteller Heitmann.

Annen mat kan være like giftig

Heitmann forklarer også at det ikke bare er fiskespisere som er i faresonen.

Også landbruksprodukter inneholder store mengder miljøgifter som forskere fortsatt ikke har kartlagt effekten av.

– Problemet er at vi har en blanding av de gamle miljøgiftene, som nå har blitt forbudt, og nye miljøgifter. Det er flere tusen ulike kjemikalier som interagerer med hverandre, og vi vet ikke hvordan det påvirker risikoen for å utvikle fedme, sier Heitmann.

Referanser:

Jeanett L Tang-Péronard og Berit L Heitmann m.fl: Association between prenatal polychlorinated biphenyl exposure and obesity development at ages 5 and 7 y: a prospective cohort study of 656 children from the Faroe Islands,The American Journal of Clinical Nutrition, 2014, doi: 10.3945/​ajcn.113.066720

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

01 Feb 2014

dårlige frokostvaner kan gi fedme og hjertetrøbbel

En ny studie fra Umeå universitet viser fram en sammenheng som taler frokostforkjempernes sak:  Ungdom som spiser en fullverdig frokost, ser ut til å tjene på det på lang sikt.

Også tidligere resultater har antydet at det å droppe frokosten i yngre år har betydning for helsen over tid, påpeker forskerne.

- Det er sannsynlig at de som spiser frokost som unge fortsetter med dette som voksne.

-  Å spise frokost kan gjøre det lettere å opprettholde gode matvarer resten av dagen, på grunn av bedre balanse i blodsukkeret, sier Umeå-forsker Maria Wennberg til forskning.no.

Ikke alle er enige i at morgenmåltidet er nødvendig for å opprettholde god helse, særlig ikke for friske voksne.

Forskere og ernæringsfysiologer har i lang tid kranglet om frokostens betydning.

Det er imidlertid stor enighet om at frokost er bra for små barn og skoleelever, ikke minst med tanke på konsentrasjonsevne, humør og energinivåer utover dagen.

Nær 70 prosent høyere

I alt 889 personer er inkludert i den nye studien. Her svarte personer som var 16 år i 1981 på spørsmål om hva de spiste til frokost. Så har forskerne kalt dem inn til flere helsekontroller, siste gang i 2008.

Umeå-forsker Maria Wennberg har analysert seg fram til at forekomsten av metabolsk syndrom i voksen alder (43 år) var nesten 70 prosent høyere blant deltakere som  slurvet med frokosten som tenåringer.

Metabolsk syndrom er en opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Fem slike faktorer er plassert inn i sekkebetegnelsen: overvekt, ugunstig kolesterol, høye fettnivåer (triglyserider) i blodet, høyt blodtrykk og insulinresistens. En person må ha minst tre av dem for å oppfylle kriteriene.

Dårlige frokostvaner er i studien definert som enten å droppe spisingen helt eller kun drikke eller spise noe søtt.

Årsaker uavklart

Sammenhengen Wennberg og kolleger viser fram, står seg også etter at de har kontrollert for  livsstilsfaktorer som røyking, drikking av alkohol og fysisk aktivitet, samt sosioøkonomisk status.

Samtidig er de nye studien er en observasjonell studie, noe som blant annet innebærer at den ikke kan ikke si noe om direkte årsaker.

Derfor kan det være andre skjulte faktorer som bidrar til at de som ikke spiste frokost oftere fikk metabolsk syndrom senere.

- Vi har ikke undersøkt frokostvaner i voksen alder, så vi vet det ikke sikkert, men andre studier har pekt mot at slike vaner etableres ganske tidlig, sier Wennberg til forskning.no.

Hun legger til at det trengs mer forskning for å komme til bunns i mekanismene bak sammenhengen mellom dårlige frokostvaner og senere metabolsk syndrom.

Referanse:

Maria Wennberg, m.fl. Poor breakfast habits in adolescence predict the metabolic syndrome in adulthood, Public Health Nutrition, januar 2014

01 Feb 2014

rask økning i bruk av helseapper

I en undersøkelse gjort ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) kommer det fram at 18 prosent av de spurte bruker eller har brukt en app i helseøyemed.

Forskerne synes dette er et høyt tall.

- Bruken av apper har kommet raskt, sier forsker Hege Andreassen ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST).

Ved forrige e-helseundersøkelse i 2007 var det ikke engang spørsmål om apper. Da var det mange som brukte diskusjonsforum på nett og tjenester som Dr. Online. De tallene har ikke økt.

Forskeren lurer på om folk har begynt å bruke apper i stedet.

