Daily Archives: February 7, 2014

flere friske når psykose oppdages raskt

Å komme raskt i gang med behandlingen har mye å si for hvordan sykdommen utvikler seg, både når det gjelder å fungere sosialt, og med tanke på symptomer.

- Tidlig oppdagelse er helt avgjørende fordi psykoselidelser er blant de alvorligste psykiske sykdommene.

Det sier Wenche ten Velden Hegelstad ved TIPS/Regionalt Senter for Klinisk Psykoseforskning på Stavanger universitetssykehus. Hun har forsket på psykoser i sin doktoravhandling.

Ofte vil personen det gjelder selv merke at det skjer noe med virkelighetsoppfatningen og i en del tilfeller søke hjelp på egenhånd.

- Men det kan også være personer rundt som slår alarm, for eksempel mor eller far eller lærere, forteller hun til forskning.no.

Spredte informasjon bredt

Hvert år oppstår rundt 20 nye tilfeller av psykose per 100 000 innbyggere i Norge. De mest utsatte er personer i ungdomsårene og folk i tidlig voksenalder opp mot 30 år.

Wenche ten Velden Hegelstad  er psykologspesialist, I sin avhandling har hun benyttet data fra TIPS-prosjektet.

Det startet i Rogaland i 1997 som det første i landet, og har hele tiden hatt fokus på tidlig oppdagelse. 

Prosjektet er i full aktivitet den dag i dag, og Rogaland-forskeren mener brede informasjonskampanjer ut til folk, slik man gjør det i TIPS-prosjektet, er nøkkelen til å redusere varigheten av ubehandlet psykose.

- Kommer man fra et område i landet der det satses på tidlig oppdagelse av psykose, er sjansen mye større for å bli helt frisk, fortsetter hun.

Også et oppdagelsesteam

Avhandlingen viser at det har hatt god effekt å gå bredt ut med opplysninger til folk flest, på kino, radio, og til helsepersonell, sosiale etater og  politi.

- Den andre delen av tidlig oppdagelse er et eget oppdagelsesteam, med dyktig helsepersonell som betjener en telefon. Den kan alle kan ringe til hvis man lurer på om noen har en psykose.

I avhandlingen har hun sammenlignet Rogaland med Oslo (Oslo Universitetssykehus, Ullevål) og Roskilde i Danmark i perioden 1997 til 2000. De to sistnevnte hadde ikke noe lignende prosjekt som i Rogaland på den tiden.

Les også: Psykotiske trekk vanligere hos komikere

Av 281 pasienter totalt i den sammenlignende studien ble 174 undersøkt og intervjuet igjen etter 10 år.

- Dobbelt så mange i Rogaland (30 prosent) som i Oslo og Roskilde (15)  var helt fri for symptomer etter ti år. Disse hadde full vanlig jobb, bodde for seg selv og hadde venner, sier ten Velden Hegelstad.

7-8 uker i dag

I Rogaland sank varigheten av ubehandlet psykose mellom 1997-2000  fra 26 til mindre enn 4,5 uker for halvparten av pasientene, mens den i Oslo og Roskilde var 16 uker.

Hun forteller at suksessen med TIPS-prosjektet har avlet lignende prosjekter mange andre steder i landet med fokus på tidlig oppdagelse.

- Også den dag i dag i dag ligger vi ganske lavt på varighet for ubehandlet psykose i her Rogaland med rundt 7-8 uker, denne tiden går litt opp og ned, men vi jobber stadig hardt for å kutte ned sier ten Velden Hegelstad.

Hun mener det ikke trenger å være så vanskelig å oppdage en psykose, enten for pasienten selv eller for andre, hvis man vet hvilke symptomer man skal se etter:

- Derfor må vi fortsette å gi informasjon bredt ut i mange ulike kanaler, om hvordan psykose kan vise seg tidlig. Det kan dreie seg om at en person begynner å høre stemmer, utvikler vrangforestillinger, blir forvirret, eller får vanskelig med å skille virkelighet og fantasi.

- Man skal også være oppmerksom ved sosial tilbaketrekning. Trekker en ung person seg ut av venneflokken er det uansett grunn til å snakke med vedkommende.

Referanse:

Wenche ten Velden Hegelstad. Early Detection and Intervention in Psychosis: A Long-Term Perspective. Doktoravhandling. Disputasen fant sted 3. februar 2014.

