Daily Archives: February 2, 2014

nordisk hverdagsmat senker kolesterolet

To nye undersøkelser fra Aarhus Universitet viser at blodtrykket og det usunne kolesteroltallet senkes når man spiser såkalt ny nordisk hverdagsmat – med bær, grovt brød, nordiske grønnsaker og rapsolje.

Og det skjer selv om forsøksdeltakerne ikke slanket seg.

– Vi ville gjerne sikre oss at resultatene stammet direkte fra maten. Det ville ha vært vanskelig å vite hvis pasientene slanket seg underveis, sier Kjeld Hermansen, som er forskningslege og klinisk førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medicin på Aarhus Universitetssykehus.

Ifølge Marit Eika Jørgensen, som er overlege på Steno Diabetes Center, er det en god idé å gjennomføre studien på denne måten.

– I den virkelige verden er ikke kostholdet og vekttapet skilt, men hvis formålet er å se på effekten fra kostholdet, så tror jeg metoden styrker resultatene, sier hun. Hun har ikke selv vært en del av denne studien.

I undersøkelsen spiste én gruppe det nye kostholdet, mens kontrollgruppen fikk en gjennomsnittlig dansk kost. Det usunne kolesterolet, som er forbundet med åreforkalking, falt hos gruppen som spiste ny nordisk hverdagsmat.

Samtidig viste et parallelt forsøk at også blodtrykket falt.

Demper risiko for diabetes

Personer som befinner seg i risikogruppen for å få hjerte/kar-sykdommer eller type 2-diabetes, vil trolig ha stor fordel av å ha dette kostholdet.

– Det viktigste for disse personene er å få et bedre kolesteroltall og et lavere blodtrykk. 50 prosent av de som får type 2-diabetes, har høyt blodtrykk, sier Kjeld Hermansen.

Det finnes både god og dårlig kolesterol, HDL og LDL, og det var forholdet mellom de to som falt signifikant hos den ene forsøksgruppen. Forløpet varte 18–24 uker.

– Maten hadde en positiv effekt på kort sikt, men det er vanskelig å si om effekten vil være langvarig, sier Hermansen.

Ifølge Marit Eika Jørgensen kan endringen ha en positiv virkning overfor hjerte/kar-sykdommer.

– Man vet at når man senker LDL-tallet gjennom medisinsk behandling, så faller risikoen for hjerte/kar-sykdom med opp til 20 prosent. Om det også skjer ved kostholdsendringer, vet man imidlertid ikke, sier hun.

Frafall ved usunt kosthold

Det er imidlertid ikke så enkelt å gjennomføre en lignende undersøkelse over en lengre periode, mener Kjeld Hermansen.

– Det er både dyrt og vanskelig å gjennomføre langvarige undersøkelser av kosthold når deltakerne skal spise noe bestemt.

Det problemet viste seg blant annet ved at det var flere i gruppen med den usunne maten som falt fra. Ved starten av forsøket var det 104 personer som fikk nordisk hverdagsmat, mens 96 personer endte i kontrollgruppen. Under forløpet falt 8 fra intervensjonsgruppen og 26 personer fra kontrollgruppen.

Kjeld Hermansen tror imidlertid det var mange nok som fullførte.

– Det var heldig at vi hadde med så mange fra starten, men jeg tror de fleste falt fra fordi de forsto at de ikke fikk den sunne dietten, sier Hermansen.

Referanser:

Kjeld Hermansen m.fl: Effects of an isocaloric healthy Nordic diet on insulin sensitivity, lipid profile and inflammation markers in metabolic syndrome – a randomized study (SYSDIET), Epub, 2013, DOI: 10.1111/joim.12044.

Kjeld Hermansen m.fl: Effects of an isocaloric healthy Nordic diet on ambulatory blood pressure in metabolic syndrome: a randomized SYSDIET sub-study, Nature, 2014, DOI: 10.1038/ejcn.2013.192

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

02 Feb 2014

ny sensor kan oppdage fall hjå eldre

Halvparten av alle eldre over 80 år, og om lag 30 prosent av alle over 67 år ramlar minst ein gang i året i Noreg i dag.