- Sammenhengene mellom vår digitale hverdag og pasientrollen utvikler seg stadig, sier Andreassen.

Hverdagsteknologi

- Svært mange har smarttelefon i dag og vi har den alltid med oss. Det gjør apper lett å bruke på daglig basis, sier Line H. Linstad, avdelingsleder for forebygging og egenmestring ved NST.

Hun har fulgt apputviklingen over lang tid og mener at helseappene begynner å bli moden og nyttig hverdagsteknologi.

- Ting tyder på at apper fungerer og faktisk gir helsegevinst. Hvorfor de virker og for hvem må vi forske mer på. Vi tror det er et stort potensial i denne formen for helsekommunikasjon, sier Linstad.

Helsedirektoratets tobakksslutt-app Slutta.no er lastet ned av 150 000 på et år, og brukernes tilbakemeldinger er svært gode.

- Helseapper har gjerne vært private eller kommersielle initiativ. At myndighetene kom med slutta.no-appen er banebrytende, sier Linstad.

Legesamtalen endrer seg

En ting er appene for trening og kaloritelling. En annen er apper som kan hjelpe de som er kronisk syke og som trenger å ha oversikt over sin situasjon fra dag til dag.

- En app skal selvfølgelig ikke erstatte legebesøk. Men samtalen med legen kommer til å endre seg, sier Linstad.

- Pasienten kommer til å ha flere og ikke minst mer nøyaktige data med til legen. Forskjellige målinger, som for eksempel blodsukkerverdier for de med diabetes, blir enkelt tilgjengelig. I dag noterer diabetessykepleiere ned hver eneste verdi i kontakt med pasienten, noe som tar lang tid.

Helse 2.0

- Etter hvert vil appverdier kunne overføres direkte til pasientens journal, sier Linstad.

- Personvernhensyn og datasikkerhet er vanskelige utfordringer på veien, men vi kommer til å komme dit.

NST utvikler selv appen Diabetesdagboka i nær kontakt med både brukere og helsepersonell.

- Vi ser helt klart et behov for en slik direkte overføring av målingsdata. Vi jobber med å løse dette på en god måte. Brukervennlighet og trygghet er viktig, sier Lindstad.

Store helseforetak i USA bruker helseapper aktivt både i forebygging og oppfølging. Helsemyndighetene der har innført en godkjenningsordning for apper. I en jungel av helseapper, kan det være greit å ha noe å orientere seg etter.

- Slike godkjenninger har vi ikke i Norge ennå, men det jobbes mot CE-merking av apper i Europa, sier Linstad.

01 Feb 2014

ultralyd og gassbobler kan gi målstyrt kreftbehandling

Cellegift reddar liv, men har samtidig øydeleggjande konsekvensar for kroppen. Forskarar verda over jobbar derfor med meir målstyrte og skånsame måtar å behandle kreft på.

Forskarar ved Sintef og NTNU har i samarbeid utvikla ein unik ny nanokreftmedisin som skal kunne levere cellegift direkte til kreftsvulsten, utan samtidig å skade vev andre stader i kroppen.

Dette er ein av metodane innan nanokreftmedisin som blir presentert på eit møte i Kreftforeningen i dag.

Det forskarane har utvikla, er eit transportsystem som kan levere cellegift akkurat dit det trengst. Sjølve «transportmiddelet» består av mikrometerstore gassbobler med eit skal som er oppbygd av fleire hundre nanopartiklar.

Forskarane kan laste om bord cellegift ved å pakke det inn i nanopartiklane (sjå forklarande figur). Ultralyd hjelper til med å frakte partiklane meir effektivt fram til kreftcellene.

– Med denne metoden kan vi levere medisinar som ein vanlegvis ikkje kan levere i fri form, enten fordi dei er for toksiske, eller for ustabile i kroppen, seier forskar Ýrr Mørch ved Sintef til NRK.no.

«Dytter» cellegift inn i svulsten

Mens Sintef utviklar mikroboblene og nanopartiklane, er det forskingsgruppa til Catharina de Lange Davies ved NTNU som ser på kva verknad dei har i levande celler og dyr, og korleis mikroboblene kan hjelpast fram til kreftcellene med ultralyd.

Mikroboblene blir sprøyta inn i blodsystemet, og vandrar så rundt i blodbana til heile kroppen. To ting gjer at cellegifta blir levert til svulsten, og ikkje blir tatt opp av friske celler andre stader i kroppen:

Blodårer i ein kreftsvulst er meir lekke enn blodårer i vanleg vev. Dette gjer at nanopartiklane med cellegift vil kunne losne frå mikroboblene og vandre inn gjennom dei lekke blodårene av seg sjølv.