07 Feb 2014

sånn sansar hjernen næringsmangel

Når dyr som mus og rotter blir servert mat som manglar viktige aminosyrer, sluttar dei å ete og begynner å leite etter anna mat.

Studiar har vist at det er hjernen som analyserer samansetninga av aminosyrer i maten, men kvar og korleis dette skjer har vore ukjent.

No har eit team av forskarar ved Institut de Biologie Valrose i Nice for første gong klart å finne ut kva for nerveceller i hjernen som sansar mangel på essensielle aminosyrer, og korleis dei gir beskjed til kroppen om å slutte å ete.

Resultata viser også for første gong at lystsenteret i hjernen er kopla til sansing av næring. Kunnskap om prosessane som styrer appetitt og stoffskifte er viktige for å kjempe mot overvekt og helseproblem som følgjer med dette.

Norske Marianne Bjørdal Ganot er ein av dei tre hovudforfattarene av studien som er publisert i tidsskriftet Cell.

– Dopamin har sentral rolle

Appetitten vår er styrt av to signal som til tider kan vere svært motstridande: Det kroppen treng, og det vi har lyst på. Det er som ein evig kamp mellom lyst på gulrot og bamsemums.

Signal om kva kroppen treng kjem frå det «fornuftige» homeostatiske hjernesenteret. Dette senteret får beskjed frå ulike delar av kroppen om vi har fått i oss nok næring. Men vi har også eit lystsenter som omhandlar følelsane vi har til mat. Dette senteret er styrt etter signalstoffet dopamin.

– Vår studie er den første til å vise at dopaminergiske neuron også direkte blir påverka av næringsstoff. Til saman indikerer desse studiane at dopamin har ei sentral rolle i regulering av matinntaket gjennom å koordinere næringsbalanse og motivasjon, seier Marianne Bjørdal Ganot til NRK.no.

Et 250 gongar si eiga vekt

Sidan det er vanskelegare å utføre denne typen stydiar i dei avanserte hjernane til dyr som mus, har forskarane valt seg bananfluger som modelldyr. Dei har den fordelen at hjernen er mindre og enklare oppbygd, samt at dei kan brukast til avanserte genetiske eksperiment.

I tillegg har bananflugene eit svært glupsk larvestadium.

Ein bananflugelarve et heile 250 gongar si opphavlege vekt i løpet av det 5 dagar lange larvestadiet, dermed er larven svært sårbar for vekstforhold som er under det optimale.

Bananflugelarvar har bruk for dei same aminosyrene i maten som oss menneske (sjå faktaboks), og dette behovet blir vanlegvis dekka i laboratoriet med eit kosthald av sukker, mais og gjær, der hovuddelane av aminosyrene kjem frå gjær.

Når forskarane fjerna gjær frå kosten vart bananflugelarvane feilernært, og dette kunne forskarane måle effekten av i nerveceller i hjernen hos larvane.

Anorektiske larvar

Det forskarane fann, er at det er såkalla dopaminergiske hjerneceller som blir «skrudd på» eller aktivert når dei sansar aminosyreubalansen.

Dette er hjerneceller som har dopamin som viktigaste signalstoff (neurotransmitter). Dopamin er ein neurotransmitter som er viktig for motivasjon, læring og hukommelse, og dopaminsystemet styrer lyst og begjær.

Når teamet skrudde på aminosyredetektoren i hjernecellene til bananflugelarvane, vart dei til anorektiske flugelarvar som til slutt døydde av svolt.

Kan forklare “matsug”?

Forskar Tor Erik Rusten ved Oslo Universitetssykehus nyttar også bananfluger som genetisk modell i forsking.

Han trur at studien også kan fortelje oss noko om hjernen til menneske:

– Sidan rotter har same evne til å avstå frå mat med ubalansert proteinsamansetjing som fluger, er det svært sannsynleg at vi også har same evne, seier han til NRK.no.

– Denne kunnskapen bidrar til grunnleggjande insikt i korleis dyr kan sanse næringsinnhald i mat og forandre kosthold deretter. Kanskje det på sikt kan hjelpe oss til å forstå noko vi alle har opplevd, å plutselig bli sugen på spesiell mat som brokkoli eller kjøt, seier Rusten.

Kva dette vil få å seie for den evige kampen mellom gulrot- og bamsemums-delen av hjernen, vil vise seg.

07 Feb 2014