Dette viser tal frå kompetansesenteret for bevegelsesvansker og fall på St. Olavs hospital.

Vidare viser statistikken at halvparten av tilfella skjer heime, eller i nærleiken av heimen. Når eldre dett, kan liv og helse stå i fare. Etter eit fall treng 40–60 prosent av dei eldre medisinsk behandling, og 13 prosent av falla resulterer i brotskadar.

Men ikkje alle får hjelp med ein gong, og rundt 10 prosent ligg meir enn ein time og ventar på hjelp. Fall med skade tidoblar også sjansen for å hamne på sjukeheim.

No kan ein ny fallsensor utvikla ved NTNU sørgje for at ein kan få raskare hjelp om ein skulle vere uheldig å ramle, noko som aukar prognosen for rehabilitering.

Unik radarløysning

Bak utviklinga av den nye fallsensoren står fem studentar frå NTNU.

Deira løysning består av diskrete, nærast usynlege rørslesensorar som vert montert i veggane heime hos ein brukar.

Sensorane, som er basert på radarteknologi frå Novelda, kan fange opp rørsler med opptil fire millimeter presisjon, og fangar opp rørsle i mørkret og gjennom møblar og lette veggar.

Dette gjer det mogleg å fange opp fallrørsler. Sensorane kan likevel kun «sjå» rørslene, og ikkje kven som er i rommet, slik at brukaranes personvern vert ivareteke.

– Vårt system fungerer slik at om brukaren dett, vil sensorane registrere dette og sende ein alarm til helsetenesta i kommunen på same måte som tryggleiksalarmar i dag, seier Fredrik Bergflødt, ein av studentane bak sensoren.

I tillegg forsøker dei å legge til funksjonar der ein registrerer aktiviteten til brukaren over ei viss tid.

– Endring i rørslemønsteret kan seie noko om risikoen for å falle, slik at vår løysning også kan nyttast til å forutsjå fall, seier Bergflødt.

Behov for teknologi

Studentane trur at mange av skadane etter fallepisodar kunne vore redusert eller unngått om eldre som dett hadde fått raskare hjelp.

– I tillegg gjer eldrebølgja sitt til at det ikkje vil vere nok ressursar i helsesektoren til å følgje opp eldre på same måte som i dag. Vi kjem rett og slett til å trenge hjelp frå teknologien til å sørgje for at eldre får den omsorga dei treng og har krav på, seier Kristina Hoff Wanderås.

02 Feb 2014

fedmeopererte savner oppfølging

Karen Synne Groven ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo har forsket på hvordan livet endrer seg for kvinner som har gjennomgått fedmekirurgi.

– Livssituasjonen blir en helt annen, sier hun.

– Mye blir bedre, men det oppstår også uforutsette problemer som begrenser livet til kvinnene på andre måter enn hva som var tilfellet før operasjonen.

Tettere personlig veiledning

Det meste av oppfølgingen kvinnene fikk etter inngrepet besto av gruppebasert trenings- og kostholdsveiledning. Groven etterlyser mer individuell oppfølging.

– Kvinnene er så ulike, og operasjonen virker svært forskjellig på hver enkelt av dem. Da er det kanskje et lite paradoks at det meste av behandlingen etter inngrepet er gruppebasert, sier hun.

– Det virker som det individuelle kommer som et supplement til gruppebehandlingen. Dette burde kanskje vært annerledes.

Samtidig savnet kvinnene i studien oppfølgning fra psykolog.

– Psykologhjelp er ikke noe disse kvinnene tilbys automatisk, det er noe de ofte må kjempe seg til, sier Groven.

Hun tror psykologtilbud burde være en del av oppfølgingen, siden så mange av de opererte har hatt langvarige problemer med mat på ulike måter. Har du spiseproblemer, forsvinner ikke disse nødvendigvis sammen med vekttapet.

Prisen å betale

Fedmekirurgi er ikke motorveien til lykke. Det følger bivirkninger av inngrepet, og de er ikke alltid så enkle å forutsi på forhånd.