Det andre er at forskarane vil nytte ein fokusert ultralydstråle mot kreftsvulsten, noko som vil medverke til å «dytte» kreftmedisinen inn i svulsten.

Når gassboblene blir treft av ein ultralydstråle begynner dei å oscillere, det vil seie trekkje seg saman og utvide seg om kvarandre. Boblene vil stå og gjere denne bevegelsen mot blodåreveggen i svulsten, noko som vil føre til at veggen etter kvart vil bli mellombels øydelagt, slik at nanopartiklane kan vandre lettare gjennom blodåreveggen.

Mange forskingsgrupper i verda jobbar med liknande løysingar, men forskarane ved Sintef og NTNU meiner at deira system er unikt i det at dei har utvikla ein enkel metode for å lage nanopartiklar og mikrobobler på.

Kan prøvast på menneske om ti år

Mikroboblene er førebels langt unna å kunne testast ut på menneske, og har til no berre vore utprøvd på mus og rotter.

Davies ser for seg at metoden kan vere klar til å prøvast på menneske om ti år.

– Det står enno att mykje for å optimalisere metoden, og vi må gjere mange forsøk på mus, før vi kan søke om å prøve dette på menneske, seier Davies.

Før ein tar dette i bruk på menneske, må forskarane også sjå meir på kva effekt sjølve nanopartiklane har i kroppen.

– Vi veit at nanopartiklane blir brotne ned i kroppen, det er også nødvendig for at dei skal kunne gi frå seg cellegifta. Ved samansetninga av partiklane kan vi også styre kor fort partiklane skal brytast ned. Men nedbrytingsprodukta kan vere toksiske, og dette må vi kartleggje. Å karakterisere kvar nanopartiklane hamnar og kva effekt dei har er noko vi jobbar med heile tida, seier Ýrr Mørch.

Blod-hjerne-barrieren

Forskarane ser også for seg mange fleire bruksområde for mikroboblene i kombinasjon med ultralyd.

Studiar andre stader i verda tyder på at ultralyd kan gjere det mogleg å frakte medisinar forbi blod-hjerne-barrieren. Dette er ei svært tett barriere som skal beskytte hjernen mot giftige stoff, men som også hindrar tilførsel av legemiddel mot sjukdommar som alzheimer, parkinson osb.

– Vi vil gjerne sjå om også våre partiklar kan gå over blod-hjerne-barrieren, seier Catharina de lange Davies.

Hennar forskingsgruppe er no i gang med å prøve ut gassbobler i kombinasjon med ultralyd på rotter.

01 Feb 2014

narkotikasmugling fører til mindre skog

Narkotika er et enormt problem i flere land i Mellom-Amerika, som Honduras, Nicaragua og Guatemala. Nå viser det seg at smugling av narkotika ikke bare ødelegger livene til menneskene som bor der, men også naturen.

Mellom 2007 og 2011 økte narkotikatrafikken kraftig i Honduras. I samme periode skjøt den årlige avskogingen fart, den ble mer enn fire ganger så stor.

Det fant amerikanske forskere som sammenlignet oversikter over avskoging og narkotikatrafikk i Honduras. Funnene er presentert i siste utgave av tidsskriftet Science.

Det er særlig kokain som smugles fra Sør-Amerika, gjennom Mellom-Amerika, og videre til USA.

Vold og korrupsjon

Avskogingen skyldes blant annet veiutbygging og landingsstriper for flyene som smuglerne bruker til å frakte narkotikaen inn og ut av området.

Narkotikatrafikken bidrar til å forsterke et allerede stort problem. Avskogingen i Mellom-Amerika er blant den høyeste i verden. Det har sammensatte årsaker, som dårlig bevaring fra myndighetenes side, fattigdom, klimaendringer, ulovlig tømmerhogst, landbruk, utbygging og utvidet infrastruktur.

Legger man til våpen og raske penger, blir det enda mer utfordrende å beskytte skogområdene. Trusler og bestikkelser gjør det vanskelig å stå imot narkotikakartellenes virksomhet. Eiendomsspekulanter og tømmerhoggere kan også tjene gode penger når narkotikakapitalen strømmer til.

Narkotikasmuglerne hvitvasker også penger ved å kjøpe opp landområder og starte jordbruk. På eiendommene sine kutter de dermed ofte enda mer skog.

Krigen mot narkotika gjør vondt verre

Avskogingen er delvis en effekt av den amerikanske krigen mot narkotika, mener forskerne. Det har blitt vanskeligere å være narkotikasmugler i Mexico, derfor har smuglerne beveget seg sørover for å kunne jobbe uforstyrret i de utilgjengelige skogene i Mellom-Amerika.