– Først etter inngrepet kommer problemene, som den enkelte nesten er nødt til å oppleve selv for å forstå, forteller Groven.

Drømmen om en slank kropp og et hurtig vekttap trumfer de fleste advarsler om dårlig vitaminopptak og jernmangel. For noen som har vært på evig slankekur hele livet og sliter med sykelig overvekt og redsel for å dø, er vitaminmangel er lav pris å betale for å bli slank.

Bivirkningene varierer veldig fra person til person.

Noen blir syke når de spiser, og får smerter ved inntak av mat og drikke. Andre opplever ikke dette i det hele tatt. På grunn av dårlig opptak av jern og vitaminer blir mange trøtte og slappe og må gå på medisiner. Tarmen tar rett og slett ikke opp nok næring.

– Enkelte av kvinnene fikk alvorlige komplikasjoner som indre blødninger, tarmslyng og arrvev i magen. Noen holdt rett og slett på å dø, forteller Groven.

De fleste sliter med løs hud. En person som raser ned nesten femti kilo på et år blir kvitt mye fett, men huden forsvinner ikke. Huden, som har blitt strukket og tøyd i alle år, blir igjen.

– Løs hud har stor betydning for hvordan kvinnene har det, sier Groven.

– Plutselig innser de at det blir vanskelig å operere vekk all huden. Flere erfarte dessuten at det var lange ventelister og strenge kriterier for å få innvilget plastiske operasjoner.

Varierende oppfølging

Groven har fulgt 22 kvinner i alderen 24 til 54 år som ved ulike sykehus gjennomgikk såkalt gastric bypass, et kirurgisk inngrep der magesekken snevres inn med to tredjedeler. I tillegg kobles deler av tynntarmen om.

Hensikten er effektivt og varig vekttap.

Halvparten av kvinnene Groven intervjuet i studien fulgte et rehabiliteringsopplegg etter operasjonen. Den andre halvparten gjorde det ikke.

Oppfølgingen kvinnene fikk hadde stor betydning for hvordan livssituasjonen ble i etterkant. Etter operasjonen skulle kvinnene både endre livsstil og forholde seg til bivirkninger av inngrepet.

– Det varierte veldig hva slags oppfølging kvinnene fikk. De ulike sykehusene hadde varierende tilbud til kvinnene. Noen hadde ikke oppfølging i det hele tatt, forteller hun.

Hvem blir operert?

Nesten 80 prosent av de som tar en slik operasjon er kvinner. Og de er en svært variert gruppe.

Men kvinnene i Grovens studie har til felles at de forgjeves hadde forsøkt å slanke seg, og fryktet alvorlig sykdom som følge av sin overvekt. Derfor ønsket de å komme sykdommene i forkjøpet.

– De var redde for å dø fra barna sine eller få alvorlige følgesykdommer. De følte seg stigmatisert og utenfor, og de ville bli sett som seg selv, ikke bare som tjukke, sier Groven.

Groven undersøkte kvinnenes mat- og treningsvaner før og etter inngrepet.

Mange hadde hatt et vanskelig forhold til mat. Flere trøstespiste og overspiste i årevis før operasjonen, sier Groven.

Kvinnenes forhold til trening varierte. Noen hadde sjelden eller aldri trent. Disse hadde imidlertid drevet med andre former for fysisk aktivitet.

Andre hadde trent aktivt inntil et visst punkt, men blitt gravide eller fått kroppslige plager som gjorde treningen vanskelig. Og de slet med tung pust på grunn av overvekten.

– De fleste hadde forsøkt ulike treningsformer, men hadde veldig ulikt forhold til det, forteller Groven.

Fremtiden

Det er gjort lite forskning på både hvem som blir operert og hvordan livene dere endrer seg over lang tid etter inngrepet.

Spørsmålet er hva som skjer dersom vekta begynner å øke igjen. Hvordan takler kvinnene det?

– Det er mye skam forbundet med vektøkning etter fedmeoperasjon. Det hadde vært interessant å snakke med disse kvinnene igjen om fem til syv år, avslutter Groven.

02 Feb 2014