Myndigheter i ulike land prøver ofte å utslette produksjonsleddet ved å ødelegge avlinger eller å jage narkotikasmuglere fra et område.

USA leder an i arbeidet med å bruke militæret for å stanse narkotikabandene.

– Strategien har stort sett ført til at smuglerne flytter rundt, til stadig mer avsidesliggende strøk med mangfoldige økosystemer, sier en av forskerne bak studien, Kendra McSweeney, i en pressemelding.

Hun er geograf ved Ohio State University, og forsker vanligvis ikke på denne typen problemstillinger. Men når hun har undersøkt lokalbefolkningens tilpasning til miljøet i Honduras, har det de siste årene vært umulig å overse narkotikatrafikkens innflytelse.

Organization of American States (OAS) oppfordrer i en rapport myndighetene i ulike land til å fokusere mer på mottakersiden enn å prøve å slå ned på tilbyderne.

Narkotikapolitikk henger sammen med bevaring av naturen, mener McSweeney.

– Ved å endre narkotikapolitikken kan vi minske presset på Mellom-Amerikas skoger, sier hun.

Referanse:

McSweeney, K. m.fl.: Drug Policy as Conservation Policy: Narco-Deforestation. Science 31 jan. 2014, 489-490. DOI: 10.1126/science.1244082

01 Feb 2014

vodka dreper russiske menn

I Norge har menn en forventet levealder på over 79 år. I Russland er tallet 64. Hver fjerde russiske mann dør før 55-årsdagen.

Nå mener et team av russiske, britiske og franske forskere at røyk og alkohol har mye av skylda for disse dystre tallene. Det var storforbrukerne av vodka som risikerte en alt for tidlig død.

Dødsårsaken var som oftest alkoholforgiftning, ulykker, vold, selvmord og et knippe sykdommer: Strupekreft, leverkreft, tuberkulose, lungebetennelse, betennelse i bukspyttkjertelen, leversykdom og hjertesykdom.

En halvliter vodka om dagen

Konklusjonen er basert på resultatene fra flere studier. I en tidligere studie spurte forskere de pårørende til hele 49 000 døde om hvor mye vodka den avdøde hadde pleid å drikke.

Da viste det seg mange hadde hatt et høyt alkoholforbruk. Blant de som døde av ulykker, forgiftning, drap, selvmord eller sykdommene nevnt over, hadde en stor andel drukket i gjennomsnitt en halvliter vodka om dagen.

Og nå kommer resultatene av en ny undersøkelse hvor forskerne har kartlagt vodkadrikkinga til hele 151 000 mennesker, som så ble fulgt opptil et tiår etterpå. I løpet av denne tida døde rundt 8000 av deltagerne. Dermed kunne forskerne sammenligne dødsfall og dødsårsak med drikkemønster.

De som drakk, røyket også

Det viste seg også her at de som drakk mye hadde større risiko for å dø.

Sannsynligheten for å dø innen de neste 20 åra var hele 35 prosent for menn mellom 35 og 54 som ukentlig drakk minst tre halvlitersflasker med vodka. For mennene som drakk mindre enn en halvliter i uka var tallet bare 16 prosent.

Man må imidlertid ta sigaretter med i beregninga. Resultatene viste nemlig at nesten alle som drakk mye, også røyket. Likevel er det sterke indikasjoner på at alkoholen er en vesentlig faktor.

Restriksjoner hjelper

I løpet av de siste 30 åra har nemlig dødsratene for menn variert vilt fra periode til periode. Og forskerne mener at disse variasjonene sammenfaller med endringer i alkoholpolitikk i landet.

Etter Mikhail Gorbatsjovs restriksjoner i 1985 raste alkoholforbruket ned med 25 prosent, og dødsratene fulgte etter.

Men da kommunismen falt, skjøt begge kurver i været igjen. Nå er vodkaforbruket og dødsrisikoen for de under 55 år atter på vei ned etter nye alkoholreformer i 2006.

Dette viser at det er mulig å reversere helsekrisa som følger et risikofylt drikkemønster i Russland, sier professor David Zaridze fra Russian Cancer Research Centre i Moskva.

- Mennesker som drikker sprit på en farlig måte reduserer betydelig risikoen for å dø tidlig så snart de stopper, konkluderer han i en pressemelding.

Referanse:

D. Zaridze et al., Alcohol and mortality in Russia: prospective observational study of 151 000 adults, The Lancet, 31. januar 2014.

01 Feb 2014